Salamander og firfirsler

Opplevelsene står i kø om dagen. I går traff bikkjene og jeg på en salamander. Midt i vegen i kulda. Helt stiv og frossen. Og jeg som ikke visste at det fantes salamander i nærheten en gang!

Så nå er det om å gjøre å finne salamanderdammen. Et kjempetrivelig sommerprosjekt.

Salamander lever både på land og i vann. Og de overvintrer. De kan visst gå opptil en kilometer for å komme tilbake til dammen de ble klekket i for å legge eggene sine på våren. Dammen må være stor nok til at den ikke tørker opp i løpet av sommeren. Og den bør være fri for fiender, som f.eks. fisk.

Jeg satte den på siden av veien siden det var trafikk en del trafikk på veien.

——-

Så – i dag – traff vi på en firfisle. En nordfirfisle. Det vil si – bikkjene traff den først. Og den ble så redd at den slapp halen stakkars.

Og FOR en strategi for å slippe unna!! Verken bikkjene eller jeg så selve dyret. Istedet ble vi helt fokusert på halen som hoppet og spratt.

 

Følg og lik:

En dag i mai

I dag våknet vi til full vinter. Blomstene i hagen gispet etter luft og fuglene lette forvirret på bakken etter maten som var der i går.

Da snøen ga opp igjen med et vått sukk hentet den først frem blått.

Og nesten før vi hadde snudd oss rundt hentet den frem fargen grønn og vi hadde stormet enda noen skritt inn i våren.

Noen dager kan rett og slett ta pusten fra deg.

Det var så mye småfugl som jeg nesten ikke har sett i hagen før. Bare grønnsisik telte langt over 50 individ.

Noen av de vakre små var pjuske i snøværet, men syntes ikke å bry seg om det. Lyset fryder dem så mye mer enn vann på noe vis kan dempe.

Ekornet så ut til å sjekke gresset. Var det virkelig vårgrønt under alt det hvite?

Da bikkjene og jeg tok rullestolen ut på tur ramlet det inn med nye opplevelser. Først traff vi tre rådyr, snart fire.

Vi snudde forsiktig for å la dem beite videre i fred. Da vi passerte et vått lite område på tomta, smatt det opp en snipe av noe slag. Ny art på beitet! Men jeg kunne ikke se hvilken. O oppslukende mysterium! En god stund satt hundene tålmodig og ventet på matmor som jaktet med kamera.

Da dukket det opp en art til som jeg sjelden ser her hos oss. En jeg heller ikke er hundre prosent sikker på, men jeg mener det er en pipelerke. Jeg er ikke sikker på hvilken. Det var en hel lite gruppe som smøg rundt i gresset og jaktet på mat.

Mens jeg ventet på at de skulle vise seg ordentlig, dukket vårens store favoritt opp. Svarthvit fluesnapperen! Ikke bare en, men to! Nå er det ikke mange av våre trekkende arter som ikke har kommet. Og jeg har funnet ny aktuell plass å sette opp kasser. For å ikke snakke om at jeg stadig får ny forståelse for hvor viktige de små fuktige biotopene våre er.

Full av godt humør dro vi videre. Og gjett hvem vi traff! En hare inne på hestenes beite. Så usjenert som bare det.

Matmorkjerringa trodde nesten ikke sine egne øyne i dag. En dag som ble avsluttet med en fantastisk konsert. Rødstrupen var ikke en av de mest høylydte, men absolutt en av de flittigste.

Dagen har vært så full av opplevelser at kroppen sitrer og verker utmattet. Men sjela? Sjela er så fornøyd at jeg tror mauringen under huden egentlig må være den som vrir seg fnisende og fjollete.

I natt sover nok kjerringa like godt som nissen på loftet.

 

Følg og lik:

Så fulgte kjerringa nissen opp på loftet

Vinter og vår har sloss og rykket oss ut og inn av varmere vær lenge i år. Men i går bestemte nissen seg likevel for å gå og legge seg for sesongen. Allerede før kjerringa hadde kommet seg ordentlig i klærne satt han i trappa inne og tok av seg støvlene.

Da jeg gikk for å hjelpe, så jeg hvorfor han har drøyet så lenge. Det var avslørende hønseskit under sålene.

Han har nok ventet på de nye gårdsbeboerne og forsikret seg om at de hadde det bra før han la seg. Åtte fornøyde høner i nytt hus. Bare foreløpig innenfor netting. Snart skal de inn i resten av flokken.

Så snilt av ham å tenke på dem.

Han var pratsom. En eldgammel overtrøtt unge med mye på hjertet før søvnen skulle ta ham. Men mens jeg var ute på vaskerommet og renset under støvlene hans ble han brått trøtt. Så trøtt som bare en nisse på ordentlig overtid kan bli.

Da han gikk for å legge seg, støttet jeg ham på veien. Han var tung og varm og luktet ull og frisk luft. Han kommer nok til å sove godt.

Følg og lik: