Kamera på magen og fugl i lufta

Jeg elsker denne årstiden når trekkfuglene våre kommer. Da er kameraet med over alt. Og man får slike opplevelser som dette når man legger ut på tur hjemmefra: En fjellvåk som ligger i vinden og studerer det halvtinede landskapet etter bytte.

Langt opp på himmelen ligger en hønsehauk og betrakter den. Det er bare såvidt jeg finner den mot skylaget med zoomen. Men småfuglene har sladret om at den er der forlengst.

Her hjemme sloss stand- og trekkfugl om maten.

Tross at spetten var der først, var det trosten som vant. Vår fine spettefrøken lot seg sige sakte bakover mens hun hakket i seg så mye mat hun rakk før hun stakk. Trosten triumferte ikke så lenge før den fortsatt videre. De er årvåkne der ute hele tiden. De har vel fått med seg at rovfuglene er mer aktive. De siste dagene har foringsplassen hatt jevnlig besøk av spurvehauken. Den har vært her hele vinter. Men nå som hønsehauken er her, er det dobbelt så farlig og nå må de største også passe seg. Men det går som oftest bra.

 

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Svarttrost – første trekkfugl i hagen

Når først vårtegnene starter kommer de på rekke og rad. I dag dukket vår første trekkfugl opp i hagen. En vakker svarttrost hann.

I 2014 og 2015 kom også svarttrost hannen på denne tiden. Ellers har den gjerne kommet en uke eller to senere.

Her er tidligere registreringer:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars

Da er det vel på tide å lage vårtegninnlegg på bloggen. Kartlegger du vårtegn? Det er veldig trivelig. Våren blir så intens tilstedeværende når man har fokus på hvordan den kommer snikende for så plutselig eksplodere i så mange endringer at man rent glemmer at vinteren var der.

Du kan kartlegge for deg selv og også rapportere vårtegn på siden til Miljølære.

Vårtegn tidlig i mars

I dag har det atter en gang vært en strålende soldag. Og selv om det har vært frost om nettene, snøen ligger og vi bare er i begynnelsen av mars er det mange tegn på at det snart er vår.

Allerede i går oppdaget jeg at det har begynt å komme kattlabber.

Så dukket det opp sidensvans. Jeg gikk rundt og rundt lønna for å se hva de spiste. Og det gjorde de ikke. Spiste altså. De drakk. Lønnesaft. I dag fikk jeg knipset dem ordentlig.

Det er slettes ikke bare sidensvans som er der.

Og da jeg kikket ordentlig etter så jeg jo at knopper allerede svulmer på treet.

Så dukket det plutselig opp enda en som ikke har vært her på lenge. Spettmeisen. Og denne lille var ekstremt våryr. Den jaktet mellom grenene og på husveggen. Se forresten hva slags merkelig liten gren lønna har satt. Like over spettmeisen. Mon tro om den prøver å beskytte seg mot alle de bevingede røverne med pigger? Humre.

Selv om ikke jeg så det med blotte øyet var det ikke stor tvil om at det var insekter spettmeisen fant. Når den ikke spiste, sang den. Fra tretopp til tretopp så den overdøvet alle de andre. Att og frem langs jordekanten fløy den i jublende buer.

På låvetaket sitter gråspetten jevnlig og trommer. Hun får SÅ mye finere lyd der enn hva de stakkars små flaggspetthannene får av metallet på toppen av telefonstolpene, synes hun.

I skogkanten henger rådyrene igjen i sola midt på formiddagen. Dagene er dovne, men de føler vel også at sevjen stiger så de kan springe fra hva det skulle være om det skjer noe.

Og i grøftekanten til naboen fant jeg det ultimate vårtegn.

Varmebenker, fermentering og gode bakterier i jorda

Vinteren har vært lang, men så er det da også en ypperlig tid å forberede seg på vår og sommer. Og ikke minst en tid til å lære noe nytt. Og i vinter har jeg hatt litt fokus på mat, dyrking og gode bakterier.

Jeg har tre forskjellige ting jeg er nysgjerrig på for tiden.

VARMEBENK
Å starte våren litt tidligere enn egentlig mulig er jo utrolig fristende. I flere år nå har jeg jobbet med å kompostere hestemøkk på sommeren. Og jeg er allerede dypt fasinert over hvor fort det går og hvor utrolig levende jord det gir. Da jeg leste om å bygge varmebenker av hestemøkk og halm føltes det som et naturlig neste skritt.

Varmebenkoppbygging og oppstart blir etterhvert egne innlegg for jeg ble avbrutt av noe skikkelige forkjølelsesgreier, så jeg er ikke helt i mål. Men her er en liten forhåndsvisning. Jeg har fått pallekarmer av gode venner og har kjøpt lokk nok til tre binger (plantasjen).

Det mangler isolering og så skal det igangsettes kompostering ved å blande møkk og halm godt og tilføye litt varmt vann. Selve komposteringen vil gi varme og mulighet for å plante om noen få uker. (ps – det blir et påfyll av litt finere jord øverst når alt er godt i gang så det kan plantes i dette.)

Les gjerne mer om hvordan der jeg henter råd og tips, på bloggen til bokashi.no: Varmebenk av pallekarmer.

 

FERMENTERING
Samtidig med interesse for å få tidlig vår, har jeg forsiktig begynt å snuse på å lage og konservere god, sunn mat ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier.  Sånn i tilfelle jeg får noe å lage noe av, mener jeg..

Jeg har gått et lite kurs som ble arrangert av Selbu Bygdekvinnelag. Etterpå syntes jeg dette var så interessant at jeg har bestilt meg bok, som i dag kom i posten.

Dessverre gikk mitt første fermeteringsforsøk rett vest siden jeg la meg ned i forkjølelse og glemte å stelle det i noen dager. Da jeg begynte å få pusten igjen oppdaget jeg at det var litt for sent å redde det. Det var forsåvidt greit nok siden jeg ikke hadde så lyst til å putte forkjølelse på boks heller. Og det hadde det føltes som hvis jeg hadde drevet på med det mens det sto på som verst..

Det luktet imidlertid fremdeles utroooolig godt. Og sterkt! Men jeg tok ikke noen sjanse. Dermed fikk min (sannsynligvis) fermenterte førsteforsøk til en av de første forsøkene på noe helt annet.

Bokashi.

 

BOKASHI
Jeg har i det siste vært litt småfrustrert over at vi sender vekk alle de gode matrestene. Og ikke minst – at vi sender den vekk i plastikkposer. Men varmkompostering er litt tungt. Jeg har prøvd det før og jeg fikk ikke rørt rundt nok til å få god jord jeg kunne bruke, syntes jeg. Istedet ble det stående så lenge at det forsåvidt ble jord uansett, men da endte det med at jeg bare veltet det ut et sted og ferdig med det. Lei av hele greiene.

Så leste jeg om bokashi – kompostering via fermentering.

Du trenger ikke røre, lufte eller vende en bokashikompost. Bokashi er en anaerob fermenteringsprosess, den er kald (ingen forbrenning) og bokashimikrobene vil ha så lite luft som mulig. Bokashien trenger ingen oppfølging. Kilde: bokashinorge.no

Det må jo bare prøves.

I dag kom våre bokashi bøtter og strø. Og det første matavfallet er på plass og straks i gang med å bli fermentert.

Om noen uker har vi flott jord. Og det er på grunn av det som skrives om den at jeg ble vunnet helt over.

Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden. Kilde: bokashinorge.no

Sunn jord! Les mer på bokashinorge.no

 

MÅLSETTING OG AMBISJONSNIVÅ
Så hvis jeg nå klarer alt dette (og man skal aldri si aldri) så kan jeg snart lage god jord som jeg kan produsere grønnsaker i fra ettervinteren til langt utpå høsten. Av dette kan jeg lage sunn mat som gir god helse. Det er dessuten miljøvennlig.

Hehe – jeg skal være så snill med meg selv at jeg sier det mer slik: Kanskje får jeg faktisk varme i varmebenkene. Jeg skal i hvertfall prøve! Og uansett får jeg fin jord jeg kan bruke, for hvis ikke starter komposteringen når våren kommer.

Kanskje klarer jeg å så eller sette noe der. Jeg får se om energien holder. DA kommer jeg til å bli lykkelig da!

Til slutt –  å fermentere litt – enten det er av egenprodusert eller innkjøpte råvarer – DET skal jeg klare. Jeg lærte i hvertfall en ting av erfaringen fra mitt første forsøk. Det ER lett. Man må bare huske det man holder på med…

Og det jeg likte med det jeg lærer om fermentering av mat er at dette ikke trenger å være noen store livet-på-hodet greier. Man kan lage litt sunn fermentert mat som man tar en bit av litt sånn i ny og ne. Som tilbehør, som egen godis eller som nye vaner – og alle monner drar når det gjelder helse og trivsel. Og så kan man la det balle på seg derfra.

Lært blir lært og erfart blir erfart. Livet er i hvertfall morsomt og interessant når man gjør noe nytt.

HER – Bokashi kökskompostering– finner du noen videoer jeg også har sett på før jeg bestemte meg for å begynne med bokashi.

Jeg oppdaget forresten underveis at også Moseplassen har prøvd det. Les hennes erfaringer her.

Kong Vinter kom i hvertfall ikke opp alleen

Matmor sa at Kong Vinter kom tilbake i natt. Han kom i hvertfall ikke opp alleen, for der var det ikke et spor…

Uansett hvor han kom fra så var det veldig fint. Han var sikkert fornøyd med at det var pyntet overalt.

 

Da vi kom inn igjen satt matmor så lenge og så på fuglene at hun sa hun ble svimmel. Det kom noe som het stillits sammen med mange grønnfink og gråsisik. Og så kom det plutselig en spurvehauk.

 

Det var rett og slett en veldig fin dag. Spesielt siden vennene våre var på besøk med godis til oss. Mmmm – vi er bortskjemte sier matmor. Det synes vi er fint.

 

 

 

Ovnstekt hane fra egen hage

I går hadde vi ovnstekt hane til middag. Langtidstekt i jerngryte. Våre haner gir ikke så mye mat som vi er vant til fra en butikk-kylling. Dette er smekre, sterke, flotte dyr når de blir slaktet og kjøttet er deretter. Små halvlyse fileeter og mørkt kjøtt i de muskulære delene av fuglen. Lårene har en fantastisk farge.

Skinnet er tykt og man biter ikke over sener og bein som om det er smør. Her er det ikke noe som er hurtigvokst og overforet. Dette er fra lykkelige fugler som springer rundt i hage og gård mens de vokser opp. De opplever vennskap og konkurranse, leter etter spennende ting å spise og de kryper inntil sine søsken, mor eller kamerater på vaggel på kveldene. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal vite av vondt i livet før det en kveld plutselig er over. Vi tar dem alltid når de er halvsøvnige sent på kvelden, bærer dem ut med kjærlig hånd og takker dem ordentlig for at de har vært her hos oss (hanen på bildet var en av dem som fikk bli).

Og kjøttet er – åh – så – godt!

Hanen ble godt krydret (salt, pepper, kyllingkrydder og timian, noen dråper olivenolje) og fylt med løk og bacon. Så ble den først helstekt på lav varme i mange timer med godt med vann i bunnen av gryta. Dette er kjøtt som krever lang tid.

Under langtidsstekingen lå noen baconskiver oppå brystet så det ikke skulle bli tørt. Varmen ble satt opp helt på slutten. For sikkerhets skyld delte vi den da og la den godt ned i krafta.

Så ble hanen satt til sides i jerngryta for å hvile mens grønnsakene flyttet inn i ovnen.

Som tilbehør lagde vi småstrimlet rotgrønnsaker, også krydret med salt, pepper og timian. Vi bruker gulrot, kålrot, pastinakk og ingerfærrot. Dette stekes på ca 200 grader til de er godt gjennomstekt og gjerne litt til, for vi liker det litt småsprøtt og det gjør ikke noe om noen tupper og strimler blir litt «vel» mørke. Det er sååå godt! Takk til han broren min som introduserte oss til akkurat denne miksen ovnstekte grønnsaker.

Mandelpotet ved siden av er en prikk over i-en.

