Rødstrupa på ville veier

Dagen etter tellingen dukket rødstrupa opp igjen. I hønsehuset. Neimen, sa jeg høyt da jeg kom inn. Hva i alle dager gjør du her? Skal ikke du sørover? Den svarte med å se forvirret ut. Muligens like usikker som meg på hvordan den i det hele tatt kom seg dit.

rødstrupe i viindu


Jeg brukte god tid på å få den ut. Stille og rolig så jeg ikke skulle skape panikk hos den lille fuglen. Redd den skulle fly seg på ett av de mange vinduene der inne.

Om noen hadde sett meg hadde de vel trodd jeg var smårar der jeg gikk og pratet med den. Men jeg måtte manøvrere meg bak den for å lede den mot dørene som sto oppe – via via andre rom og ut i friheten. Og småpraten gjorde meg kanskje litt mer forutsigbar for fuglen. Jeg vet ikke. Rolig var den i hvertfall. Så rolig at den jaktet litt småfluer imens.

rødstrupa jakter rødstrupa undersøker


Det gikk bra. Da den først var forflyttet litt i rommet, ble veien ut synlig for den. Og jeg så på at den forsvant ut dit det ikke lenger var tak over hodet og vegger mellom fugl og sør.

Litt senere på dagen dukket den opp i hagen utenfor godstolen min. Så godt å se dem i frihet fremfor fangenskap!

rødstrupa ute i frihet igjen


Den så ut som om tittet på meg og lurte på om det var noe kjent med meg. Men helst fulgte den vel en sommerfugl eller to med blikket og funderte på om den kunne slå dem i en kamp.. Humre.

rødstrupa funderer

Følg og lik:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *