Nå kommer vinteren

 

morgenlys

nå kommer vinteren

flaggspett glad for matingDet var nydelig lys over beitet i morges. I natt var det kommet godt med snø på fjellene. Det er nok ikke tvil. Nå kommer vinteren. Den der kalde fine tida :-).

I hagen dukket det opp en til som var veldig glad det var kommet mat på foringsplassen. Han har knapt løftet blikket fra maten i hele dag. Her hamstrer han litt – rett ved siden av foringsautomaten, så han slipper å fly så langt…

Første fugleforingsdag

I dag dukket det opp så mange forskjellige fugler på fugleforingsplassen at jeg kjente det var på tide å begynne foringen.

Jeg fikk dessuten noen klare hint av blåmeisen som syntes det var mindre å finne i trærne nå. Man kjenner den der treffe magen: «Gi meg ordentlig mat!! NÅÅÅÅ!!»

blåmeis 1 blåmeis 2

fuglemat

Så jeg vasket og desinfiserte (med virkon s) gamle fuglematere av alle slag.

Deretter kokte jeg opp fett og hadde i en blanding av lettkokt havregryn, solsikkefrø, jordnøtter og undulatfrø. En liten stund i kjøleskap og vips – var det mat til gjengen igjen.

I løpet av dagen har vi hatt besøk av kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bjørkefink, bokfink, løvmeis, granmeis, trekryper og skjærer. Ja – og så tretåspetten, men den var et annet sted i hagen og ikke i nærheten av foringsplassen.

Blåmeisen fant maten først. Men de ble jaget av kjøttmeisen som så ut til å skrike «Mine All Mine».

kjøttmeis mine all mine

Men å ordne til trekryperen glemte jeg! Jeg pleier å kline fett rett på stammen til disse små kameratene. Den så heldigvis fornøyd ut likevel og var innom flere ganger. Den liker kanskje at alle samles igjen?

trekryper

 

Tretåspett i hagen

I dag dukket det opp en ny gjest i hagen. Vi har sett arten i skogen vår tidligere. Men det er alltid spesielt moro når de faktisk kommer i hagen og hilser på.

tretåspett 1

Den fine gjesten er en tretåspett (Picoides tridactylus). Den har  tre tær i motsetning til de andre hakkespettene våre som har fire. Derav navnet. Den har heller ikke noe rødt på seg, men hannen har gul isse. Voksen hunn fugl har ikke gul isse. Tretåspetten kjennes også på at den har en hvit stripe langs ryggen helt fra nakke til overgump.

tretåspett 3

Tretåspetten spiser hovedsaklig insekter, spesielt larver av granbarkbiller. Den lager også karakteristiske ringer i barken på trær, hvor den hakker for å få frem deilig sevje.

I Norsk Fugleatlas skriver de: «De anses som en av de mest trelevende hakkespettene våre og nesten alt den spiser sanker den fra døde eller døende trær».  Den foretrekker gammel granskog, blandingskog og fjellbjørkeskog.

Så dette er en av artene vi får gleden av å treffe når vi beholder skogen vår nettopp slik vi gjør og ved å beholde gamle og døde trær.

I Trøndelag er tretåspett relativt vanlig. Den er visst egentlig ikke så veldig sky, men den er stillfarende. Om man treffer den, kan man være heldig og kose seg en god stund med observasjonen, slik vi gjorde det første gang vi så den i skogen. Da dro jeg til og med hjem etter kamera og kom tilbake uten at den flyttet seg så langt. Les fra gammelbloggen under bildet.

tretåspett 4

«Fra gammelbloggen: Første gang publisert 1. august 2010

I dag var vi på tur uten kamera igjen (panneklask). Vips kom det flygende en tretåspett over våre hoder og satte seg i et tre like ved. Der hoppet den rundt litt før den flyttet seg til neste tre. På noen minutter hadde den sirklet helt rundt oss, tre for tre og ganske nære. Like nysgjerrig på denne «nye observasjonen i skogen hennes» som vi var på henne.

Jeg prøvde å knipse henne med mobilkameraet – men det gikk ikke. Og til slutt fløy hun sin vei. En times tid senere tok jeg med meg kamera og stativ og summet meg tilbake med el.stolen min. Jeg hadde et vagt håp om å finne henne igjen, men syntes kanksje ikke det var så veldig realistisk. Vel fremme satte jeg fra meg stolen og tuslet litt rundt i furuskogen. Jeg hørte noen fuglelyder som jeg ble veldig nysgjerrig på, men kunne ikke helt finne ut av det.  Og imens jeg gikk der og skakket på hodet, fotograferte litt innimellom og plukket i meg blåbær – kom plutselig tretåspetten svevende. Aldeles lydløst passerte hun over hodet mitt og satte seg i akkurat det samme treet som vi så henne i første gangen. »

 

Skribentens søppelbøtte

Jeg sluntrer unna den virkelige skrivejobben med et blogginnlegg igjen… Jada, jada.

Men altså – jeg har tilbrakt noen timer på skriverommet i dag. Jeg har skrevet to-tre friske sider og har redigert noe av det jeg skrev i går samt jobbet litt med huller i plottet. Og jeg fant ut jeg trenger en søppelbøtte for all dritten som jeg nødvendigvis MÅ skrive for å få til noe bra.

skribentens søppelbøtte

På loftet (trapper er godt å ha når man har sittet lenge) fant jeg en bærbar do som vi kjøpte her for noen år siden og ikke helt har visst hvor vi skulle sette enda. Den er jo allerede designet til å ta imot dritt og så sette lokk på det. Perfekt!

Det er en emaljert Kochum fra sivilforsvaret. Er den ikke lekker?

Spesielt perfekt er det jo med lokket siden jeg deler skriverom med to hunder som fort kan finne det morsomt å leke med sammenkrøllet papir på natta. Og selv om papirene skulle kastes, er det ikke alltid like moro å samle det sammen etter at det har blitt til tusen biter.

Jeg mener – Så desperat etter distraksjoner fra den faktiske skrivingen er jeg ikke…