Tørrpinner og nyoppdagede jorddykkere

(dette er et innlegg med litt reprise og litt NYOPPDAGELSE. Noe leserne av gammelbloggen sikkert forstår mens de leser (som jo lesere gjør). Men noen ting kan altså ikke fortelles for ofte. Og slettes ikke det som fortelles for første gang. Og siden de første skal komme sist og de siste først og alt det der så tenker jeg at det nyoppdagede som fortelles for første gang skal komme sist og reprisen først. Eller – egentlig kom visst paranteset aller, aller først. Så da så. *tenke tenke* Eh… vel.. God lesing…).

Tørrpinner, ja. Du har sikkert truffet på dem ute i skogen? De som får deg til å le. Eller til å snuble. De som gløtter mistenksomt ned på deg fra en åsside eller som står som grå skygger i skogkanten og skuler på deg.

tørrpinnLangt, langt inne i en skog
lever en som ei er glad
Han ble skapt da trærne falt
og deres røtter revet av

Han er full av knusktørr sinne,
det er lett at slikt kan skje

Tenk å bli en skarve pinne
når du engang var et tre

Nå om dagen går hans tanker
stort sett bare rundt i ring
Når han ikke snurrer tanker
glor han misfornøyd omkring…


Det er ikke lett å være tørrpinner. Men det er overraskende lett å la seg lure av at de ser så morsomme ut. De kan imidlertid være veldig, veldig farlige…

tørrpinn med bær

En fin gammel tørrpinn
har pyntet seg

med mose på nesa
og krave av bær

den løfter fornemt
på sin lange nese

ser fornøyelig ut
med det tøffe fjeset

vi stopper og ler
og stresser litt ned
tror alt slikt er til
for at vi skal få fred

Men i munnviken glimter
en hoggtann så fæl

under lyngen lurer
en tørrpinnehær…


Noen tørrpinner er altså små og lure. Og er det mange nok av dem kan de skaffe oss naive mennesker MASSE trøbbel. Mens andre tørrpinner er store og redde. De ser ut som om de har lyst til å skyndte seg vekk og GJEMME seg når de ser mennesker. Men så sitter de jo aldeles fast. Stakkars.

DSC08087

Det finnes like mange varianter av tørrpinner som av.. ja, som av alt mulig annet egentlig. Har du sett en tørrpinn har du bare sett en tørrpinn. Og DET er like viktig å huske som.. vel, som alt annet er viktig å huske egentlig.

Vet du forresten hvor tørrpinner kommer fra?

pinnefolkets forferdre

En dag vi var på tur traff vi på dette treet. Det var nesten som om det kom gående mot oss med svingende armer og vuggende hofter. Jeg måtte snu meg da vi var kommet forbi for å se om det krysset stien bak oss.

Jeg skjønte jo – med ærefrykt – att vi møtte en av tørrpinnenes flotte skapere.

Og forfedrenes finnes også i alle varianter. Tunge graner, elegant bjørker. Eller lekne einere fulle av musikk og dans.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du synes kanskje dette er ganske så søtt. Vel, jeg kan til nød strekke meg til å synes at de redde og forsiktige tørrpinnene er littegrann søte.

Men de andre.. De andre er altså ikke helt noen spøk.

Jeg jobber fremdeles med å finne ut av om det er hvilke forfedre de kommer fra som gjør dem mer eller mindre farlige. Eller om det er helt tilfeldig farlighet som dukker opp hos helt tilfeldige tørrpinner.

Det er det altså sannelig ikke lett å finne ut av.


JORDDYKKERE
Men nå skal jeg fortelle om noe annet mye verre jeg oppdaget mens jeg drev og jobbet med å finne ut av mer om tørrpinner!

Dette er NYOPPDAGELSE! Noe som jeg tror at ingen menneske har oppdaget før. Hm.. Eller så har de oppdaget det og holdt det skjult for å ikke skape panikk. Ja, det KAN være at mangelen på oppdagelse av dette egentlig er en eldgammel konspirasjon.

Det er ikke bare tørrpinner som lurer nedi bakken!

Det finnes noen som er enda farligere.

Jorddykkere!!

Glade, farlige, littegranne distre, tunge jorddykkere som leker helt i sin egen verden uten tanke for hvor eller når de dukker opp… Hvem som helst risikerer faktisk å stå i nærheten av en jorddykker akkurat når den bryter jordskorpa og hopper.

steintroll 1


Jeg har samlet meg så mye kunnskap som mulig om denne nye arten siden jeg oppdaget den. Men det er ikke lett, for alt man skal lære må man altså lære fra ikkenoe helt av seg selv siden de ikke er oppdaget før.. eller er oppdaget og konspirert aldeles ut i glemselen.

Og stort sett det eneste jeg har funnet er at det eneste stedet man er trygge for jorddykkere er midt ute på havet. For de kan altså ikke svømme med mindre de er i jord.

Det er mulig det er litt skummelt på grunt vann når vannet er fullt av rusk og rask. Men det har jeg ikke fått helt klarhet i.

Men være forsiktig uansett! Alle sammen! Pass dere for jorddykkere! Tørrpinner – uansett hvor farlige de er – er uten tvil  rene lettvekterne i forhold til disse.

(Phu. Jeg er så glad for at jeg fikk fortalt det. Tenk om jeg hadde blitt knust av en jorddykker før jeg rakk å si ifra!)

Følg og lik:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *