Salamander og firfirsler

Opplevelsene står i kø om dagen. I går traff bikkjene og jeg på en salamander. Midt i vegen i kulda. Helt stiv og frossen. Og jeg som ikke visste at det fantes salamander i nærheten en gang!

Så nå er det om å gjøre å finne salamanderdammen. Et kjempetrivelig sommerprosjekt.

Salamander lever både på land og i vann. Og de overvintrer. De kan visst gå opptil en kilometer for å komme tilbake til dammen de ble klekket i for å legge eggene sine på våren. Dammen må være stor nok til at den ikke tørker opp i løpet av sommeren. Og den bør være fri for fiender, som f.eks. fisk.

Jeg satte den på siden av veien siden det var trafikk en del trafikk på veien.

——-

Så – i dag – traff vi på en firfisle. En nordfirfisle. Det vil si – bikkjene traff den først. Og den ble så redd at den slapp halen stakkars.

Og FOR en strategi for å slippe unna!! Verken bikkjene eller jeg så selve dyret. Istedet ble vi helt fokusert på halen som hoppet og spratt.

 

En dag i mai

I dag våknet vi til full vinter. Blomstene i hagen gispet etter luft og fuglene lette forvirret på bakken etter maten som var der i går.

Da snøen ga opp igjen med et vått sukk hentet den først frem blått.

Og nesten før vi hadde snudd oss rundt hentet den frem fargen grønn og vi hadde stormet enda noen skritt inn i våren.

Noen dager kan rett og slett ta pusten fra deg.

Det var så mye småfugl som jeg nesten ikke har sett i hagen før. Bare grønnsisik telte langt over 50 individ.

Noen av de vakre små var pjuske i snøværet, men syntes ikke å bry seg om det. Lyset fryder dem så mye mer enn vann på noe vis kan dempe.

Ekornet så ut til å sjekke gresset. Var det virkelig vårgrønt under alt det hvite?

Da bikkjene og jeg tok rullestolen ut på tur ramlet det inn med nye opplevelser. Først traff vi tre rådyr, snart fire.

Vi snudde forsiktig for å la dem beite videre i fred. Da vi passerte et vått lite område på tomta, smatt det opp en snipe av noe slag. Ny art på beitet! Men jeg kunne ikke se hvilken. O oppslukende mysterium! En god stund satt hundene tålmodig og ventet på matmor som jaktet med kamera.

Da dukket det opp en art til som jeg sjelden ser her hos oss. En jeg heller ikke er hundre prosent sikker på, men jeg mener det er en pipelerke. Jeg er ikke sikker på hvilken. Det var en hel lite gruppe som smøg rundt i gresset og jaktet på mat.

Mens jeg ventet på at de skulle vise seg ordentlig, dukket vårens store favoritt opp. Svarthvit fluesnapperen! Ikke bare en, men to! Nå er det ikke mange av våre trekkende arter som ikke har kommet. Og jeg har funnet ny aktuell plass å sette opp kasser. For å ikke snakke om at jeg stadig får ny forståelse for hvor viktige de små fuktige biotopene våre er.

Full av godt humør dro vi videre. Og gjett hvem vi traff! En hare inne på hestenes beite. Så usjenert som bare det.

Matmorkjerringa trodde nesten ikke sine egne øyne i dag. En dag som ble avsluttet med en fantastisk konsert. Rødstrupen var ikke en av de mest høylydte, men absolutt en av de flittigste.

Dagen har vært så full av opplevelser at kroppen sitrer og verker utmattet. Men sjela? Sjela er så fornøyd at jeg tror mauringen under huden egentlig må være den som vrir seg fnisende og fjollete.

I natt sover nok kjerringa like godt som nissen på loftet.

 

Så fulgte kjerringa nissen opp på loftet

Vinter og vår har sloss og rykket oss ut og inn av varmere vær lenge i år. Men i går bestemte nissen seg likevel for å gå og legge seg for sesongen. Allerede før kjerringa hadde kommet seg ordentlig i klærne satt han i trappa inne og tok av seg støvlene.

Da jeg gikk for å hjelpe, så jeg hvorfor han har drøyet så lenge. Det var avslørende hønseskit under sålene.

Han har nok ventet på de nye gårdsbeboerne og forsikret seg om at de hadde det bra før han la seg. Åtte fornøyde høner i nytt hus. Bare foreløpig innenfor netting. Snart skal de inn i resten av flokken.

Så snilt av ham å tenke på dem.

Han var pratsom. En eldgammel overtrøtt unge med mye på hjertet før søvnen skulle ta ham. Men mens jeg var ute på vaskerommet og renset under støvlene hans ble han brått trøtt. Så trøtt som bare en nisse på ordentlig overtid kan bli.

Da han gikk for å legge seg, støttet jeg ham på veien. Han var tung og varm og luktet ull og frisk luft. Han kommer nok til å sove godt.

Kamera på magen og fugl i lufta

Jeg elsker denne årstiden når trekkfuglene våre kommer. Da er kameraet med over alt. Og man får slike opplevelser som dette når man legger ut på tur hjemmefra: En fjellvåk som ligger i vinden og studerer det halvtinede landskapet etter bytte.

Langt opp på himmelen ligger en hønsehauk og betrakter den. Det er bare såvidt jeg finner den mot skylaget med zoomen. Men småfuglene har sladret om at den er der forlengst.

Her hjemme sloss stand- og trekkfugl om maten.

Tross at spetten var der først, var det trosten som vant. Vår fine spettefrøken lot seg sige sakte bakover mens hun hakket i seg så mye mat hun rakk før hun stakk. Trosten triumferte ikke så lenge før den fortsatt videre. De er årvåkne der ute hele tiden. De har vel fått med seg at rovfuglene er mer aktive. De siste dagene har foringsplassen hatt jevnlig besøk av spurvehauken. Den har vært her hele vinter. Men nå som hønsehauken er her, er det dobbelt så farlig og nå må de største også passe seg. Men det går som oftest bra.

 

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Svarttrost – første trekkfugl i hagen

Når først vårtegnene starter kommer de på rekke og rad. I dag dukket vår første trekkfugl opp i hagen. En vakker svarttrost hann.

I 2014 og 2015 kom også svarttrost hannen på denne tiden. Ellers har den gjerne kommet en uke eller to senere.

Her er tidligere registreringer:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars

Da er det vel på tide å lage vårtegninnlegg på bloggen. Kartlegger du vårtegn? Det er veldig trivelig. Våren blir så intens tilstedeværende når man har fokus på hvordan den kommer snikende for så plutselig eksplodere i så mange endringer at man rent glemmer at vinteren var der.

Du kan kartlegge for deg selv og også rapportere vårtegn på siden til Miljølære.

Vårtegn tidlig i mars

I dag har det atter en gang vært en strålende soldag. Og selv om det har vært frost om nettene, snøen ligger og vi bare er i begynnelsen av mars er det mange tegn på at det snart er vår.

Allerede i går oppdaget jeg at det har begynt å komme kattlabber.

Så dukket det opp sidensvans. Jeg gikk rundt og rundt lønna for å se hva de spiste. Og det gjorde de ikke. Spiste altså. De drakk. Lønnesaft. I dag fikk jeg knipset dem ordentlig.

Det er slettes ikke bare sidensvans som er der.

Og da jeg kikket ordentlig etter så jeg jo at knopper allerede svulmer på treet.

Så dukket det plutselig opp enda en som ikke har vært her på lenge. Spettmeisen. Og denne lille var ekstremt våryr. Den jaktet mellom grenene og på husveggen. Se forresten hva slags merkelig liten gren lønna har satt. Like over spettmeisen. Mon tro om den prøver å beskytte seg mot alle de bevingede røverne med pigger? Humre.

Selv om ikke jeg så det med blotte øyet var det ikke stor tvil om at det var insekter spettmeisen fant. Når den ikke spiste, sang den. Fra tretopp til tretopp så den overdøvet alle de andre. Att og frem langs jordekanten fløy den i jublende buer.

På låvetaket sitter gråspetten jevnlig og trommer. Hun får SÅ mye finere lyd der enn hva de stakkars små flaggspetthannene får av metallet på toppen av telefonstolpene, synes hun.

I skogkanten henger rådyrene igjen i sola midt på formiddagen. Dagene er dovne, men de føler vel også at sevjen stiger så de kan springe fra hva det skulle være om det skjer noe.

Og i grøftekanten til naboen fant jeg det ultimate vårtegn.

Varmebenker, fermentering og gode bakterier i jorda

Vinteren har vært lang, men så er det da også en ypperlig tid å forberede seg på vår og sommer. Og ikke minst en tid til å lære noe nytt. Og i vinter har jeg hatt litt fokus på mat, dyrking og gode bakterier.

Jeg har tre forskjellige ting jeg er nysgjerrig på for tiden.

VARMEBENK
Å starte våren litt tidligere enn egentlig mulig er jo utrolig fristende. I flere år nå har jeg jobbet med å kompostere hestemøkk på sommeren. Og jeg er allerede dypt fasinert over hvor fort det går og hvor utrolig levende jord det gir. Da jeg leste om å bygge varmebenker av hestemøkk og halm føltes det som et naturlig neste skritt.

Varmebenkoppbygging og oppstart blir etterhvert egne innlegg for jeg ble avbrutt av noe skikkelige forkjølelsesgreier, så jeg er ikke helt i mål. Men her er en liten forhåndsvisning. Jeg har fått pallekarmer av gode venner og har kjøpt lokk nok til tre binger (plantasjen).

Det mangler isolering og så skal det igangsettes kompostering ved å blande møkk og halm godt og tilføye litt varmt vann. Selve komposteringen vil gi varme og mulighet for å plante om noen få uker. (ps – det blir et påfyll av litt finere jord øverst når alt er godt i gang så det kan plantes i dette.)

Les gjerne mer om hvordan der jeg henter råd og tips, på bloggen til bokashi.no: Varmebenk av pallekarmer.

 

FERMENTERING
Samtidig med interesse for å få tidlig vår, har jeg forsiktig begynt å snuse på å lage og konservere god, sunn mat ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier.  Sånn i tilfelle jeg får noe å lage noe av, mener jeg..

Jeg har gått et lite kurs som ble arrangert av Selbu Bygdekvinnelag. Etterpå syntes jeg dette var så interessant at jeg har bestilt meg bok, som i dag kom i posten.

Dessverre gikk mitt første fermeteringsforsøk rett vest siden jeg la meg ned i forkjølelse og glemte å stelle det i noen dager. Da jeg begynte å få pusten igjen oppdaget jeg at det var litt for sent å redde det. Det var forsåvidt greit nok siden jeg ikke hadde så lyst til å putte forkjølelse på boks heller. Og det hadde det føltes som hvis jeg hadde drevet på med det mens det sto på som verst..

Det luktet imidlertid fremdeles utroooolig godt. Og sterkt! Men jeg tok ikke noen sjanse. Dermed fikk min (sannsynligvis) fermenterte førsteforsøk til en av de første forsøkene på noe helt annet.

Bokashi.

 

BOKASHI
Jeg har i det siste vært litt småfrustrert over at vi sender vekk alle de gode matrestene. Og ikke minst – at vi sender den vekk i plastikkposer. Men varmkompostering er litt tungt. Jeg har prøvd det før og jeg fikk ikke rørt rundt nok til å få god jord jeg kunne bruke, syntes jeg. Istedet ble det stående så lenge at det forsåvidt ble jord uansett, men da endte det med at jeg bare veltet det ut et sted og ferdig med det. Lei av hele greiene.

Så leste jeg om bokashi – kompostering via fermentering.

Du trenger ikke røre, lufte eller vende en bokashikompost. Bokashi er en anaerob fermenteringsprosess, den er kald (ingen forbrenning) og bokashimikrobene vil ha så lite luft som mulig. Bokashien trenger ingen oppfølging. Kilde: bokashinorge.no

Det må jo bare prøves.

I dag kom våre bokashi bøtter og strø. Og det første matavfallet er på plass og straks i gang med å bli fermentert.

Om noen uker har vi flott jord. Og det er på grunn av det som skrives om den at jeg ble vunnet helt over.

Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden. Kilde: bokashinorge.no

Sunn jord! Les mer på bokashinorge.no

 

MÅLSETTING OG AMBISJONSNIVÅ
Så hvis jeg nå klarer alt dette (og man skal aldri si aldri) så kan jeg snart lage god jord som jeg kan produsere grønnsaker i fra ettervinteren til langt utpå høsten. Av dette kan jeg lage sunn mat som gir god helse. Det er dessuten miljøvennlig.

Hehe – jeg skal være så snill med meg selv at jeg sier det mer slik: Kanskje får jeg faktisk varme i varmebenkene. Jeg skal i hvertfall prøve! Og uansett får jeg fin jord jeg kan bruke, for hvis ikke starter komposteringen når våren kommer.

Kanskje klarer jeg å så eller sette noe der. Jeg får se om energien holder. DA kommer jeg til å bli lykkelig da!

Til slutt –  å fermentere litt – enten det er av egenprodusert eller innkjøpte råvarer – DET skal jeg klare. Jeg lærte i hvertfall en ting av erfaringen fra mitt første forsøk. Det ER lett. Man må bare huske det man holder på med…

Og det jeg likte med det jeg lærer om fermentering av mat er at dette ikke trenger å være noen store livet-på-hodet greier. Man kan lage litt sunn fermentert mat som man tar en bit av litt sånn i ny og ne. Som tilbehør, som egen godis eller som nye vaner – og alle monner drar når det gjelder helse og trivsel. Og så kan man la det balle på seg derfra.

Lært blir lært og erfart blir erfart. Livet er i hvertfall morsomt og interessant når man gjør noe nytt.

HER – Bokashi kökskompostering– finner du noen videoer jeg også har sett på før jeg bestemte meg for å begynne med bokashi.

Jeg oppdaget forresten underveis at også Moseplassen har prøvd det. Les hennes erfaringer her.