Kategoriarkiv: Årstider

Etter et par døgn fugleforing

Det er oktober og vekslende vær. Og det er mye liv i luften.

Av forskjellige grunner forer vi ikke fugler på sommeren. (hvis man vil kan man godt gjøre det). For to dager siden hang jeg opp en frøautomat med solsikkefrø. Første dagen ble den bare sjekket forsiktig ut. Dag to eksploderte besøket. Fugl tiltrekker fugl enten de spiser på automaten eller ei. Det har vel antagelig med flere ting å gjøre. For eksempel 1) de hører og ser at hagen tiltrekker fugler og kommer for å se om det er noe godt til dem også. og 2) det er trygghet i antall.

Og vi gjør jo også mye for å tiltrekke fugler. Vi beholder mange trær av forskjellige slag, selv om det betyr at vi ofrer litt på utsikten. Vi har mye vekster (busker, stauder, ettårige blomster, ville blomster) i hagen og en stor del får lov å være ugress. Vi har mye bærbusker og plukker ikke inn alt. Svartsurbæra er da også en veldig fargerik glede.

I år har vi fått en halvkaotisk grønnsakshage – med rikelig tilgang på meitemark. Jeg legger også vekt på å lage områder som kan være insektsgunstige. Både for insektenes egen del og fordi vi slik tiltrekker insektsetere.  Rødstrupe må ha hatt et godt år for disse har det vært rikeligere besøk av hele sommeren enn hva jeg noengang har sett. De holder gjerne til ved grønnsak og bærbusker sammen med trosten, men kommer oppom og viser seg frem iblant.

Disse dagene med fuglemating har vi følgende fugler innom.

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Spettmeis
  • Bokfink
  • Bjørkefink
  • Grønnfink
  • Gulspurv
  • Rødstrupe
  • Gjerdesmett
  • Munk
  • Dompap
  • Flaggspett
  • Skjære
  • Svarttrost
  • Rødvingetrost
  • mulig ringtrost

Det er fremdeles flere trekkfugler her med andre ord. Og det er en glede å fylle dem med litt energi på veien sørover. Det er overraskende mange av hver art.

Gjerdesmett er en litt sjeldnere gjest i hagen, men for noen dager siden var det minst tre her på en gang.

Det er en fryd å følge fuglene på tett hold igjen!

Snart blir imidlertid mange av dem borte for sesongen. Det går småfuglflokker og ploger jevnlig.  For noen få dager siden gikk jeg meg rett inn i en gjeng med duer som var nesten eventyrlig. Bikkjene og jeg var kommet godt inn i skogen da det begynte å flakse og røre seg overalt. Da de kom seg på vingene tok de en runde før de gikk over oss i en stor flokk som laget skygger på skogbunnen.

Dype brystkasser og sterke vingeslag. God tur! God tur!

Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo «overanstrenge meg med måte» og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Fjellvåk og hestehov

Det er nyankomne overalt for tiden.

I går fant jeg første hestehoven rundt gården. De har nok stått en liten stund på de enda mer gunstige stedene rundt i bygda. Men her på gården har de holdt igjen ganske lenge. Jeg fikk ikke tatt bilde før i dag. I herlig vårregn nektet de å åpne seg mer enn bare på en gløtt.

Under en liten kjøretur i dag så vi denne flotte fjellvåken sitte og speide etter mat. Mon tro om det er mye å se? Etter et litt vel muserikt år i fjor (i hvertfall innomhus 😉 ) virker det til å være mye mindre i år. Det er nok imidlertid nok. Og kanskje er de så heldige at det blir lemenår i år?

 

Alle burde hatt skit i hagen

I dag kom linerla! Og selv om det meste av naturen rundt oss fremdeles er dekket av snø finner den mat her hos oss. For vi har nemlig hestehage. Med hesteskit. En hel haug eller fem fulle av fluer og annet som summer og kryper.

Når våren er slik som nå burde ALLE hatt en haug skit i hagen – til alle insektspisende små som kommer litt tidlig for sesongen. Og vet du – tross den sene våren er årets første linerle kommet tidligere enn noe annet år jeg har registrert.

På disse datoene har linerla ankommet tidligere:

Linerle 2010 – 14. april
Linerle 2011 – 21. april
Linerle 2012 – 22. april
Linerle 2013 – 26. april
Linerle 2014 – 21. april
Linerle 2015 – 15. april
Linerle 2016 – 20. april
Linerle 2017 – 18. april
Linerle 2018 – 13. april

April 2017 og 2018

Hvor kort eller langt har våren egentlig kommet? Det føles som om det går SÅ sent i år! Jeg gikk ut i dag for å ta bilder og sammenligne – som jeg pleier på denne tiden av året….

Og det er mye mer snø enn i fjor.
Myyyye!
Ææææ!! Jeg vil ha våååår!!
Nuh!

Beitene til hestene
5. april 2017             og             9. april 2018

Hagen
5. april 2017             og              9. april 2018
(bildene tatt av samme del av hagen – fra forskjellige vinkler)

Rabarbra
5. april 2017            og             9. april 2018

Luftløk
5. april 2017            og              9. april 2018
Luftløken bryr seg egentlig ikke så mye om snøen. Den er det eneste som ha kommet nesten like lagt.

Men nå tør jeg ikke vise mer. For der det i år er snø var det i fjor på denne tiden massevis av løker, hestehov og vekst. Sukk. Det var ikke en hestehov i sikte i dag gitt.

Men jeg kan jo vise at det heller ikke i fjor var fritt for sent snøfall. Dette var 9. mai 2017 – formiddag med snø og ettermiddag bar. Snøen kom og gikk samme dagen.


Hm.. nå ble jeg veldig usikker på om det føles som noen trøst. Det kan kanskje telle som trøst å vite at snø kan forsvinne fort? Så får man bare satse på at gammelsnøen også går fort.

Jeg håper imidlertid trekkfuglene er tilbakeholdne i år. I fjor var det fullt av traner på jordene allerede rundt denne tiden. I år er det vel ikke landingsplasser for dem enda en gang. Til og med de svømmende fuglene vil ha problemer fremdeles på grunn av all isen på Selbusjøen.

Dette langtidsvarselet er godt nytt akkurat nå.

 

Hvordan står det til hos dere? Føles det som om det er langt unna vår enda? Eller har dere hestehov i hagen, den gode følelsen av småsko på bena og lukten av varm strøsand som feies av veiene i nesa allerede?

Av alle rare ting gleder jeg meg som en unge til å finne den første meitemarken. De første trostene er allerede på leting.

10-årsjubileum og årets første trekkfugl

I dag dukket svarttrost hannen opp på fugleforingsplassen som årets første sikre trekkfugl.

Jeg har fulgt med på trekkfuglene i hagen i mange år. Det er faktisk ti-årsjubileum på vårtegnregistreringer.

Her er alle registreringer på svarttrost hannen:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars

Han kommer alltid tidligere enn hunnen.

I går dukket det opp tre grønnsisik. Men jeg er ikke så sikker på at akkurat disse individene har kommet med  trekk da vi ser grønnsisik en gang iblant gjennom vinteren. Siden de ikke har vært her på en god stund, gjør jeg en anmerkning på det likevel. Særlig når de kommer så tett på hverandre. Jeg har sett tidligere også at disse dukker opp sånn ca på samme tid som svarttrost.

Registrerer du vårtegn? Det er en veldig trivelig vane. Du kan registrere for deg selv eller på f.eks. Miljølære.no. Da bidrar du også med data som kan komme til nytte for forskning senere.

Og så kan du selvfølgelig registrere på artsobservasjoner.no – til glede for både forskning og alle andre som registrerer. Det er ikke sjelden jeg er innom artsobservasjoner nettopp for å se hva andre har sett i nærområdet. Det er veldig gøy!

 

Resultater fra vår hagefugltelling, 2018

Da er hagefugltellingen over og her er resultatene mine satt i sammenheng med tidligere år. Det er bemerkelsesverdig færre kjøttmeis og blåmeis enn tidligere år, synes jeg. Det fine været gjorde det vanskelig å telle dem blant annet fordi det kan se ut som om lønna på andre siden av huset har fått sevje og de byttet mellom å være der og på foringsplassen (og jeg springer ikke raskt nok til at det garantert er forskjellige individ jeg teller). Men det har uansett ikke vært overflod av disse to meiseartene i vinter.

Det er også færre spetter. Gråspetten har jeg savnet nesten hele vinteren, men den var innom helt i begynnelsen av vintersesongen. Men vi har heller ikke sett mer enn en flaggspett i vinter. Det er ganske uvanlig.

Og så er det en vinter-nykomling, bjørkefink. En av trekkfuglene våre som ikke pleier å overvintre. Vi har sett en og to tidligere i vinter også. Så disse er tydeligvis i området. Grønnfink har det vært lite av i vinter. Men såvidt jeg husker har de gjerne kommet litt senere på vinteren. Og som man ser i statistikken veksler disse.

Trivelig var det også at sidensvans var innom på selve tellingen. Spettmeisen er ganske fast i år. Dompap har vi godt besøk av. I helgen har de faktisk vært færre enn tidligere i uken. Så selv om selve tellingen ikke viser det har de en veldig tydelig oppsving her i hagen i år i hvertfall.

Nå er det bare å rapportere inn. Jeg håper alle som er med har hatt en fin telling. For de som ikke har rukket det enda, husk at det er mulig å telle utover uken. Se innom Fuglevennen for informasjon.

Her er noen av dagens vakre gjester.

 

 

Teller fugler i helgen!

Det er 12 gulspurv på bakken der jeg har helt havre i nysnøen. Samtidig ser jeg to i treet ved siden av. Jeg studerer buskene rundt og ser ingen flere  så jeg teller da 14 gulspurv foreløpig i hagetellingen min. Det gjenstår å se om det blir flere (samtidig) på besøk i løpet av helgen. Sisik hadde ikke kommet enda. Senere dukket det opp to. Men jeg vet det er en flokk i området og håper de kommer innom. Det samme med en bjørkefink og sidensvans. Jeg vet de er her, men for å bli med på tellingen må de komme innom idag – akkurat når jeg ser dem.

Denne helgen teller jeg fugler. Sammen med noen tusen andre som teller i hagen (enten det er på balkong, ved bolig eller hytte)

Du teller alle individ du kan se av samme art som du kan se samtidig. Jeg blir aldeles svimmel for hver gang jeg teller neeesten alle, så flyr de opp av en eller annen grunn. Men da begynner jeg på nytt når de kommer tilbake. Tålmodig som en hauk med tellebrett istedenfor nebb og klør.

Et tips er å konsentrere seg om en og en art av gangen. Og for de som man kan kjønnsdele, som f.eks. dompap, kan man telle bare hanner i en omgang og hunner i neste. Ignorer de andre artene mens man konsentrerer deg om en. Med mindre det dukker opp noe man må ta med mens det er der – for de kommer ikke sååå ofte. Men det glemmer man ikke å notere uansett.

Den tellingen man har av f.eks. dompap hvor man har sett flest samtidig i løpet av helgen, brukes. Jeg noterer. Teller jeg 4 på morgenen og 8 senere på dagen, så er det 8 som gjelds. Man kan ikke legge sammen 4+8! De må være sett samtidig så man ikke risikerer å telle noen individ to ganger.

Jeg glemte å fylle opp foringsplassen i går! Så først nå utpå dagen ser jeg det samles opp igjen med fugl etter at tamtamtrommene har gått om at nå er det rikelig med mat her. Det går fint å fylle underveis, nemlig. Man observeres nøye av de sultne små.

I dag er det strålende solskinn fra klar himmel, nysnø, minus 1 grad i skyggen og vindstille her. Flott fugletellingsvær i motsetning til de årene det har vært storm. Men kanskje litt mildt til å samle de helt store mengdene samtidig.

Det gjør ikke noe. Det er landsgjennomsnitt vi er ute etter.

Jeg håper så mange som mulig hiver seg med og teller! Følg denne lenken for å lese mer om hvordan og å rapportere.

Og du! Hvis du ikke har tid i helgen går det an å telle til uken. Det kan du også lese om på lenken over.

Smør fuglefett rett på treet

Jeg gir fuglene hjemmelaget fuglefett med masse godt i. Dette serverer jeg i ulike beholdere så alle skal få tak i. Men man trenger ikke å putte alt i holdere. Se dagens tips under bildene.

 

Dagens tips er å også smøre en del av fettet på trestammen. Dette er veldig populært hos mange av fuglene.  Jeg bruker steder på stammen som er litt rufsete, hvor det har stått grener så det er fordypninger og grenkløfter. Jeg passer på å smøre litt høyt pga hundene og katten.

PS – pass på at fettet er størknet når du smører på, så ikke fuglene får masse fett i fjørdrakten.

Har du fått med deg når årets Hagefugltelling holdes? Se under bildene.

 

Hagefugltelling i 2018 holdes neste helg, 27. januar–28. januar!! Du kan lese mer på arrangementets side på facebook eller på Fuglevennen. Om du ikke har vært med før, så hiv deg på. Det er veldig trivelig. Og med årene gir det en fasinerende statistikk for hagen din.

Her finner du min statistikk fra 2010 til 2017

 

 

God jul!

Vi ønsker alle en riktig god jul med en hilsen fra oss og disse to små.

Den hvite store rotta ble i sin tid laget for å selges til inntekt for MEforskning via innsamlingen MEandYou.

Hun satt på vent inne i det store gamle skapet mitt sammen med en rekke andre ting jeg hadde laget (det kommer reprise om skapet i neste innlegg). Og hver gang jeg åpnet skapet for å sette inn en ting til, kjente jeg sterkere og sterkere på at hun ikke ville forlate oss. Det var den merkeligste følelse..

Det var kanskje bare en liten rar ullrotte. Og innsamling til forskning på ME var så viktig for meg og så mange andre. Men da tiden kom, lot jeg henne få bli igjen her hos oss. Jeg kunne ikke annet.

Og det tok ikke lang tid før jeg oppdaget hvorfor hun ikke ville dra. En dag jeg åpnet hadde hun en liten rottebaby i armene. Og jeg sto der og sa høyt «Aha! Så det var den lille du ventet på!»

Siden har hun fått bo i julekransen med sin kjære. Hun holder så godt på henne og ser så fornøyd ut at det er umulig å ikke kjenne den der gode julestemningen hvis man bare tar seg tid til å gå helt bortil for å se på dem.

Juleønske
Mitt ønske for alle denne julen er at hver gang vi åpner en dør til en slik magisk liten historie, så stuper vi rett ut i den med hele vårt hjerte – bare fordi det føles riktig.