Alle innlegg av Kari_V_Olsen

Vårtegn tidlig i mars

I dag har det atter en gang vært en strålende soldag. Og selv om det har vært frost om nettene, snøen ligger og vi bare er i begynnelsen av mars er det mange tegn på at det snart er vår.

Allerede i går oppdaget jeg at det har begynt å komme kattlabber.

Så dukket det opp sidensvans. Jeg gikk rundt og rundt lønna for å se hva de spiste. Og det gjorde de ikke. Spiste altså. De drakk. Lønnesaft. I dag fikk jeg knipset dem ordentlig.

Det er slettes ikke bare sidensvans som er der.

Og da jeg kikket ordentlig etter så jeg jo at knopper allerede svulmer på treet.

Så dukket det plutselig opp enda en som ikke har vært her på lenge. Spettmeisen. Og denne lille var ekstremt våryr. Den jaktet mellom grenene og på husveggen. Se forresten hva slags merkelig liten gren lønna har satt. Like over spettmeisen. Mon tro om den prøver å beskytte seg mot alle de bevingede røverne med pigger? Humre.

Selv om ikke jeg så det med blotte øyet var det ikke stor tvil om at det var insekter spettmeisen fant. Når den ikke spiste, sang den. Fra tretopp til tretopp så den overdøvet alle de andre. Att og frem langs jordekanten fløy den i jublende buer.

På låvetaket sitter gråspetten jevnlig og trommer. Hun får SÅ mye finere lyd der enn hva de stakkars små flaggspetthannene får av metallet på toppen av telefonstolpene, synes hun.

I skogkanten henger rådyrene igjen i sola midt på formiddagen. Dagene er dovne, men de føler vel også at sevjen stiger så de kan springe fra hva det skulle være om det skjer noe.

Og i grøftekanten til naboen fant jeg det ultimate vårtegn.

Varmebenker, fermentering og gode bakterier i jorda

Vinteren har vært lang, men så er det da også en ypperlig tid å forberede seg på vår og sommer. Og ikke minst en tid til å lære noe nytt. Og i vinter har jeg hatt litt fokus på mat, dyrking og gode bakterier.

Jeg har tre forskjellige ting jeg er nysgjerrig på for tiden.

VARMEBENK
Å starte våren litt tidligere enn egentlig mulig er jo utrolig fristende. I flere år nå har jeg jobbet med å kompostere hestemøkk på sommeren. Og jeg er allerede dypt fasinert over hvor fort det går og hvor utrolig levende jord det gir. Da jeg leste om å bygge varmebenker av hestemøkk og halm føltes det som et naturlig neste skritt.

Varmebenkoppbygging og oppstart blir etterhvert egne innlegg for jeg ble avbrutt av noe skikkelige forkjølelsesgreier, så jeg er ikke helt i mål. Men her er en liten forhåndsvisning. Jeg har fått pallekarmer av gode venner og har kjøpt lokk nok til tre binger (plantasjen).

Det mangler isolering og så skal det igangsettes kompostering ved å blande møkk og halm godt og tilføye litt varmt vann. Selve komposteringen vil gi varme og mulighet for å plante om noen få uker. (ps – det blir et påfyll av litt finere jord øverst når alt er godt i gang så det kan plantes i dette.)

Les gjerne mer om hvordan der jeg henter råd og tips, på bloggen til bokashi.no: Varmebenk av pallekarmer.

 

FERMENTERING
Samtidig med interesse for å få tidlig vår, har jeg forsiktig begynt å snuse på å lage og konservere god, sunn mat ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier.  Sånn i tilfelle jeg får noe å lage noe av, mener jeg..

Jeg har gått et lite kurs som ble arrangert av Selbu Bygdekvinnelag. Etterpå syntes jeg dette var så interessant at jeg har bestilt meg bok, som i dag kom i posten.

Dessverre gikk mitt første fermeteringsforsøk rett vest siden jeg la meg ned i forkjølelse og glemte å stelle det i noen dager. Da jeg begynte å få pusten igjen oppdaget jeg at det var litt for sent å redde det. Det var forsåvidt greit nok siden jeg ikke hadde så lyst til å putte forkjølelse på boks heller. Og det hadde det føltes som hvis jeg hadde drevet på med det mens det sto på som verst..

Det luktet imidlertid fremdeles utroooolig godt. Og sterkt! Men jeg tok ikke noen sjanse. Dermed fikk min (sannsynligvis) fermenterte førsteforsøk til en av de første forsøkene på noe helt annet.

Bokashi.

 

BOKASHI
Jeg har i det siste vært litt småfrustrert over at vi sender vekk alle de gode matrestene. Og ikke minst – at vi sender den vekk i plastikkposer. Men varmkompostering er litt tungt. Jeg har prøvd det før og jeg fikk ikke rørt rundt nok til å få god jord jeg kunne bruke, syntes jeg. Istedet ble det stående så lenge at det forsåvidt ble jord uansett, men da endte det med at jeg bare veltet det ut et sted og ferdig med det. Lei av hele greiene.

Så leste jeg om bokashi – kompostering via fermentering.

Du trenger ikke røre, lufte eller vende en bokashikompost. Bokashi er en anaerob fermenteringsprosess, den er kald (ingen forbrenning) og bokashimikrobene vil ha så lite luft som mulig. Bokashien trenger ingen oppfølging. Kilde: bokashinorge.no

Det må jo bare prøves.

I dag kom våre bokashi bøtter og strø. Og det første matavfallet er på plass og straks i gang med å bli fermentert.

Om noen uker har vi flott jord. Og det er på grunn av det som skrives om den at jeg ble vunnet helt over.

Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden. Kilde: bokashinorge.no

Sunn jord! Les mer på bokashinorge.no

 

MÅLSETTING OG AMBISJONSNIVÅ
Så hvis jeg nå klarer alt dette (og man skal aldri si aldri) så kan jeg snart lage god jord som jeg kan produsere grønnsaker i fra ettervinteren til langt utpå høsten. Av dette kan jeg lage sunn mat som gir god helse. Det er dessuten miljøvennlig.

Hehe – jeg skal være så snill med meg selv at jeg sier det mer slik: Kanskje får jeg faktisk varme i varmebenkene. Jeg skal i hvertfall prøve! Og uansett får jeg fin jord jeg kan bruke, for hvis ikke starter komposteringen når våren kommer.

Kanskje klarer jeg å så eller sette noe der. Jeg får se om energien holder. DA kommer jeg til å bli lykkelig da!

Til slutt –  å fermentere litt – enten det er av egenprodusert eller innkjøpte råvarer – DET skal jeg klare. Jeg lærte i hvertfall en ting av erfaringen fra mitt første forsøk. Det ER lett. Man må bare huske det man holder på med…

Og det jeg likte med det jeg lærer om fermentering av mat er at dette ikke trenger å være noen store livet-på-hodet greier. Man kan lage litt sunn fermentert mat som man tar en bit av litt sånn i ny og ne. Som tilbehør, som egen godis eller som nye vaner – og alle monner drar når det gjelder helse og trivsel. Og så kan man la det balle på seg derfra.

Lært blir lært og erfart blir erfart. Livet er i hvertfall morsomt og interessant når man gjør noe nytt.

HER – Bokashi kökskompostering– finner du noen videoer jeg også har sett på før jeg bestemte meg for å begynne med bokashi.

Jeg oppdaget forresten underveis at også Moseplassen har prøvd det. Les hennes erfaringer her.

Kong Vinter kom i hvertfall ikke opp alleen

Matmor sa at Kong Vinter kom tilbake i natt. Han kom i hvertfall ikke opp alleen, for der var det ikke et spor…

Uansett hvor han kom fra så var det veldig fint. Han var sikkert fornøyd med at det var pyntet overalt.

 

Da vi kom inn igjen satt matmor så lenge og så på fuglene at hun sa hun ble svimmel. Det kom noe som het stillits sammen med mange grønnfink og gråsisik. Og så kom det plutselig en spurvehauk.

 

Det var rett og slett en veldig fin dag. Spesielt siden vennene våre var på besøk med godis til oss. Mmmm – vi er bortskjemte sier matmor. Det synes vi er fint.

 

 

 

Ovnstekt hane fra egen hage

I går hadde vi ovnstekt hane til middag. Langtidstekt i jerngryte. Våre haner gir ikke så mye mat som vi er vant til fra en butikk-kylling. Dette er smekre, sterke, flotte dyr når de blir slaktet og kjøttet er deretter. Små halvlyse fileeter og mørkt kjøtt i de muskulære delene av fuglen. Lårene har en fantastisk farge.

Skinnet er tykt og man biter ikke over sener og bein som om det er smør. Her er det ikke noe som er hurtigvokst og overforet. Dette er fra lykkelige fugler som springer rundt i hage og gård mens de vokser opp. De opplever vennskap og konkurranse, leter etter spennende ting å spise og de kryper inntil sine søsken, mor eller kamerater på vaggel på kveldene. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal vite av vondt i livet før det en kveld plutselig er over. Vi tar dem alltid når de er halvsøvnige sent på kvelden, bærer dem ut med kjærlig hånd og takker dem ordentlig for at de har vært her hos oss (hanen på bildet var en av dem som fikk bli).

Og kjøttet er – åh – så – godt!

Hanen ble godt krydret (salt, pepper, kyllingkrydder og timian, noen dråper olivenolje) og fylt med løk og bacon. Så ble den først helstekt på lav varme i mange timer med godt med vann i bunnen av gryta. Dette er kjøtt som krever lang tid.

Under langtidsstekingen lå noen baconskiver oppå brystet så det ikke skulle bli tørt. Varmen ble satt opp helt på slutten. For sikkerhets skyld delte vi den da og la den godt ned i krafta.

Så ble hanen satt til sides i jerngryta for å hvile mens grønnsakene flyttet inn i ovnen.

Som tilbehør lagde vi småstrimlet rotgrønnsaker, også krydret med salt, pepper og timian. Vi bruker gulrot, kålrot, pastinakk og ingerfærrot. Dette stekes på ca 200 grader til de er godt gjennomstekt og gjerne litt til, for vi liker det litt småsprøtt og det gjør ikke noe om noen tupper og strimler blir litt «vel» mørke. Det er sååå godt! Takk til han broren min som introduserte oss til akkurat denne miksen ovnstekte grønnsaker.

Mandelpotet ved siden av er en prikk over i-en.

Jeg glemte helt å ha på litt saus før jeg tok bilde av maten. Men til dette laget vi en brun saus av krafta som hanen langtidsstekte i. I tillegg kokte jeg opp en kraft av nakken til hanen. Jeg hadde oppi litt kyllingbuljong, laubærblad, fersk timian, hvitløk og vanlig løk. Kraft fra hanesteking og fra nakkekoking ble blandet til slutt før vi tilføyde litt brunsaus posepulver og noen dråper soyasaus. Vi kunne godt ha laget en jevning fra bunn av, men jeg synes det er helt greit å bruke posesaus i tillegg til egen kraft. Helt hjemmelaget, halvt hjemmelaget… Det der blir litt sånn annenhver gang.

Det ble nydelig! Sauserester og kraft ble frosset ned til neste gang.

Takk for maten :-D.