Resultater fra vår hagefugltelling, 2018

Da er hagefugltellingen over og her er resultatene mine satt i sammenheng med tidligere år. Det er bemerkelsesverdig færre kjøttmeis og blåmeis enn tidligere år, synes jeg. Det fine været gjorde det vanskelig å telle dem blant annet fordi det kan se ut som om lønna på andre siden av huset har fått sevje og de byttet mellom å være der og på foringsplassen (og jeg springer ikke raskt nok til at det garantert er forskjellige individ jeg teller). Men det har uansett ikke vært overflod av disse to meiseartene i vinter.

Det er også færre spetter. Gråspetten har jeg savnet nesten hele vinteren, men den var innom helt i begynnelsen av vintersesongen. Men vi har heller ikke sett mer enn en flaggspett i vinter. Det er ganske uvanlig.

Og så er det en vinter-nykomling, bjørkefink. En av trekkfuglene våre som ikke pleier å overvintre. Vi har sett en og to tidligere i vinter også. Så disse er tydeligvis i området. Grønnfink har det vært lite av i vinter. Men såvidt jeg husker har de gjerne kommet litt senere på vinteren. Og som man ser i statistikken veksler disse.

Trivelig var det også at sidensvans var innom på selve tellingen. Spettmeisen er ganske fast i år. Dompap har vi godt besøk av. I helgen har de faktisk vært færre enn tidligere i uken. Så selv om selve tellingen ikke viser det har de en veldig tydelig oppsving her i hagen i år i hvertfall.

Nå er det bare å rapportere inn. Jeg håper alle som er med har hatt en fin telling. For de som ikke har rukket det enda, husk at det er mulig å telle utover uken. Se innom Fuglevennen for informasjon.

Her er noen av dagens vakre gjester.

 

 

Nålefilting del 2: Å bygge opp en kropp

Enten man lager dyrekropp eller menneskekropp kan det lønne seg å ikke begynne med en stor ball ull. Men det finnes noen unntak. Jeg begynner med unntaket. Om du vil lage en rundt høne, kan du godt begynne med en ball.

En rund form
Først ruller du altså en litt oval ball. La den være bred i endene. Så løfter du den i omtrent den formen du vil den skal ha. Begynn å filte mens du holder den i den stillingen du vil ha til den. Få inn kanter ved å filte dem innover. Da vil fibrene filte seg slik at den holder seg i stillingen etterhvert.

Underveis begynner du å forme til en liten topp til stjert og en større topp til hode. Dete gjør du ved å filte ned over ryggpartiet. Klem til slik du vil ha og filt rundt ved hodet og stjert.

Filt nedpå sidene av ryggen for å illustrere vinger. Etterhvert vil du få en slik høneform.

Legg på farger og et fjes… og vips har du en høne eller hane.
(Fjes og andre ligende detaljer kommer senere ;-).)

Menneskekropp
En mer avansert kropp kan det lønne seg å gjøre på litt annet vis. Ved å lage kroppsdeler for seg og feste dem til hverandre får man lettere en håndterbar kropp.

Du kan for eksempel lage en kropp av seks ruller/baller ull, av 15 rullerballer ull eller ved å lage et «skjelett» av streng eller piperenser. De forskjellige måtene å gjøre det på gir forskjellige rom for hvordan kroppen skal se ut. Skal den være tykk og god, trengs nok ikke streng. Skal det være en tynn ballerina som balanserer på en liten tå kan det kanskje være fint med streng som holder henne på tå lenge.

Jo hardere du klarer å rulle ruller og baller – eller surre ull på skjelettet – desto mindre filting må til senere. Men det er greit å vurdere om man vil ha kroppen hard eller myk også. Etter at du har bestemt deg vil nålestikkingen gjøre det fastere etterhvert.

En ulempe med streng inni er at man får noe som potensielt kan knekke nåla når man treffer det under filtingen. Men jeg har funnet ut at jeg relativt raskt vennet meg til å vinkle litt i forhold til strengen og at nåla tåler noen treff så lenge man ikke er for hard på hånda.

Når du skal feste lemmene sammen på figuren laget av ruller og baller, er det flere måter å gjøre det på. Man kan sy dem, men jeg liker å filte dem sammen.

Har du laget rullene og ballene faste hele veien, ser du to måter å gjøre et på under. Den til venstre synes jeg er litt vanskelig å få til uten at det blir innoverbulk – som du ser venstre nederst. Jeg liker å legge en slik leppe ull rundt som i figuren lengst til høyre. Men passer på at ikke festeområdet blir for klumpete (se høyre nederst). Tenk på din egen arm. Det går jo gjerne inn under armhulen, ikke sant? Filt både inn i den store rullen og ut i den lille rullen.

Om du lager pølsene uten å gjøre dem så fast i endene, har du mer ull å ta av når du føyer til lemmene. Under ser du hvordan jeg kan lage en slik kropp. Hodet er rullet sammen med halsen på en slik måte at jeg allerede har en antydning til hodeform og hake. Det handler litt om hvordan du pakker ulla.


Dyrekropp
Skal du lage et dyr, kan du gjøre det på samme måte. Under ser du hvordan en av mine filtede rotter er satt sammen av ruller som er lange og tynne, pæreformede og flate (ører).

Man kan velge mellom den metoden og streng på dyr, akkurat som med mennesker. Eller du kan kombinere. Halsen på rotta over kunne med fordel hatt streng i seg. Da kunne jeg avsluttet strengen med en liten bøy oppe i hodet og så et godt stykke nede i kroppen.

Her er et eksempel på rullekropp vs strengkropp på feks en hund.

 

Hvor lange skal strengene være?
Til slutt litt om å beregne når man lager et skjelett av ståltråd eller piperenser. Man må huske at kroppen bygger, så alle lemmer ser lengre ut «nakne» enn hva de blir når de får kropp rundt.

Et tips er å lage en skisse av hvordan figuren skal bli og så tegne skjelettet raskt inni. Se litt på det og få en følelse av hvor «for lange» strenglemmene må bli for å bli riktige som ferdige lemmer.

Her har jeg gjort det etter at figuren er ferdig. Slik går strengen inni. Ser du hvor lange delene er? (PS – på denne reven er halen ekstra lang fordi jeg ville gjøre henne feminin. )

Noe som ikke synes så godt på figuren over er at du må huske at hofter og skuldre er «inni der». Bena går ikke rett ned fra ryggen.

 

Et lite eksempel
Ser du hva jeg har gjort galt her? Dette ble en katt, men først måtte jeg justere littegrann på skjelettet.

Jeg hadde glemt hvor mye kroppen bygger, så både ben og hale ble for kort. Jeg forlenget dem før jeg fortsatte.


Har du noen spørsmål, så er det bare å komme med dem. Jeg skal svare så godt jeg kan. Og kanskje det er andre som har tips om andre måter å gjøre det på? Noe de synes fungerer ekstra godt? I såfall er det bare å komme med dem – her i kommentarfeltet eller på lavtogsakte sin facebookside lavtogsakte.

Nålefilting er morsomt og vi lærer av hverandre. Jeg er langtfra utlært. Men dette er noen av mine erfaringer illustrert så godt jeg kan.

Ha god nålefilting!

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Teller fugler i helgen!

Det er 12 gulspurv på bakken der jeg har helt havre i nysnøen. Samtidig ser jeg to i treet ved siden av. Jeg studerer buskene rundt og ser ingen flere  så jeg teller da 14 gulspurv foreløpig i hagetellingen min. Det gjenstår å se om det blir flere (samtidig) på besøk i løpet av helgen. Sisik hadde ikke kommet enda. Senere dukket det opp to. Men jeg vet det er en flokk i området og håper de kommer innom. Det samme med en bjørkefink og sidensvans. Jeg vet de er her, men for å bli med på tellingen må de komme innom idag – akkurat når jeg ser dem.

Denne helgen teller jeg fugler. Sammen med noen tusen andre som teller i hagen (enten det er på balkong, ved bolig eller hytte)

Du teller alle individ du kan se av samme art som du kan se samtidig. Jeg blir aldeles svimmel for hver gang jeg teller neeesten alle, så flyr de opp av en eller annen grunn. Men da begynner jeg på nytt når de kommer tilbake. Tålmodig som en hauk med tellebrett istedenfor nebb og klør.

Et tips er å konsentrere seg om en og en art av gangen. Og for de som man kan kjønnsdele, som f.eks. dompap, kan man telle bare hanner i en omgang og hunner i neste. Ignorer de andre artene mens man konsentrerer deg om en. Med mindre det dukker opp noe man må ta med mens det er der – for de kommer ikke sååå ofte. Men det glemmer man ikke å notere uansett.

Den tellingen man har av f.eks. dompap hvor man har sett flest samtidig i løpet av helgen, brukes. Jeg noterer. Teller jeg 4 på morgenen og 8 senere på dagen, så er det 8 som gjelds. Man kan ikke legge sammen 4+8! De må være sett samtidig så man ikke risikerer å telle noen individ to ganger.

Jeg glemte å fylle opp foringsplassen i går! Så først nå utpå dagen ser jeg det samles opp igjen med fugl etter at tamtamtrommene har gått om at nå er det rikelig med mat her. Det går fint å fylle underveis, nemlig. Man observeres nøye av de sultne små.

I dag er det strålende solskinn fra klar himmel, nysnø, minus 1 grad i skyggen og vindstille her. Flott fugletellingsvær i motsetning til de årene det har vært storm. Men kanskje litt mildt til å samle de helt store mengdene samtidig.

Det gjør ikke noe. Det er landsgjennomsnitt vi er ute etter.

Jeg håper så mange som mulig hiver seg med og teller! Følg denne lenken for å lese mer om hvordan og å rapportere.

Og du! Hvis du ikke har tid i helgen går det an å telle til uken. Det kan du også lese om på lenken over.

Nålefilting del 1: Filtenål og ull

Jeg lovte å lage et lite kurs i nålefilting. Men først et innlegg om nålefilting.

Ved nålefilting former vi ull ved hjelp av filtenåler med små, små haker som filter ullfibrene inn i hverandre. Bearbeider vi lett, fester ullen seg «i seg selv» fint og fluffy. Mens om vi bearbeider lenge, får vi det hardt og fast.  Og med litt planlegging og omhu kan vi forme alt fra store kraftige figurer til små lette med de fineste detaljer.

Hva trenger du for å nålefilte?
Helt sånn ned til basis trenger du egentlig bare filtenål og ull.

Filtenål: Det lønner seg å ha grov, mellomgrov og fin nål (evt ekstra fin) til å begynne med. Det finnes mer variasjon enn som så, men dette behovet kan man fylle etterhvert.

Nålene varierer i antall mothaker, hvordan hakene er stilt og diameter. På siden Heidi Feathers: A guide to Felting Needles finner du en fin oversikt over forskjellige typer.

Enkelt sagt er noen nåler godt egnet til det grove arbeidet mens andre egner seg til de fine, fine detaljene. Det finnes også nål som drar fibrene istedenfor å dytte innover. Disse er egnet til å gi pelseffekt. Jeg har ikke prøvd disse enda, men har bestilt og gleder meg som en unge.

Her ser du de små hakene på to forskjellige nåler.

Og her ser du hakene litt nærmere.

 

Ull: Du vil gjerne ha litt mer enn en farge ull, så du får frem detaljer. Selv om man kan få til mye fint i en farge/nyanse også vil jeg tro.

Etterhvert vil man finne sine yndlinger også i ull. Om den er fint kardet, grov eller fin i fiberen, fra hvilke dyr (f.eks. sauerase), farget skarpt eller i jordfarger, uten å være kardet (krøllete f.eks.) osv osv. Men det er helst vasket.

Jeg jobber med et mer utvidet innlegg om ull som kommer.

Det også en del annet som er godt å ha, selv om det ikke er helt nødvendig.

 

Noe å filte på/mot: Du kan filte fritt i hånden. Men det er veldig greit å ha en filteplate eller lignende. Det finnes mange varianter – også de som ser ut som børste. Jeg har plater. Store og små. (Noen har jeg funnet i innpakning av f.eks. tv eller vaskemaskin…) Poenget er at det skal støtte prosjektet litt, du kan støte nålen gjennom ulla og nedi uten å skade nålen og – spesielt til å begynne med – så beskytter du kroppen litt.

Bare vent – du kommer til å stikke nåla inn i kroppen din på et eller annet vis før eller siden. Enten det er i fingeren, hånda, låret eller i magen fordi du glemte deg og ble for ivrig.

Saks eller liten tang: til å klippe ull noen ganger (men det er ofte best å rive) og til å stelle unna noen villstyrne ullfibre til slutt hvis man vil. Evt til å klype av streng eller piperenser, om man vil lage et «skjelett» til å nålefilte på.

Metallstreng eller piperenser: til å lage «skjelettet». Det brukes gjerne hvis prosjektet trenger litt hjelp for å holde seg opprett eller i stilling. Jeg bruker alt fra tynn streng til hesjestreng og .

Liten håndkarde: Til f.eks. å blande farger.

Holder for flere nåler: Det finnes holdere man kan feste flere nåler i. Jeg bruker ikke slike, da jeg synes det er tungvint. Om jeg vil bruke flere nåler på en gang, holder jeg dem samlet i hånden.

 

Organisering: Jeg har også laget meg en liten mappe til nåler og har forskjellige oppbevaringskurver eller poser til ulla. De nålene jeg har nå ligger i små poser med papp de er stukket ned i. Men små plasikkrør med lokk kunne vært veldig greit. En beholder/pose til små ullrester som blir til overs men kan brukes senere er også greit. Jeg har alltid en slik blandingsullsamling… eller ti.

—————


Så – hvordan former vi med nåla?
Som sagt brukes nålas små mothaker til å filtre hårene sammen. Men om du setter deg til med en stor dott ull og bare begynner å stikke i den hensikt å lage et dyr eller forsåvidt en ball, så vil du merke at dette tar tid. Selv på de groveste nålene er de små hakene veldig små.

Dette er en grov nål som går i et løst stykke ull. I et løst stykke ull er det ikke mange hår som blir med for hver gang og ikke mange hår fiberen kan filte seg inn i pr stikk.

Så her kommer det forskjellige teknikker inn. Om du først har klart å pakke ulla litt, så får nåla bedre tak og jobben blir lettere. Jo bedre du former allerede når du begynner, desto fortere gjør det. Her kommer det også inn hvilken ull du har og hvilken nål du bruker. Men selv med litt ugunstig ull og «feil» nål kommer du avgårde om du får til teknikkene med å forme ullen alt fra begynnelsen.

En måte å gjøre det på er å rulle. Eller du kan brette og surre. Jeg vil som snarest vise noen triks for forming i senere innlegg. Jeg vil også vise hvordan man kan lage noen forskjellige figurer.

Det er flere steder å kjøpe ull og utstyr.  Sånn i farten nevner jeg f.eks. Hillesvåg Ullvarefabrikk.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Smør fuglefett rett på treet

Jeg gir fuglene hjemmelaget fuglefett med masse godt i. Dette serverer jeg i ulike beholdere så alle skal få tak i. Men man trenger ikke å putte alt i holdere. Se dagens tips under bildene.

 

Dagens tips er å også smøre en del av fettet på trestammen. Dette er veldig populært hos mange av fuglene.  Jeg bruker steder på stammen som er litt rufsete, hvor det har stått grener så det er fordypninger og grenkløfter. Jeg passer på å smøre litt høyt pga hundene og katten.

PS – pass på at fettet er størknet når du smører på, så ikke fuglene får masse fett i fjørdrakten.

Har du fått med deg når årets Hagefugltelling holdes? Se under bildene.

 

Hagefugltelling i 2018 holdes neste helg, 27. januar–28. januar!! Du kan lese mer på arrangementets side på facebook eller på Fuglevennen. Om du ikke har vært med før, så hiv deg på. Det er veldig trivelig. Og med årene gir det en fasinerende statistikk for hagen din.

Her finner du min statistikk fra 2010 til 2017

 

 

Nålefiltede Tobias (hund)

Jeg begynte for en god stund siden å nålefilte min søsters hunder. For et par år siden bodde jeg på gården hennes noen måneder for å passe dyrene. Da ble jeg veldig godt kjent med disse elsklingene. Noe som har gjort at dette har vært spesielt trivelig å holde på med. Jeg kjenner den sjela som dukker frem av ullen.

Nålefiltingen utvikler seg hele tiden. Her har jeg jobbet en god stund med en litt mer detaljert og forseggjort Tobias. Tobias er en miks av border collie og bernen sennen.  En veldig trivelig kar. Og jeg synes han ble veldig «lik seg».

Dette er Tobias i virkeligheten. Her har han badet oppe i skogen, noe han elsker.

Jeg har gått ut fra mange bilder for å finne akkurat «ham». Og han er ikke alltid så grå i det hvite som han ser ut her.

La meg presentere Tobias gårdshund – i ullversjon.

(Det er gøy å se hvordan de endrer seg litt med lyset. Jeg tok noen bilder på natten og noen i dagslys.)

Jeg jobbet en del med å lage tær. Resultatet er at man også «kjenner igjen følelsen» av labb når man tar tak i dem. Det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg må fremdeles jobbe med å finne best mulig teknikk. Det var litt morsomt at jeg etterpå tilfeldigvis ramlet over et blogginnlegg hvor dette ble demonstrert. Ikke på samme måte som jeg gjorde det, men bedre. Lettere, egentlig. Det er virkelig moro å lære!

Jeg gleder meg til nye nåler. De ble postet i det store utland i dag. Blant annet kommer det da nåler som kan gi pelseffekt. De har mothaker andre veien så istedenfor å dytte ullen inn, trekker den fiber ut.

Det skal bli spennende!

 

 

 

Høne som galer!

Vi har fått en høne som galer og i dag fikk jeg endelig filmet henne. Dessverre er det ganske mørkt, men jeg skal fortsette film-jakten på henne. Bildet er tatt mellom to film-økter og er av høna som galer.

Dette er en toppet hollender høne som har lagt egg som normalt. I vårt hønsehus betyr det at de legger i perioder og har pauser etter som lyset varierer.

I fjor sommer oppdaget jeg at hun har begynt å gale. Hun galer ikke når noen ser henne, så jeg har holdt på LENGE med å prøve å luske meg inn på henne og filme. Straks hun hører den minste lyd eller ser bevegelse fra folk, slutter hun.

Det er to haner i hønseflokken. Stort sett galer hun på morgenen FØR hanene går av vaggel. Når de har kommet ned, tier hun som regel stille og er «bare høne» igjen.

Så hva skjer når høner begynner å gale?
Jeg har surfet og lest litt. Mange mener at høner som galer egentlig er unge haner som bare ikke har vist hanepreg enda. Så folk tror bare det er høner, men det har altså vært hanekylling hele tiden. Altså at galende høner er en myte.

Og jøss ja – jeg har håpet mange ganger at alle – eller i hvertfall de fleste av – mine små søte kyllinger er høner. Noen ganger har jeg nok også håpet at de bare var litt forvirret når de begynte med klønet galing. Men når de først galer begynner de snart også å se ut som haner så dette er håp som raskt kveles. Denne damen er flere år gammel, hun har lagt egg i mange år og hun begynte med galingen først for over et halvt år siden. Så det er ikke tilfelle her.

Noen mener at det kun skjer i hønsehus hvor det ikke finnes haner. Denne høna er nå for tiden sammen med to haner, så det stemmer heller ikke.

Flere skriver også at dette betyr at hun er den mest dominante – og noen sier også eldste – høna. Og at hun rett og slett tar over hane-rollen i flokken – spesielt hvis det ikke er haner. Vel, hun er slettes ikke eldst. Om hun er dominant er vanskelig å si. Hun er i hvertfall ikke mest dominant. Og som sagt – hun går sammen med to haner. Dessuten er jeg veldig usikker på om dette holder som argument. Da hadde man vel sett dette mye oftere, siden så mange høner jo nødvendigvis er dominante og så mange hønseflokker tross alt ikke har haner. Og hvorfor skal hun gale eller i det hele tatt ta over rollen som hann? Hun kan jo bare være dominant høne? En grunn til å ta over hannrollen fordi hun er «styrt av mangel på hanner» måtte være om det var for å bringe arten videre – og da må hun virkelig bli hane og kunne befrukte de andre hønene… Men kan hun det?

Hm…

Det finnes imidlertid artikler om at høner kan «skifte kjønn». Det kan skje noe i eggstokkene hos høns (cyste, defekt, sykdom el.), som gir et skifte i hormonpåvirkningene – som igjen gjør at høna utvikler hane-trekk. Slik som endring i fjærdrakt, at de får kam og de kan begynne å gale. De slutter da visstnok vanligvis å legge egg. Jeg fant også noe om at de kan produsere sæd og pare høner, men det blir ikke kyllinger.

Høna har visst normalt utviklet kun en eggstokk, til venstre. Den høyre ligger latent/uutviklet og inneholder (alltid eller noen ganger, det fant jeg ikke helt ut) også testikkelvev. Hvis den venstre slutter å fungere, utvikles istedet den høyre. Den kan også produsere testosteron nettopp fordi det ligger latent testikkelvev der.  (Det var imidlertid ikke lett å finne noen ordentlige vitenskapelige artikler. . Jeg skal lete videre etter referanser).

Men dette er altså ikke et fullstendig kjønnskifte. Det er fremdeles en hunn, som produserer mye hannlige hormoner og utvikler hannlige trekk.

Jeg er ganske sikker på at denne høna har lagt egg etter at hun begynte å gale. Men det står da også «som oftest slutter de å legge egg». Kanskje det da handler om hvor skadet den venstre er? Eller kanskje den høyre kan fungere både som mannlig og hunnlig kjønnsorgan? Jeg fant ikke helt ut av det. Som sagt skal jeg lete videre etter ordentlige referanser.

Dette «kjønnsskiftet» skjer visst ikke andre veien. Altså fra hane til høne. Jeg er ikke sikker på dette eller hvorfor heller, så jeg skal prøve å lese mer. Hormoner er i hvertfall spennende greier.

Nytt eller gammelt fenomen?
Visste du at det finnes historier og teorier om disse kjønnskiftene fra riktig gamle-gamle dager? Aristoteles beskrev blant annet fenomenet. Og før det fantes det historier. Man trodde for eksempel at dette varslet at noe ondt var på vei. Det har også vært (enda eldre) myter om at haner kan legge egg. Når de ble ruget ut ble det klekket ut en fryktelig farlig basilisk (les mer: The Crowing Hen. Early observations on Spontanous Sex Reversal in birds, )

Dette er det mulig å google mye omkring. Og jeg har mine egne eventyr om det, faktisk. Man har jo hatt sine opplevelser *blunkesmilelurtfjæs*. Men dette er i hvertfall så langt jeg har energi til å grave i det i dag.

En slags konklusjon
At vi har en høne som galer er i hvertfall et faktum. Endelig har jeg det også på film. Og like glad i henne er jeg enten hun er si eller så.

OPPDATERING: Jeg fant, jeg fant!
På siden The Urban Chicken Podcast er det masse å finne om temaet. Det skal visst  også finnes noen ekstremt få tilfeller av hane som blir høne. Samt enda mer spennende fenomen hvor ett individ er både hane og høne, delt vertikalt, i øvre og nedre halvdel av kroppen, i x form eller tilfeldig fordelt i kroppen som mosaikk! (gynandromorphs).

Jeg elsker livet – som nekter å være bare sånn som vi tenker det skal være hele tiden :-).

Du finner masse lenker der inne men du kan også gå direkte til en av dem, et faktaark om Sex reversal in chickens, Jacqueline Jacob, poultry extension coordinator, and F. Ben Mather, poultry extension specialist, Department of Animal Sciences, Cooperative Extension Service, Institute of Food and Agricultural Sciences, University of Florida

Prøver meg på en plan med filtingen

I går kom det ull i posten. Denne gangen følte jeg at jeg har kommet riktig godt i gang med filtingen. Så selv om jeg vet det vil bli pauser på grunn av helsa har jeg kjøpt inn nok og organisert det litt. Så kan jeg lett ta det opp igjen.

Jeg har funnet frem påbegynte prosjekter og planlegger nye. Og jeg har ikke glemt at jeg har lovet bort et kurs på bloggen!

Svart, hvitt og grått har kommet for seg, jeg har lagt vekt på naturfarger og har samlet smårester i egne bolker. Dessuten har jeg fått tak i en del rimelig fyllull.

Noen av dere som fulgte gammelbloggen husker kanskje da jeg startet på denne? Nå skal den få bli ferdig og få selskap.

Til dere andre som er interessert i nålefilting: Som med så mye annet finnes det facebook grupper på dette også. Jeg har akkurat meldt meg inn i en som rett og slett het «Nålefilting». Søk og snus litt rundt.

Og følg med – det blir mer om nålefilting her også!