Alle innlegg av Kari_V_Olsen

Hagefugltelling 2019


Nå er det snart hagefugltelling. Den går av stabelen lørdag 26. og søndag 27. januar. Hagefugletellingen er et verdifullt verktøy til å se hvordan det går med fuglene våre. Jo flere som deltar, desto bedre!

Til dere som har vært med før: Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvordan dere teller? Har dere noen strategi? Den første gangen gikk det aldeles rundt for meg. Men etterhvert har jeg fått litt mer teken på det.

Ånei, ånei… nå telte hun meg også.

Til deg som er helt ny i hagefugltellingen. Her er noen tips fra meg:

  • Det første og beste tipset finnes på en måte allerede i reglene for hagefugltellingen. » Noter det høyeste antallet du ser av hver art samtidig.» Så – for å gjøre det enkelt – det første tipset er å telle nettopp en art av gangen. F.eks. alle kjøttmeis. Prøv å ikke la deg distrahere av de andre en stund. Jeg kan telle samme arten flere ganger og så bruker jeg det høyeste tallet jeg ser av samme art til samme tid den helgen.
Bare kjøttmeis. Hadde det bare vært så enkelt hele tiden!
  • Tydelige kjønnsforskjeller er rene tellehjelpen. Tell gjerne ett kjønn av gangen. Det gjør det lettere å få med alle. Det er for eksempel merkelig mye lettere å telle 10 + 10 dompap enn 20.
To hunn dompap og en hann.
  • Lag deg en liste over hvilke arter du forventer, så du bare kan skrive et tall ved siden av dem. La det være plass til å erstatte tallet med høyere tall om det dukker opp flere fugler av arten litt senere.

Tell, stryk og kluss i vei akkurat slik det er best for deg.

Et telleark fra 2018. Det kunne godt vært enda bedre plass, men dette holdt.
  • Har fugleforingsplassen din en egen dynamikk? Det kan du få nytte av. Her hos meg kommer artene litt i puljer. Gulspurven kan være dominerende en stund av dagen. En annen periode kan det være mest meis. Noen arter foretrekker morgenen og andre kvelden.

Om arten ikke har spesielle tider som preferanse, kan de ha andre mønster. Enkelte arter liker å være sammen med spesifikke andre arter. Når skjærene er her dukker det f.eks. gjerne opp tilfeldige kråker. Kanskje de hører sladder om mat? Mens nøtteskrika vår stikker av når skjærene kommer. Har vi sjeldne gjester kan de henge sammen med en gruppe. For eksempel har vi en bjørkefink som virker som om den kommer når grønnfinken er her. Så da følger jeg ekstra godt med.

Det kan være greit å følge med på slikt og telle arter når de har «sin tid» og ikke prøve å telle den arten når de fleste av dem egentlig gjemmer seg i en busk og venter eller er ute på bygda et sted og holder på med noe annet interessant.

  • Så – for å gjøre det litt komplisert…. Du kan bruke kamera som hjelpemiddel. Pass på å ha en innstilling som gjør at du faktisk kan kjenne igjen artene på bildet. Og igjen – pass på at du ikke teller samme fugl to ganger.

Dette kan være veldig greit for arter som har veldig mange individ på besøk. Man kan f.eks. telle de man har i trærne rundt foringsplassen og så i samme tidspunkt knipse de som sitter på bakken rundt maten. Bare hold tunga rett i munnen.

Bruker man den metoden bør man også konsentrere seg om en art av gangen. I dag var det minst 64 gulspurv på besøk her på en gang. Jeg hadde ikke en sjans til å telle ordentlig uten et bilde.

PRAKTISK TIPS: Ta f.eks. bilde av gruppen på bakken og noter tallet fugl du ser som IKKE er med i bildeutsnittet. Deretter – ta bilde av tallet du har notert. Så vet du senere at tallet hører sammen med bildet foran på filmfilene.

  • Er du usikker på artene? Ha fugleboka i nærheten eller – enda bedre – bilder av de vanligste artene slått opp foran deg. Man kan f.eks. få kjøpt fugleplakater.
  • Og sist, men ikke minst. Pass på å rapportere inn tellingen din! Det er stadig flere hageeiere som deltar og det er synd om man glemmer det aller siste. Å rapportere (jeg holdt på å glemme det et år).

    Følg oppskriften på fuglevennen: Hvordan deltar man. Om du ikke får det til, be om hjelp fra andre som teller eller på nettet. 

For inspirasjonens skyld – spar på de årlige tellearkene dine og følg med på de nasjonale resultatene når de kommer. Det er gøy!

Her ser du resultatene av tellingene mine og utviklingen i nettopp vår hage.

Og så vil jeg benytte anledningen til å skryte av hvordan de får ut de nasjonale resultatene ganske raskt. Med fine sammendrag og trender.

Og du! Noen individer vil alltids gå forbi oss. Ikke bli stresset om du føler du ikke får med deg alt. Når så mange hager er med år etter år, kommer det uansett frem trender og tall som sier noe viktig om fuglene våre.

Hagefugltellingen 2019 har egen facebookside. Sleng gjerne innom og fortell om hvordan det går. Det er moro for alle som er med.

Da gjenstår bare å ønske en riktig god fugletelling! Jeg går i gang i morgen. Er du opptatt i helgen er det mulig å telle fremdeles uken etter. Du klikker bare av når du telte på innrapporteringen.

Lykke til!!

En sjelden gjest i hagen, men jeg har faktisk fått telt en som var innom på akkurat rette helgen.

Islykt-tid

Når jula er over og lysene slukkes så blir det så…. mørkt. Nå som det er så kaldt er det ikke så farlig, lell. For nå kan vi lage islykter!

Jeg er igang, er du?

Første runde islykter. Det er nesten ikke godt å vite når de er mest dekorative…
Andre runde på gang. Nå har jeg husket å blåse inn litt luft på toppen også…
Lyktene ble nesten litt vel blanke denne gangen. Men den fremste her strødde jeg litt snø over akkurat da jeg satte den ut etter å ha fjernet ballongen. Mens den fremdeles var våt. Det funket til å lage litt mønster det også.

Hvis du ikke har prøvd å lage islykter før, så se gjerne på Moseplassens fine innlegg og videoer. Jeg lenker like godt til et søk på hennes blogg. Der er det mye å kose seg med!

Moseplassen skriver om islykter

Vintergalskap i kjøkkenhagen

Det er aldri helt sikkert at jeg får gjort det jeg ønsker til våren. Så lenge det går an går jeg derfor til kjøkkenhagen og gjør småting.

Før jul var det nesten ikke snø og heller ingen tele. Så litt etter litt, et trillebårlass og noen spatak av gangen, fikk jeg matet jordbedene med hesteskit og spadd dem rundt.

Kjøkkenhagen før jul. Et dypbed ferdig foret med hestemøkk, spavendt og dekker med halm. Fem igjen å fikse.
Bare to dypbed igjen å mate…

Hestemøkka trilles over tunet i forbindelse med dagens stallarbeid. Fersk som det går an å få det. Har jeg en dårlig dag triller jeg bare møkka noen meter og dynger det et sted det kommer til å kompostere til våren uansett.

Liten møkkahaug på stort beite kommer nok til å bli mye større før våren. Ren møkk og halm blir god jord.

De siste to dypbeddene ble ferdig da det hadde lagt seg snø. Det var godt å få lagt på skikkelig med halm på alt, så meitemarken ikke skulle fryse…. I know… Men det føles sånn når man spar i kald vinterjord. Som om det må være veldig kaldt å være meitemark.

Nå ligger i allefall alle seks dypbedene klare til våren.

Så har jeg – fremdeles en trillebår av gangen og en pallekarm av gangen – bygd opp flere nye karmbed med en blanding av halm og hesteskit. For å følge min egen utvikling lager jeg bilder hvor jeg ringer inn hvor jeg holder på og lagrer dem på datoer.

Bygger opp flere karmbed.

At det er snø på bakken er ingen hindring. Jeg fjerner det meste, dekker bakken med papir så gress og ugress under ikke får fritt frem og legger karmen på.

Jeg samler på avispapir og annet papir som kan få løse seg opp nederst i pallen. Det kommer til nytte ved å kvele ugress og gress imens det komposterer.
Papir i bunnen og så kommer hestemøkk.

Så bygger jeg opp i tre pallekarmers høyde og fyller med hestemøkk og halm. Jeg regner med at det synker så mye etter at det blir en eller to karmer høyt til jeg skal så. Det blir kraftfull jord så jeg kommer nok til å kjøpe billigjord som «topping» til våren.

Kimmimela synes det er mye godt i fersk hestemøkk….

Langs gjerdet skal det settes klatrende planter innerst. Noe til mat og noe til spiselig dekorasjon. Det blir forhåpentligvis et vakkert gjerde utpå sommeren. Men sannelig er det vakkert nå på vinteren også.

Kimmimela er med hver gang og synes matmor er ganske gærn. Men hun synes også at det er kjempeflotte greier for det er så mye spennende å finne på i kjøkkenhagen.

Mmmm … det lukter deilig hestetiss av halmen.

Hver dag stopper jeg opp og drømmer litt om våren. Planlegger hva jeg skal ha hvor.

Det er min første vinter med kjøkkenhage og jeg har visst gått litt av skaftet… Så lenge det er litt galskap hver dag og ikke alt på en gang (som det ellers kunne blitt til våren) går det imidlertid veldig bra.


Nytt hønseHUS

Siden jeg begynte med høns for 18-19 år siden har jeg savnet en del ting.

  • direkte utgang til hønsehage uten at de må via flere rom
  • lettvint rengjøring
  • lettvint oppvarming
  • å se mer til dem!
  • mulighet for musesikring

I fjor fant vi en spennende løsning som ser ut til å dekke mange av disse ønskene. Det ble noen justering, men grunnlaget hadde vi allerede. Blant annet var dette et hjørne som var relativt lett å musesikre.

Så – for noen dager siden – fikk hønene flytte inn i nytt hønsehus. Eller… i nytt rom inne i låven.

Absolutt første møte med det nye hønsehuset.

Vi har laget en åpning i veggen så de kan komme rett ut i hagen. Dette fikk vi først gjort i vinter så kun en av hønene har fått prøvd den enda. Til våren skal vi finne en måte å skjerme dem akkurat på vei ut.

I år kan hønene komme seg direkte ut i hønsegården… når bare våren kommer.

Vi delte av rommet med vinduer over en eksisterende halvvegg. Så når man nå holder på i låven kan man gløtte så mye man vil på dem. På sommeren ser man jo hønene ute hele dagen. Men på vinteren er de mye mer inne og jeg savner dem. Jeg er jo der og mater og steller, men jeg savner å se dem gjøre sitt. Gå rundt og kose seg utenom å springe rundt bena mine når det er foringstid.

Interiøret er fremdeles litt midlertidig. Vi venter flere høner og har delt rommet i to så de to flokkene får gå seg til uten å måtte sloss den første tiden. Men denne skilleveggen skal bort og da kommer endelig innredning på plass. Det vil si… Min erfaring med dyr er vel at ingenting er endelig. Det dukker alltid opp nye muligheter som man ikke har tenkt på før.

Siden de flyttet har det vært mye godlyder der ute. Det høres når de har det godt. De hummer og mumler og summer fra klare høye toner til dype gode lyder. Det er en stor glede for en matmams å høre på dem. Og ikke minst å se dem mye, mye mer.


Kjernebiter – endelig en ny art

Det er så moro med alle fuglene i hagen og det må innrømmes at det er bittelitt mer stas hver gang det dukker opp en helt ny art. Kjernebiteren ble art nummer 84 som har satt sine ben på gården mens jeg har observert det. Med de som har flydd over innenfor grensen, er det art nummer 92.

Og så vakre de er alle fuglene. Også denne krabaten.

Det er så mye trekkfugl her nå at de spiser oss ut av huset. Men det er helt ok. Vi kommer til å savne dem når de drar. Vi har fremdeles både bokfink og bjørkefink i mengder. Og mye grønnfink. Noen av grønnfinken kan jo finne på å bli over vinteren.

I dag dukket det også opp en løvmeis. Den er nok på vei sørover. Mens granmeisen – som den hopper rundt sammen med i dag – kanskje blir. På en måte er det like spennende å se hvem som blir her i vinter som hvem som kommer til våren.