Mine resultat fra årets fugletelling

Jeg er ferdig med fugletellingen. Som i enkelte andre år, måtte jeg trekke det over noen dager fordi jeg mistet konsentrasjonen underveis. Hver art blir bare tellet en gang og fuglene innen arten telles når de er der samtidig – så det blir riktig.

Man vet ikke hvor mange trekrypere man har før man ser dem samtidig. Her er det to. Ser du dem? Nederst i innlegget finner du fasit – der er de ringet rundt.

I noen dager var det ikke snødekke på bakken. Da var det færre fugler her. Alle dager var det greit vær mht vind og temperaturer rundt null. Et par dager var det snø.

Jeg forer med solsikke, havre og hjemmelagde meiseboller i store siler og andre beholdere. Havre er veldig populært hos gulspurven.

———-

Resultat

———-

Litt om våre bestander
Dette er bare noen tanker om hver art hos oss. Ikke noen vitenskapelig! Jeg skal legge ut lenke til de endelige resultatene så snart de har gått gjennom hele den nasjonale fugletellingen og publisert det.

Kjøttmeis ser ut til å ha gått opp, noe vi også har hatt inntrykk av generelt. De andre meisene ligger omtrent på samme antall som tidligere år. Av svartmeis og granmeis er det nesten alltid mellom to og tre, men de fyker så fort att og frem at jeg nok aldri får med meg alle på en gang. I år kom granmeisen så snilt og satte seg fem stykker i en bus. Svartmeisen viste seg bare en eller to «av gangen». En av dem er avbildet over.

Dompap har hatt noen tøffe år, men kan se ut til å ha kommet opp i bestandantall igjen.

Gulspurv er det vanskeligere å si noe om. Når det er barmark, virker det som om de finner mat andre steder. Men rundt 17-20 fugler kan det stemme at vi har rundt her for tiden. Noe som er mindre enn vi har sett de siste to årene og mer enn årene før det. Det blir spennende å se på landsoversikten.

Gråsisiken tror jeg ikke har kommet ordentlig «til gårds» enda. Så tellingen av den viser nok mer naturlige trekkmønster enn populasjon opp- eller nedgang. Denne lille var her for seg selv, mens seks var her i flokk en gang. Denne ser litt spesiell ut. Mon tro om det er en brunsisik? Jeg klarer ikke å se forskjell. Og jeg vet jo at de lærde strides om det i det hele tatt er to forskjellige arter.

Sidensvans dukket ikke opp på foringsplassen, men jeg har sett noen i bygda siste ukene. Det er flere arter som ikke har vært innom i år. Men ikke noe som er urovekkende mht bestand. Det er heller at de tilfeldigvis har vært innom  noen år og ikke i andre.

Spurvehauken var innom. Det er den jo jevnlig. Men jeg har sjelden en sjanse når det gjelder å fotografere den.

Gråspetten savner vi. Den var her på forvinteren, men så forsvant den igjen. Det kan være fordi det er mye barmark i skogen og den finner bedre mat der.

Men vi er veldig glad for rekordhøyt besøk av flaggspett. Vi har tre hanner (en er på bildet) og en hunn for tiden. To av hannene småkranglet på foringsplassen en dag, en tredje hann er veldig gjenkjennelig med veldig svak rød flekk i nakken.

Noe som ikke ble med på tellingen, var at det var kattugle på gården på kvelden. Men da ikke på foringsplassen. Like koselig er det likevel alltid å høre den.

FASIT: Hvor er de to trekryperne?

Følg og lik:

En tanke om “Mine resultat fra årets fugletelling”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *