Liten gløtt

Det er grønnere på andre siden, sier Vilje.

Det blir litt Hellstrømkos på morgenen. Vi er heldige som får låne denne fine lille karen.

Pippo, rogn og blå, blå himmel.

Apropo rogn. I år er det etter min forstand mye rogn. Blir det da mye eller lite snø til vinteren? Jeg har fremdeles ikke funnet fasit. Enten bærer rogna ikke tungt to ganger… Eller så gjør hun det.

Følg og lik:

Beite, hestemøkk og kompostering

Våre hester har store beiter å bevege seg på. De første årene følte jeg ikke at jeg fikk ordentlig grep på dette med møkka. Hestene spredte det overalt og jeg syntes det var tungt å rydde for hånd. Istedet ble det økter med traktor og mye rufset beite. Hestene liker ikke å spise der de har sluppe møkk så det ble også en del unyttet beite.

Etterhvert knekket jeg imidlertid koden for våre beiter og hester.  Jeg begynte å følge med og oppdaget at det ikke var SÅ tilfeldig spredning på møkka. Selv om de kunne skite litt overalt, så det ut til at de over tid foretrakk å gå på tre-fire-fem faste areal.

Om vi ryddet alt vekk, tok det ikke lang tid før de klattet (nesten) overalt igjen. Så istedet for å definere EN kompostplass på et hjørne eller utenfor beitet, samarbeidet jeg med hestene ved å la dem ha de fleste av sine selvvalgte toalettplasser. Men jeg samlet møkka på disse plassene i litt strammere hauger.

Jobben er ikke så vanskelig. Jeg går i sirkel og kaster møkka inn mot midten. Det er best å gjøre det før gresset kommer eller når det er nedbeitet så møkkagreipet ikke setter seg fast i langt gress. Om arealet er litt vel stort bruker jeg trillebår. Ikke traktor, for det fungerer ikke like godt.

Når en haug er stor nok begynner jeg rett ved siden av så det til slutt blir det en sammenhengende streng møkk.

Når en streng er lang nok, begynner jeg på en ny like ved.

I den ene enden av strengen hiver jeg fersk møkk. Etter noen måneder – eller under veldig gunstige forhold noen uker – er det ferdigkompostert møkk som kan brukes rett i bed på andre enden.

I haugene forsvinner hestemøkka mye fortere enn det som ligger en og en. En enslig skit kan godt ta mer enn et år på å forsvinne, ser det ut til. Med mindre den blir tråkket vekk eller bearbeidet på annet vis (grevlingen kan være en flink liten medarbeider).

Når de ligger alene og smuldrer vekk av seg selv forsvinner nok også mye av næringen. I haugene vil det også dannes en overflate som ikke komposteres. Dette mister nok også noe kvalitet. Men jeg kaster det ukomposterte uansett inn i neste streng når jeg tar den gode jorda i midten.

Hest og atferd
Etter at dette var gjort en stund begynte hestene med en spennende og veldig praktisk atferd. Når haugene var nylagte og stramme, søkte de dem opp og rygget nesten opp i dem før de gjorde sitt. Mer eller mindre treffsikre. Slik hjelper de nå rett og slett til med å opprettholde systemet.

Hvorfor de gjør slik? Jeg tipper det er en miks av at de blir stimulert av lukt og syn og at dette handler om blant annet territoriell atferd, markering og renslighet.

Etter en stund blir hestene mindre nøye og det baller også på seg. Når de blir det er det om å gjøre å ta en økt for å samle i haug igjen.

Ugress
Disse jordhaugene inviterer ugress når det har ligget lenge nok, bare så det er sagt.  Men det er et vindu der hvor møkka er akkurat ferdig kompostert og ugresset enda ikke har kommet. Får du tatt jord da, er den best.

Har du ikke tid da, kan det kanskje fungere å dekke til. Men siden jeg legger haugene innenfor beitet til hestene har jeg ikke funnet noe praktisk løsning på det. Kommer det mye ugress er det mulig å fjerne øverste laget hvor røttene står, for så å bruke jorda under. Litt avhengig av hva slags ugress som står der. Uansett må man regne med å få med litt ugressfrø.

Men alt det der tar jeg litt med ro. Her i gården kan jeg kjøpe den «reneste» jord og det tar likevel ikke lang tid før ugresset finner veien inn. Sånn er det bare. Man kan jo være så heldig at «ugresset» er selvfrøet blomster også :-D. Det dukker blant annet opp solsikke i haugene mine.

Tar man møkka litt for tidlig, skal man huske at det kan være litt tøft for plantene det legges på. Jeg opplever også da at det kommer ganske mye sopp i den., f.eks. gjødselringsopp.

Den jorda vi ikke skal bruke andre steder og ute på beitet sprer vi bare haugene som jordfornying uten å bry oss om ugress. Når møkka har blitt jord, unngår ikke hestene det lenger og de begynner å beite på ugresset og gresset som vokser der.

Perfekte beiter, da eller?
Langt i fra. Det er fremdeles områder der hestemøkka ligger spredt. Noen av dem beitepusser vi en gang eller to i året. Andre bare ligger der. Men de blir færre og det virker som om det er fordi hestene foretrekker haugene.

En annen ting er jo at beitene våre har andre utfordringer. Slik er det vel for de fleste. Det er mose, tråkk, fukt, for lite, nok eller for mye mat… Men det får være til en annen gang.

Vær og vind og lufting og perfekt kompostering
Så snart jeg kjenner på å gjøre ting perfekt blir jeg litt matt. Jeg har funnet ut at godt nok er nok. Så jeg bare lager hauger og så går det som det går. Og det går veldig bra. MEN det er nok mulig å optimalisere dette. En liten punktliste for perfeksjonister her:

1. Hold haugene med rett fuktighet. Dekk til i eviglange regnperioder. Vann i tørre perioder.

b. Sørg for at alt «blir med» ved å spa om haugene noen ganger.

  • legg en bunn eller kjerne av f.eks. halm så det kommer til luft fra undersiden.

Og fire: Ikke bruk møkk med flis/spon i (jeg vet at andre bruker flisinnblandet møkk og at de synes det går like bra).

Jeg bryr meg ikke om annet enn nummer fire, men det går også av seg selv her på gården siden hestene sjelden gjør fra seg inne i strøet.

Til slutt et lite ps: Uansett hvordan man oppbevarer møkk, husk at om det komposterer dannes varme. Så ikke legg det inntil noe sted hvor varmegangen kan sette fyr på ting. Kompost kan være en brannfelle.

Følg og lik:

Vårforberedelser og høstgleder i hagen

I år har jeg en liten følelse av at jeg er for tøff med bedene mine. Men det er aldeles på tide. Så får det som overlever overleve, rett og slett. For nå holdt alt på å drukne i ugress. Eller egentlig mest – i gress. Flere stauder har krympet og noen har alt forsvunnet.

Jeg har mye god ferdigkompostert hestemøkk uten ugress like under toppen av haugene hos hestene. Toppen ser ut som «hestskit» enda, siden det der har vært så tørt at det ikke har vært med ordentlig i prosessen. Og under er jorden feit og god. Selv etter dager med tørke, kan jeg presse ut fuktighet med neven. Og det lukter himmelsk, svart jord. Denne kjører jeg bak i hagen.

I kassene med løk og urter har jeg gravd opp alt, fylt den komposterte jorden opp til karmene og så har jeg satt ned løk og urter igjen. Løken skal berge. Den er erfaringsmessig veldig robust og uansett settes det småløk imellom. Om urtene fikk for hard behandling skal jeg uansett fylle på med nye urter til våren.

Kassene før

Etter

I bedene har også staudene fått litt tøff behandling. Jeg håper ikke det blir så mange hull til våren. Heldigvis har jeg stauder andre steder som jeg da kan fylle på med.

Bed nummer 1
Før

Etter (i motsatt retning. Jeg er jo konsekvent, skal vite…)


Bed nummer 2
Før

Etter


Så er det et par villvokste bed igjen. Jeg er litt mer i tvil om hvor tøff jeg tør være der. Og ikke minst NÅR jeg tør gå løs på dem.  Men det er fremdeles fin høst her i Trøndelag. Det er forventet mye godt, varmt vær og det vokser fremdeles rundt omkring. Blant annet kommer det solsikke i hestemøkka utpå beitet. Og det er mye som er grønt, selv om det nå drysser løv.

Så jeg får se om jeg våger meg på dette bedet også. Jaiks – kaos.


Hagen er god og frodig nå. Jeg har latt gresset vokse seg tykt før vinteren.  Rullestolen setter glade spor. På vei forbi bærbuskene snapper jeg rips og stikkelsbær som eksploderer i munnen.

Vinden hadde revet ned tre fine epler. Åhh herlige overflod.

På morgenrunden på beitet til hestene tok jeg med rognbær til hønene. Etter noen timer med vurdering fant de ut at det faktisk var spisende. Kanskje…

Fine dager!

Følg og lik:

Bokashi – litt magi

Etter en sesong med bokashi har jeg konkludert med at dette er litt magisk og VELDIG moro. Jeg syntes vanlig varmkompostering var tungvint. Men det skal sies at jeg hadde min varmkompostdeby da jeg var på det nesten-sykeste. Så røring og lufting og stell var et herk. Komposten ble illeluktende og full av insekter før jeg fikk sagt amen.

Men… bokashi! Det er så lettvint!

Bokashi er en form for kompostering der matrestene tilsettes mikororganismer via bokashistrø. Den første delen av prosessen skal foregå uten lufttilgang. Så man fyller på daglig eller med noen dagers mellomrom så man ikke åpner lokket for ofte. Overskuddsvæske tappes av underveis og kan brukes til blant annet gjødsel. Når bøtta er full skal den hvile minst to uker mens fermenteringsprosessen fortsetter helt lufttett. Så graves matrestene ned i jord hvor neste del av prosessen – med lufttilgang – starter. I løpet av få uker er maten blitt næringsrik jord. Full av proteiner, vitaminer, mineraler, næringsstoffer, mikroorganismer og meitemark. Les mer på f.eks. bokashi.no

 

Vi har bokashien på vaskerommet inntil det skal ut i hagen. Dette  funker selv med det sedvanlige rot rundt (bare se hvor rotete det er på bildene under .. humre). Vi investerte i to bokashibøtter. Her i kommunen får man ikke støtte til innkjøp av utstyr til bokashi. Men det er det mange kommuner som gjør – så sjekk i din!

Først legger vi matrester i en isboks. Så har jeg dette over i bokashibøtta sånn ca annenhver, tredjehver dag etter hvordan det passer med mengden matrester vi har. Jeg strør over litt bokashistrø og lukker lokket godt. Kaffegrut samler vi ved siden av. Dette er rett og slett fordi det blir så mye grut her i gården at det fyller boksene litt vel fort.

Når bøtte nummer en er full setter jeg den på hvile på gulvet mens jeg begynner med toeren. Når to er full, går eneren i jord og jeg begynner på nytt i den tømte boksen nummer 1.

Hver gang man letter på lokket eller tømmer bokashivæske, er det litt lukt. Noen liker den ikke, men jeg synes det lukter nydelig. Når bøtten står på benken med lokket på, lukter det ikke.  Jeg vet ikke enda hvordan det vil bli om man har jordfabrikk inne på vinteren. Men det blir vel testet i vinter.

 

Disse bøttene har egen tappeplugg. Væsken bruker jeg til å vanne blomster. En bitteliten skvett bokashivæske i masse vann og vips… enda mer magi. Plantene elsker det. De på trappa har fått jevnlig og er veldig fine. Planten ved siden av flasken har gått litt for lut og kaldt vann inntil nylig, dessverre. Men etter noen skvetter begynner den å trives.

 

Ute har jeg satt opp pallekarmer, tre i høyden, som er vinterisolerte. I år har jeg bare fylt med bokashi uten å plante i – for å kjenne litt på det. Alt går litt lavt og sakte, som vanlig.

 

Nede i bøttene har ikke maten forandret seg mye før man har den i jord.

Jeg tar med den fulle, ferdig hvilte bøtten med fermenterte matrester og rører restene ned i jord. Jorden henter jeg fra ferdigkompostert hestemøkk.

 

Jeg trenger ikke røre så mye. Bare så det er sånn passe kontakt mellom jord og matrester. På toppen har jeg enda litt mer jord så ikke maten skal stikke opp og tiltrekke fugl eller annet.

Det har vært mus i bokashien i sommer. Det var nok en tabbe å bruke en kasse som er vinterisolert. Musa bor i isolasjonen, rett ved siden av matfatet og blir god og fet og lat. Men pytt. Det er jo ikke noe farlig. Det er nok ikke slik at vi får flere mus på gården. De er her allerede for vi lever jo midt i naturen. Bor hun ikke der, bor hun ikke langt unna uansett.

Likevel tenkte jeg nå å prøve med et lett «lokk». Jeg har brettet til hønsenetting som er presset litt inntil på kantene. Så klarer hun ikke å grave seg ned til maten og jeg håper hun gir opp.

Etter bare noen få uker er maten borte og alt har blitt fantastisk jord.  Til neste år skal den fordeles i potter. Jeg gleder meg allerede. Den er rett og slett tykk av meitemark og lukter fantastisk.

Har du lyst til å prøve bokashi – så kan du lese mer på http://bokashinorge.no/ eller for eksempel se de svenske videoene på youtube. Her er en av dem: Bokashi i trädgården

PS – man kan ha bokashi rett i potter helt fra begynnelsen. Eller i bed i hagen. Men da kommer nok bikkjene til å herje vilt med det, så jeg gjør det slik som dette foreløpig.

 

Følg og lik: