Kjernebiter – endelig en ny art

Det er så moro med alle fuglene i hagen og det må innrømmes at det er bittelitt mer stas hver gang det dukker opp en helt ny art. Kjernebiteren ble art nummer 84 som har satt sine ben på gården mens jeg har observert det. Med de som har flydd over innenfor grensen, er det art nummer 92.

Og så vakre de er alle fuglene. Også denne krabaten.

Det er så mye trekkfugl her nå at de spiser oss ut av huset. Men det er helt ok. Vi kommer til å savne dem når de drar. Vi har fremdeles både bokfink og bjørkefink i mengder. Og mye grønnfink. Noen av grønnfinken kan jo finne på å bli over vinteren.

I dag dukket det også opp en løvmeis. Den er nok på vei sørover. Mens granmeisen – som den hopper rundt sammen med i dag – kanskje blir. På en måte er det like spennende å se hvem som blir her i vinter som hvem som kommer til våren.

Høsting av potet og gulrot

Nå om dagen høster jeg fra kjøkkenhagen og koser meg.

Jeg begynte med løk for et par uker siden. Det ble ca 6 kg løk i fra tre pallekarmer. Jeg ser at jeg kunne satt det mye tettere. Det var jo også et mål i år – å lære slikt.

Jeg har tatt  opp en av tre små-åkre med Caroleus potet. Det var mye deilig stor potet som kan bakes. Det som er så godt da gitt!

Midtveis i høstingen:

Det har vært vellykket med halm over grunt satte poteter. Det var genialt under tørken, da halmen holdt fuktigheten som kom iblant. Og når det har regnet som juling i etterkant har det tørket fortere i halmen. Til slutt ble det også SÅ lett å høste!

De aller fleste potetene har vært fine og skadefrie. Men jeg ser det er en god del snegl-egg i halmen. Så til neste år må jeg få meg padder… ;-). Det er kanskje lettere å få tak i ender, men er jeg heldig kommer paddene av seg selv.

Av Beate blir det mye mer småpotet enn i åkeren med Caroleus. Men det er også kjempeflott! De små er virkelig, virkelig nydelig marinerte og stekte i ovnen!

Til nå har vi tatt opp:

  • 9-10 kg Caroleus
  • En full kasse, kanskje 15 kg (?) Beate. Jeg skal veie det senere.
  • Et par poser på 2-3 kg og 5-6 middager tidligere i sommer.

Og da er ikke halvparten oppe enda. Når vi er bare to er det plenty, plenty nok potet.

Gulrot
Jeg har hatt to pallekarmer med gulrot. En med en kort, bred gulrot og en med fargemiks. Jeg har nå høstet halvparten. Det var stor størrelsesforskjell.

De minste er fantastisk gode. Jeg har litt sånn følelsen av å glede meg til «tiden før gulrota blir stor» til neste år.

Til nå har vi tatt opp 4,5 kg gulrot + uvisst kg rett-i-munn gulrot.

Sakte men sikkert
Det som er igjen av potet skal tas opp i løpet av uken. Høstferietid er jo tradisjonelt tid for potetopptak.  Men på grunn av denne kroppen må jeg ta det over tid, selv i en liten kjøkkenhage.

I gulrotpallene har jeg dekket den siste halvparten med halm så det får stå igjen en stund til. Det grønne får stikke opp. Sellerirot og pastinakk får foreløpig stå i fred. Det vokser enda og skal tåle godt at det blir kaldt. Vi har allerede smakt litt av pastinakken og den gror godt.

Dette er bare en liten kjøkkenhage-oppstart. Men det er spennende nok! Nå er det bare om å gjøre at jeg får til å lagre det vi har høstet til godt til et stykke utpå vinteren.  Det blir også læring.

Snart skal jeg forberede åkeren til vinter og vår. Blant annet med å blande nedi løv og halm og mer hestemøkk der potetene har stått, fylle pallekarmer og tildekke til neste års potetåker. Det skal settes løk og sås litt av det som godt kan sås nå.

Og om jeg ikke får til alt… vel, så går det aldeles greit det også :-D.


Sånn ps bruker jeg rullestolen att og frem til kjøkkenhagen under høstingen. Det er ganske tungt med løft og graving, så kreftene blir fort tomme. Men den gledelige greia i sommer er at jeg generelt går MYE bedre enn på lenge. Jeg går tur med bikkjene nesten hver dag! Jeg må bare nevne det :-D. En god ting med sykdommer som svinger er at de noen ganger svinger oppover en stund. Selv om det er enkelte ting som er verre enn før for tiden er i hvertfall gangen bedre. Og det er en veldig viktig bit for meg! Nå er jeg mye å finne i skogen, hvor jeg elsker å være.

Etter et par døgn fugleforing

Det er oktober og vekslende vær. Og det er mye liv i luften.

Av forskjellige grunner forer vi ikke fugler på sommeren. (hvis man vil kan man godt gjøre det). For to dager siden hang jeg opp en frøautomat med solsikkefrø. Første dagen ble den bare sjekket forsiktig ut. Dag to eksploderte besøket. Fugl tiltrekker fugl enten de spiser på automaten eller ei. Det har vel antagelig med flere ting å gjøre. For eksempel 1) de hører og ser at hagen tiltrekker fugler og kommer for å se om det er noe godt til dem også. og 2) det er trygghet i antall.

Og vi gjør jo også mye for å tiltrekke fugler. Vi beholder mange trær av forskjellige slag, selv om det betyr at vi ofrer litt på utsikten. Vi har mye vekster (busker, stauder, ettårige blomster, ville blomster) i hagen og en stor del får lov å være ugress. Vi har mye bærbusker og plukker ikke inn alt. Svartsurbæra er da også en veldig fargerik glede.

I år har vi fått en halvkaotisk grønnsakshage – med rikelig tilgang på meitemark. Jeg legger også vekt på å lage områder som kan være insektsgunstige. Både for insektenes egen del og fordi vi slik tiltrekker insektsetere.  Rødstrupe må ha hatt et godt år for disse har det vært rikeligere besøk av hele sommeren enn hva jeg noengang har sett. De holder gjerne til ved grønnsak og bærbusker sammen med trosten, men kommer oppom og viser seg frem iblant.

Disse dagene med fuglemating har vi følgende fugler innom.

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Spettmeis
  • Bokfink
  • Bjørkefink
  • Grønnfink
  • Gulspurv
  • Rødstrupe
  • Gjerdesmett
  • Munk
  • Dompap
  • Flaggspett
  • Skjære
  • Svarttrost
  • Rødvingetrost
  • mulig ringtrost

Det er fremdeles flere trekkfugler her med andre ord. Og det er en glede å fylle dem med litt energi på veien sørover. Det er overraskende mange av hver art.

Gjerdesmett er en litt sjeldnere gjest i hagen, men for noen dager siden var det minst tre her på en gang.

Det er en fryd å følge fuglene på tett hold igjen!

Snart blir imidlertid mange av dem borte for sesongen. Det går småfuglflokker og ploger jevnlig.  For noen få dager siden gikk jeg meg rett inn i en gjeng med duer som var nesten eventyrlig. Bikkjene og jeg var kommet godt inn i skogen da det begynte å flakse og røre seg overalt. Da de kom seg på vingene tok de en runde før de gikk over oss i en stor flokk som laget skygger på skogbunnen.

Dype brystkasser og sterke vingeslag. God tur! God tur!

Skogstur sopp og sportegn

I år har jeg vært så heldig å kunne gå gode skogsturer. Og man skal ikke langt før det er mye å oppleve.

Hvem tror du har vært på ferde her? Det er en gammel maurtue som nok møtte sitt endelik for lenge siden. Sannsynligvis er det en grønnspett som har fikset den biffen.

For noen få dager siden hadde vi en ung grønnspett i hagen. Og den fant også insekter. Når den blir voksen vil den bli renere grønn på kroppen og beholde et rødt, fint hode.

 

Har du vært på soppskog enda? Vi er skikkelig trege og rotet oss ut først i dag. Det var tydelig at det hadde vært andre sopp-elskere ute og gått. Noe var plukket. Mye var allerede tatt av sau. Likevel fant vi masse. Det er et fantastisk soppår mange steder i år. Og elendig andre steder. Vi er nok i den heldige enden av den skalaen.

Da vi kom opp mot soppskogen begynte en fjellvåk å skrike. Det er en herlig lyd. De varsler at vi kommer på lang avstand.

På stien lå en spennende bæsj. Her var det stort sett kun blåbær. Så mye at blåfargen hadde rent ut og farget stien. Jeg er ikke god nok til å tolke skit, men synes den er spennende. Det har vært bjørn i området. Mon tro…? Vel, om det var bjørnen som slo og herjet, så er den i hvertfall borte nå.

Innimellom trærne sto steinsopp i alle aldre. Denne unge fantastiske fikk bli med hjem.

Mens denne edle gamle årgangen fikk lov å bli igjen. Dette er ikke matsopp. Den så ut som om den kommuniserte med maursamfunnet ved siden av. Nikket sindig og alvorsamt. Kanskje den advarte dem mot grønnspett?

Vel ute av skogen igjen så vi en hauk som jaktet uten å lykkes. Den satte seg på en gren og pustet på. Irritert i blikket. Jeg prøvde å ikke lage mentale spor rett opp i hønsegården til oss. Vi får håpe den holder seg unna.

Her hjemme kryr det av småfugl for tiden. I dag har jeg blant annet sett munk, jernspurv, bokfink, flere av trosteartene, sangere, rødstruper og de vanlige meisene. Ja og så skjærefamilien vår da.

Rødstrupene gjør nesten mest av seg akkurat nå.

Sensommer.
Vakreste sensommeren.
En tid for absolutt alle sansene.

Løk på kjøkkenbenken

Jeg fikk en morsom bursdagsgave av ei venninne i mars i år. Halve løk satt/dyttet litt ned i jord. Der satte de rot og hele våren og sommeren har jeg kunnet høste grønt til salaten. Det grønne som gror opp smaker nydelig friskt løk! Jeg har nok ikke tall på hvor mange stilker jeg bare har nappet i farten og spist direkte. Det vokste bare opp igjen, så det var liksom nesten ikke mulig å spise for mye.

På begynnelsen av sommeren kom det småfluer i jorda. Slike små svarte som kommer i litt fuktig jord og er sååå irriterende. Så jeg satte dem ut på verandaen. Løken trivdes like godt ute og fluene var ikke plagsomme der (de sto vekk fra andre tilsvarende planter).

Der ute begynte løken å vokse – til ny løk. Opp til fire – fem per opprinnelig løk. Så spennende!!

Jeg har nå renset dem – egentlig litt vel brutalt for å få vekk kriker og kroker for fluene.

Selve løkene er fine. Jeg tenkte egentlig å prøve meg på syltet løk, men så begynte jeg å lure på om jeg kan bruke dem til setteløk til neste år. Dette driver jeg og undersøker nå. Kanskje har jeg vært litt for hardhendt. Jeg røsket bare av det visne og røttene fordi jeg jo skulle bruke dem i mat, tenkte jeg.

Jeg undersøker også litt omkring hvordan jeg i såfall skal oppbevare dem frem til våren. All slags oppbevaring av ferske grønnsaker – enten det er for setting neste år eller mat – må jeg virkelig begynne å lære meg mer om.

Jeg skal snart høste min egen løk fra hagen. De kommer fra setteløk kjøpt på gartneri i vår. I pallekarmene har det grønne begynt å legge seg og jeg gleder meg som en unge til å begynne å grave. Jeg vil bare ha nærvær og form nok til å virkelig nyyyte å ta det opp.

Gjett om jeg skal sette en del av disse slik i jord etterhvert og se om jeg både kan spise halve, høste grønt i månedsvis etterpå OG få egne setteløk til våren :-D.

Eller skal jeg… Jeg har tittet litt på denne oppskriften. Hm… kanskje med litt luftløk i tillegg?

Poteter fra egen hage til middag

Jeg tok opp poteter til middagen i går :-). Det er tidlig siden enkelte planter fremdeles blomstrer. Det grønne står fint enda og det er nok mye igjen av sesongen. Men jeg kommer til å begynne å ta opp til middager iblant.

Det var ganske lovende og siden det er første året med kjøkkenhagen er jeg veldig fornøyd. Det var få men store potet Carolus og mange, men mindre poteter Beate.

Og så så lett å ta opp potet når de står bare såvidt nedi jord med halmdekke rundt!

 

Kjøkkenhagen kommet igang så smått

I år begynte jeg å lage kjøkkenhage. Målet mitt var stort sett å bygge den opp i år og så begynne dyrking til neste år. Slike jobber må gjøres gradvis med denne kroppen. Men jeg har satt noe smått for å ha noe å glede meg over underveis.

Her er en liten tilstandsrapport 1. august.

Vi høster jordbær hver dag enda. Og de er så søte at jeg nesten ikke har kjent makan. Åkeren er ikke stor nok til å plukke for frysing eller syltetøy enda, så de spises helst på stedet. Sengene er dekket av halm og over der igjen har jeg duk for å få bæra i fred for fugl og veps.

Jeg er så slem at jeg flytter jordbærplanter som er fullt voksne i år. Plassen de står på er for dårlig og skyggefull. Og jeg vet hvor vanskelig jeg har for å få til alt jeg har lyst til på våren så – alt som er gjort er gjort. Plantene ser ut til å tåle mer enn jeg trodde. Disse (under) er nyflyttede og får ikke duk siden de ikke har bær. Halm skal jeg legge på for å beholde jordfuktigheten.

Rett ved siden av har jeg en palle med blomkarse og sukkererter. Vakkert og smakfullt! Det vil nok fortsette å være yndlinger.

Jeg har stort sett bare fyllt pallekarmene for å ha dem aktive. Så det står for mye gulrot og for mye pastinakk i noen. Men…. kan man virkelig si for mye? Riktignok står de trangt og foreløpig er de små. Men jeg tynner ved å spise bittesmå gulrøtter hver dag og det er bare SÅ godt!

Får du frysninger av brennesle inniblant grønnsakene? Ugress har jeg funnet ut at det er best å være avslappet i forhold til.

Potetene mine ser ut til å trives. Men jeg er jo ikke sikker før jeg høster dem. Jeg har prøvehøstet et par og det var i hvertfall mange småpoteter. De var til gjengjeld VELDIG småpoteter, men utrolig gode! Vi la dem i marinade og stekte dem i ovnen. Mmmmm.

Og så har jeg fått potetepler på noen av plantene. Så spennende. Det har jeg ikke sett før. Inni dem utvikler poteten frø.

Bringebæråkeren min er ny av året. Og den har ikke trivdes så godt med det tørre, varme været. Men de har da noe bittesmå bær. Og de kommer nok bedre til neste år. Jeg har det ikke travelt.

Jeg har fått rotet ned noen sellerirotplanter. Men det ble så sent at jeg ikke aner om de rekker å bli til noe. Vakre er de uansett. Og underveis lærer jeg hva jeg får til og hvor jeg har mine feil og mangler. Jeg er knalldårlig på å få ut planter jeg har sådd inne… Så elendig at jeg drepte 170 små kålrabbiplanter. Så kålrabbi har jeg ikke.

Jeg må foreløpig respektere min manglende evne til å planlegge/forutse formen og sørge for å så ting rett på plassen. Så det blir lettere å planlegge til neste år.. Det er ingen grunn til å fylle kontoret med småplanter på ettervinteren.

Jeg er spent på hvordan det går med rødløken og gulløken nedi jorda der et sted. Jeg har prøvd å gløtte og begynner å få en mistanke om at det bare er løkblad over jorda og ikke noe der nede. Hm… De fikk litt hard medfart av hønene i vår. Og jeg har vært litt sløv med å gi dem dekke.

I løpet av sommeren har jeg småordnet med gjerder for at hønene litt lettere skal holdes unna på våren til neste år. Jeg skal prøve å huske å vise frem etterhvert. Jeg fletter og lager kompostgjerde i en krok av kjøkkenhagen og det kan bli morsomt etterhvert.

Resten av sommeren kommer jeg til å fortsette å forberede NESTE sesong. Blant annet bygger jeg opp flere bed av pallekarmer. Jeg er så heldig at jeg fikk kjøpt meg nesten 80 pallekarmer for en tier stykket i sommer. Og det letter arbeidet enormt.

Vel, det var nok for denne gang. Dere får helt sikkert høre om kjøkkenhagen igjen. Det er så utrolig trivelig å holde på der nede. Jeg prøver å gjøre det både delvis rullestolvennlig og lettstelt og sånn at man kan tusle på små stier hvis man vil.

Måneformørkelse

Jeg var så heldig å få med meg måneformørkelsen i går. Ikke hele prosessen, men ikke så langt ifra halvparten i hvertfall. Månen lå litt for lavt i horisonten til at vi fikk med alt her fra gården. Den dukket opp over trærne akkurat i det den var på vei til å … vel, dukke frem igjen. Jeg gikk på beitet sammen med hestene og så etter den. Rødlig og mystisk var sigden plutselig der.

Det tok ikke lang tid fra bare skalk til det var mer måne enn skygge igjen.

Måneformørkelsen over vår låve 🙂

Man må vel ha gjennomlyst noen egg før man ser hva månen minnet om i rette lyset… Mon tro hva som kommer til å bli klekket ut av den?

Det var arti å få med seg dette. Er det flere som fikk sett? Eller bodde du slik at månen ikke syntes. Det skal visst være 150 år til neste gang det er en såpass dekkende måneformørkelse. Men vi skal nok se mange flotte himmelfenomen fortsatt i vår levetid også. Og hvem vet – kanskje den første kommende 150 åringen lever allerede?

Litt om sommereksem på vår Vilje-hest

Vi har en liten sommereksemhest. På bildet til venstre er det vår og hun har delvis vinterpels enda.

Nå er det sommer og sommerutfordringer. Insekter. Spesielt knott, som er det hun reagerer på. Vilje reagerte mye mer på insekter tidligere. Da måtte hun ha dekken nesten hele sesongen. Første sesong fikk hun også veterinærbehandling.

De siste par årene ser det ut til at hun tåler mer og jeg prøver å følge henne på den veien. Jeg balanserer mellom skjerming og eksponering med tanke på at jeg tror hun trenger litt, men ikke for mye møte med insekter. PS – dette gjelder ikke alle eksemhester. Er de hardt rammet må det legges vekt på skjerming.

Jeg tenker også atferd – på det å gi henne mulighet til å gjøre noe selv. Og jeg jobber med å balansere huden hennes. Det vil si at jeg tenker luft, fuktighet og fett.

I år har vi vært så heldige at hun stort sett har unngått sår. Insektene finner henne. Hun har en allergisk reaksjon med vekslende opphovning og rødhet. Akkurat i dag var det hissig, se bildet. For noen dager siden var det bedre, litt før det igjen var det sånn som i dag. Dette kan reflektere hvor flink jeg er til å følge opp, hvor flink hun er til å gå i stallen, hvor mye hun har klødd seg eller hvor mye insekter det er.

Huden holder seg likevel frisk nok til å tåle at hun klør seg og hun virker avslappet og fornøyd. Jeg fant kun ett sår på størrelse med en lillefingernegl i dag. Og det var fint dekket med skorpe og ikke hissig.

Hun kan imidlertid se litt rufsete ut for en tilfeldig observatør. Hun klør av seg den flotte vintermanen sånn bit for bit. Og jeg kan la det ligger litt salverester i pelsen hennes for når hun klør blir denne massert godt inn.  Samtidig samler jo fett litt støv og skitt så hun kan se møkkete ut. Dette skader ikke huden sålenge jeg følger med på at det ikke er gammelmøkk. Det er derfor stort sett bare en visuell greie. Jeg følger selvfølgelig med.

Jeg prøver å unngå å vaske henne så ofte for det fjerner jo beskyttende lag som er bygget opp. I dag fikk hun imidlertid en av de nødvendige vaskene. Etterpå ble hun smurt godt. Siden jeg har en serie hvor vi ser hvordan hun går fra svart til hvit (skimmel født svart) burde jeg jo fortet meg å ta bilde av den «hvite hesten».

Men sånn så hun ut fem minutter etter at vi slapp henne ut på beitet :-D. Dette er en lykkelig og fornøyd hest. Så pytt med matmams bildebehov.

Hun er egentlig nå ganske jevnt lys. Bare nedover bena har hun igjen en del svart. Men eh….

Og nei, det er ikke noe mørkt i manområdet… egentlig.

Kan man si at hester sandbader? Som høns? Jepp, jeg tror vi absolutt kan si det. Og denne sandbehandlingen har nok også en funksjon. Det er også en grunn til at jeg ikke vasker henne for ofte. Jeg ser at den «skitne» hesten faktisk mestrer ganske mye selv nettopp slik.

Hun har pleid å HATE bading og smøring. Men etterhvert har hun funnet ut at det ikke er så verst. Så matmams fikk kos i dag selv om hun nettopp har vært umulig med vann og såpe og salve. Så hvit som på hodet er hun egentlig de fleste steder nå.


Sommereksem er et kjempeproblem for visse hester. Det er altså en allergisk reaksjon på insekter, egentlig knott. Men jeg ser at når Vilje først er irritert reagerer hun også på andre stikk.

Akkurat nå er vi kjempeheldige med mange faktorer som gjør at hun ikke er så plaget. Det kan nok også bety at hun driver og får økt immunitet, noe som visstnok kan skje.

Her er en liten oppramsing av våre tiltak:

  • Fri tilgang til insektsfrie områder. For oss er det stallområdet. Vi har industriplast i åpningene som gjør at hestene kan gå inn mens insketene stort sett holder seg ute. Vilje går selv inn i de verste periodene (morgen, kveld, etter regn).Har man ikke denne muligheten bør hesten tas inn i en lukket stall i perioder der det er mye insekter, som enkelte dager eller tider på døgnet.

  • Insektsdekken som hun får på når det er mye insekter.PS: Vilje er ikke en hardt angrepet eksemhest lenger og for henne – med min måte å gjøre ting på – balanserer vi godt når hun også eksponeres litt. MEN har man en skikkelig eksemhest, en med nylig oppstått eksem – eller kanksje bare en hest som reagerer annerledes/verre enn henne – så er det å anbefale å begynne med dekken FØR insektene plager dem og FØR de utvikler eksem.

  • Ikke for intens vasking så hun får beholde beskyttende hudfett og møkk hun selv «legger på». Men NOK vask så ikke eventuelle sår blir infisert av møkk. Og også noen ganger vask med lindring når det kommer et ekstra irritert utbrudd. Børsting og fliing bruker jeg kun for å fjerne hår som alt har løsnet eller hvis jeg vil «hente frem» fett og ikke for å fjerne beskyttende fett.
  • Når jeg vasker, bruker jeg milde såper for dyr – helst med aloe vera.
  • Smøring av huden så den holder seg smidig. Jeg veksler litt på salver og kremer jeg bruker. Jeg holder meg mye til naturlige remedier som aloevera krem, ringblomstsalve (Landlig Velvære), salver med kokos, honning, kanskje hvitløk osv. Jeg har også forskjellige andre hestesalver, f.eks, den med tjære.
  • Vi har flere beiteområder og kan stenge de hvor det er mest knott i de verste periodene så hestene blir stående på mer luftige og tørre områder – med mindre eksponering.
  • Beiter med innslag av mye urter og «ugress» så de i hvertfall har mulighet til å naturlig finne mat som virker innenfra. Jeg er tilhenger av mest mulig naturlig hestehold for jeg tror på naturlige instinkter (det skal selvfølgelig aldri bety at ikke hesten får den hjelp den trenger fra meg også).
  • Jeg følger spesielt godt med i perioder og er føre var med dekken når jeg vet det kan være mye eksponering. F.eks. kan jeg ta på henne dekken i regnvær for å unngå at hun blir mye bitt i timene etter – da knotten gjerne er ekstra aktiv. Dette avhenger av når på året vi er. Vår og høst kan være spesielt ille.

Det finnes andre ting man kan gjøre som også påvirker. Man kan ha på insektsmidler for hest, men jeg har ikke funnet noe jeg synes virket godt. Det er også ting man kan gi hesten innvortes – som f.eks. urteblandinger. Jeg syntes ikke jeg så effekt av ting jeg ga henne å spise. Vi har som nevnt over heller lagt vekt på store uteareal hvor de kan finne forskjellige urter selv.

Det finnes også enkelte tiltak veterinær kan gjøre så har du en hardt rammet hest snakk med dem.

Det er individuelt hva som virker, så man må nesten snakke med mange hesteeiere med sommereksemhester og også prøve seg litt frem (pass på å ikke eksperimentere med ting som påvirker negativt på andre måter).

Dekken og insektsfritt inneområde er etter min erfaring alltid gode tiltak. For oss fungerer det også godt sosialt, da hestene er frittgående og ikke føler seg stengt vekk fra hverandre. De får en slags flokk-rytme som følger Vilje.

Har du erfaring med sommereksem på hest så legg gjerne igjen komentarer :-D.

Endelig traff jeg grevling igjen

Og jeg traff ikke bare en, jeg traff to. Hils på grevlingene som har fått tildelt navnene Sulten og Bråkjekk.

Jeg observerte Sulten i minst en halvtime. Og jeg tror ikke den løftet hodet en eneste gang. Det hadde endelig regnet og da var det nok bedre tilgang på meitemark enn det har vært på lenge.

Da jeg til slutt snudde meg for å gå oppdaget jeg at jeg hadde blitt observert en god stund også. Litt lenger borte satt den en liten en – egentlig en litt større en – og var nysgjerrig. Da jeg snudde meg mot den ble den bråkjekk og skulle tøffe seg litt.

– «Se – jeg kan lukte på strømgjerdet uten å få ….»

Nei, det kan du ikke. Lukter du på strømgjerdet vet vi alle sammen hvordan det går…

Til tross for at jeg fikk vondt av den siste – med sår nese – var dette en skikkelig kosestund for meg. Mye av studietiden gikk jo med til å studere grevling i Trondheim. Så dette var ohhhh lykke!

Endelig kom også bloggen opp å gå igjen. Den har hatt problemer etter siste automatiske oppgradering. Nå håper jeg den oppfører seg noen år igjen. TUSEN TAKK til mitt kjære søskenbarn Svein som hjalp meg å stable den på bena!! Hun kusina har blitt rene hønsehjernen når det kommer til tekniske ting.

Takk, takk 😀