Kong Vinter kom i hvertfall ikke opp alleen

Matmor sa at Kong Vinter kom tilbake i natt. Han kom i hvertfall ikke opp alleen, for der var det ikke et spor…

Uansett hvor han kom fra så var det veldig fint. Han var sikkert fornøyd med at det var pyntet overalt.

 

Da vi kom inn igjen satt matmor så lenge og så på fuglene at hun sa hun ble svimmel. Det kom noe som het stillits sammen med mange grønnfink og gråsisik. Og så kom det plutselig en spurvehauk.

 

Det var rett og slett en veldig fin dag. Spesielt siden vennene våre var på besøk med godis til oss. Mmmm – vi er bortskjemte sier matmor. Det synes vi er fint.

 

 

 

Følg og lik:

Ovnstekt hane fra egen hage

I går hadde vi ovnstekt hane til middag. Langtidstekt i jerngryte. Våre haner gir ikke så mye mat som vi er vant til fra en butikk-kylling. Dette er smekre, sterke, flotte dyr når de blir slaktet og kjøttet er deretter. Små halvlyse fileeter og mørkt kjøtt i de muskulære delene av fuglen. Lårene har en fantastisk farge.

Skinnet er tykt og man biter ikke over sener og bein som om det er smør. Her er det ikke noe som er hurtigvokst og overforet. Dette er fra lykkelige fugler som springer rundt i hage og gård mens de vokser opp. De opplever vennskap og konkurranse, leter etter spennende ting å spise og de kryper inntil sine søsken, mor eller kamerater på vaggel på kveldene. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal vite av vondt i livet før det en kveld plutselig er over. Vi tar dem alltid når de er halvsøvnige sent på kvelden, bærer dem ut med kjærlig hånd og takker dem ordentlig for at de har vært her hos oss (hanen på bildet var en av dem som fikk bli).

Og kjøttet er – åh – så – godt!

Hanen ble godt krydret (salt, pepper, kyllingkrydder og timian, noen dråper olivenolje) og fylt med løk og bacon. Så ble den først helstekt på lav varme i mange timer med godt med vann i bunnen av gryta. Dette er kjøtt som krever lang tid.

Under langtidsstekingen lå noen baconskiver oppå brystet så det ikke skulle bli tørt. Varmen ble satt opp helt på slutten. For sikkerhets skyld delte vi den da og la den godt ned i krafta.

Så ble hanen satt til sides i jerngryta for å hvile mens grønnsakene flyttet inn i ovnen.

Som tilbehør lagde vi småstrimlet rotgrønnsaker, også krydret med salt, pepper og timian. Vi bruker gulrot, kålrot, pastinakk og ingerfærrot. Dette stekes på ca 200 grader til de er godt gjennomstekt og gjerne litt til, for vi liker det litt småsprøtt og det gjør ikke noe om noen tupper og strimler blir litt «vel» mørke. Det er sååå godt! Takk til han broren min som introduserte oss til akkurat denne miksen ovnstekte grønnsaker.

Mandelpotet ved siden av er en prikk over i-en.

Jeg glemte helt å ha på litt saus før jeg tok bilde av maten. Men til dette laget vi en brun saus av krafta som hanen langtidsstekte i. I tillegg kokte jeg opp en kraft av nakken til hanen. Jeg hadde oppi litt kyllingbuljong, laubærblad, fersk timian, hvitløk og vanlig løk. Kraft fra hanesteking og fra nakkekoking ble blandet til slutt før vi tilføyde litt brunsaus posepulver og noen dråper soyasaus. Vi kunne godt ha laget en jevning fra bunn av, men jeg synes det er helt greit å bruke posesaus i tillegg til egen kraft. Helt hjemmelaget, halvt hjemmelaget… Det der blir litt sånn annenhver gang.

Det ble nydelig! Sauserester og kraft ble frosset ned til neste gang.

Takk for maten :-D.

Følg og lik:

Resultater fra hagefugltellingen 2017

Da har de nasjonale resultatene kommet – og som lovet legger jeg ut lenke: Hagefugltellingen 2017

Her er et lite sammendrag fra landsoversikten:
Det ble telt fugler i over 6800 hager og i år var det i gjennomsnitt 48,9 fugler per hage. Det er det laveste gjennomsnittet siden de startet fugletelling her i landet i 2008. Det er ca sju fugler færre per hage enn normalt. Og de har konkludert på samme måte som meg – nedgangen kan forklares med at man teller færre i hagen når vi nå har en uvanlig mild vinter. Da er det flere som ikke har behov for å komme på foringsplassen siden de finner mat i terrenget.

Når det er sagt, så virker det som om meisene er omtrent tilbake på normalen etter nedgangen i fjor. Det var få finker. Dette kan være både det milde været eller ha sammenheng med frøsetting hos de treartene de spiser frø fra. Dompap har et godt år. Arter som spiser på bakken (trost, gulspurv, rødstrupe) har det vært færre av i hagene enn vanlig. Dette kan også være fordi det ikke er så mye snø på bakken og de finner mat i skogen og andre områder.

Men når det gjelder gulspurven er de fremdeles usikre på om det er en reell (ytterligere) nedgang i bestanden eller om det er tilfeldige variasjoner i telling. Altså om de er borte-borte eller om de bare er andre steder og spiser. Det kan virke som om ikke alt er bra for gulspurv fremdeles.

Dette var jo noe jeg også funderte på. Her viste det seg at de dukket opp så snart jeg hadde ut rikelig med havre. Men ikke så mange som enkelte andre år lell. Og jeg ser at det er enkelte individ som virker reduserte i holdet.

Les mer om resultat fra den nasjonale tellingen ved å følge lenken på toppen av innlegget. HER er innlegget om mine egne resultater og tanker om dem.


Apropo «mine» hagefugler

Siden tellingen har gråspetten kommet tilbake. Og vi har hatt noen fine nye gjester: stilits og bjørkefink.

Her om dagen fikk jeg dessuten endelig observert en brunsisik i hagen. Siden den er en egen art her i landet (det diskuteres gjerne om gråsisik og brunsisik er den samme) er det dermed en ny art i hagen. Da er vi oppe i 61 arter innenfor hagegjerdene, art nummer 87 på gården

Brunsisik (Carduelis cabaret)
Jeg lærer meg for tiden forskjell på brunsisk og gråsisk. Og det er ikke lett. Når det gjelder kjennetegn på brunsisik vs grå, har jeg forstått det slik at det går på det generelle brune inntrykket, at vingestreken er brun og ikke hvit slik den er hos gråsisik, at nebbet er lengre? og ikke så trekantet som hos gråsisik. Det nevnes også at panneflekken er mindre rød/blassere evt mer oransje hos brunsisk. Men – dette er det andre som er flinkere på enn meg! Så jeg har sjekket ut denne på Fugl og ID (facebook). Og dette er altså en brunsisik (bildene er tatt av meg på vår foringsplass. Jeg har bare glemt å sette inn navnet mitt på dem)

Gråsisik
I dag kom det en hel flokk gråsisik. Jeg telte opp til 25 og det kan ha vært flere. Er det ikke vakre fugler?!

Følg og lik:

Nye gjester i hagen

Det ramler inn en og annen ny gjest i hagen for tiden. Gråspetten som jeg har savnet, har vært innom igjen.

Her om dagen var det bjørkefink.

I dag kom det en stilits.

Jeg får den der deilige følelsen av at snart kommer det mange, mange flere. De nye gjestene er overvintrere, men om ikke lenge får de selskap av trekkfuglene. Solen skinner på foringsplassen og hakkespetten konkurrerer om plassen så småfuglene rømmer i flokk og følge for så å reorganisere på foringsautomatene igjen.

På kveldene tuter kattugla og vi vet de snart er igang med årets kull.

Enda er det vinter, men man lukter nesten at det snart blir noe annet.

Følg og lik:

minus DAB fremdeles

Det er noe dritt med dette dab-greiene. Det er dyrt. Svindyrt. Og mange radioer som må skiftes. Jeg er foreløpig i streik når det gjelder bilen, men jeg tenkte jeg skulle begynne med en klokkeradio til vekking på morgenen. Selv om en av selgerne jeg foreløpig har snakket med syntes det var veldig gammeldags å lete etter klokkeradio. Man bruker da mobilen, skal vite.
 
Vel – uansett – jeg kjenner faktisk at dette tar på kreftene. Det er både reiser, avgjørelser og støy involvert. Jeg har nå vært på 4-5 ekspedisjoner (det har gått noen uker mellom hver).

På den første ekspedisjonen trodde jeg dette skulle bli lett. Jeg fant et greit utvalg klokkeradioer. Billige var de også. Heldigvis oppdaget jeg at samtlige var FMradioer før jeg kjøpte med meg en. Det er storsalg på klokkeradioer med FM, folkens. Og det er helt sikkert flere som har bommet, for siden min første ekspedisjon har det kommet opp store informasjonslapper de fleste steder om at disse snart er «ute».

Duh… *panneklask*

På min andre ekspedisjon fant jeg en jeg likte etter to butikkbesøk, men tallene var så små og bleke at jeg ikke klarte å se dem. Det bare virker sånn når det er så mye lys her, sa selgeren. Hehe, sa jeg og pekte på neste. Det ser ut som om den har stort display? Ja, men den har jeg ikke ledning til, sa selgeren og vi sto lenge og så dystert på den. Og lenger kom vi ikke med den saken selv om det vitterligen sto flere esker like under med radioer som høyst sannsynligvis hadde ledningen. Men da hadde jeg allerede blitt sliten nok til å ikke orke å komme med selvfølgeligheter. Det begynner å bli tomt på lageret av slike, sa han. I hele landet. Han håpet sikkert at jeg bare tok en eske og gikk og betalte for den. Jaja, jeg får tenke litt, sa jeg med et sukk og gikk. Jeg er da ikke lettlurt og jeg vet å pleie en real beslutningsvegring.

Neste gang jeg kom var de utsolgt.

På en liten innimellomekspedisjon var selgeren en kjenning som det var lenge, lenge siden jeg har sett. Så lenge at han da var en gutt, mens han nå var en stor, flott kar. Kari? sa han, kjenner du meg ikke igjen? Iiii – sa jeg da jeg endelig gjorde det. Så gøy! Det var så koselig at jeg etterpå ikke klarte å ta noen fornuftig beslutning. To ting på en gang er ikke lenger min styrke. Uff, jeg må visst tenke litt, sa jeg. Søstra min jobber i butikken ved siden av, sa han. Og jeg sprang dit og sa glad hei. Og så smilte jeg hele veien hjem. Det var en fin dag.

Minus DAB.

I dag gikk det slik: Første butikk hadde ikke flere klokkeradioer i hyllene. Men jeg lot med distrahere av bærbare og sprutsikre! høytalere. Med og uten lading i bilen. Man kan til og med snakke på telefonen via dem. Hm… kanskje jeg kan… du vet, kanskje jeg ikke TRENGER å skifte i bilen? Mobil + høytaler = tada! Spotify. Nettradio..

Med en kraftanstrengelse klarte jeg å rive meg løs for å konsentrere meg om den virkelige oppgaven. Da gikk allerede øynene litt i kryss og jeg var blitt farlig vant til høye priser. Men altså – fokus! ikke sant? Klokkeradio til nattbordet, var det. Der trengs det ikke lysshow og billader.

 
Andre butikken var mer lovende. Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for en jeg forsto litt av og som var i rett prisklasse og av rette typen. Det tok vel en halv time før jeg fant noen som kunne hjelpe meg til å finne ut av hvor jeg kunne hente den. Da var jeg så irritert at det syntes. Og han som skulle betjene meg… sånn logisk og logistisk sett… kastet et blikk i min retning da hans kunde var ferdig, dukket ned bak hyllene, løp (det vedder jeg på) krokbøyd rundt hele butikken og stakk (jeg så ham nok) ut bakdøra til lageret og gjemte seg.

Jeg brukte ytterligere fem minutter på å prøve meg på et par andre selgere (beklager – jeg aaaner ikke noe om radioer, jeg selger pc, jeg). Så spottet jeg en hyggelig mann innenfor rette avdelingen. Og han så meg ikke tidlig nok til å rømme. Dessuten var han så hyggelig at jeg ble blid igjen. Men det hjalp ikke på handelen. For da jeg fikk manøvrert ham frem til hyllen «min» viste det seg uansett at det var helt tomt på lageret – på den også.

Som sagt – det er min tredje ekspedisjon. Jeg burde være vant til det nå. Men jeg blir like skuffet hver gang. De står jo DER! Kan jeg få kjøpe utstillingsmodellen da? Nooope.

Selvfølgelig.

Forresten mistenker jeg at de såvisst selger utstillingsmodellen, for de forsvinner på mystisk vis til neste gang jeg kommer innom. Og når jeg peker anklagende… og selvfølgelig ikke surt. Jeg pleier ikke å være sur. Bare litt sånn «what? Ja – så ser de seg overrasket rundt. Som om de tror de dabber rundtomkring i butikken som smårollinger, liksom.

Jeg er vel ikke av typen kunde som de strekker seg litt lenger for. De prøver heller å få meg til å strekke meg litt lenger. Men – du kan jo velge denne, sa den hyggelige mannen jeg endelig hadde fått fanget i butikk 2 før jeg gikk. Men da skalv jeg av utmattelse og var kommet langt forbi avgjørelsesmodus. Den er ikke noe pen, sa jeg. Jeg har da visse krav, kan du skjønne.

 
Jeg ble anbefalt en tredje butikk hvor de visste de hadde samme typen. Rett over gata. Heldigvis tok jeg bilen, for nå fotet jeg meg allerede dårlig. Og det viste seg at det var sikkert over en km til «rett over gata». At de hadde samme type, viste seg dessuten å ikke være riktig. Mannen der  – som kom stormende straks jeg kom inn i butikken, velsigne ham – påsto at OM de hadde hatt den, hadde det ikke vært radiovekking på den. For det var da slettes ikke noen radiovekkeklokke. Joda, sa jeg. Neida, sa mannen. Joda, sa jeg. Jeg sto akkurat og prøvde en utstillingsmodell. Og jeg klikket til og med på snooze knappen for å dobbeltsjekke at det var radio som kom på. Javel, sa mannen og flakket med blikket. Han lurte sikkert også på hvorfor jeg ikke hadde fått kjøpe utstillingsmodellen.

Men – du kan jo velge denne, sa han og pekte. Jeg ristet bare på hodet. Jeg burde sikkert sagt at den ikke hadde rett farge. Men nå var jeg nesten så sliten at jeg ikke orket snakke mer.

 
Det tar nok noen måneder før jeg kommer i havn med dette. Og i skrivende stund angrer jeg litt på at jeg ikke tok den der – du vet – som ikke var så pen. Den var ikke så ille. I morgen er den sikkert utsolgt.
 
Men at noen av de nye radioene har en herlig lyd, er det ikke tvil om. Og så får man ta med det meste som gjør en bittelitt blidere i elendigheten. Det er noen butikker som har pant for gammelradioen. En gml radio pr en ny DABradio – og panten er 200,- ser det ut til. Alle monner drar. Og nå har jeg i hvertfall somlet akkurat så lenge at jeg kanskje husker å ta med en gammel radio til å bytte inn neste gang jeg drar på ekspedisjon.
 
Hvordan går det med dine DABoppdateringer? Er du i pluss eller minus? Jeg ønsker deg uansett lykke til. Kanskje ses vi der ute mellom hyllene.

Nå skal jeg gå og legge meg. I morgen går alt som vanlig. I overimorgen skrur jeg over til en av de lokale radiostasjonene som sender FM i flere år enda. Der har de sikkert fest den dagen.

Hehe.

Følg og lik:

Mine resultat fra årets fugletelling

Jeg er ferdig med fugletellingen. Som i enkelte andre år, måtte jeg trekke det over noen dager fordi jeg mistet konsentrasjonen underveis. Hver art blir bare tellet en gang og fuglene innen arten telles når de er der samtidig – så det blir riktig.

Man vet ikke hvor mange trekrypere man har før man ser dem samtidig. Her er det to. Ser du dem? Nederst i innlegget finner du fasit – der er de ringet rundt.

I noen dager var det ikke snødekke på bakken. Da var det færre fugler her. Alle dager var det greit vær mht vind og temperaturer rundt null. Et par dager var det snø.

Jeg forer med solsikke, havre og hjemmelagde meiseboller i store siler og andre beholdere. Havre er veldig populært hos gulspurven.

———-

Resultat

———-

Litt om våre bestander
Dette er bare noen tanker om hver art hos oss. Ikke noen vitenskapelig! Jeg skal legge ut lenke til de endelige resultatene så snart de har gått gjennom hele den nasjonale fugletellingen og publisert det.

Kjøttmeis ser ut til å ha gått opp, noe vi også har hatt inntrykk av generelt. De andre meisene ligger omtrent på samme antall som tidligere år. Av svartmeis og granmeis er det nesten alltid mellom to og tre, men de fyker så fort att og frem at jeg nok aldri får med meg alle på en gang. I år kom granmeisen så snilt og satte seg fem stykker i en bus. Svartmeisen viste seg bare en eller to «av gangen». En av dem er avbildet over.

Dompap har hatt noen tøffe år, men kan se ut til å ha kommet opp i bestandantall igjen.

Gulspurv er det vanskeligere å si noe om. Når det er barmark, virker det som om de finner mat andre steder. Men rundt 17-20 fugler kan det stemme at vi har rundt her for tiden. Noe som er mindre enn vi har sett de siste to årene og mer enn årene før det. Det blir spennende å se på landsoversikten.

Gråsisiken tror jeg ikke har kommet ordentlig «til gårds» enda. Så tellingen av den viser nok mer naturlige trekkmønster enn populasjon opp- eller nedgang. Denne lille var her for seg selv, mens seks var her i flokk en gang. Denne ser litt spesiell ut. Mon tro om det er en brunsisik? Jeg klarer ikke å se forskjell. Og jeg vet jo at de lærde strides om det i det hele tatt er to forskjellige arter.

Sidensvans dukket ikke opp på foringsplassen, men jeg har sett noen i bygda siste ukene. Det er flere arter som ikke har vært innom i år. Men ikke noe som er urovekkende mht bestand. Det er heller at de tilfeldigvis har vært innom  noen år og ikke i andre.

Spurvehauken var innom. Det er den jo jevnlig. Men jeg har sjelden en sjanse når det gjelder å fotografere den.

Gråspetten savner vi. Den var her på forvinteren, men så forsvant den igjen. Det kan være fordi det er mye barmark i skogen og den finner bedre mat der.

Men vi er veldig glad for rekordhøyt besøk av flaggspett. Vi har tre hanner (en er på bildet) og en hunn for tiden. To av hannene småkranglet på foringsplassen en dag, en tredje hann er veldig gjenkjennelig med veldig svak rød flekk i nakken.

Noe som ikke ble med på tellingen, var at det var kattugle på gården på kvelden. Men da ikke på foringsplassen. Like koselig er det likevel alltid å høre den.

FASIT: Hvor er de to trekryperne?

Følg og lik: