Skimmel født svart

Jeg har hatt et årlig innlegg hvor jeg ser på hvordan vår Vilje går fra svart til hvitt. Hun er en shettis som er såkalt skimmel født svart. Det vil si at hun er født med svart pigment i pelsen. Men fargen blekes med årene så hun til slutt kommer til å bli helt hvit.

Er det ikke tøft?

2015

2016

2017
Og her er hun i 2017.  Damen begynner å bli veldig hvit (sjekk forresten gjøken på stolpen bak henne).

 

Følg og lik:

Nålefilting: katt

Jeg bedriver visst litt stuntnålefilting for tiden. Siste nålefilteprosjekt ble katten til noen venner og hyttenaboer. Jeg snek på facebooksiden deres og fant bilde av deres fine pus Rufus.

Slik kom denne lille skapningen til.

Den første katten jeg har filtet.

Men nå skal jeg konsentrere meg litt om å få til et lite kurs istedet. Jeg fikk noen aha opplevelser mens jeg filtet denne (…slike opplevelser får jeg støtt 😉 ). Så jeg kan ta med litt om hva man skal se etter når man lager slike figurer.

Følg og lik:

Bakedag: sansedag

I dag våknet jeg i dårlig form. Trist, full av uro, muskelspenninger og smerter. Det fornuftige da er å hvile. Men hvile er også vondt. Så istedet gjorde jeg noe som gjør meg glad.

Jeg bakte.

Så får kroppen bare ta det som det kommer. Jeg fyller alt godt jeg kan i dagen. Slipper meg selv bort, ned, på plass. I en sansefest.

Jeg beveger meg rolig og ryddig. Tømmer tankene og er klar til å avslutte når som helst. Tar inn alle detaljer. Duft av hakket valnøtt, lunken væske klar til gjæret, fargen av oljen, seigheten i honningen som drypper. Frø som risler, havregryn som sveller. Følelsen av deigen – først våt og seig, så smidig og til slutt luftig, levende og sårbar.

Valnøttscones (oppskriften ). I mens de første brødene hever er det pause med brunost på. Fantastisk. Mettende. Og nesten for søtt.

 

Vann over brøddeigen like før den skal inn. Et varmt pust når døren slår opp. Så – hvile.

Tikk tikk tikk tikk.
Takk takk takk takk.

Jeg suger energi. Det er 28. november og sol på kjøkkenet.

Kanskje tåles alt litt bedre nå.

Dagen går sakte. Den lukter godt. Brød blir ferdig, brød står i ovnen, brød står og hever. Tankene svever inn… og ut. Inn og ut.. Som frost og varme. Honning og pepper.

Neida, ikke pepper noe sted. Ikke det. Men så mye annet.

En rotte av ull sier ingenting.

Noen brød blir fantastisk. Noe blir bare passende. Det gjør ikke noe. For neste gang blir det noe nytt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg og lik:

Nålefilting: Hund

På denne årstiden dukker ofte lysten til å nålefilte opp igjen. Sesongens første fullførte prosjekt ble noen venners lille venn.

Deres fine hund, Loke.

Jeg så på bilder for å få ham så rett som mulig i form og farge.

Men små detaljer har jeg nok mistet. Det så jeg da han, matmor og matfar kom for å hente figuren. Blant annet fant jeg ikke bilder der jeg så at han har litt brunt på tærne og innsiden av ørene også.

Men han ble da ikke så aldeles ulik. En liten fiksing av kraven (den har en fin vinkel på ryggen som jeg ikke hadde sett) før de dro, så var han ferdig.

Nålefilting er rett og slett utrolig moro!

Er det noen som har lyst på et lite nålefilte-kurs her på bloggen? Si ifra da, så skal jeg se hva jeg får til.

Her er noe annet jeg har laget med ull og filtenål:

 

 

 

Følg og lik:

Fettboller til fuglene

Fuglene er veldig fornøyde med hjemmelaget fettboller fylt av mandler, hasselnøtter, fuglenøtter, solsikkefrø, lettkokt havregryn og villfuglblanding. Jeg bruker en fettblanding av Flott, Delfia kokosfett og Melange uten salt. Husk at alt skal være uten salt.

Jeg smelter fettet, kverner mandler og hassenøtter og har i alt det tørre. Dette setter jeg i en stor bolle til avkjøling. Først når det begynner å bli stivt og ikke er dryppende lenger, tar jeg det over i silene som henges ut.

Ekorna synes også dette er supergodt. De ikke bare sitter i matfatet, men ser noen ganger også ut til å prøve å omfavne det.

Katta gidder ikke å gå ut og bølle med dem, men følger med inne fra varmen.

 

Følg og lik:

Kroppen dirigerer og noe må i vent

Så har vinteren kommet. Kroppen er mye vondere og trenger mye mer hvile. Jeg klarer ikke helt å følge – eller engang huske – mine egne planer. Det er lenge siden jeg lærte at da må aktiviteten ned. Å si «det må bli en annen gang» er nødvendig og høyst akseptabelt.

Dette har resultert i at jeg – tross gode planer – oppgir å drive bokashi over vinteren. Jeg har det meste klart, men ikke musesikringen. Og jeg trenger ikke å lage en egen forringsstasjon for dem verken rett innenfor eller utenfor låve og hus. På ønskelisten for neste sesong tilføyes musesikre kompostbeholdere til jordfabrikk.

Det er tid for å innta nye småbiter kunnskap
Imens jeg venter på bedre tider leser jeg om jord og jordforbedring. Og i dag kom jeg en veldig spennende artikkel om å lage kull selv. Denne kan man mette med næring – f.eks. bokashivæske – og tilføre jorden. Det har en rekke miljømessige fordeler. Klikk på lenken for å lese mer.

VEKST I GRØNT KULL.

Så nå vet jeg hvilket kurs jeg kunne tenkt meg å prioritere til neste år!! På siden God Jord kan du lese mer.

Vi har alltid mye kvist som må kvernes og brukes på et eller annet vis. Så dette kunne fungert flott for oss. Bare vi lærer hvordan vi får det fra flis til kull på best mulig måte.

 

Følg og lik:

Foringsplassen begynnelsen av november

Vi er i gang med fugleforingen, men har ikke satt inn for fullt enda. Foreløpig er bare solsikkefrøene på plass. Og det nærmere seg at jeg begynner med hjemmelagede fettboller.

Alle trekkfuglene er ikke borte enda. Og de som skal bli over vinteren og som hamstrer flyr dobbelt for å hente både dagens måltid og den maten som skal gjemmes rundt oss.

I løpet av siste uka har vi hatt disse på besøk i hagen:

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Grønnfink
  • Bjørkefink
  • Dompap
  • Gulspurv
  • Gråsisik
  • Flaggspett
  • Trekryper
  • Spettmeis
  • Rødstrupe
  • Svarttrost
  • Nøtteskrike
  • Skjære
  • Ekorn

Det ser ut som om det har vært en god sesong for meisene. Det er flere av dem enn det vanligvis er på denne tiden.

Hvordan står det til hos dere? Full foring og godt besøk allerede?

Følg og lik:

Mus i hønsehus og levendefangst

Når man har høns er det vanskelig å ikke få mus i hønsehuset. I hvertfall når hønsene er inne i en låve som er «lekk i alle ender».

Musa trekker dit fordi de finner mat. Selv om vi er flinke til å oppbevare selve forsekkene utenfor rekkevidde, får hønene mat i foringsautomater og dette sprer de lykkelig omkring ved hjelp av både nebb og bein.

Foruten mat er det også ly og massevis av hamstringsplasser i låven. Som oftest er det såpass lite mus at katten likevel holder det i sjakk. Men enkelte sesonger ryr det plutselig inn. I høst har vi stadig oftere sett noen smette unna når vi kom inn. Og plutselig en dag oppdaget jeg små fine reder nede i redene til hønene. Luringene. Der hadde de dundyne.

I høst er det tydeligvis en slik musetopp.

Så hvordan bli kvitt dem?
Inne i hønsehuset hvor hønene tripper overalt er det ikke lett å sette opp musefeller. Klappfeller får vi ha utenfor hønsehuset.

Vi vil helst ikke bruke gift, for det er vist at slik gift dukker opp hos andre dyr som spiser mus.  Vi har mye rovfugl og små rovdyr rundt oss, vi har katt og vi har hund. Alle spiser mys. Jeg har til og med sett hønene spise mus. I verste fall kan vi altså ende opp med giften i eggene i eget kjøleskap. Så det alternativet velger vi lett bort.

Istedet har vi kjøpt levendefeller. Disse «lader» vi med peanøttsmør eller annet godt og setter dem langs veggene hvor musa springer rundt til og fra hønsematen.

Hønene kommer ikke til inne i fella. De kan ikke skade seg selv eller musa og de får heller ikke tak i maten inni. Murstenen la jeg på for at ikke hønene skal kakkepå glasset når de ser musa bevege seg. Dette ville nok bli stressende.

Musa går inn og kommer ikke ut igjen fordi åpningen ut lukker seg etter dem. Og der får de være i fred – med matpakke – til vi kommer.

Fellene må ha tilsyn minst 2 ganger om dagen så musa ikke blir skadet av stress eller slossing.

Så hva gjør man når musa er i fella?
Når de først er fanget uskadd ser jeg ingen grunn til å avlive dem. Det vil ikke gjøre noe fra eller til i den store musebestanden. Jeg vil bare ikke ha dem i hus. Så musa vi fanger blir fraktet langt ut i skogen. Jeg fant tips om «mer enn 2 km» så jeg tar dem enda litt lenger.

Jeg tar selvfølgelig hensyn til andre sine eiendommer på lik linje som vår. Jeg setter musa ut langt unna alle bygninger. Midt i deilige skogen hvor de hører hjemme.

Og du – er de ikke søte der de sitter og venter på at jeg skal ta dem med ut på reise?

Avliving får man liksom nok av når man har både dyr og gård. Noen ganger er det deilig å kunne ordne opp uten at det absolutt må ende fatalt for den ene parten.

Siden jeg måtte sette kameraet fast mens jeg slapp dem ut fikk jeg dessverre bare filmet det første gigantiske hoppet. Mens jeg selv fikk gleden av å se dem løpe langs grener og snuse inn skogduften mens de orienterte seg litt før de smatt ned i undervegetasjonen (hvor jeg har lagt ut litt havre som overgangsniste).

Vi fanget 14 mus på ca fire døgn. Så ble det stille. Men siden det selvfølgelig vil komme flere til, vil vi jevnlig lade med ny mat og flytte dem litt. Vi er jo alikevel i hønsehuset et par gang er om dagen så vi får sjekket ofte nok. Men om du prøver slike også – husk å ikke sette dem med lokket på et sted hvor du glemmer dem og det kan være risiko for at mus blir stående å sulte/tørste ihjel. Ved lagring vil jeg anbefale å enten ha dem i en musesikker boks eller å ha lokket helt åpent.

Følg og lik: