Endelig traff jeg grevling igjen

Og jeg traff ikke bare en, jeg traff to. Hils på grevlingene som har fått tildelt navnene Sulten og Bråkjekk.

Jeg observerte Sulten i minst en halvtime. Og jeg tror ikke den løftet hodet en eneste gang. Det hadde endelig regnet og da var det nok bedre tilgang på meitemark enn det har vært på lenge.

Da jeg til slutt snudde meg for å gå oppdaget jeg at jeg hadde blitt observert en god stund også. Litt lenger borte satt den en liten en – egentlig en litt større en – og var nysgjerrig. Da jeg snudde meg mot den ble den bråkjekk og skulle tøffe seg litt.

– «Se – jeg kan lukte på strømgjerdet uten å få ….»

Nei, det kan du ikke. Lukter du på strømgjerdet vet vi alle sammen hvordan det går…

Til tross for at jeg fikk vondt av den siste – med sår nese – var dette en skikkelig kosestund for meg. Mye av studietiden gikk jo med til å studere grevling i Trondheim. Så dette var ohhhh lykke!

Endelig kom også bloggen opp å gå igjen. Den har hatt problemer etter siste automatiske oppgradering. Nå håper jeg den oppfører seg noen år igjen. TUSEN TAKK til mitt kjære søskenbarn Svein som hjalp meg å stable den på bena!! Hun kusina har blitt rene hønsehjernen når det kommer til tekniske ting.

Takk, takk 😀

Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo «overanstrenge meg med måte» og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Kjøkkenhage på vei!

Jeg har begynt å lage kjøkkenhage. Det kommer mer om dette etterhvert. Men her er en liten forhåndstitt.

Dette blir min første ordentlige kjøkkenhage og er en lett blanding av at jeg gjør ting jeg ikke kan og ting jeg ikke egentlig har krefter til og så litt som jeg allerede har fått inn i hverdagen på et småbruk. Målet er at det skal bli bra nok og lett nok over tid. Først og fremst at det skal gjøres på lag med naturen og med kroppen.

Utenom litt graving for noen få, små dypbed, som stort sett er ferdig og er gjort i små økter, så skal hagen bygges opp av dekkebed og  bruk av pallekarmer. Det blir også godt med veier og stier som blir dekket med aviser og halm eller annet dekkemateriale så det ikke gror igjen så fort og så jeg kommer frem med rullstol på de dårligere dagene.

Etterhvert har jeg lyst til å lage noen hugelkulturbed.

Jeg ønsker å bli flinkere til å bruke det som ellers oppfattes som hagerot og -avfall. Dette flytter man jo uansett på allerede (kvist, løv, ugress, høy som ikke hestene kan spise osv). Så hvorfor ikke få et system på det?

Det blir lite dyrking i år. Men litt blir det. Det kommer i innlegg etterhvert.

Hovedsaklig er dette året satt av til å lage hagen klart til neste år. Bygge opp næringsrike bed og skaffe atskillig flere pallekarmer og aviser samt lage mer jord av hestemøkk og bokashi. Da blir det klart til at det kan høstsås i år og direktesås veldig tidlig neste år.

Det er en del jobb selv om jeg gjør det på en måte som gir.. vel, rett og slett minst mulig jobb. Siden jeg prøver å gjøre det snillest mulig for kroppen kan det gå litt hardt ut over utstyr…

Denne hagevogna var over 10 år gammel, så der kan jeg vel heller ikke klage. Det var litt surt å måtte kjøpe ny akkurat nå, men det blir nok stas når den kommer.

I dag er forresten første dag det er snøfritt på hele innmarka her på gården. Dette bildet er fra i går. Så for en gang skyld føler jeg at jeg ikke har kastet bort tidligvåren med å bare være dårlig.

Slik har det vært tidligere år:

Snøfrie jorder 2010 – 18. mai
Snøfrie jorder 2011 – 2. mai
Snøfrie jorder 2012 – 6. mai (fremdeles noe snø/frostnetter)
Snøfrie jorder 2013 – 10. mai
Snøfrie jorder 2014 – 22. april
Snøfrie jorder 2015 – 20. april
Snøfrie jorder 2016 – 09. mai
Snøfrie jorder 2017 – finner ikke notat, men ca 2. uka mai iflg bilder
Snøfrie jorder 2018 – 07. mai

Så med andre ord er ikke våren uvanlig sen i år selv om det så dårlig ut en stund.

Blogganbefalinger

Jeg følger Moseplassen for mange gode tips og triks, og har gjort det i flere år. Stikk innom hennes blogg, facebookside, Instagram og snapchat (jeg har ikke lenke, men den finner du på de andre sidene hennes) for inspirasjon og tips!

Jeg følger for tiden også Sara Bäckmo både på blogg, youtube og facebook (Skillnadens Trädgård på svensk. Det finnes en side på norsk også). Hun har også nettopp sluppet sidene sine på engelsk. Jeg anbefaler varmt å kikke innom sidene hennes også.

Bokashinorge.no er også absolutt verdt å følge med på.

Og i det siste har jeg begynt å småtitte på noe som kalles hugelkultur. Det er mye spennende å finne. For å gi en smakebit kan jeg nevne denne som jeg satt og leste i går.

Jernspurv saboterer .. eller aktivitetsregulerer?

Jeg beklager at det er så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det er vår. Gård og hage har høy prioritet. Jeg prøver å lage kjøkkenhage, se neste innlegg. I den anledning balanserer jeg ekstra våraktivitet og hvile. Og balansegangen tar en del fokus. Dessuten bommer jeg en del og blir overanstrengt – og da blir det ekstra hvilehvile og ikke blogging.

Men nå regner det så her kommer noen ord.

Jernspurv til glede eller besvær
Jeg begynte tidlig med kvistkverning i år – før fuglene kom. Men med denne kroppen blir det lange pauser og jeg har ikke kommet langt i haugen. Den ser omtrent ut akkurat som under fremdeles.

Og det er da man får disse små sabotørene – eller hjelperne – eller hva man kan kalle dem. For når det gjaldt kverningen så sa jernspurven «den gang ei». Og så flyttet et par rett inn i kvisthaugen. Nå er det muligens et rede der inne et sted. Jeg er ikke sikker, men jeg vil ikke ta sjansen på å ødelegge. Så da ble det stopp. Heldigvis (hm…) har jeg mye løs kvist å ta av så lenge.

Jeg kan jo virkelig ikke klage. Hele poenget med denne hagen er at det skal være liv i den! Da får man bare finne seg i at livet flytter inn før man er ferdig med enkelte prosjekt.

Annet dyreliv i hagen
Jeg har sluttet å fore ekorn og fugl nå – og har dårlig samvittighet. Men det er veldig mye mat igjen på bakken her i hagen, så det blir ikke bråstopp akkurat. Jeg slenger ut litt sånn sporadisk iblant enda. Avslutningen er dessuten timet med at dyrene allerede av seg selv har dempet påtrykket ettersom våren gjør inntog.

Men ekorn-mor er fremdeles sulten, sier hun. Det er bare det at jeg ikke vil at hun skal ta med ungene til hagen når de er små pga mine «rovdyr». Så jeg har noen små triks på lager. Hun kan jo heller ta med maten ut!

Jeg har satt ut masse nøtter. Hun jobber nå med både spising og hamstring. De første nøttene ble hamstret i blomsterbedet mitt. Men hun drar gradvis lenger med dem. Så nå vet jeg at hun har mat mye lenger enn jeg forer.

Nøttene var skumle først.

Men så gikk det unna…

For sikkerhets skyld har katta uansett innetid – fast – det meste av dagen nå. I hvertfall de tidene katter OG små byttedyr er mest aktive. Bibbi er veldig flink til å følge matmors natur-skjermings-regime og trives like godt med det som med å ha full tilgang ute. Hun er jo fremdeles ute på høylys dag.

 

Fjellvåk og hestehov

Det er nyankomne overalt for tiden.

I går fant jeg første hestehoven rundt gården. De har nok stått en liten stund på de enda mer gunstige stedene rundt i bygda. Men her på gården har de holdt igjen ganske lenge. Jeg fikk ikke tatt bilde før i dag. I herlig vårregn nektet de å åpne seg mer enn bare på en gløtt.

Under en liten kjøretur i dag så vi denne flotte fjellvåken sitte og speide etter mat. Mon tro om det er mye å se? Etter et litt vel muserikt år i fjor (i hvertfall innomhus 😉 ) virker det til å være mye mindre i år. Det er nok imidlertid nok. Og kanskje er de så heldige at det blir lemenår i år?

 

Alle burde hatt skit i hagen

I dag kom linerla! Og selv om det meste av naturen rundt oss fremdeles er dekket av snø finner den mat her hos oss. For vi har nemlig hestehage. Med hesteskit. En hel haug eller fem fulle av fluer og annet som summer og kryper.

Når våren er slik som nå burde ALLE hatt en haug skit i hagen – til alle insektspisende små som kommer litt tidlig for sesongen. Og vet du – tross den sene våren er årets første linerle kommet tidligere enn noe annet år jeg har registrert.

På disse datoene har linerla ankommet tidligere:

Linerle 2010 – 14. april
Linerle 2011 – 21. april
Linerle 2012 – 22. april
Linerle 2013 – 26. april
Linerle 2014 – 21. april
Linerle 2015 – 15. april
Linerle 2016 – 20. april
Linerle 2017 – 18. april
Linerle 2018 – 13. april

Hagearbeid på frossen mark

Det er sen vår, men det forhindrer ikke at fingrene begynner å klø etter hagearbeid. Og nød lærer naken kvinne osv.. Her en dag fant jeg ut at jeg ville lage meg en hagebok. Det er fryktelig praktisk å ha en plan – og en oversikt over hva som har skjedd og skal skje.

Og så ønskelister da, du… Det trengs en hel bok bare for det!

Det var nettopp slik jeg snublet over hva jeg selvfølgelig kunne gjøre av hagearbeid nå selv om bakken er frossen og det ligger snø rundt omkring. Jeg skulle til å skrive opp et punkt som så ut som dette:

– Bark, grus eller annet til å lage stier

Når man skriver slike punkter sukker man gjerne tungt etterpå. Skakker på hodet, biter seg i underleppa og tenker: «Det blir dyrt, det».

For stier vil jeg gjerne ha – i massevis Jeg er lei av gress og ugress som vokser seg inn i bed og rundt pallekarmer. Og så drømmer jeg om en liten vandrevei i skogholtet. Om det blir bare 30-40 meter – så vil det likevel være litt fint. Men altså… alt det der vil bety mye grus eller bark… eller…

Jeg satt på verandaen, løftet blikket og så løsningen rett foran meg. Den var så åpenbar at det bare var flaut. Vi har tynnet det lille skogholtet som skal inn i hagearealet i år. Og etter at trestammene er fjernet for å bli til ved ligger det mye kvist tilbake.

En eller annen gang i løpet av året kverner jeg allerede kvist. Det er en fin måte å bli kvitt en kvisthaug i hagen eller på beitet. Noe har jeg lagt rundt bærbusker. Noe har jeg bare fylt hull og ujevheter med. Noe har jeg forbedret stien i skogen etter at den ble ødelagt av litt vel mye ridning en vår.

Nettopp…. sti. Kvernet kvist er jo perfekt også for stier i hagen. Panneklask!

Så i dag har jeg startet hagearbeidet med å kverne kvist etter vinterens trefelling. På kort tid hadde jeg kvernet kvist som sikkert tilsvarer ti-tolv sekker bark. Det blir ikke det samme – jeg innser det. Men det er ingen grunn til at det skal bli så mye dårligere.

Det er plenty kvist igjen – så det skal vel kunne bli noen meter med sti i hvertfall. Nå blir det bare å skaffe masse aviser til å legge under så kvisten ikke bare eter seg ned og forsvinner i bakken eller gresset vokser tvert igjennom med det samme.

Og det fine er at aviser og kvist = stier som kan gå tilbake til naturen om man ikke vil ha dem lenger.

 

April 2017 og 2018

Hvor kort eller langt har våren egentlig kommet? Det føles som om det går SÅ sent i år! Jeg gikk ut i dag for å ta bilder og sammenligne – som jeg pleier på denne tiden av året….

Og det er mye mer snø enn i fjor.
Myyyye!
Ææææ!! Jeg vil ha våååår!!
Nuh!

Beitene til hestene
5. april 2017             og             9. april 2018

Hagen
5. april 2017             og              9. april 2018
(bildene tatt av samme del av hagen – fra forskjellige vinkler)

Rabarbra
5. april 2017            og             9. april 2018

Luftløk
5. april 2017            og              9. april 2018
Luftløken bryr seg egentlig ikke så mye om snøen. Den er det eneste som ha kommet nesten like lagt.

Men nå tør jeg ikke vise mer. For der det i år er snø var det i fjor på denne tiden massevis av løker, hestehov og vekst. Sukk. Det var ikke en hestehov i sikte i dag gitt.

Men jeg kan jo vise at det heller ikke i fjor var fritt for sent snøfall. Dette var 9. mai 2017 – formiddag med snø og ettermiddag bar. Snøen kom og gikk samme dagen.


Hm.. nå ble jeg veldig usikker på om det føles som noen trøst. Det kan kanskje telle som trøst å vite at snø kan forsvinne fort? Så får man bare satse på at gammelsnøen også går fort.

Jeg håper imidlertid trekkfuglene er tilbakeholdne i år. I fjor var det fullt av traner på jordene allerede rundt denne tiden. I år er det vel ikke landingsplasser for dem enda en gang. Til og med de svømmende fuglene vil ha problemer fremdeles på grunn av all isen på Selbusjøen.

Dette langtidsvarselet er godt nytt akkurat nå.

 

Hvordan står det til hos dere? Føles det som om det er langt unna vår enda? Eller har dere hestehov i hagen, den gode følelsen av småsko på bena og lukten av varm strøsand som feies av veiene i nesa allerede?

Av alle rare ting gleder jeg meg som en unge til å finne den første meitemarken. De første trostene er allerede på leting.

Hund + hest = sant

I påsken har vi hatt en nabo’s hund –  Meshka – her i noen dager mens familien hennes var bortreist.  Meshka er en ung labrador tispe full av energi og moro. Hun har lekt så taket har hoppet, Kimmimela har hylt av frustrasjon fordi hun aldri vant og Kira har sett oppgitt ut.

Kimmimela har lært bort noen triks – som å gå på bordet. Men egentlig mistenker vi at hun trodde hun skulle klare å gjemme seg oppå der.


Meshka er så vennlig at man bare må gi seg ende over. Ingenting rokker ved optimismen. Selv da Bibbipus slo henne minst ti ganger i hodet med begge labbene smilte hun like bredt og gned katteskinnet videre til jeg måtte gå imellom og si at nå tror jeg pus vil ha litt fred. Det er greit, peste Meshka like fornøyd og gikk. Blikket på katta da hun satt og så etter henne var bare kostelig. En blanding av forfjamset fasinasjon og frustrasjon over at hun hadde glemt å lade labbene med skarpt.

Men det var ikke før siste dagen Meshka virkelig fant kjærligheten.

Vi har jo naboens fine Hellstrøm-hest her hos oss. Han går sammen med våre to hester. Hestene er inngjerdet på beitet og hundene i hagen. Et stykke har de felles gjerde. Og da Meshka plutselig ble sporløst «borte» i går var det nettopp der hun var.

Kjærligheten var tydelig gjensidig. Det er så moro å se hva dyr kan finne på når man snur ryggen til et øyeblikk. Hvilke vakre forhold som kan komme ut av det.


Og du – du må bare klikke på denne videoen og se på dem. Så søte at man bare smelter.

10-årsjubileum og årets første trekkfugl

I dag dukket svarttrost hannen opp på fugleforingsplassen som årets første sikre trekkfugl.

Jeg har fulgt med på trekkfuglene i hagen i mange år. Det er faktisk ti-årsjubileum på vårtegnregistreringer.

Her er alle registreringer på svarttrost hannen:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars

Han kommer alltid tidligere enn hunnen.

I går dukket det opp tre grønnsisik. Men jeg er ikke så sikker på at akkurat disse individene har kommet med  trekk da vi ser grønnsisik en gang iblant gjennom vinteren. Siden de ikke har vært her på en god stund, gjør jeg en anmerkning på det likevel. Særlig når de kommer så tett på hverandre. Jeg har sett tidligere også at disse dukker opp sånn ca på samme tid som svarttrost.

Registrerer du vårtegn? Det er en veldig trivelig vane. Du kan registrere for deg selv eller på f.eks. Miljølære.no. Da bidrar du også med data som kan komme til nytte for forskning senere.

Og så kan du selvfølgelig registrere på artsobservasjoner.no – til glede for både forskning og alle andre som registrerer. Det er ikke sjelden jeg er innom artsobservasjoner nettopp for å se hva andre har sett i nærområdet. Det er veldig gøy!