Første utkast (godtnok)

Lurer noen på hvordan det går med den der andre skrivingen? Thriller-, krim-, romangreia? Vel, det har stått stille noen uker.

Men nå er jeg i gang igjen!
(og nå har jeg sagt det høyt så nå må det fortsette slik).

En haltende oppstart
Jeg har så mye problemer med den nye PCen at den må på verksted. Heldiggrisen meg… Så jeg har begynt på’n igjen med en bang ved å printe ut hele manus for å kunne jobbe med det uten å være avhengig av dataen.

Det var riktig så inspirerende! Nesten 500 a4 sider og enda er det litt tekst igjen som skal inn. Det gir et godt grunnlag for å kutte minst halvparten. Fortette, spisse og finne det beste.

Selv om jeg ikke har fått samlet sammen alle spor og retninger til den der slående slutten (som stort sett er i hodet og i stikkordsform enda), definerer jeg nå førsteutkast som godt nok på plass til å fortsette til neste fase.

forsteutkast-minus-litt

Den der skrivesperra, blokkeringen, stoppen, hikkoppsen…
Den oppsto av flere grunner. Det var de kjente faktorene; mangel på disiplin, usikkerheten rundt om det er bra nok, for mange ideer, for lite oversikt og kunnskap til å sortere alt, at man ikke er rutinert osv osv.

Manus har føltes litt som et gigantisk strikketøy eller en billedvev som jeg har vært usikker på om drev og raknet inni. Jeg turte ikke røre, av redsel for å få det bekreftet. Og så syntes jeg at jeg måtte skrive ferdig HVER setning – helt til et The End – før jeg kunne si at jeg hadde et førsteutkast.

«Neste fase» ble plutselig en dørstokkmil.

Men så fant jeg ut at det var bare tull. Ferdig blir det ikke før uti femte-sjette (tjuende?) utkast uansett. Så de siste setningene i et førsteutkast ville uansett ikke vært de siste.

I tillegg har nok skrivestoppen kommet av at det har vært en tøff tid. Ja, og så innimellom har det vært en travel og fin tid. Rett og slett en tid med mye annet i tankene og hjertet. Og uansett hvor mye folk sier at «skal du skrive må du skrive, skrive, skrive og ikke la hverdag eller ekstraordinære dager forstyrre», så er det slik at noen ganger setter livet ting på sidelinja en stund. Sånn er det bare.

Men det er ikke bare det som definerer hvordan det går. For falle gjør man. Sveve bort og vekk, det gjør man. Distrahert blir man garantert! Det er at man kommer seg i gang igjen som har betydning.

Litt mer enn bare utprint
I dag har jeg jobbet litt med motivasjonen til alle karakterene mine. Det er litt å holde orden på. Det er fascinerende å komme i gang igjen, for de er så kjente! At de er oppdiktede alle sammen føles nesten litt rart.

Det er fint å være i gang. Jeg har mange ideer og planer om hvordan jeg kan få historien bedre. Og jeg gleder meg til å tilbringe tid med gjengen min igjen. Jeg har savnet dem.

Godt nok – virkelig?
Selvfølgelig har jeg fremdeles tanker omkring hvorvidt historien min – babyen min – kommer til å bli funnet for lett den dagen den skal ut i den store verden.

Så jeg fant frem spedbarnsvekta for å veie mine ord.

vekten-av-et-manus

Jeg ble ikke klokere. Den vekta har nemlig ikke virket på mange år.

vekten-av-et-manus-2

Og det er jo kjempeflott!! For jeg må egentlig slutte å veie mine ord for en stund.

Alt jeg trenger akkurat nå er å være i gang igjen.

 

Følg og lik:

2 tanker om “Første utkast (godtnok)”

  1. SÅ flott at du fortsetter. Dette må du bare gjennomføre, og jeg gleder meg til å lese boka di! Hva gjør den øksa på skrivebordet ditt, forresten? Inspirasjon? I tilfelle noen forstyrrer??
    God klem og lykke til videre!! Du er så flink, atte!!

    1. Vi har veldig mange stilige økser og en plan om å få dem opp på vegg etter hvert. En drøm er å få dem opp i trappeoppgangen. Jeg har dager da jeg ser for meg at de løsner i sånn skikkelig poltergeistånd og smakk smakk smakk kommer mot folk nedover trappa…. Oooops.

      Det der er yndlingsøksa mi. En rusten god gammel bile. Den vil nok få være «fri» for oppheng, da jeg har den med litt her og litt der. Jeg blir rett og slett litt glad av den øksa :-D.

      Tidligere sto den faktisk på toalettet. Det ble en del kommentarer av det også. Her på skrivebordet står den mest som inspirasjon. Det er bare Robert som kan finne på å forstyrre og ham er jeg alt for glad i til å bruke øksa på ;-).

      Hm… Jeg er ikke sikker på hva den sto på toalettet for. Å si det var for inspirasjon virker jo litt fiffig.. Siden toalettet er først rommet man kommer til når man går inn bakgangen, kan jeg vel heller late som at den sto der som forsvar?

      Sannheten er vel at den sto der fordi det var der jeg satte den fra meg en dag. Du vet – en slik dag som man går og dingler med en diger rusten øks og så plutselig slutter med det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *