Du endte dine dager i et digert norgesglass

ukjente mus 1

ukjent mus 4

Du gnager ikke mer
er ikke mer til last
du endte dine dager
i et digert norgesglass

Som tankeløse troll
i en verden full av små
lager mennesker fæle feller
som er vanskelig å forstå

jeg er så veldig trist
for alt du måtte lide
din grav blir stille ryddet
det skal syltetøy opp i det

I hagen får du ligge
på graven skal det stå
«Ukjent mus sin grav
Til minne om alle falne små»

ukjent mus 2

 

Følg og lik:

4 tanker om “Du endte dine dager i et digert norgesglass”

  1. Herlig tekst! Jeg tenker også slik når jeg finner små vesener som har havnet i ei felle rundt i midt gamle hus. Litt bedre var det da jeg fant et komplett museskjelett under en dørterskel jeg fjernet. Det var lykke i heimen hele uka over et slikt spennende funn. Nå har det blitt drageskjelett i et miniatyrmuseum.

    1. Iii – du er jo akkurat som meg! Drageskjelett i et miniatyrmuseum høres fantastisk ut.

      Denne lille ble begravet. Jeg måtte jo det, når jeg hadde skrevet det til den. Men jeg har en museskalle i en liten kiste i skapet mitt. Jeg fant den i kjelleren, der den så ut til å ramlet ned fra et hull i taket… Den lå midt på lokket av fryseboksen og så ut som om den prøvde å holde seg fast i den glatte overflaten med fortenna. Et lite stykke foran lå underkjeven. Det klapret nok godt da den traff… Det var sikkert en av husets gamle beboere som har blitt «feid ut» når nymusa flyttet inn ;-).

      PS – etter det ble det å jobber med musesikring av huset.

      1. Som naturfaglærer er jeg nok litt over gjennomsnittet interessert i f.eks. skjeletter. 🙂 Det er min datter som laget miniatyrmuseet til et spill. Jeg får vel ta på meg en del av skylda for det var jeg som foreslo det.

        1. Skylda? Hihi – jeg regner med at du ikke har skyldfølelse, men er akkurat så stolt av det som du bør være :-).

          Av en av mine gamle venner har jeg fått en gaupefot og en grevlingskalle. Begge gavene er veldig høyt skattet og ligger i et skap på stua. Verre var det da jeg fikk hareøredobber av en gammel sjef. For hare er jeg hyperallergisk mot. Så de ligger i glass et eller annet sted. Hm… de bør vel også få komme i skapet mitt på stua. Så lenge jeg ikke åpner glasset, går det bra. Men å få dem overlevert på en tilstelning og festet til ørene… hehe – såvidt jeg husker ble det en ganske «tett og tårevåt» opplevelse :-D.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *