Ekornfjolleri (foto)

Dette ekornet hadde funnet seg en knallsmart plass for dagen. Den satt inne i et foringshus og hentet mat fra automaten som hang ved siden av. Innimellom snødde det småengler, så det var sikkert greit med tak over hodet. Alle vet jo hvor uuutrolig brysomt det kan være med fullt av småengler i håret.

Man burde diktet en liten historie om hva som foregår i hodet på denne lille kroppen. Men det overlater jeg til dere denne gangen :-).

Ekorn kokett

ekorn fremlabb

ekorn forutrettet

ekorn opphisset

Følg og lik:

Vakre sidensvansen og planer for hagesommeren

sidensvansen 4Jeg har vel ikke opplevd å ha sidensvansen så mye og ofte i løpet av en sesong som i år. Og det er helt utrolig trivelig. De er ikke her hele tiden, men dukker opp i perioder i løpet av dagen.

Jeg sitter innenfor stuevinduene og ser i øyekroken at de kommer ramlende inn i hagen. Tunge og helt spesielle i måten de kommer flygende inn så man vet med en gang at det er dem og ikke en flokk spurv eller fink.

De spiser på bakken, i bjørkene og i furuene. Synger og lyser opp med sine vakre farger. De gjør oss rett og slett  i godt humør.

sidensvans på foringsplassen

sidensvansen 2

 

epletre 2014 aDisse vakre fuglene (og andre bærspisere) gjør det bare mer og mer interessant for meg å fortsette å fylle hagen med bærbusker og frukttrær.

Jeg har nå fått til tre plommetrær. Til sommeren planlegger jeg å få tak i to-tre epletrær til. De to vi har trenger en «korridor» med andre blomstrende epletrær mellom seg for god nok befruktning, ser jeg.

svartsurbær er godmatDessuten vil jeg prøve å få tak i mange flere svartsurbærbusker. De er nydelige for øyet på høsten, fulle av bær som også kan brukes av mennesker og definitivt en favoritt for de bærspisende fuglene våre.

enda ikke fått inn ripsenUtover det er planen  å fortsette å dele de bærbuskene jeg har, spesielt rips, for å få opp flere busker. Når jeg har plukket inn det jeg selv vil ha er resten til fuglene – og det ser vi etterhvert effekt av.

Ja, og så skal vi fortsette å ta godt vare på furuene, bjørkene og lønna vår. Nå som de har tømt alle bærbusker er det der vi finner dem. Hva de spiser på bakken, er jeg forresten ikke heggen blomstrersikker på. Der finner de – hvis det er det de vil ha – havre, solsikke og rester av fett fra bollene som småfuglene holder på med over hodene deres. Jeg har fremdeles ikke riktig sett hva de foretrekker. Men de spiser ivrig på noe av det.

Rogn har vi rundt beitene og de skal jeg nok også passe på. Men bæra forsvinner gjerne tidlig på vinteren. Det samme med hegg.

Noen som vet om sidensvans spiser solbær og stikkelsbær?

Det er minst 35 individer her. Noen dager kommer flokken på besøk flere ganger. Så det blir en del bilder.

Håper dere tåler noen flere…

sidensvans to

sidensvans flokk

sidensvansen 3

Jeg rapporterer jevnlig inn på Artsobservasjoner. Det er veldig gøy så om du ikke er i gang med det allerede så er det bare å kaste seg rundt. Og om du ikke har lyst til å delta selv, kan du likevel gå inn og se på hva andre finner. Du kan for eksempel gå inn fra forsiden og se dagens funn. Der dukker vårfuglene opp rundtomkring nå.

 

Følg og lik:

Du endte dine dager i et digert norgesglass

ukjente mus 1

ukjent mus 4

Du gnager ikke mer
er ikke mer til last
du endte dine dager
i et digert norgesglass

Som tankeløse troll
i en verden full av små
lager mennesker fæle feller
som er vanskelig å forstå

jeg er så veldig trist
for alt du måtte lide
din grav blir stille ryddet
det skal syltetøy opp i det

I hagen får du ligge
på graven skal det stå
«Ukjent mus sin grav
Til minne om alle falne små»

ukjent mus 2

 

Følg og lik:

Det kommer vår ganske snart!

I dag var det så nydelig vær at jeg tok meg en aldeles for optimistisk tur for å se etter vårtegn. Vel, jeg trodde det var alt for optimistisk i hvertfall. Men våren – den har allerede så smått begynt, den. Selv om det nok vil komme mer snø.

Når jeg får forbi poppelen nede i gårdsveien vår, klyper jeg gjerne forsiktig i en knopp. Bare sånn for å se om den våkner. Og i dag var den allerede igang! Fingrene hang igjen i seig, lekker saft!

første vårtegn 1

I hagen har jeg de aller, aller mest optimistiske plantene i kasser. Ikke det at jeg planla det slik. Det er bare det at det er der de står. Og der har de allerede begynt å stikke hodet opp av snøen!! Luftløk på vei! Fra frossen grunn og rett gjennom snøen. Man kan bli fasinert av mindre.

første vårtegn 2

første vårtegn 3

 

 

Følg og lik:

Litt om skriving, perspektiv og fuglen min… som sto på en stolpe

En av spørsmålene da jeg gikk på skrivekurs var «Hvor plasserer du fuglen din?«.  Det handler om perspektiv. Om man skriver så man liksom ligger på vingene over karakterene med oversikt over alt som skjer, men dermed også på avstand, om man følger en person eller flere, om man sitter på skuldra til noen og ser ting fra deres ståsted eller kryper helt inn i og opplever det helt som dem, om man skriver i jeg-form eller i tredjeperson…

Det er så mange valg!

Jeg nærmer meg nå slutten av mitt førsteutkast. Og jeg er fremdeles ikke enig med meg selv om valgene mine er de beste. I økter skriver jeg så det suser. Men så tygger og sliter jeg. Lurer på om jeg burde gjort ting annerledes. Føler at ting står litt i stampe. Hva er det som er feil? Er det perspektivet?

Men så er det kanskje helt rett å være akkurat der akkurat nå, når man har skrevet akkurat så langt og er akkurat meg?

And what I think we all need more than anything is this: permission to be wherever the fuck we are when we’re there.
To Anyone Who Thinks They’re Falling Behind In Life

Det er lekkert med alle artikler og tanker som dukker opp på forskjellige skrivesider jeg deltar i. I dag var det noen som også hentet frem en post med dette herlige sitatet fra Stephen King:

Sometimes you have to go on when you don’t feel like it, and sometimes you’re doing good work when it feels like all you’re managing is to shovel shit from a sitting position.
7 Invaluable Writing Tips From Stephen King

Vel, jeg møkker så det dundrer for tiden. Det er visst en god ting!

Innimellom møkkingen lar jeg meg forresten lett distrahere.
Eh… hva var det EGENTLIG jeg tenkte på..
Jo!

Det dukket det opp en fin liten figur i hagen i dag. Den ga et nytt perspektiv på det der med hvor du plasserer fuglen din.

For min sto på en stolpe. Rett og slett…

Han spurte:
Føler du at du sitter fast? Lei av den der rette, strake veien?

spurvehauk på stolpe 4

Synes du at skrivingen begynner å bli litt navlebeskuende? Ikke at navlen er så inni granskauen interessant egentlig, men den sitter i hvertfall nære nok til at du klarer å se den.

Så du ser litt vel ofte på den.

Når du ikke blir distrahert av tærne, da…

spurvehauk på stolpe 10

Føles det som om skuldrene sitter liiiitt vel høyt?

spurvehauk på stolpe 5

Ok.. Når det er slik så er det bare en ting å gjøre. Du må klø deg bak øret. Og se alt på nytt.

spurvehauk på stolpe 12

Se deg bakover isteden!

spurvehauk på stolpe 11

Og så se litt til venstre. Så til høyre.

spurvehauk på stolpe 8  spurvehauk på stolpe 9

Endamertilvenstre.
Ogforttilbaketilhøyre.

spurvehauk på stolpe 6  spurvehauk på stolpe 1

Det hjelper allerede ikke sant?
Så da er det bare å ta det litt lenger ut og snu ting…
Tada!
Vertikalt!

spurvehauk på stolpe 2

Og så! Så!
Tar vi den helt ut og setter ting på hodet!

YESS!!
You can do it! You can do it!

spurvehauk på stolpe 3

Da min venn –  er det bare å vifte litt på skrivearmen….

spurvehauk på stolpe 7

Og gå igang igjen.

Med et helt nytt perspektiv på det hele!

Eh… og sånn helt til slutt er det HELT KLART greit å gjøre heeeelt andre ting. Som å lage tullete bloggposter med en vakker ung spurvehaukhann som modell.

Kreativ er kreativ lissom.

 

 

Følg og lik:

Det kryr av dyr

Deiligste årstiden!!

I dag telte jeg mininum 69 gråsisik. Dette er en av dem. Satt og småduppet i sola og sjarmerte vingene av meg.

gråsisik en av 69a

En annen liten en som skremte meg istedet, var en granmeis som fløy seg på vinduet. Den lå oppned på verandaen og blunket da jeg kom ut. Jeg huket den opp og satte den for seg selv i et stille rom, slik jeg pleier. De fleste klarer seg fint. Men ikke hvis de blir liggende i hagen sammen med to hunder og en katt…

Etter en hvilestund under ei kjøkkensil på vaskerommet, var den i full gang igjen. Derfra er det bare å åpne vinduet og vippe sila opp, så er de ute i lønna uten mer stressende menneskekontakt. Denne lille klarte seg flott – heldigvis. Og siden jeg vet hvor mange granmeis jeg har kunne jeg raskt telle den på foringsplassen igjen. Å kjenne den igjen, var imidlertid noe annet. Kanskje det var denne? Eller var den en av de andre *klødde meg i hodet*. Neste gang får jeg sette et lite kryss på dem… humre.

granmeis på foringsplassen igjen

Sidensvansgjengen var også tilbake.

sidensvans i gran

Jeg kastet ut epler til dem. Det var det kjøttmeisen, blåmeisen og kråka som ble mest glad for. Sidensvansen ignorerte det fullstendig. Men jeg synes alltid det er litt ekstra kos når kråka kommer nedom og ikke bare sitter og gløtter utenfor gjerdet. Så det var helt greit.

kråke med eple

Jeg kokte nytt meisbollefett og hadde i silene. Det var det trekryperen som satte mest pris på. Den er en merkelig figur, egentlig. Med sitt lange spisse nebb og alvorlige uttrykk.

trekryper koser seg

Utpå dagen dukket det opp to elg.

elg på tomta

elg i alle

Etter en runde på jordet gikk de opp og beskar litt hos naboen.

elg hos naboen 2

elg hos naboen 1

Naboen hadde sikkert bestilt dem, for de kom ikke bare opp i hagen vår og beskar sånn uten videre. Men det var tydelig at de syntes vi også trengte beskjæring. De la igjen visittkortet sitt før de dro, så vi kunne ringe…

elg visittkort

Så tuslet de tilbake inn i skogen – i et herlig snøvær. Filler så store at man så de la seg på ryggen deres.

elg i snøvær

Ikke så veldig mye senere ble det opphold og så kom det to rådyr. Iiii – det var litt skummelt at de følte seg observert fra kjøkkenet. De ble ikke riktig enige i hvilken vei de skulle rømme. Så de roet seg tilslutt ned og gikk og puslet langs kanten. De var der en god stund, om vi skal tro på bikkjene.

rådyr 2

rådyr en

En flott dag!

Følg og lik:

Årets første bjørkefink og litt om ståa

Dette er IKKE et vanlig syn i en Selbuhage i midten av februar! En fin bjørkefink midt iblant grønnfinken. Bjørkefinken pleier ikke å komme før i april/mai.

Om det er en som har kommet for tidlig på vårtrekk eller om den har overvintret et sted i nærheten, er ikke godt å vite.  Men at den bringer med seg streif av vårfornemmelser er ikke til å komme fra.

bjørkefink og grønnfink 14 februar 2016

Jeg har vært bortebonde et par ukers tid. For fire hunder, fem hester, en gjeng høns og hans og to gullfisk (som jeg ikke tok livet av, selv om jeg fryktet det litt der en stund).

Her er noen av elsklingene jeg har vært stematmor for.

Det har vært godt å være der jeg var. Å kunne hjelpe til når ting tok en aldri så liten stupkræsj for søstra mi – som nå er oppe og hopper igjen. Og å få se en kjærlighet, respekt og trofasthet som det ikke er mange forunt å oppleve, mellom mine kjære oppe i kårhuset. Jeg er så takknemlig for å være datter av mine foreldre. Slik har det alltid vært rundt dem.

Nå er jeg hjemme igjen. I fineste været. Og det er også godt.

hjemme

I dag har jeg gått en herlig liten tur på stien vår.

stisol 2 stisol

Og jeg har kost meg med min første hagevandring. Den endte med at jeg – til hundenes store glede – la meg rett ut da jeg skulle krysse et islagt blomsterbed. Henrykt klarte de å stikke tunga inn i matmams sitt øre og øye og kosemomse hele henne før hun lattermildt klarte å kave seg ut av omfavnelsen.

Og så må jeg jo nevne de tre firbente som har kost seg ute i solen på beitet og som også har sett ut til å være glad for at matmams er hjemme igjen. Selv om de forsåvidt ikke har stukket tunga inn i øret mitt eller har rullet seg oppå meg. Se – der er det også en ting å være takknemlig for!

Prinsesse Vilje får få lov å representere dem. Så fin i vinterpelsen.

prinsessa mi

Det har vært et fantastisk fugleliv ute i dag. Jeg telte blant annet 40 grønnfink.

Disse to – dompapen og sisiken – var utrolig søte. De satt så tett inntil hverandre at de iblant til og med puslet i fjørdrakta til hverandre. Det er heller ikke slikt jeg ser mellom arter til vanlig.

dagens møte

Hakkespettene var bakkespetter i dag.

bakke hakkespett

Og plutselig i tretiden en gang, falt det 25 sidensvans fra himmelen.

sidensvans på foringsplassen

dagens bildeMitt absolutte favorittbilde råder jeg dere til å gå inn på Lavt og Sakte sin facebookside for å se i stort format. Her er et lite glimt.

Jeg gleder meg sånn til våren!!


Vårsjekk

Har dere deltatt i vårsjekken tidligere? Jeg ble påminnet denne morsomme våraktiviteten i kommentarfeltet (tusen takk!). Jeg har vært med en gang før, men så har jeg glemt det hele. Men det er aldri for sent å komme igang igjen!

Uansett begynner jeg snart vårtegndagboken her på bloggen. Jeg registrer slik som i tabellen under.

Legg merke til at det tidligste jeg har sett hestehoven var i 2012 og det var 8. mars. Det er bare såvidt over tre uker til!!

Oversikt vårtegn 2009 til 2015

 

Følg og lik: