Alle innlegg av Kari_V_Olsen

Flettet kompost i hagen

En dag leste jeg et innlegg av Sara Bäckmo på hennes blogg Skillnadens Trädgård hvor hun fortalte om sin mammas flettede hagekompostbinge og jeg falt pladask. Så i år har jeg bygget et par stykker. Jeg mistenker at det kommer til å bli flere med årene. For dette var virkelig vakre hageelement.

Den første bygde jeg nede i skogshagen.

Gress og annen grønn kompost bruker jeg direkte i kjøkkenhagen til dekke. Men det blir en del grovere materiale som jeg kan slenge oppi der og vips – så er det nyttig og vakker. Denne inneholder stort sett kvist og grove pinner og fungerer vel sannsynligvis som et gigantisk insektshotell.

Svarthvit fluesnapperen flyttet inn i kassa som henger like bak. Nå mangler bare at jeg får opp en trivelig grind mellom skogshagen og kjøkkenhagen.

Den andre flettede komposten bygde jeg der man svinger opp til gården vår, faktisk. Det er ikke mange kompostbinger som er så dekorative at de egner seg som førsteinntrykk. Men disse synes jeg gjør det.

Det er såpass langt fra hus til innkjørsel at når det ryddes og kvistes og ordnes litt der nede blir man stående litt rådvill med hvor man skal legge alt. Vel, nå er ikke det noe problem lenger.

Det er litt sånn vinn-vinn og atter vinn dette. Et dekorativt element som også er interessant å se på, et sted å slenge kvist og rask og et lite paradis for insekter og annet smått levende. Man kan sikkert finne både musebol, fuglerede, frosk og padder der også om det er rette forholdene i et lite «hjørne».

Hm… mon tro hvor jeg skal sette neste? Jeg gleder meg allerede!

Gå inn på Skillnadens og les hvordan man gjør det. Jeg brukte staur til det som går rett opp og ned og litt-vel-lange stammer til flettverket egentlig. Dessuten ble det svært grovt og slettes ikke alltid systematisk om stammene gikk annenhver gang på utside og innside av stauren. Men jeg passet på at det hele tiden ble stabilt. Og jeg liker det røffe utseende. Man kan være så systematisk og nøye og gjøre det så grovt, tett, vidt eller høyt som man vil. Sarah’s mammas kompost har en herlig kurvform hvor den er videre oppe enn nede.

Her ser du en fin video hvor Sarah viser og forteller mer om den.

Mine flettede komposter er designet til å stå på plassen og beholde sitt innhold til det hele komposterer sammen og blir ett med naturen igjen. Dette er altså ikke komposter hvor man henter jord når den er ferdig for så å begynne å fylle på igjen. Men jeg regner med at jeg vil kunne fylle på en god del år ettersom det faller sammen inni og før selve konstruksjonen kollapser.

Har du laget eller skal du lage noe lignende? Fortell gjerne og vis bilder inne på facebooksiden til lavt og sakte :-). Så inspirerer vi videre, sammen.

hm.. hva skal vi lage til middag?

Det er kjempemoro å lage middag uten en ordentlig plan. Jeg hentet litt i kjøkkenhagen og fant frem litt fra kjøleskap og skuffer.

Litt av det jeg valgte fra. De to små gule squashene fikk vente til et annet måltid.

Ingredienser
– palmekål
– brokkoli
– rødløk
– gulrot
– pastinakk
– hvitt kjøtt
– moden banan
– cashew nøtter
– sweet chili saus
– salt
– pepper
– krydderblanding (fra litauen, takk Janina 🙂 )
– ingefærkrydder

Grønnsakene ble frest godt i woken. Palmekålen i en omgang for seg selv. Kjøttet ble krydret og stekt for seg. Nøttene ble lett ristet/stekt. Så ble alt slått sammen i woken, jeg tilsatte sweet chili saus og banan og lot det stå og simre til bananen var myk og «sauset seg» litt inn i resten og serverte med jasminris, med rømme eller kikkoman.

Til neste gang tenker jeg at vi kan prøve rødt kjøtt og gjerne marinere det litt røfft et lite døgn. Kanskje prøve noe med svak røyksmak? Dette ble litt mild.

Bananene tilføyde jeg i siste liten fordi jeg savnet sødme. Men jeg ser i etterkant at jeg godt kunne doblet løkmengden istedet (selv om det ble nydelig med banan). Da denne ferske løken var godt stekt ble den svært søt. Jeg ville nok også minst doblet gulrotmengden.

Og så har jeg en svak følelse av at jeg kunne tenkt meg noe sprøtt/knasende oppi. Må tenke litt…

Ærlig talt så ble dette uansett veldig godt! Så om man vil eksperimentere anbefaler jeg uten å nøle å prøve seg frem med disse ingrediensene. Mengden av ditt og datt er mye smak og behag.

Å eksperimentere slik er fryktelig moro! Jeg håper ikke det er frustrerende med innlegg uten «fasit». Ha en god mat-uke!

Når kyllingene ikke kan gå ut..

.. kommer ut til kyllingene.

For et par dager siden hentet jeg en liten flokk nye venner til gårds. Seks fine små hønerkyllinger av rasen Silverudds blå (Isbar).

Den første tiden blir de stående i et bur inne i hønsehuset så de ikke skal få så tøft møte med de gamle hønene. Jeg foretrekker alltid at nykomlinger introduseres litt over tid.

Jeg vil også at de skal roe seg helt ned og være vant til nytt miljø før jeg begynner å tenke på å slippe dem ut. Siden luka ut i hønsegården er åpen (og det er bratt på utsiden) er dette også en grunn til å holde dem i bur en stund.

Inne i buret har de mat, vann, sand og skjellsand, halm, flis og vaggel med en liten stige opp.

De gamle studerer kyllingene med stor interesse.

Siden de ikke kan gå ut, hentet jeg i dag «ut» inn til dem ved at jeg spadde opp en god tue med gress og la inne i buret deres. DET var spennende, kan du tro!

Vi skal nok få mye kos sammen i årene fremover. Denne gjengen kommer til å legge grønne egg etterhvert.

Første natten lå de i en haug i halmen og sov. I natt vaglet to i stigen, en på selve vaggelen og de andre lå i halmen. Det var litt klaging ved leggetid for alle ønsket at «alle skulle gjøre som dem». De på vaggel mente de andre skulle komme opp og de som lå nede syntes at DE kunne komme ned igjen.

Det er mye å oppleve og finne ut av når man er liten.

fra vintersådd til sommerkos

Jeg sådde en del solsikke i vinter. I begynnelsen av sesongen står de bare litt anonymt et sted og vokser. De kommer ordentlig først på denne tiden. Neste vinter må jeg rett og slett så mye mer. Jeg tror ikke det går an å få nok av solsikke, egentlig.

Jeg sådde både solsikken og kornvalmuen i plastikkbokser med hull som jeg satte ute på vinteren (fra mars). Der fikk de stå i kulden og snø ned, tine og snø ned igjen så lenge vinteren rakk. Godt beskyttet inni boksene. Dette var noe nytt for meg og det føltes egentlig veldig rart. Skulle det bli noe av dette liksom? Det ble det. Og når de begynte å komme utover våren var de sterke og robuste.

Nysådde blomster i plastbakker i mars. Jeg la snø på toppen av jorda, lukket lokkene og glemte dem inntil våren begynte å komme. Da flyttet jeg dem litt etter lys, men fremdeles i ly så de verken skulle koke eller blåse bort.

Etterhvert plantet jeg dem over dit jeg ville ha dem. Solsikkene i diverse bed i grupper på to-fire. Her har de fått selskap av en som har selvsådd seg etter fugleforingen også.

Kornvalmuen plukket jeg ut av plastbakkene i små bunter og dyttet dem bare i jorda mellom løken i kjøkkenhagen i slutten av mai.

De har blitt kjempestore. Faktisk så er det litt vanskelig å finne løken… kremt…

Å så slik vinterstid i plastbakker blir noe jeg kommer til å gjenta. Noe så lettvint «som går av seg sjøl» skal man lete lenge etter.