Alle innlegg av Kari_V_Olsen

Nålefiltet liten grevling

Etter en trivelig dag med besøk var det godt å finne ull og nål og sitte og tenke på alt og intet utover kvelden. Denne gangen har jeg gjort et forsøk på å lage et «pelset» dyr ved å ikke filte det siste laget så tett til kroppen på dyret.

Det gir en viss sjarm, gjør det ikke?

Siden jeg i sin tid tok hovedfag på grevlingens sosiale liv var det et koselig gjensyn da denne ble til i kveld.

Følg og lik:

Nålefilting: en ung ullgris

Jeg har nålefiltet en ullgris. Hele navnet trygler jo om at en slik liten figur måtte lages i ull.

Jeg har ikke noe erfaring med sorten, men fikk et glimt av slike da jeg kjøpte nyyydelig honning fra lokal produksjon her i Selbu for en stund siden. Det så ut som en skikkelig artig gjeng. Etterpå  har jeg sittet og lest litt om dem. Studert litt bilder.

Så her er mitt eksemplar av ullgris.

Denne er en ung gris. Ikke lenger i barndoms… eh… ull. Men ikke enda strekt ordentlig i kroppen. Og ikke enda så feit og god som den vil bli når den blir voksen.

Mon tro hva den skal hete?
Noen forslag?

Følg og lik:

Jursvulst hos hund og flink pasient

Vår vakreste Kira begynner å dra på årene. Hun ble 12 nå i november. For et par år siden (tror jeg- tiden går så fort) oppdaget vi noen små jursvulster som ble fjernet. De var godartede. Men neste gang var det ikke så vel. (Kira bakerst på bildet. Tatt på en tur i sommer)

På siste veterinærbesøk ved AniCura, Stjørdal for noen uker siden oppdaget veterinæren de nye svulstene. Vi hadde ikke merket dem selv om vi koser mye. Vi var på besøk for vaksine og fordi Kira haltet (alderdomsrelatert). Hun fikk smertestillende og betennelsesdempende for haltingen og vi ventet et par uker før vi bestilte time for operasjon. Men så var vi tilbake. Det er viktig å ikke vente med slike svulster.

Det ble fjerning av svulster på to steder. Operasjonen gikk bra. På bildet viser Kira frem sårene ikke lenge etter operasjonen.  Det er ikke noe problem å holde et øye med at alt gror godt når damen er så avslappet til å blottlegge magen.

Etter operasjonen har hun ikke hatt noe tegn til å ha «gått gjennom» noenting som helst. Hun hoppet ut av bilen før jeg fikk sagt amen da vi kom hjem. Aldeles som normal og i full gang igjen. Men vi har holdt tilbake på lange turer og vi har fulgt med på at hun ikke slikket. De aller første dagene hadde hun kroppsstrømpe. Det meste av tiden har hun ikke trengt noe beskyttelse

Det viste seg dessverre at alle svulstene var ondartede. Vi tar det ikke som en dødsdom, da de ble tatt såpass raskt. Dette står på AniCura sine nettsider om jursvulster:

Jursvulst er den tredje vanligste kreftformen hos hunder. Det oppstår oftest hos eldre tisper som ikke er kastrerte eller som kastreres sent. Omtrent halvparten av jursvulstene er ondartede og forkommer ofte i mer enn en jurkjertel.

og

Hundens framtidsutsikter varierer avhengig av hvor store svulstene er når de fjernes. Om svulstene er mindre enn 3 cm er gjennomsnittlig overlevelse mer enn tre år. 80 prosent av tispene får tilbakefall innen ett år i de tilfeller hvor svulsten har vært større enn 5 cm. Det er derfor viktig at svulstene opereres bort så raskt som mulig, før de får vokse seg for store.

Kira sine svulster var ikke så store. Det er ingen åpenbare grunner til å mistenke spredning. Men selvfølgelig er det noe som alltid er vanskelig å si. Vi satser imidlertid på at dette går bra. Hun virker ellers frisk og fin. Hun viser alderdom, men er i godt hold, har godt humør, god matlyst og bra aktivitetsnivå.

Vi kommer til å følge godt med og ta henne til kontroll halvårlig. Så lenge formen hennes er god håper vi alderdommen blir lang og lykkelig.

Fjerne sting
I går var det 14 dager siden operasjonen og da skulle vi fjerne stingene. Vi kan få det gjort hos veterinær, men jeg pleier å gjøre slikt. Det ble først i dag fordi jeg i går fikk et anfall av usikkerhet. Jeg ville være fullt konsentrert så jeg virkelig så hva jeg gjorde.

I dag kom roen.

Og vi har verdens mest samarbeidsvillige pasient, tror jeg. Hun så skeptisk ut da jeg kom med hodelykt og briller. Vanligvis betyr det kloklipping. Men da jeg ba henne legge seg så gjorde hun det. Hun lot seg vippe lett rundt og lå på rygg og lot meg fjerne stingene uten en eneste protest. Uten at vi trengte hjelp til å holde fast i det hele tatt! Sårene ser litt mørke ut fordi jeg ikke vil dra i det som er igjen av rur. Men det ser helt fint ut.

Nå må vi bare få dem ut av soverommet igjen. Som vanlig får sjuklinger ligge inne hos oss. Og så kan vi ikke gjøre forskjell, så ble det begge to… Å få dem ut igjen når sjuklingen er frisk er verre. Matmor begynner å nå den der grensen for hvor langt hun synes det er nødvendig å strekke omsorgsstrikken. Men hun er forsiktig med å gå for hardt til verks. Da kan det være fare for at hun ender på sofaen med katta mens matfar og bikkjene tar soverommet.

 

Følg og lik:

Plastnissedekorasjon: stygg eller fin?

Et år fant jeg denne rare plastikknissen på et bruktmarked. Jeg kunne ikke helt bestemme meg for om den var helt fryktelig eller veldig fin. Jeg er egentlig for naturlige materialer og koselige, gammeldagse nisser.

Men i det siste har det… kremt… kommet så mange ikke-naturlige nisser på markedet og i hagene rundt omkring at denne ble rent nostalgisk. Så den kom ned fra loftet, fikk et lys opp .. eh.. pipa. Og fikk komme på (nesten) hedersplass.

For nå har jeg bestemt meg. Jeg synes den er riktig så trivelig.

Og når det gjelder plastikk-diskusjoner er det vel bedre at den får leve så lenge som mulig enn at den kastes.

Hvordan pynter du i hagen? Hva synes du om plast vs naturmaterialer i julepynt?

 

Følg og lik:

Skimmel født svart

Jeg har hatt et årlig innlegg hvor jeg ser på hvordan vår Vilje går fra svart til hvitt. Hun er en shettis som er såkalt skimmel født svart. Det vil si at hun er født med svart pigment i pelsen. Men fargen blekes med årene så hun til slutt kommer til å bli helt hvit.

Er det ikke tøft?

2015

2016

2017
Og her er hun i 2017.  Damen begynner å bli veldig hvit (sjekk forresten gjøken på stolpen bak henne).

 

Følg og lik:

Nålefilting: katt

Jeg bedriver visst litt stuntnålefilting for tiden. Siste nålefilteprosjekt ble katten til noen venner og hyttenaboer. Jeg snek på facebooksiden deres og fant bilde av deres fine pus Rufus.

Slik kom denne lille skapningen til.

Den første katten jeg har filtet.

Men nå skal jeg konsentrere meg litt om å få til et lite kurs istedet. Jeg fikk noen aha opplevelser mens jeg filtet denne (…slike opplevelser får jeg støtt 😉 ). Så jeg kan ta med litt om hva man skal se etter når man lager slike figurer.

Følg og lik:

Bakedag: sansedag

I dag våknet jeg i dårlig form. Trist, full av uro, muskelspenninger og smerter. Det fornuftige da er å hvile. Men hvile er også vondt. Så istedet gjorde jeg noe som gjør meg glad.

Jeg bakte.

Så får kroppen bare ta det som det kommer. Jeg fyller alt godt jeg kan i dagen. Slipper meg selv bort, ned, på plass. I en sansefest.

Jeg beveger meg rolig og ryddig. Tømmer tankene og er klar til å avslutte når som helst. Tar inn alle detaljer. Duft av hakket valnøtt, lunken væske klar til gjæret, fargen av oljen, seigheten i honningen som drypper. Frø som risler, havregryn som sveller. Følelsen av deigen – først våt og seig, så smidig og til slutt luftig, levende og sårbar.

Valnøttscones (oppskriften ). I mens de første brødene hever er det pause med brunost på. Fantastisk. Mettende. Og nesten for søtt.

 

Vann over brøddeigen like før den skal inn. Et varmt pust når døren slår opp. Så – hvile.

Tikk tikk tikk tikk.
Takk takk takk takk.

Jeg suger energi. Det er 28. november og sol på kjøkkenet.

Kanskje tåles alt litt bedre nå.

Dagen går sakte. Den lukter godt. Brød blir ferdig, brød står i ovnen, brød står og hever. Tankene svever inn… og ut. Inn og ut.. Som frost og varme. Honning og pepper.

Neida, ikke pepper noe sted. Ikke det. Men så mye annet.

En rotte av ull sier ingenting.

Noen brød blir fantastisk. Noe blir bare passende. Det gjør ikke noe. For neste gang blir det noe nytt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg og lik:

Nålefilting: Hund

På denne årstiden dukker ofte lysten til å nålefilte opp igjen. Sesongens første fullførte prosjekt ble noen venners lille venn.

Deres fine hund, Loke.

Jeg så på bilder for å få ham så rett som mulig i form og farge.

Men små detaljer har jeg nok mistet. Det så jeg da han, matmor og matfar kom for å hente figuren. Blant annet fant jeg ikke bilder der jeg så at han har litt brunt på tærne og innsiden av ørene også.

Men han ble da ikke så aldeles ulik. En liten fiksing av kraven (den har en fin vinkel på ryggen som jeg ikke hadde sett) før de dro, så var han ferdig.

Nålefilting er rett og slett utrolig moro!

Er det noen som har lyst på et lite nålefilte-kurs her på bloggen? Si ifra da, så skal jeg se hva jeg får til.

Her er noe annet jeg har laget med ull og filtenål:

 

 

 

Følg og lik:

Fettboller til fuglene

Fuglene er veldig fornøyde med hjemmelaget fettboller fylt av mandler, hasselnøtter, fuglenøtter, solsikkefrø, lettkokt havregryn og villfuglblanding. Jeg bruker en fettblanding av Flott, Delfia kokosfett og Melange uten salt. Husk at alt skal være uten salt.

Jeg smelter fettet, kverner mandler og hassenøtter og har i alt det tørre. Dette setter jeg i en stor bolle til avkjøling. Først når det begynner å bli stivt og ikke er dryppende lenger, tar jeg det over i silene som henges ut.

Ekorna synes også dette er supergodt. De ikke bare sitter i matfatet, men ser noen ganger også ut til å prøve å omfavne det.

Katta gidder ikke å gå ut og bølle med dem, men følger med inne fra varmen.

 

Følg og lik:

Kroppen dirigerer og noe må i vent

Så har vinteren kommet. Kroppen er mye vondere og trenger mye mer hvile. Jeg klarer ikke helt å følge – eller engang huske – mine egne planer. Det er lenge siden jeg lærte at da må aktiviteten ned. Å si «det må bli en annen gang» er nødvendig og høyst akseptabelt.

Dette har resultert i at jeg – tross gode planer – oppgir å drive bokashi over vinteren. Jeg har det meste klart, men ikke musesikringen. Og jeg trenger ikke å lage en egen forringsstasjon for dem verken rett innenfor eller utenfor låve og hus. På ønskelisten for neste sesong tilføyes musesikre kompostbeholdere til jordfabrikk.

Det er tid for å innta nye småbiter kunnskap
Imens jeg venter på bedre tider leser jeg om jord og jordforbedring. Og i dag kom jeg en veldig spennende artikkel om å lage kull selv. Denne kan man mette med næring – f.eks. bokashivæske – og tilføre jorden. Det har en rekke miljømessige fordeler. Klikk på lenken for å lese mer.

VEKST I GRØNT KULL.

Så nå vet jeg hvilket kurs jeg kunne tenkt meg å prioritere til neste år!! På siden God Jord kan du lese mer.

Vi har alltid mye kvist som må kvernes og brukes på et eller annet vis. Så dette kunne fungert flott for oss. Bare vi lærer hvordan vi får det fra flis til kull på best mulig måte.

 

Følg og lik: