10-årsjubileum og årets første trekkfugl

I dag dukket svarttrost hannen opp på fugleforingsplassen som årets første sikre trekkfugl.

Jeg har fulgt med på trekkfuglene i hagen i mange år. Det er faktisk ti-årsjubileum på vårtegnregistreringer.

Her er alle registreringer på svarttrost hannen:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars

Han kommer alltid tidligere enn hunnen.

I går dukket det opp tre grønnsisik. Men jeg er ikke så sikker på at akkurat disse individene har kommet med  trekk da vi ser grønnsisik en gang iblant gjennom vinteren. Siden de ikke har vært her på en god stund, gjør jeg en anmerkning på det likevel. Særlig når de kommer så tett på hverandre. Jeg har sett tidligere også at disse dukker opp sånn ca på samme tid som svarttrost.

Registrerer du vårtegn? Det er en veldig trivelig vane. Du kan registrere for deg selv eller på f.eks. Miljølære.no. Da bidrar du også med data som kan komme til nytte for forskning senere.

Og så kan du selvfølgelig registrere på artsobservasjoner.no – til glede for både forskning og alle andre som registrerer. Det er ikke sjelden jeg er innom artsobservasjoner nettopp for å se hva andre har sett i nærområdet. Det er veldig gøy!

 

Følg og lik:

Vakre trærne

Som følge av at vi rydder vekk trær langs jordene dukker trærne frem. De har faktisk nesten ikke syntes for bare trær, rett og slett.

Denne store, som ser ut til å ha en god del år på ba(r)ken, er for tiden en ny favoritt. Foreløpig ikke så lett å rettferdiggjøre med et bilde, så vi får betrakte det som et «før» bilde. Jeg skal prøve å huske å foto-følge det utover sommeren. For jeg gleder meg til snøen trekker seg unna og det blir fremkommelig til å rydde unna kvist og lete frem skogbunnen, fjerne noen småtrær til om nødvendig.

Selv om det «bare» er en jordekant så er det trivelig å gjøre det fint.

Noen klager over at trær skygger, noen synes de er i veien. Jeg elsker å gå under og rundt og titte gjennom. La trærne få være viktige elementer både helt inntil og lenger ute der i utsikten. For de skygger jo ikke for utsikten om de er en del av utsikten.

Slik er det også i hagen.

Etter et sidelengs snøfall kom sola frem her om dagen. Og lønna nærmest lyste. Et bilde kan overhodet ikke vise hvor vakkert det var, men jeg kan prøve. Utsikten hadde vært flott også uten treet. Men slettes ikke den samme.

Og på denne årstiden – når jeg først snakker om trær og hva de kan gi utover å bare være et tre – må jeg få nevne det ene litt uttafor treet vi har i alleen.

Det burde jo vært bjørk hele veien, men alleen er bare halvveis fullført. Og på ene siden, sånn ca midt på et sted og helt ute av rytme og orden, står det en poppel. Det er kanskje litt for villig til å sette kratt og spre seg, men det er ikke noe problem når det likevel slås gress rundt det.

Så jeg har fredet det, tross at det egentlig er et litt vanskelig tre. Selv om en storm nappet toppen av det for bare noen år siden er det så vakkert! Og det lukter FANTASTISK på våren.  Det er også en av trærne der sevja stiger tidlig . Midtvinters en gang bare MÅ jeg ned og kjenne på de store knoppene som begynner å bli klisne. Lenge før de fleste har begynt å tenke på vår.

Og når våren først har kommet og knoppene har blitt til unge blad, da stopper jeg ofte på vei hjem fra tur og bare sitter der og ser oppover grener og løv som beveger seg dovent eller ivrig alt etter vær og vind… og jeg snuuuuser.  Nyyyter.

På vinteren lyser grenene blekgrønt mot blå himmelen på de der klare finværsdagene.

Og finværsdager skal det visst komme mange av i påsken i år. I de nærmeste dagene og ukene kommer det til å skje mye i naturen.

Det er spesielt moro å følge med på trærne på akkurat denne årstiden. Selv der det er mye snø fremdeles skal man se det finnes vårtegn. De henter våren dypt der nede under telen. En svulmende knopp, sevje som glitrer litt i sola der det sipler ut av en liten sprekk i barken. En anelse fargeforandring. En forsiktig glød i mose og lav – deres mikroklima varme i sola. Duften av tre og duften fra bakken der snøen trekker seg sakte vekk fra stammen og bakken stikker frem lenge før den gjør det utpå flatene.

Ren lykke.

Ha en riktig god påske alle sammen!!

 

 

 

 

Følg og lik:

Dyr(e) timeshare: rådyr i dag

De kan til nød være fremme på maten samtidig, disse dyrene. Men de trives mest med timeshare. Og i dag var det rådyrene sin tur. Da jeg sto opp i halv syv tiden lå gjengen nederst i hagen. Planen er å flytte ut gjerdet der i sommer. Der nede er det alltid masse spor av elg og rådyr. Det er til og med en egen grevlinglatrine. Så vi må finne på en løsning for timeshare med bikkjene også når det kommer så langt.

Ser du alle fire rådyrene?

De er så søte små-gutan.

En av dem tok seg en runde og sjekket ut noe gammelt høy, men holdt godt øye med hva de andre holdt på med. Da de rørte på seg var han raskt til å bli med.

De forsvant en stund, men så dukket de opp i granbar-haugene.

Til slutt samlet alle seg og bestemte seg for at de skulle dra. Dermed toget de avgårde.. til de forsvant inn i skogen lenger oppe en etter en.

 

Følg og lik:

Elg i granbar

Vi driver å rydder langs jordekantene og det blir mye deilig mat for elg og rådyr. I helgen har vi hatt mest nærkontakt med dette fine paret – elgku og kalv.

Kalven er småleken og det er moro å se på.

«For høyt for meg?»

«Ædda bædda, nei da!»

Mmmm – mat! Og den fortæres mens han har øye på noe annet moro som kan gjøres straks.

Den lille krabaten er veldig glad i mamman sin. Det er mye synkronbevegelse. Og innimellom gnir han seg og koser ordentlig med henne. Men jeg glemmer å knipse når de er på det søteste. Jeg bare nyter synet.

Sjekk manken til kalven! Et flott syn.

Følg og lik:

Nye mysterier i hønsehuset

Ny farge på hønseeggene! Vi har nå bare godt voksne høner. De legger hvite, svakt gulhvite eller mørkebrune egg og har gjort det i årevis. Riktignok i veldig varierende hyppighet og med tidvis lange pauser. Men de bytter jo ikke farge på egga.

Eller – det er akkurat det noen har gjort! For en stund siden begynte det å dukke opp grønne egg!

Er det noen som vet hvorfor og hvordan? De er godt innestengt og det er midtvinters. Det er ikke sånn at en fremmed høne kan lure seg inn akkurat.

Helt sprøtt!

Jeg er av den formening at mystiske ting kan skje. Men når to mystiske ting skjer sånn ca i samme tid, er det gjerne stor sannsynlighet for at de har en sammenheng med hverandre.

Så jeg funderer litt på om dette kan ha sammenheng med høna som begynte å gale? Husker dere jeg fortalte at det kan komme av at ene eggstokken dør/blir syk. Så tar den andre – som egentlig ligger inaktiv – ta over og begynne å vokse. Dette gir hormonforstyrrelser og kan få høna til å uttrykke haneatferd.

Kan det kanskje også få høna til å begynne å legge egg fra et annet sted i hennes «genpool»? Kan hun ha et snev av en rase som legger grønne egg i seg. Og så er denne aktivert?

Jeg må visst luske i hønsehuset igjen. For foreløpig vet jeg ikke hvilken høne det er. Jeg vet bare at alle som er der la hvite eller brune egg før. Ingen la grønne. Jeg har hatt grønnleggere før, men de er døde og jeg fikk aldri kylling fra grønne egg.

Det kan jo være en av de andre hønene og ikke den toppede… Hm. Vel… må ut og surfe på nettet igjen. Det er rart hvordan det ofte dukker opp artikler om slike fenomener når man leter. Men jeg har aldri hørt om det. Har du, så legg igjen en kommentar da!

Følg og lik:

Islykter

Etter å ha blitt inspirert av Anne Havåg Holter-Hovind som driver Moseplassen, lager jeg islykter i kulda.

Det er mine første forsøk så kvaliteten er litt varierende. Temperaturen varierer fra – 8 på dagen til – 22 på natten. Månen skinner stor og kald på natta og sola steiker hele dagen. Så jeg jobber litt med å beregne hvor lenge de skal stå for å bli passe tykke. Og så har jeg ikke fått tak i store ballonger.

For å kompensere for amatørmessig produksjon lager jeg rett og slett veldig mange. Noen blir fine og planen er at de som er litt rare bare forsvinner i mengden.

Lekre blir de uansett. Og når jeg får noen uten bunn fordi jeg har vært utålmodig… så har jeg en metallplate hvor jeg setter dem. Det funker som juling. De fryser seg fast på den. Ikke at det er nødvendig for såvidt. Hadde de stått i snøen hadde det funket det også.

Det har vært en del moro med det. Jeg klarte å sprekke noen ballonger – fulle av vann – inne på vaskerommet. Så nå er det reint også. Neeesten fra gulv til tak og fra topp til tå. Plutselig så jeg hvorfor det er moro å kaste vannballonger…

I kveld har jeg hatt kosestund på verandaen. Foreløpig med bare fire ferdige lykter. Jeg rigget til med saueskinn, ulltepper, varm te og både islykter og andre lykter… Det var 11 grader kaldt og litt vind. Bikkjene lå på sine madrasser og gnagde ben og sammen så vi mørket legge seg over bygden.

Man trenger jo ikke sitte en evighet. Bare lenge nok til å roe tankene og ikke lenger enn at man holder varmen. Her i huset har vi nylig blitt ferdig med influensaen, så det er ikke nødvendig å friste skjebnen med å fryse. Jeg satt til det ikke lenger var lys på himmelen og alt jeg så var glimtene av lys fra hus og heim i Vikvarvet.

Herved erklærer jeg da hagesesongen som påbegynt.

Lær hvordan du lager islykter av Anne, på hagebloggen Moseplassen: Gjør som en kvart million, se islyktvideoen og lag kunstverk!

Følg og lik: