Notatbøker: Kjerringrier, skallevrier og andre skriblerier

De ble fine, notatbøkene jeg lagde på nett med egne bilder og tekster. De kom i posten forrige dagen og siden har jeg gått og diskutert att og frem med meg selv om hvilken jeg skal begynne å skrive i.

Tenk å kose seg så mye med notatbøker!

notatbok skriblerier 1

Den ene med øks – SKRIVEJAMMER RUSTrammel – har havnet på nattbordet. Så kan jeg notere ideer og tanker jeg våkner med. Du vet, de som er borte igjen hvis du bare et øyeblikk tror du skal klare å bare huske. Et av mine hjemmelagede bokmerker har fått plass i den.

notatbok skriblerier 6

Jeg bestilte to av skrivejammeren’en. Den andre skal ligge i bilen. Av en eller annen grunn får jeg mange ideer når jeg kjører bil. Det er såpass påtagelig at om jeg står fast i noe vanskelig, kan en biltur løse det meste.

Og så blir det å notere kriminelle ideer og skumle tanker i SKALLEvrier notatboken. Boka om KJERRINGrier får bli den gale kjerringboka. Der jeg skriver det myke, det tullete, det rare, det magiske, det smågale…

Det var flere valg for forsider og innsider. Jeg har brukt vistaprint.no.

notatbok skriblerier 5 notatbok skriblerier 3

PS. Bøkene lages utenfor landet og om man går over frisummen for å importere blir det toll ved siden av. Jeg gjorde den feil å bestille bittelitt for mye. Det var litt surt, siden det ikke var snakk om mange kronene over hva jeg kunne kjøpt uten toll. Og ekstrautgiften ble ganske høy. Så akkurat det der kan det være verdt å følge litt med på.

Jeg har ikke alltid vært så flink til å notere med hånd de siste tiårene eller så. Da jeg var yngre hadde jeg lapper og småbøker over alt. Mye av det har jeg samlet i en kasse som jeg kan sette meg på loftet og bla i om jeg vil. Det er alltid like spennende.

Så ble det en lang stund bare pcen som fikk alle tanker. Jeg SKRIVER så lett på PC. Men lar jeg meg inspirere like lett av notater jeg alt har fått ned? Nei – de har en tendens til å forsvinne i kataloger. Latskap kanskje? Eller er det rett og slett slik at om det er ute av øye er det ute av sinn? Jeg mistenker det siste.

Så – i de siste årene har det lurt seg inn lapper og bøker i livet igjen. Disse er så mye lettere å forholde seg til når man leter etter inspirasjon. De er håndfaste. Det er noe med den kombinasjonen av inntrykk. Å bla, lese og tenke (og prøve å tolke en fryktelig håndskrift).

Og dukker det opp noe jeg synes er bra, river jeg ut siden og setter det fast med en nål på en tavle på skriverommet.  Det er lettere enn å printe det ut.

Så jeg er veldig fornøyd med disse bøkene!
(baksidene)

notatbok skriblerier 4

Er du også er en av dem som trenger å skrive ned ting? Enten det er ideer til hagen, til byggverk og oppfinnelser, dagbok eller skriving for skrivingens skyld?

Fortell gjerne hvordan.

Har du notatbøker med deg rundtomkring?
Har du tavle på veggen?
Lapper under magneter på kjøleskapsdøra?
Holder du det helt privat i en skuff eller ligger det omkring?

Uansett – ha en riktig god kreativ uke!

Notatbøker til inspirasjon

edderkoppunger cPå samme måte som musikk kan bilder påvirke uventet mye. Få en til å miste pusten og fotfeste og litt av seg selv. … Eller finne pusten og fotfeste og litt av seg selv. De kan  lage støy eller de kan vake umerkelig i bakgrunnen. Nesten. Men hvor ofte er et bilde et punktum og bare noe å hvile blikket på?

Jeg bruker bilder hele tiden. Enten jeg bruker dem konkret eller de fyker rundt i mitt indre. De som finnes i bakgrunnen, har jeg stor respekt for. Plutselig ser jeg at de har påvirket meg – mye.

I dag har jeg bestilt egendesignede notatbøker på nett. Vanlig linjerte med mine bilder på front, inni omslaget og bak.

Målsetning: Ha inspirerende bøker å skrive ned ideer i.

Jeg har holdt meg litt innenfor den sjangeren jeg jobber med for tiden. Uten at bildene kan relateres direkte til tekst.

Men det er … noe.

Får fornemmelsen av stanken av den halvråtne lemmenskallen og en rusten syl deg til å rynke på nesen? Gir det deg en nesten umerkelig anelse av en brekning som fyker ned mot magen fra det myke av ganen for så å forsvinne som om det aldri var noen brekning der? For det var ikke så sterkt, var det vel?

I kontrast lukter den andre skallen solvarmt svakt av kalk. Forunderlig.

