Notatbøker: Kjerringrier, skallevrier og andre skriblerier

De ble fine, notatbøkene jeg lagde på nett med egne bilder og tekster. De kom i posten forrige dagen og siden har jeg gått og diskutert att og frem med meg selv om hvilken jeg skal begynne å skrive i.

Tenk å kose seg så mye med notatbøker!

notatbok skriblerier 1

Den ene med øks – SKRIVEJAMMER RUSTrammel – har havnet på nattbordet. Så kan jeg notere ideer og tanker jeg våkner med. Du vet, de som er borte igjen hvis du bare et øyeblikk tror du skal klare å bare huske. Et av mine hjemmelagede bokmerker har fått plass i den.

notatbok skriblerier 6

Jeg bestilte to av skrivejammeren’en. Den andre skal ligge i bilen. Av en eller annen grunn får jeg mange ideer når jeg kjører bil. Det er såpass påtagelig at om jeg står fast i noe vanskelig, kan en biltur løse det meste.

Og så blir det å notere kriminelle ideer og skumle tanker i SKALLEvrier notatboken. Boka om KJERRINGrier får bli den gale kjerringboka. Der jeg skriver det myke, det tullete, det rare, det magiske, det smågale…

Det var flere valg for forsider og innsider. Jeg har brukt vistaprint.no.

notatbok skriblerier 5 notatbok skriblerier 3

PS. Bøkene lages utenfor landet og om man går over frisummen for å importere blir det toll ved siden av. Jeg gjorde den feil å bestille bittelitt for mye. Det var litt surt, siden det ikke var snakk om mange kronene over hva jeg kunne kjøpt uten toll. Og ekstrautgiften ble ganske høy. Så akkurat det der kan det være verdt å følge litt med på.

Jeg har ikke alltid vært så flink til å notere med hånd de siste tiårene eller så. Da jeg var yngre hadde jeg lapper og småbøker over alt. Mye av det har jeg samlet i en kasse som jeg kan sette meg på loftet og bla i om jeg vil. Det er alltid like spennende.

Så ble det en lang stund bare pcen som fikk alle tanker. Jeg SKRIVER så lett på PC. Men lar jeg meg inspirere like lett av notater jeg alt har fått ned? Nei – de har en tendens til å forsvinne i kataloger. Latskap kanskje? Eller er det rett og slett slik at om det er ute av øye er det ute av sinn? Jeg mistenker det siste.

Så – i de siste årene har det lurt seg inn lapper og bøker i livet igjen. Disse er så mye lettere å forholde seg til når man leter etter inspirasjon. De er håndfaste. Det er noe med den kombinasjonen av inntrykk. Å bla, lese og tenke (og prøve å tolke en fryktelig håndskrift).

Og dukker det opp noe jeg synes er bra, river jeg ut siden og setter det fast med en nål på en tavle på skriverommet.  Det er lettere enn å printe det ut.

Så jeg er veldig fornøyd med disse bøkene!
(baksidene)

notatbok skriblerier 4

Er du også er en av dem som trenger å skrive ned ting? Enten det er ideer til hagen, til byggverk og oppfinnelser, dagbok eller skriving for skrivingens skyld?

Fortell gjerne hvordan.

Har du notatbøker med deg rundtomkring?
Har du tavle på veggen?
Lapper under magneter på kjøleskapsdøra?
Holder du det helt privat i en skuff eller ligger det omkring?

Uansett – ha en riktig god kreativ uke!

Følg og lik:

Et lite blått vårtegn til

Vårtegn første krokusI går fant jeg hagens første krokus.

Det ligger masse løk nedi jorda – på bristepunktet. Bare denne ene har lurt seg frem.

Våren har ikke kommet stormende etter de første vårtegnene. Den kommer trippende. Det er 5-6 bokfink hanner og 5-6 svarttroster her. Snøen krymper og vårfølelsen vokser.

Følg og lik:

Notatbøker til inspirasjon

edderkoppunger cPå samme måte som musikk kan bilder påvirke uventet mye. Få en til å miste pusten og fotfeste og litt av seg selv. … Eller finne pusten og fotfeste og litt av seg selv. De kan  lage støy eller de kan vake umerkelig i bakgrunnen. Nesten. Men hvor ofte er et bilde et punktum og bare noe å hvile blikket på?

Jeg bruker bilder hele tiden. Enten jeg bruker dem konkret eller de fyker rundt i mitt indre. De som finnes i bakgrunnen, har jeg stor respekt for. Plutselig ser jeg at de har påvirket meg – mye.

I dag har jeg bestilt egendesignede notatbøker på nett. Vanlig linjerte med mine bilder på front, inni omslaget og bak.

Målsetning: Ha inspirerende bøker å skrive ned ideer i.

Jeg har holdt meg litt innenfor den sjangeren jeg jobber med for tiden. Uten at bildene kan relateres direkte til tekst.

Men det er … noe.

Får fornemmelsen av stanken av den halvråtne lemmenskallen og en rusten syl deg til å rynke på nesen? Gir det deg en nesten umerkelig anelse av en brekning som fyker ned mot magen fra det myke av ganen for så å forsvinne som om det aldri var noen brekning der? For det var ikke så sterkt, var det vel?

I kontrast lukter den andre skallen solvarmt svakt av kalk. Forunderlig.

Forresten – hvem lukter på dem, liksom?

skaller skalle 2

katt på stigeEgne bilder gir meg mye inspirasjon. De er jo allerede skapt ut av  noe som har inspirert meg. Ut av det jeg har blikk for. Det som får meg til å stusse og tenke mens jeg drar fingeren over en rusten egg, blåser distre på en støvdott som har festet seg i noe spisst eller bøyer meg frem og titter inn i en øyehule på jakt etter det som var.

Kjenner du smaken av rust på fingrene etter å ha ryddet? Hører du knirkingen av hengselen? Var det den gamle mannen som gikk?

øks lin

hengsel nett 3

Støvete, spunnet og rustent. Jeg har ikke vært i toppform i det siste, så støv og edderkoppnett finnes det nok av. Rusten kom lenge før meg.

Jeg bare drar det inn. Møblerer med det.

For – helt ærlig – så elsker jeg alt dette.

fluer

Snart våkner fluene. Dovne og dårlig til å navigere etter vinterdvale dunker de borti meg på leting etter en vei ut. Jeg vil kjenne igjen følelsen hvis de treffer meg i munnviken. Eller om de klasker ned på nakken og forviller seg summende inn i en hårlokk.

Åh – den lyden!

Det har skjedd før. Jeg konsentrerer meg om å ikke slikke i munnviken. Plukker dem alltid forsiktig og slipper dem ut. Ser for meg hvordan den friske luften fyller dem med energi. Tenk hvor lenge de har sovet i mitt hus og ventet på akkurat det.

Hvis de havner i nettet, blir de hengende til de blir funnet av flittigere vesen enn meg. De som også har mange flere ben å stå på enn meg.

Noen lager nett og noen blir til støv.

Noen kommer bare med masse tøv.

—-

De neste bøkene jeg skal lage skal være myke, varme og magiske. Det blir spennende å se om tekstene inni notatbøkene viser seg å reflektere det de omfavnes av. Hva tror du?

(bilder av bøkene kommer så snart de er i hus)

 

Følg og lik: