Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo «overanstrenge meg med måte» og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Kjøkkenhage på vei!

Jeg har begynt å lage kjøkkenhage. Det kommer mer om dette etterhvert. Men her er en liten forhåndstitt.

Dette blir min første ordentlige kjøkkenhage og er en lett blanding av at jeg gjør ting jeg ikke kan og ting jeg ikke egentlig har krefter til og så litt som jeg allerede har fått inn i hverdagen på et småbruk. Målet er at det skal bli bra nok og lett nok over tid. Først og fremst at det skal gjøres på lag med naturen og med kroppen.

Utenom litt graving for noen få, små dypbed, som stort sett er ferdig og er gjort i små økter, så skal hagen bygges opp av dekkebed og  bruk av pallekarmer. Det blir også godt med veier og stier som blir dekket med aviser og halm eller annet dekkemateriale så det ikke gror igjen så fort og så jeg kommer frem med rullstol på de dårligere dagene.

Etterhvert har jeg lyst til å lage noen hugelkulturbed.

Jeg ønsker å bli flinkere til å bruke det som ellers oppfattes som hagerot og -avfall. Dette flytter man jo uansett på allerede (kvist, løv, ugress, høy som ikke hestene kan spise osv). Så hvorfor ikke få et system på det?

Det blir lite dyrking i år. Men litt blir det. Det kommer i innlegg etterhvert.

Hovedsaklig er dette året satt av til å lage hagen klart til neste år. Bygge opp næringsrike bed og skaffe atskillig flere pallekarmer og aviser samt lage mer jord av hestemøkk og bokashi. Da blir det klart til at det kan høstsås i år og direktesås veldig tidlig neste år.

Det er en del jobb selv om jeg gjør det på en måte som gir.. vel, rett og slett minst mulig jobb. Siden jeg prøver å gjøre det snillest mulig for kroppen kan det gå litt hardt ut over utstyr…

Denne hagevogna var over 10 år gammel, så der kan jeg vel heller ikke klage. Det var litt surt å måtte kjøpe ny akkurat nå, men det blir nok stas når den kommer.

I dag er forresten første dag det er snøfritt på hele innmarka her på gården. Dette bildet er fra i går. Så for en gang skyld føler jeg at jeg ikke har kastet bort tidligvåren med å bare være dårlig.

Slik har det vært tidligere år:

Snøfrie jorder 2010 – 18. mai
Snøfrie jorder 2011 – 2. mai
Snøfrie jorder 2012 – 6. mai (fremdeles noe snø/frostnetter)
Snøfrie jorder 2013 – 10. mai
Snøfrie jorder 2014 – 22. april
Snøfrie jorder 2015 – 20. april
Snøfrie jorder 2016 – 09. mai
Snøfrie jorder 2017 – finner ikke notat, men ca 2. uka mai iflg bilder
Snøfrie jorder 2018 – 07. mai

Så med andre ord er ikke våren uvanlig sen i år selv om det så dårlig ut en stund.

Blogganbefalinger

Jeg følger Moseplassen for mange gode tips og triks, og har gjort det i flere år. Stikk innom hennes blogg, facebookside, Instagram og snapchat (jeg har ikke lenke, men den finner du på de andre sidene hennes) for inspirasjon og tips!

Jeg følger for tiden også Sara Bäckmo både på blogg, youtube og facebook (Skillnadens Trädgård på svensk. Det finnes en side på norsk også). Hun har også nettopp sluppet sidene sine på engelsk. Jeg anbefaler varmt å kikke innom sidene hennes også.

Bokashinorge.no er også absolutt verdt å følge med på.

Og i det siste har jeg begynt å småtitte på noe som kalles hugelkultur. Det er mye spennende å finne. For å gi en smakebit kan jeg nevne denne som jeg satt og leste i går.

Jernspurv saboterer .. eller aktivitetsregulerer?

Jeg beklager at det er så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det er vår. Gård og hage har høy prioritet. Jeg prøver å lage kjøkkenhage, se neste innlegg. I den anledning balanserer jeg ekstra våraktivitet og hvile. Og balansegangen tar en del fokus. Dessuten bommer jeg en del og blir overanstrengt – og da blir det ekstra hvilehvile og ikke blogging.

Men nå regner det så her kommer noen ord.

Jernspurv til glede eller besvær
Jeg begynte tidlig med kvistkverning i år – før fuglene kom. Men med denne kroppen blir det lange pauser og jeg har ikke kommet langt i haugen. Den ser omtrent ut akkurat som under fremdeles.

Og det er da man får disse små sabotørene – eller hjelperne – eller hva man kan kalle dem. For når det gjaldt kverningen så sa jernspurven «den gang ei». Og så flyttet et par rett inn i kvisthaugen. Nå er det muligens et rede der inne et sted. Jeg er ikke sikker, men jeg vil ikke ta sjansen på å ødelegge. Så da ble det stopp. Heldigvis (hm…) har jeg mye løs kvist å ta av så lenge.

Jeg kan jo virkelig ikke klage. Hele poenget med denne hagen er at det skal være liv i den! Da får man bare finne seg i at livet flytter inn før man er ferdig med enkelte prosjekt.

Annet dyreliv i hagen
Jeg har sluttet å fore ekorn og fugl nå – og har dårlig samvittighet. Men det er veldig mye mat igjen på bakken her i hagen, så det blir ikke bråstopp akkurat. Jeg slenger ut litt sånn sporadisk iblant enda. Avslutningen er dessuten timet med at dyrene allerede av seg selv har dempet påtrykket ettersom våren gjør inntog.

Men ekorn-mor er fremdeles sulten, sier hun. Det er bare det at jeg ikke vil at hun skal ta med ungene til hagen når de er små pga mine «rovdyr». Så jeg har noen små triks på lager. Hun kan jo heller ta med maten ut!

Jeg har satt ut masse nøtter. Hun jobber nå med både spising og hamstring. De første nøttene ble hamstret i blomsterbedet mitt. Men hun drar gradvis lenger med dem. Så nå vet jeg at hun har mat mye lenger enn jeg forer.

Nøttene var skumle først.

Men så gikk det unna…

For sikkerhets skyld har katta uansett innetid – fast – det meste av dagen nå. I hvertfall de tidene katter OG små byttedyr er mest aktive. Bibbi er veldig flink til å følge matmors natur-skjermings-regime og trives like godt med det som med å ha full tilgang ute. Hun er jo fremdeles ute på høylys dag.