September-glimt

Kjøkkenhage en kjølig natt. Det glimter av dugg i lyktelyset.

Kyllingene har vaglet for kvelden. De vokser fort og er allerede inne i flokken, men fremdeles litt på avstand. Motet vokser imidlertid for hver natt og allerede etter noen dager begynte de å spre seg litt innimellom de andre. I går satt en av dem godt og lunt delvis inne i fjøra til ene hanen og sov.

Kyllingene er for unge til egglegging, men de voksne verper flittig og egghenting er definitivt en av dagens koseligste oppgaver.

Om man ikke lot det slippe til ugress ville det heller ikke sluppet til utemmede blomster. Så kjøkkenhagen får være litt fri, med de vakreste følger av denne holdningen. Disse luringene presser seg ut i sprekkene i hjørnet på pallekarmene.

Nå om dagen drysser det frø fra blomster rundt i hele kjøkkenhagen så til neste år blir det nok kaos. Men et blomstrende kaos og jeg gleder meg.

Grønnsaksblanding med egendyrkede erter og gulrøtter med kjøpt mais på boks i tillegg har SÅ fersk og god smak! Noe helt annet enn kjøpt blanding. Erter skal vi ha masse av til neste år! Det er så morsomt når jeg oppdager noe som vi virkelig liker. Det må nødvendigvis bli litt prøving og feiling i hva som «passer oss» også. Hva vi faktisk spiser i motsetning til hva jeg ønsker at vi skulle spist…

Plommer fra hagen. Jeg venter på noe spesielt krydder for å lage plommesaus. Det kommer i posten fra Verdensmat.no ganske snart.

Purreløken er underholdende liten. Jeg har ikke lyktes så godt med størrelsen. Men smaken er fantastisk, så hva gjør det om de er små?

Det blir mange deilige middager for tiden. Med minst halvparten grønnsaker fra hagen til de fleste. Noe må fremdeles kjøpes til, men her har vi kun egenprodusert grønt. Hjemmelagede kjøttkaker med pastinakk, knutekål, kålrot, sellerirot og gulrot. Krydret med deilig timian.

de små HAGEting

Man forstår at man har blitt aldeles hagegal når man bråvåkner midt på natta og tenker «Skitt, bedet blir jo for bredt!» og ikke klarer å sovne igjen inntil man har funnet en løsning. «Ah – jeg lar det kompostere i høst og deler opp til våren med å spa en gang tvert igjennom.»

Etter løsning kommer atter hvile.
Snork.

Og så forstår man at man har driti litt på draget når man sanker alle frøene til et sort som sprer seg myyyye, nettopp fordi man ikke vil at den skal spre seg myyyye. Og så legger man alle frøene i en papirpose på trappa (type diger ikea-papirpose. Det var mange frø!) og glemmer dem. Til det begynner å blåse en natt og posen flyr avsted og sprer frøene rundt hele gården.

Jaja, det blir mange steder å sanke frø til neste år.
Panneklask.

Det synker ordentlig inn at man tenker jord, jord og atter jord når man kommer ut på morgenen etter en ruskeværsnatt og ser alt løvet som ligger på bakken og får lyst til å klappe begeistret i hendene.

Markemat!

Det er de der herlige små hageting.

Flettet kompost i hagen

En dag leste jeg et innlegg av Sara Bäckmo på hennes blogg Skillnadens Trädgård hvor hun fortalte om sin mammas flettede hagekompostbinge og jeg falt pladask. Så i år har jeg bygget et par stykker. Jeg mistenker at det kommer til å bli flere med årene. For dette var virkelig vakre hageelement.

Den første bygde jeg nede i skogshagen.

Gress og annen grønn kompost bruker jeg direkte i kjøkkenhagen til dekke. Men det blir en del grovere materiale som jeg kan slenge oppi der og vips – så er det nyttig og vakker. Denne inneholder stort sett kvist og grove pinner og fungerer vel sannsynligvis som et gigantisk insektshotell.

Svarthvit fluesnapperen flyttet inn i kassa som henger like bak. Nå mangler bare at jeg får opp en trivelig grind mellom skogshagen og kjøkkenhagen.

Den andre flettede komposten bygde jeg der man svinger opp til gården vår, faktisk. Det er ikke mange kompostbinger som er så dekorative at de egner seg som førsteinntrykk. Men disse synes jeg gjør det.

Det er såpass langt fra hus til innkjørsel at når det ryddes og kvistes og ordnes litt der nede blir man stående litt rådvill med hvor man skal legge alt. Vel, nå er ikke det noe problem lenger.

Det er litt sånn vinn-vinn og atter vinn dette. Et dekorativt element som også er interessant å se på, et sted å slenge kvist og rask og et lite paradis for insekter og annet smått levende. Man kan sikkert finne både musebol, fuglerede, frosk og padder der også om det er rette forholdene i et lite «hjørne».

Hm… mon tro hvor jeg skal sette neste? Jeg gleder meg allerede!

Gå inn på Skillnadens og les hvordan man gjør det. Jeg brukte staur til det som går rett opp og ned og litt-vel-lange stammer til flettverket egentlig. Dessuten ble det svært grovt og slettes ikke alltid systematisk om stammene gikk annenhver gang på utside og innside av stauren. Men jeg passet på at det hele tiden ble stabilt. Og jeg liker det røffe utseende. Man kan være så systematisk og nøye og gjøre det så grovt, tett, vidt eller høyt som man vil. Sarah’s mammas kompost har en herlig kurvform hvor den er videre oppe enn nede.

Her ser du en fin video hvor Sarah viser og forteller mer om den.

Mine flettede komposter er designet til å stå på plassen og beholde sitt innhold til det hele komposterer sammen og blir ett med naturen igjen. Dette er altså ikke komposter hvor man henter jord når den er ferdig for så å begynne å fylle på igjen. Men jeg regner med at jeg vil kunne fylle på en god del år ettersom det faller sammen inni og før selve konstruksjonen kollapser.

Har du laget eller skal du lage noe lignende? Fortell gjerne og vis bilder inne på facebooksiden til lavt og sakte :-). Så inspirerer vi videre, sammen.

hm.. hva skal vi lage til middag?

Det er kjempemoro å lage middag uten en ordentlig plan. Jeg hentet litt i kjøkkenhagen og fant frem litt fra kjøleskap og skuffer.

Litt av det jeg valgte fra. De to små gule squashene fikk vente til et annet måltid.

Ingredienser
– palmekål
– brokkoli
– rødløk
– gulrot
– pastinakk
– hvitt kjøtt
– moden banan
– cashew nøtter
– sweet chili saus
– salt
– pepper
– krydderblanding (fra litauen, takk Janina 🙂 )
– ingefærkrydder

Grønnsakene ble frest godt i woken. Palmekålen i en omgang for seg selv. Kjøttet ble krydret og stekt for seg. Nøttene ble lett ristet/stekt. Så ble alt slått sammen i woken, jeg tilsatte sweet chili saus og banan og lot det stå og simre til bananen var myk og «sauset seg» litt inn i resten og serverte med jasminris, med rømme eller kikkoman.

Til neste gang tenker jeg at vi kan prøve rødt kjøtt og gjerne marinere det litt røfft et lite døgn. Kanskje prøve noe med svak røyksmak? Dette ble litt mild.

Bananene tilføyde jeg i siste liten fordi jeg savnet sødme. Men jeg ser i etterkant at jeg godt kunne doblet løkmengden istedet (selv om det ble nydelig med banan). Da denne ferske løken var godt stekt ble den svært søt. Jeg ville nok også minst doblet gulrotmengden.

Og så har jeg en svak følelse av at jeg kunne tenkt meg noe sprøtt/knasende oppi. Må tenke litt…

Ærlig talt så ble dette uansett veldig godt! Så om man vil eksperimentere anbefaler jeg uten å nøle å prøve seg frem med disse ingrediensene. Mengden av ditt og datt er mye smak og behag.

Å eksperimentere slik er fryktelig moro! Jeg håper ikke det er frustrerende med innlegg uten «fasit». Ha en god mat-uke!