Jeg glemte helt å ha på litt saus før jeg tok bilde av maten. Men til dette laget vi en brun saus av krafta som hanen langtidsstekte i. I tillegg kokte jeg opp en kraft av nakken til hanen. Jeg hadde oppi litt kyllingbuljong, laubærblad, fersk timian, hvitløk og vanlig løk. Kraft fra hanesteking og fra nakkekoking ble blandet til slutt før vi tilføyde litt brunsaus posepulver og noen dråper soyasaus. Vi kunne godt ha laget en jevning fra bunn av, men jeg synes det er helt greit å bruke posesaus i tillegg til egen kraft. Helt hjemmelaget, halvt hjemmelaget… Det der blir litt sånn annenhver gang.

Det ble nydelig! Sauserester og kraft ble frosset ned til neste gang.

Takk for maten :-D.

Resultater fra hagefugltellingen 2017

Da har de nasjonale resultatene kommet – og som lovet legger jeg ut lenke: Hagefugltellingen 2017

Her er et lite sammendrag fra landsoversikten:
Det ble telt fugler i over 6800 hager og i år var det i gjennomsnitt 48,9 fugler per hage. Det er det laveste gjennomsnittet siden de startet fugletelling her i landet i 2008. Det er ca sju fugler færre per hage enn normalt. Og de har konkludert på samme måte som meg – nedgangen kan forklares med at man teller færre i hagen når vi nå har en uvanlig mild vinter. Da er det flere som ikke har behov for å komme på foringsplassen siden de finner mat i terrenget.

Når det er sagt, så virker det som om meisene er omtrent tilbake på normalen etter nedgangen i fjor. Det var få finker. Dette kan være både det milde været eller ha sammenheng med frøsetting hos de treartene de spiser frø fra. Dompap har et godt år. Arter som spiser på bakken (trost, gulspurv, rødstrupe) har det vært færre av i hagene enn vanlig. Dette kan også være fordi det ikke er så mye snø på bakken og de finner mat i skogen og andre områder.

Men når det gjelder gulspurven er de fremdeles usikre på om det er en reell (ytterligere) nedgang i bestanden eller om det er tilfeldige variasjoner i telling. Altså om de er borte-borte eller om de bare er andre steder og spiser. Det kan virke som om ikke alt er bra for gulspurv fremdeles.

Dette var jo noe jeg også funderte på. Her viste det seg at de dukket opp så snart jeg hadde ut rikelig med havre. Men ikke så mange som enkelte andre år lell. Og jeg ser at det er enkelte individ som virker reduserte i holdet.

Les mer om resultat fra den nasjonale tellingen ved å følge lenken på toppen av innlegget. HER er innlegget om mine egne resultater og tanker om dem.


Apropo «mine» hagefugler

Siden tellingen har gråspetten kommet tilbake. Og vi har hatt noen fine nye gjester: stilits og bjørkefink.

Her om dagen fikk jeg dessuten endelig observert en brunsisik i hagen. Siden den er en egen art her i landet (det diskuteres gjerne om gråsisik og brunsisik er den samme) er det dermed en ny art i hagen. Da er vi oppe i 61 arter innenfor hagegjerdene, art nummer 87 på gården

Brunsisik (Carduelis cabaret)
Jeg lærer meg for tiden forskjell på brunsisk og gråsisk. Og det er ikke lett. Når det gjelder kjennetegn på brunsisik vs grå, har jeg forstått det slik at det går på det generelle brune inntrykket, at vingestreken er brun og ikke hvit slik den er hos gråsisik, at nebbet er lengre? og ikke så trekantet som hos gråsisik. Det nevnes også at panneflekken er mindre rød/blassere evt mer oransje hos brunsisk. Men – dette er det andre som er flinkere på enn meg! Så jeg har sjekket ut denne på Fugl og ID (facebook). Og dette er altså en brunsisik (bildene er tatt av meg på vår foringsplass. Jeg har bare glemt å sette inn navnet mitt på dem)

Gråsisik
I dag kom det en hel flokk gråsisik. Jeg telte opp til 25 og det kan ha vært flere. Er det ikke vakre fugler?!