Alle innlegg av Kari_V_Olsen

minus DAB fremdeles

Det er noe dritt med dette dab-greiene. Det er dyrt. Svindyrt. Og mange radioer som må skiftes. Jeg er foreløpig i streik når det gjelder bilen, men jeg tenkte jeg skulle begynne med en klokkeradio til vekking på morgenen. Selv om en av selgerne jeg foreløpig har snakket med syntes det var veldig gammeldags å lete etter klokkeradio. Man bruker da mobilen, skal vite.
 
Vel – uansett – jeg kjenner faktisk at dette tar på kreftene. Det er både reiser, avgjørelser og støy involvert. Jeg har nå vært på 4-5 ekspedisjoner (det har gått noen uker mellom hver).

På den første ekspedisjonen trodde jeg dette skulle bli lett. Jeg fant et greit utvalg klokkeradioer. Billige var de også. Heldigvis oppdaget jeg at samtlige var FMradioer før jeg kjøpte med meg en. Det er storsalg på klokkeradioer med FM, folkens. Og det er helt sikkert flere som har bommet, for siden min første ekspedisjon har det kommet opp store informasjonslapper de fleste steder om at disse snart er «ute».

Duh… *panneklask*

På min andre ekspedisjon fant jeg en jeg likte etter to butikkbesøk, men tallene var så små og bleke at jeg ikke klarte å se dem. Det bare virker sånn når det er så mye lys her, sa selgeren. Hehe, sa jeg og pekte på neste. Det ser ut som om den har stort display? Ja, men den har jeg ikke ledning til, sa selgeren og vi sto lenge og så dystert på den. Og lenger kom vi ikke med den saken selv om det vitterligen sto flere esker like under med radioer som høyst sannsynligvis hadde ledningen. Men da hadde jeg allerede blitt sliten nok til å ikke orke å komme med selvfølgeligheter. Det begynner å bli tomt på lageret av slike, sa han. I hele landet. Han håpet sikkert at jeg bare tok en eske og gikk og betalte for den. Jaja, jeg får tenke litt, sa jeg med et sukk og gikk. Jeg er da ikke lettlurt og jeg vet å pleie en real beslutningsvegring.

Neste gang jeg kom var de utsolgt.

På en liten innimellomekspedisjon var selgeren en kjenning som det var lenge, lenge siden jeg har sett. Så lenge at han da var en gutt, mens han nå var en stor, flott kar. Kari? sa han, kjenner du meg ikke igjen? Iiii – sa jeg da jeg endelig gjorde det. Så gøy! Det var så koselig at jeg etterpå ikke klarte å ta noen fornuftig beslutning. To ting på en gang er ikke lenger min styrke. Uff, jeg må visst tenke litt, sa jeg. Søstra min jobber i butikken ved siden av, sa han. Og jeg sprang dit og sa glad hei. Og så smilte jeg hele veien hjem. Det var en fin dag.

Minus DAB.

I dag gikk det slik: Første butikk hadde ikke flere klokkeradioer i hyllene. Men jeg lot med distrahere av bærbare og sprutsikre! høytalere. Med og uten lading i bilen. Man kan til og med snakke på telefonen via dem. Hm… kanskje jeg kan… du vet, kanskje jeg ikke TRENGER å skifte i bilen? Mobil + høytaler = tada! Spotify. Nettradio..

Med en kraftanstrengelse klarte jeg å rive meg løs for å konsentrere meg om den virkelige oppgaven. Da gikk allerede øynene litt i kryss og jeg var blitt farlig vant til høye priser. Men altså – fokus! ikke sant? Klokkeradio til nattbordet, var det. Der trengs det ikke lysshow og billader.

 
Andre butikken var mer lovende. Jeg brukte lang tid på å bestemme meg for en jeg forsto litt av og som var i rett prisklasse og av rette typen. Det tok vel en halv time før jeg fant noen som kunne hjelpe meg til å finne ut av hvor jeg kunne hente den. Da var jeg så irritert at det syntes. Og han som skulle betjene meg… sånn logisk og logistisk sett… kastet et blikk i min retning da hans kunde var ferdig, dukket ned bak hyllene, løp (det vedder jeg på) krokbøyd rundt hele butikken og stakk (jeg så ham nok) ut bakdøra til lageret og gjemte seg.

Jeg brukte ytterligere fem minutter på å prøve meg på et par andre selgere (beklager – jeg aaaner ikke noe om radioer, jeg selger pc, jeg). Så spottet jeg en hyggelig mann innenfor rette avdelingen. Og han så meg ikke tidlig nok til å rømme. Dessuten var han så hyggelig at jeg ble blid igjen. Men det hjalp ikke på handelen. For da jeg fikk manøvrert ham frem til hyllen «min» viste det seg uansett at det var helt tomt på lageret – på den også.

Som sagt – det er min tredje ekspedisjon. Jeg burde være vant til det nå. Men jeg blir like skuffet hver gang. De står jo DER! Kan jeg få kjøpe utstillingsmodellen da? Nooope.

Selvfølgelig.

Forresten mistenker jeg at de såvisst selger utstillingsmodellen, for de forsvinner på mystisk vis til neste gang jeg kommer innom. Og når jeg peker anklagende… og selvfølgelig ikke surt. Jeg pleier ikke å være sur. Bare litt sånn «what? Ja – så ser de seg overrasket rundt. Som om de tror de dabber rundtomkring i butikken som smårollinger, liksom.

Jeg er vel ikke av typen kunde som de strekker seg litt lenger for. De prøver heller å få meg til å strekke meg litt lenger. Men – du kan jo velge denne, sa den hyggelige mannen jeg endelig hadde fått fanget i butikk 2 før jeg gikk. Men da skalv jeg av utmattelse og var kommet langt forbi avgjørelsesmodus. Den er ikke noe pen, sa jeg. Jeg har da visse krav, kan du skjønne.

 
Jeg ble anbefalt en tredje butikk hvor de visste de hadde samme typen. Rett over gata. Heldigvis tok jeg bilen, for nå fotet jeg meg allerede dårlig. Og det viste seg at det var sikkert over en km til «rett over gata». At de hadde samme type, viste seg dessuten å ikke være riktig. Mannen der  – som kom stormende straks jeg kom inn i butikken, velsigne ham – påsto at OM de hadde hatt den, hadde det ikke vært radiovekking på den. For det var da slettes ikke noen radiovekkeklokke. Joda, sa jeg. Neida, sa mannen. Joda, sa jeg. Jeg sto akkurat og prøvde en utstillingsmodell. Og jeg klikket til og med på snooze knappen for å dobbeltsjekke at det var radio som kom på. Javel, sa mannen og flakket med blikket. Han lurte sikkert også på hvorfor jeg ikke hadde fått kjøpe utstillingsmodellen.

Men – du kan jo velge denne, sa han og pekte. Jeg ristet bare på hodet. Jeg burde sikkert sagt at den ikke hadde rett farge. Men nå var jeg nesten så sliten at jeg ikke orket snakke mer.

 
Det tar nok noen måneder før jeg kommer i havn med dette. Og i skrivende stund angrer jeg litt på at jeg ikke tok den der – du vet – som ikke var så pen. Den var ikke så ille. I morgen er den sikkert utsolgt.
 
Men at noen av de nye radioene har en herlig lyd, er det ikke tvil om. Og så får man ta med det meste som gjør en bittelitt blidere i elendigheten. Det er noen butikker som har pant for gammelradioen. En gml radio pr en ny DABradio – og panten er 200,- ser det ut til. Alle monner drar. Og nå har jeg i hvertfall somlet akkurat så lenge at jeg kanskje husker å ta med en gammel radio til å bytte inn neste gang jeg drar på ekspedisjon.
 
Hvordan går det med dine DABoppdateringer? Er du i pluss eller minus? Jeg ønsker deg uansett lykke til. Kanskje ses vi der ute mellom hyllene.

Nå skal jeg gå og legge meg. I morgen går alt som vanlig. I overimorgen skrur jeg over til en av de lokale radiostasjonene som sender FM i flere år enda. Der har de sikkert fest den dagen.

Hehe.

Mine resultat fra årets fugletelling

Jeg er ferdig med fugletellingen. Som i enkelte andre år, måtte jeg trekke det over noen dager fordi jeg mistet konsentrasjonen underveis. Hver art blir bare tellet en gang og fuglene innen arten telles når de er der samtidig – så det blir riktig.

Man vet ikke hvor mange trekrypere man har før man ser dem samtidig. Her er det to. Ser du dem? Nederst i innlegget finner du fasit – der er de ringet rundt.

I noen dager var det ikke snødekke på bakken. Da var det færre fugler her. Alle dager var det greit vær mht vind og temperaturer rundt null. Et par dager var det snø.

Jeg forer med solsikke, havre og hjemmelagde meiseboller i store siler og andre beholdere. Havre er veldig populært hos gulspurven.

———-

Resultat

———-

Litt om våre bestander
Dette er bare noen tanker om hver art hos oss. Ikke noen vitenskapelig! Jeg skal legge ut lenke til de endelige resultatene så snart de har gått gjennom hele den nasjonale fugletellingen og publisert det.

Kjøttmeis ser ut til å ha gått opp, noe vi også har hatt inntrykk av generelt. De andre meisene ligger omtrent på samme antall som tidligere år. Av svartmeis og granmeis er det nesten alltid mellom to og tre, men de fyker så fort att og frem at jeg nok aldri får med meg alle på en gang. I år kom granmeisen så snilt og satte seg fem stykker i en bus. Svartmeisen viste seg bare en eller to «av gangen». En av dem er avbildet over.

Dompap har hatt noen tøffe år, men kan se ut til å ha kommet opp i bestandantall igjen.

Gulspurv er det vanskeligere å si noe om. Når det er barmark, virker det som om de finner mat andre steder. Men rundt 17-20 fugler kan det stemme at vi har rundt her for tiden. Noe som er mindre enn vi har sett de siste to årene og mer enn årene før det. Det blir spennende å se på landsoversikten.

Gråsisiken tror jeg ikke har kommet ordentlig «til gårds» enda. Så tellingen av den viser nok mer naturlige trekkmønster enn populasjon opp- eller nedgang. Denne lille var her for seg selv, mens seks var her i flokk en gang. Denne ser litt spesiell ut. Mon tro om det er en brunsisik? Jeg klarer ikke å se forskjell. Og jeg vet jo at de lærde strides om det i det hele tatt er to forskjellige arter.

Sidensvans dukket ikke opp på foringsplassen, men jeg har sett noen i bygda siste ukene. Det er flere arter som ikke har vært innom i år. Men ikke noe som er urovekkende mht bestand. Det er heller at de tilfeldigvis har vært innom  noen år og ikke i andre.

Spurvehauken var innom. Det er den jo jevnlig. Men jeg har sjelden en sjanse når det gjelder å fotografere den.

Gråspetten savner vi. Den var her på forvinteren, men så forsvant den igjen. Det kan være fordi det er mye barmark i skogen og den finner bedre mat der.

Men vi er veldig glad for rekordhøyt besøk av flaggspett. Vi har tre hanner (en er på bildet) og en hunn for tiden. To av hannene småkranglet på foringsplassen en dag, en tredje hann er veldig gjenkjennelig med veldig svak rød flekk i nakken.

Noe som ikke ble med på tellingen, var at det var kattugle på gården på kvelden. Men da ikke på foringsplassen. Like koselig er det likevel alltid å høre den.

FASIT: Hvor er de to trekryperne?

Fugletellehelg!!

Det er fugletellehelg og elendig vær for det. Det vil – det er lekkert vær. Det er mellom null grader og noen pluss og bar bakke. Rabarbaraen truer med å komme opp av jorda. Det er til og med insekter i luften.

Fuglene elsker det. Og selv om jeg har massevis av deilig mat på foringsplassen har de det travelt rundt på hele tomta.

Det er helt umulig å telle hele tomta :-). Da må jeg springe fra vindu til vindu og sikre meg at de som var i sør ikke har flyttet seg til bakken i øst, vest eller nord nå jeg teller der. Reglene er at man må vite at det er forskjellige fugler man teller. Da må jeg holde meg til en utsikt og velger foringsplassen. Men enkelte arter har ikke vært innom i dag engang. F.eks. gulspurven. De ER her, men har ikke behov for ekstramat akkurat nå sier de.

Fuglene elsker været. Jeg elsker været. Tellingen går rett vest og det gjør ingenting. Det er en dag i morgen også. Og det viktigste er at fuglene spiser og har gode vilkår.

Et foreløpig resultat viser da også at jeg til nå har telt færre fugler enn tidligere år, selv om jeg vet det er minst like mange:

  • Kjøttmeis 22
  • Blåmeis 12
  • Dompap 10
  • Flaggspett 4
  • Granmeis 3
  • Svartmeis 2
  • Trekryper 1
  • Gråsisik 6
  • Grønnfink 1
  • Nøtteskrike 2
  • Skjære 2
  • Ekorn 1

Teller du fugler i helgen? Eller har du telt / skal du telle til uka? Det er virkelig moro. Og supert at så mange som mulig blir med. Da blir det data som man kan bruke nasjonalt for å se hvordan det går med fuglene våre. At forholdene er ugunstige (man skal vel ikke klage over finvær, da!) gjør ikke noe. Slikt er med i vurderingen. Vi har telt i full-vinter-vær, storm og slikt nesten-sommer-vær før og dataene gir uansett viktige resultat for de som jobber med dette.

Her er noen lenker, hvis du er ny på dette og vil se hva det er. Her kan du lese om hvorfor og hvordan det telles, du kan rapportere og du kan lese tidligere års resultat:

Bli med da vel!! Du har fremdeles tid. Mine endelige resultater kommer etterhvert. Med sammenligninger. Dette er det 8.de året jeg teller fugler i hagen vår og det blir bare mer og mer interessant for hvert år som går.

Nesten der..

Rådyrsporene går på kryss og tvers i snøen. Kanskje er de interesserte i maten til hestene. Kanskje er de bare rastløse i kulda.

De er vant til både oss og dyrene, men i dag rømte de da de hørte skrittene mine knase i snøen.

Straks jeg stoppet dempet de farten.

Nesten der
Noen ganger får jeg den der rare følelsen av at det bare er et tynt slør mellom oss. Et urgammelt instinkt søker å sanse hvordan det er å være dem. Nysgjerrig, lekne, værende og rastløse. Pusten går fort og hjertet hamrer, pelsen stritter i kulden og fukten fryser på mulen. Jeg lytter til den myke lyden av snø som blir spiddet av spisse klover.

Før de dukker inn i den snøtunge skogen snur de seg og ser seg tilbake.

Og så vips – er jeg tilbake i meg selv.

Men jeg var nesten der.
Eller overhodet ikke.
Hvem vet.