Forresten – hvem lukter på dem, liksom?

skaller skalle 2

katt på stigeEgne bilder gir meg mye inspirasjon. De er jo allerede skapt ut av  noe som har inspirert meg. Ut av det jeg har blikk for. Det som får meg til å stusse og tenke mens jeg drar fingeren over en rusten egg, blåser distre på en støvdott som har festet seg i noe spisst eller bøyer meg frem og titter inn i en øyehule på jakt etter det som var.

Kjenner du smaken av rust på fingrene etter å ha ryddet? Hører du knirkingen av hengselen? Var det den gamle mannen som gikk?

øks lin

hengsel nett 3

Støvete, spunnet og rustent. Jeg har ikke vært i toppform i det siste, så støv og edderkoppnett finnes det nok av. Rusten kom lenge før meg.

Jeg bare drar det inn. Møblerer med det.

For – helt ærlig – så elsker jeg alt dette.

fluer

Snart våkner fluene. Dovne og dårlig til å navigere etter vinterdvale dunker de borti meg på leting etter en vei ut. Jeg vil kjenne igjen følelsen hvis de treffer meg i munnviken. Eller om de klasker ned på nakken og forviller seg summende inn i en hårlokk.

Åh – den lyden!

Det har skjedd før. Jeg konsentrerer meg om å ikke slikke i munnviken. Plukker dem alltid forsiktig og slipper dem ut. Ser for meg hvordan den friske luften fyller dem med energi. Tenk hvor lenge de har sovet i mitt hus og ventet på akkurat det.

Hvis de havner i nettet, blir de hengende til de blir funnet av flittigere vesen enn meg. De som også har mange flere ben å stå på enn meg.

Noen lager nett og noen blir til støv.

Noen kommer bare med masse tøv.

—-

De neste bøkene jeg skal lage skal være myke, varme og magiske. Det blir spennende å se om tekstene inni notatbøkene viser seg å reflektere det de omfavnes av. Hva tror du?

(bilder av bøkene kommer så snart de er i hus)

 

Overflygende

Noen steder er kanskje ørna et ganske vanlig syn,  men jeg jubler litt når den plutselig henger over meg og ser ut som om den ikke trenger å gjøre noe for å holde seg svevende. Så stor og mektig!!

Den snudde det store hodet og så ned på meg som snarest. Jeg skjønte at jeg bare var en liten ubetydelig detalj i det store bildet.  Men jeg tenkte «Du så på meg når jeg så på deg» og så smilte jeg stort. Og følelsen var aldri så littegrann mektig.

havørn 23 03 2016 havørn 5 havørn 4

havørn 2

Vårdagboken har startet!

Vårtegn bilde bFølg vårdagboken ved å klikke på bildet her, i headingen på forsiden av bloggen eller HER. I vårdagboken vil vårtegnene dukke opp ettersom de kommer i hagen og sammelignes med når de dukket opp tidligere år.

Tror dere det er tidlig eller sen vår i år? For min hage kommer i hvertfall snart svaret. Følger du din hage slik? Fortell i såfall da!

Og velkommen til vårens inntog i en hage i Selbu!

Noen av alle de trøstende ord man trenger..

.. når man sitter der for seg selv og klasker i vei på tastaturet i ferd med å fullføre sitt første manus og man føler det bare er såååå dårlige greier:

First write for yourself, and then worry about the audience. “When you write a story, you’re telling yourself the story. When you rewrite, your main job is taking out all the things that are not the story.»
Stephen King’s Top 20 Rules for Writers

“I’m writing a first draft and reminding myself that I’m simply shoveling sand into a box so that later I can build castles.”
Shannon Hale

 

Så kom plutselig første trekkfuglen – Svarttrosten!

Så kom også våren plutselig. Den kom flaksende på svarttrostvinger. Årets første trekkfugl er på plass. Det er en hunn.

årest første svarttrost 2016 b

årest første svarttrost 2016 c

årest første svarttrost 2016 d

årest første svarttrost 2016 a

Vårens ankomst er like fantastisk hvert år. Like fort som snøen synker og gjerdene stikker opp igjen, dukker de tidligste plantene opp fra bakken der snøen forsvinner først.

Rabarbraen er i knopp!

vårtegn rabarbra 2016

Og selvfølgelig har skvallerkålen kommet igang. Det er bare en ting å gjøre – tenke mat og ikke ugress.  Du skal ikke søke langt og lenge på nett før du finner oppskrifter med skvallerkål.

vårtegn skvallerkål 2016


Så da er det bare å begynne på vårdagboken. Her ser dere den tidligere statistikken. Vanskelig å lese? Den finnes også på bloggens facebookside (lenken skal gå direkte til statistikken).

Oversikt vårtegn 2009 til 2015

Jeg skal lage et eget Vårtegn-innlegg som får en knapp i margen, som vanlig. Og så begynner jeg herved å følge våren i hagen. Tenk da dere! Snart er det barmark og blomster og spove og gjøk. Jeg får faktisk tårer i øynene av tanken.

Er dere inne i vår allerede der dere bor eller venter dere like fulle av lengsel som meg? Husker dere at dere kan registrere vårtegnene på Når kommer våren?


Husk at vinteren ikke er over
Det er bare dager siden jeg advarte om at snøen er så dyp at rådyr og annet vilt sliter. Og – det gjør de fremdeles der snøen ligger, så dette er ikke noe avlysning av vinteren her i Selbu. Like inne i skogen her er det områder hvor man kan synke ned til langt opp på låret.

I hagen og på jorder og beiter ligger også snøen tykt enda. De få bare flekkene lurer oss litt (men godt 😉 ).

Foran oss ligger påskeferie og det er meldt mer frost og snø. Så ta hensyn til viltet også i ukene fremover og nyt både vinter og vår :-).

De fine rådyrene våre er ikke her så ofte nå, men de er her. Disse bildene ble tatt for bare et par dager siden.

rådyr lytter

Bukken vår har fått seg en skrape på siden, ser jeg. Men jeg så ikke blod og den virker i god form. Så det er nok ikke noe som er skummelt for den. Den var litt mer sky for de andre rådyrene, så kanskje den har slost littegrann?

rådyrbukken fått seg en skrape


For et par kvelder siden begynte kattugla å tute som bare det.  Jeg går ut i mørket og lytter på dette vårtegnet også. Hører dere uglene?

mystiske netter ugla tuter


Det fiffige er at sidensvansen også fremdeles er her. Det er en tid der vi liksom ligger mellom årstider. Eller – kanskje de har tenkt å bli i år?

sidensvans i mars

Elg på hestebeite

I dag var det plutselig veldig mange dyr på beitet til hestene. Og en liten opptelling viste at det hadde dukket opp fem elg i tillegg til våre tre hester. Det er vel det høyeste antallet elg jeg har sett sammen på gården foreløpig. Det er ikke rart vi har syntes det har begynt å bli mye spor rundt her.

Jeg funderer litt på om det har kommet inn ekstra med rovdyr i området. Det begynner å bli mange byttedyr som trekker inn på gården. Men det er vel kanskje bare snøen.

elg på beitet 5b

Tre av dem la seg ned og koste seg. En gikk og tullet litt rundtomkring. Mens en holdt seg litt i bakgrunnen. Det tok litt tid før jeg så den. Men plutselig viftet det et øre til inne mellom trærne.

elg nummer 4

 

elg nummer 2 elg nummer 1 2 og 3

 

 

Hm… og om rett skal være rett la vel denne seg akkurat på utsiden av gjerdet.elg nummer fem

 

Det er litt interessant at så vidt jeg kunne se hadde ingen av disse splittet øre. En av dyrene drev og tittet veldig mye bak den lille haugen til høyre for dem. Det er mulig at det var flere dyr der enn hva vi så.

Jeg må innrømme at da tanken på flere streifet meg, tenkte jeg at jeg bare var blitt litt stormannsgal. Fem elg er da mer enn nok om jeg ikke skulle tro det var noen der jeg ikke så i tillegg! Men når jeg ikke finner annet enn at alle disse ti ørene var hele og jeg vet det finnes en elg her med splittet øre… Ja, så tenker jeg jo mitt.

Det er uansett ingen tvil om at hestene ble undertallige.  Hestene og elgen holdt god avstand. De virket verken overdrevet urolige for eller interesserte i hverandre. Vår Carmen holdt seg kanskje litt i bakgrunnen, men var avslappet. Pippo gikk og småspiste halm. Elgen gløttet bare såvidt.

Vilje pippo og fem elg b

Men Vilje studerte dem en liten stund. Og for en gangs skyld klarte jeg ikke å la være å manipulere et par bilde littegrann, selv om jeg vanligvis legger vekt på å legge ut ting slik det faktisk er.

Som dere ser på bildet over er det en del hestemøkk nede til høyre. Hestene har sine favorittplasser. Og det fryser ned så fort at jeg ikke tar det jevnlig med greip på vinteren. Istedet tar Robert det med traktor i blant. Det var noen dager siden sist..

Så da jeg fikk knipset de to bildene under, fjernet jeg noen pærer og to topper av staur i fremkant av bildet ved å ta kopi av «ren snø» og legge over i programmet paint. Vilje og hele resten av beitet er imidlertid ikke retusjert på noe som helst vis.

Er hun ikke søt der hun står?

Vilje ser på elgen bb

Vilje ser på elgen cb

Og så må jeg få lov å påpeke at all den fine kulerunde magen der slettes ikke er kulerund mage. Det er veldig mye vinterpels over buken til shettisene. Straks det regner – for å ikke snakke om når de røyter – ser de ganske så halverte ut.