Elg på hestebeite

I dag var det plutselig veldig mange dyr på beitet til hestene. Og en liten opptelling viste at det hadde dukket opp fem elg i tillegg til våre tre hester. Det er vel det høyeste antallet elg jeg har sett sammen på gården foreløpig. Det er ikke rart vi har syntes det har begynt å bli mye spor rundt her.

Jeg funderer litt på om det har kommet inn ekstra med rovdyr i området. Det begynner å bli mange byttedyr som trekker inn på gården. Men det er vel kanskje bare snøen.

elg på beitet 5b

Tre av dem la seg ned og koste seg. En gikk og tullet litt rundtomkring. Mens en holdt seg litt i bakgrunnen. Det tok litt tid før jeg så den. Men plutselig viftet det et øre til inne mellom trærne.

elg nummer 4

 

elg nummer 2 elg nummer 1 2 og 3

 

 

Hm… og om rett skal være rett la vel denne seg akkurat på utsiden av gjerdet.elg nummer fem

 

Det er litt interessant at så vidt jeg kunne se hadde ingen av disse splittet øre. En av dyrene drev og tittet veldig mye bak den lille haugen til høyre for dem. Det er mulig at det var flere dyr der enn hva vi så.

Jeg må innrømme at da tanken på flere streifet meg, tenkte jeg at jeg bare var blitt litt stormannsgal. Fem elg er da mer enn nok om jeg ikke skulle tro det var noen der jeg ikke så i tillegg! Men når jeg ikke finner annet enn at alle disse ti ørene var hele og jeg vet det finnes en elg her med splittet øre… Ja, så tenker jeg jo mitt.

Det er uansett ingen tvil om at hestene ble undertallige.  Hestene og elgen holdt god avstand. De virket verken overdrevet urolige for eller interesserte i hverandre. Vår Carmen holdt seg kanskje litt i bakgrunnen, men var avslappet. Pippo gikk og småspiste halm. Elgen gløttet bare såvidt.

Vilje pippo og fem elg b

Men Vilje studerte dem en liten stund. Og for en gangs skyld klarte jeg ikke å la være å manipulere et par bilde littegrann, selv om jeg vanligvis legger vekt på å legge ut ting slik det faktisk er.

Som dere ser på bildet over er det en del hestemøkk nede til høyre. Hestene har sine favorittplasser. Og det fryser ned så fort at jeg ikke tar det jevnlig med greip på vinteren. Istedet tar Robert det med traktor i blant. Det var noen dager siden sist..

Så da jeg fikk knipset de to bildene under, fjernet jeg noen pærer og to topper av staur i fremkant av bildet ved å ta kopi av «ren snø» og legge over i programmet paint. Vilje og hele resten av beitet er imidlertid ikke retusjert på noe som helst vis.

Er hun ikke søt der hun står?

Vilje ser på elgen bb

Vilje ser på elgen cb

Og så må jeg få lov å påpeke at all den fine kulerunde magen der slettes ikke er kulerund mage. Det er veldig mye vinterpels over buken til shettisene. Straks det regner – for å ikke snakke om når de røyter – ser de ganske så halverte ut.

 

 

Potet, mel og vann – en favorittmiddag uansett navn

potetball klubb 1Klubb, raspeball, raspekake, komle, kompe, potetball. Kjært barn har som alle vet mange navn. Her i Trøndelag kaller de det klubb. Jeg vokste opp i Tønsberg, men med en fot  på Vestlandet.  Der kalte de det potetball eller bare ball.

Det var ett av de ordene de elsket å prøve å få oss Vestfoldingene til å si. Baill, baill, bare baill.. potetbaill…  Jeg klarer det fremdeles ikke. (For å ikke snakke om blaindabaill… jaiks. Tungekrøll. Men nå må jeg ikke prate meg helt bort…)

Siden jeg bor i Trøndelag kan jeg jo likegodt holde meg til å kalle potetball for klubb. Det klarer jeg i hvertfall å si.

Klubb lages av potet, mel og litt salt som man koker i vann som baller. Noen har flesk i midten. Vi har det ved siden av. Mens vi har en svor i vannet mens det koker.

Vi bruker mosede kokte poteter (håndmost) og rå poteter. Mengde av det ene og det andre er litt varierende. Ofte brukes restene av kokte poteter fra dagen før. Potettypen veksler også og gir litt forskjellig smak fra gang til gang.

Svigermor lærte oss sin måte å gjøre det på. Tidligere håndraspet vi de rå potetene, men jeg synes i hvertfall at det er svært tungt. Så vi fikk oss en stavmikser med foodprosessor som er godt egnet i stedet. Først raspes det og så brukes stavmikseren.

potetball klubb 3 potetball klubb 4

Det kokte og det rå blandes godt.

potetball klubb 5

Så har vi i byggmel, salt og litt hvetemel til det får en passe fast konsistens. Vi lager ikke deigen så fast, så klubben blir av varierende form. Fasthet veksler også fra distrikt til distrikt. Og med smak og behag.

Klubben legges i kokende vann med stor skje.

potetball klubb 8

 

potetball klubb 6Vi serverer med duppe, sirup, bacon og saltflesk.

Jeg foretrekker bacon. Mens Robert foretrekker hjemmesaltet flesk: god ribbe som har ligget i saltlake i ca tre dager. Vi lager gjerne en god del av dette flere ganger i året og fryser ned i passe stykker. (Vi har som mål å prøve å røyke etterhvert. Så blir det hjemmelaget bacon også. )

potetball klubb 10

 

Duppen blir litt forskjellig i tykkelse for hver gang. Den lages av litt melk og hvetemel (jevning) og så brunost. Dette kokes til det er passe tykt og godt.

Tidligere spiste vi klubb uten duppe. Men etter at vi fikk servert det med duppe en gang, var vi solgt. Takk, Heidi!

potetball klubb 7

 

Da jeg var liten, syntes jeg potetball/klubb var mystisk mat. Klissete og rart i konsistensen. Men nå? Nå er det en absolutt favoritt!

Mmmmmm!!!

potetball klubb 12


Vi lager gjerne veldig mye når vi først er i gang. Så fryser vi ned klubben i porsjoner, liggende i den tykke sausen som fort blir når vi lager dem så bløte som vi gjør. Når vi tar porsjonene opp igjen, sper vi med vann og koker det opp til det blir gjennomvarmt. Vi steker alltid flesk og bacon på nytt. Men duppe hender det vi har nedfrosset og bare varmer opp.

Dette er ypperlig mat å ta opp fra fryseren når man har dager man ikke orker å stå og lage masse kompliserte greier. Vips er det på nytt en dag med..

Mmmmmmmm!!!

 

Enda mer om rådyr

Jeg kan ikke annet enn å dynge på med bilder og filmer for tiden. Det er jo så trivelig med disse rådyrene!

Vi har fått gleden av bukkebesøk også nå. Antall rådyr stiger jevnlig. Og det er rangsetting der de finner litt mat, ser det ut til.

bukkeprat

Det er ikke noen grunn til å ha på lyd på filmen. Det er bare «innelyder» og hundene som bjeffer på noe helt annet.

Vi begynte ikke egentlig bevisst foring av rådyr. Men det er stadig høyrester fra annen foring som legges borti siden der og vi har bare gjort det lettere tilgjengelig. I alle år har det vært ett og annet dyr bortpå plassen. Men i år har snømengden vært slik at det har vært mange dyr på besøk. Mange flere enn vi ante. Og da er det bare en glede å gi dem litt ekstra.

Fineste gjestene. Når de kommer opp der det er brøytet til dem er de spretne og ivrige.  Men på videoen synes det godt at det er tungt for dem å gå der snøen ikke er brøytet unna.

Så nå er det viktig ikke jage på dyrene på noe vis. Og ha spesielt fokus på å ha kontroll på hunder. Akkurat nå er det dyp snø, lenge siden sommer så dyr som er litt svake er spesielt sårbare og det er mange drektige dyr.

Når man bare viser hensyn og er forsiktige og rolige – får man dessuten kanskje gleden av å møte dem. Vi føler oss i hvertfall veldig heldige for tiden!

Mer snø kommer det fremdeles også. Hm… det trenger vi egentlig ikke mer av.

rådyr i snøvær rådyrbukk

 

Rådyr og elg på jevnlig besøk for tiden

I går hadde vi masse elgbesøk. På morgenen var det en her i lenger tid. En nydelig en med splittet øre.

elg ved bjørk 3

På kveldingen var det tre store, flotte elg som kom ut av skogen. Så store, kompakte og mørke at det nesten var som om deler av skogen selv slet seg løs og vandret langs jordekanten og ned gårdsveien.
 
I morges våknet vi til disse to vakre rådyrene – forsiktig på besøk i skyggesiden og høyrasket på ene siden av gården.
 —
rådyr i høyet 1
rådyr i høy 2rådyr i høy 3

På den andre sto hestene og koste seg med halmen sin i sola.

hest i halm
 

Fuglene sang rundt foringsplassen og det var god stemning over hele gården. Det er sånn det skal være.

Vårtegn – Puselabber!!

Jeg sto og fotograferte hakkespetten da kameraet – som sto på automatisk – skiftet fokus. Og der var de! Gåselabber, gåsunger (men det kalles de vel først og fremst når de blir gule/blomstrer), kattlabber, puselabber – ja til og med navnet «kattepuser» finner jeg på nett.

Kjært barn mange navn, men samme det! Nå er de her. I min hage. Selv om snøen står til under buken på elgen.

Jippi!!

vårtegn gåselabber

vårtegn gåselabber 2