Skogstur sopp og sportegn

I år har jeg vært så heldig å kunne gå gode skogsturer. Og man skal ikke langt før det er mye å oppleve.

Hvem tror du har vært på ferde her? Det er en gammel maurtue som nok møtte sitt endelik for lenge siden. Sannsynligvis er det en grønnspett som har fikset den biffen.

For noen få dager siden hadde vi en ung grønnspett i hagen. Og den fant også insekter. Når den blir voksen vil den bli renere grønn på kroppen og beholde et rødt, fint hode.

 

Har du vært på soppskog enda? Vi er skikkelig trege og rotet oss ut først i dag. Det var tydelig at det hadde vært andre sopp-elskere ute og gått. Noe var plukket. Mye var allerede tatt av sau. Likevel fant vi masse. Det er et fantastisk soppår mange steder i år. Og elendig andre steder. Vi er nok i den heldige enden av den skalaen.

Da vi kom opp mot soppskogen begynte en fjellvåk å skrike. Det er en herlig lyd. De varsler at vi kommer på lang avstand.

På stien lå en spennende bæsj. Her var det stort sett kun blåbær. Så mye at blåfargen hadde rent ut og farget stien. Jeg er ikke god nok til å tolke skit, men synes den er spennende. Det har vært bjørn i området. Mon tro…? Vel, om det var bjørnen som slo og herjet, så er den i hvertfall borte nå.

Innimellom trærne sto steinsopp i alle aldre. Denne unge fantastiske fikk bli med hjem.

Mens denne edle gamle årgangen fikk lov å bli igjen. Dette er ikke matsopp. Den så ut som om den kommuniserte med maursamfunnet ved siden av. Nikket sindig og alvorsamt. Kanskje den advarte dem mot grønnspett?

Vel ute av skogen igjen så vi en hauk som jaktet uten å lykkes. Den satte seg på en gren og pustet på. Irritert i blikket. Jeg prøvde å ikke lage mentale spor rett opp i hønsegården til oss. Vi får håpe den holder seg unna.

Her hjemme kryr det av småfugl for tiden. I dag har jeg blant annet sett munk, jernspurv, bokfink, flere av trosteartene, sangere, rødstruper og de vanlige meisene. Ja og så skjærefamilien vår da.

Rødstrupene gjør nesten mest av seg akkurat nå.

Sensommer.
Vakreste sensommeren.
En tid for absolutt alle sansene.

Løk på kjøkkenbenken

Jeg fikk en morsom bursdagsgave av ei venninne i mars i år. Halve løk satt/dyttet litt ned i jord. Der satte de rot og hele våren og sommeren har jeg kunnet høste grønt til salaten. Det grønne som gror opp smaker nydelig friskt løk! Jeg har nok ikke tall på hvor mange stilker jeg bare har nappet i farten og spist direkte. Det vokste bare opp igjen, så det var liksom nesten ikke mulig å spise for mye.

På begynnelsen av sommeren kom det småfluer i jorda. Slike små svarte som kommer i litt fuktig jord og er sååå irriterende. Så jeg satte dem ut på verandaen. Løken trivdes like godt ute og fluene var ikke plagsomme der (de sto vekk fra andre tilsvarende planter).

Der ute begynte løken å vokse – til ny løk. Opp til fire – fem per opprinnelig løk. Så spennende!!

Jeg har nå renset dem – egentlig litt vel brutalt for å få vekk kriker og kroker for fluene.

Selve løkene er fine. Jeg tenkte egentlig å prøve meg på syltet løk, men så begynte jeg å lure på om jeg kan bruke dem til setteløk til neste år. Dette driver jeg og undersøker nå. Kanskje har jeg vært litt for hardhendt. Jeg røsket bare av det visne og røttene fordi jeg jo skulle bruke dem i mat, tenkte jeg.

Jeg undersøker også litt omkring hvordan jeg i såfall skal oppbevare dem frem til våren. All slags oppbevaring av ferske grønnsaker – enten det er for setting neste år eller mat – må jeg virkelig begynne å lære meg mer om.

Jeg skal snart høste min egen løk fra hagen. De kommer fra setteløk kjøpt på gartneri i vår. I pallekarmene har det grønne begynt å legge seg og jeg gleder meg som en unge til å begynne å grave. Jeg vil bare ha nærvær og form nok til å virkelig nyyyte å ta det opp.

Gjett om jeg skal sette en del av disse slik i jord etterhvert og se om jeg både kan spise halve, høste grønt i månedsvis etterpå OG få egne setteløk til våren :-D.

Eller skal jeg… Jeg har tittet litt på denne oppskriften. Hm… kanskje med litt luftløk i tillegg?

Poteter fra egen hage til middag

Jeg tok opp poteter til middagen i går :-). Det er tidlig siden enkelte planter fremdeles blomstrer. Det grønne står fint enda og det er nok mye igjen av sesongen. Men jeg kommer til å begynne å ta opp til middager iblant.

Det var ganske lovende og siden det er første året med kjøkkenhagen er jeg veldig fornøyd. Det var få men store potet Carolus og mange, men mindre poteter Beate.

Og så så lett å ta opp potet når de står bare såvidt nedi jord med halmdekke rundt!

 

Kjøkkenhagen kommet igang så smått

I år begynte jeg å lage kjøkkenhage. Målet mitt var stort sett å bygge den opp i år og så begynne dyrking til neste år. Slike jobber må gjøres gradvis med denne kroppen. Men jeg har satt noe smått for å ha noe å glede meg over underveis.

Her er en liten tilstandsrapport 1. august.

Vi høster jordbær hver dag enda. Og de er så søte at jeg nesten ikke har kjent makan. Åkeren er ikke stor nok til å plukke for frysing eller syltetøy enda, så de spises helst på stedet. Sengene er dekket av halm og over der igjen har jeg duk for å få bæra i fred for fugl og veps.

Jeg er så slem at jeg flytter jordbærplanter som er fullt voksne i år. Plassen de står på er for dårlig og skyggefull. Og jeg vet hvor vanskelig jeg har for å få til alt jeg har lyst til på våren så – alt som er gjort er gjort. Plantene ser ut til å tåle mer enn jeg trodde. Disse (under) er nyflyttede og får ikke duk siden de ikke har bær. Halm skal jeg legge på for å beholde jordfuktigheten.

Rett ved siden av har jeg en palle med blomkarse og sukkererter. Vakkert og smakfullt! Det vil nok fortsette å være yndlinger.

Jeg har stort sett bare fyllt pallekarmene for å ha dem aktive. Så det står for mye gulrot og for mye pastinakk i noen. Men…. kan man virkelig si for mye? Riktignok står de trangt og foreløpig er de små. Men jeg tynner ved å spise bittesmå gulrøtter hver dag og det er bare SÅ godt!

Får du frysninger av brennesle inniblant grønnsakene? Ugress har jeg funnet ut at det er best å være avslappet i forhold til.

Potetene mine ser ut til å trives. Men jeg er jo ikke sikker før jeg høster dem. Jeg har prøvehøstet et par og det var i hvertfall mange småpoteter. De var til gjengjeld VELDIG småpoteter, men utrolig gode! Vi la dem i marinade og stekte dem i ovnen. Mmmmm.

Og så har jeg fått potetepler på noen av plantene. Så spennende. Det har jeg ikke sett før. Inni dem utvikler poteten frø.

Bringebæråkeren min er ny av året. Og den har ikke trivdes så godt med det tørre, varme været. Men de har da noe bittesmå bær. Og de kommer nok bedre til neste år. Jeg har det ikke travelt.

Jeg har fått rotet ned noen sellerirotplanter. Men det ble så sent at jeg ikke aner om de rekker å bli til noe. Vakre er de uansett. Og underveis lærer jeg hva jeg får til og hvor jeg har mine feil og mangler. Jeg er knalldårlig på å få ut planter jeg har sådd inne… Så elendig at jeg drepte 170 små kålrabbiplanter. Så kålrabbi har jeg ikke.

Jeg må foreløpig respektere min manglende evne til å planlegge/forutse formen og sørge for å så ting rett på plassen. Så det blir lettere å planlegge til neste år.. Det er ingen grunn til å fylle kontoret med småplanter på ettervinteren.

Jeg er spent på hvordan det går med rødløken og gulløken nedi jorda der et sted. Jeg har prøvd å gløtte og begynner å få en mistanke om at det bare er løkblad over jorda og ikke noe der nede. Hm… De fikk litt hard medfart av hønene i vår. Og jeg har vært litt sløv med å gi dem dekke.

I løpet av sommeren har jeg småordnet med gjerder for at hønene litt lettere skal holdes unna på våren til neste år. Jeg skal prøve å huske å vise frem etterhvert. Jeg fletter og lager kompostgjerde i en krok av kjøkkenhagen og det kan bli morsomt etterhvert.

Resten av sommeren kommer jeg til å fortsette å forberede NESTE sesong. Blant annet bygger jeg opp flere bed av pallekarmer. Jeg er så heldig at jeg fikk kjøpt meg nesten 80 pallekarmer for en tier stykket i sommer. Og det letter arbeidet enormt.

Vel, det var nok for denne gang. Dere får helt sikkert høre om kjøkkenhagen igjen. Det er så utrolig trivelig å holde på der nede. Jeg prøver å gjøre det både delvis rullestolvennlig og lettstelt og sånn at man kan tusle på små stier hvis man vil.