Kategoriarkiv: Årstider

Vinteren kommer – i år med jordproduksjon

Foret til hestene er på plass. Veden er tørr. Siste rydding av ting og tang fra ut til innomhus er i gang, selv om det går litt i rykk og napp. Ting er sånn passe i rute.  Det er mye mer jeg kunne tenkt meg å gjøre før vinteren kommer, men slik er det alltid.

I år har jeg min første vinter med bokashi. Så selv om det er kaldt ute skal jeg faktisk liksom produsere jord inne. Dette blir spennende.

Har du også din første bokashi vinter? Eller har du alt hatt flere sesonger, men fremdeles litt usikker? Da kan du få masse vintertips på bokashinorge.no – vintertips.

Jeg har tenkt å skaffe meg et par store jordbaljer til jordfabrikk inne et sted, alternativt på låven. Og så har jeg planer om å sanke masse løv og kanskje kjøpe grillkull til bokashivæsken. Men jeg har ikke funnet ut hva jeg skal samle løvet i enda.

Fremdeles legger jeg mat i jord ute. Men kanskje det var siste gang jeg blandet ned en bøtte i går? Meitemarken var i full gang nedi der fremdeles, men snart blir det vel for kaldt også for dem.

Har du planer om noe nytt denne vinteren? Trening? Smoothie hver morgen? Lese mer? Strikke en genser? Bytte jobb? Bli pensjonist? Reise mer? Være mer i ro? Fortell gjerne i kommentarfeltet eller på lavtogsakte sin facebookside.

Følg og lik:

En dag i mai

I dag våknet vi til full vinter. Blomstene i hagen gispet etter luft og fuglene lette forvirret på bakken etter maten som var der i går.

Da snøen ga opp igjen med et vått sukk hentet den først frem blått.

Og nesten før vi hadde snudd oss rundt hentet den frem fargen grønn og vi hadde stormet enda noen skritt inn i våren.

Noen dager kan rett og slett ta pusten fra deg.

Det var så mye småfugl som jeg nesten ikke har sett i hagen før. Bare grønnsisik telte langt over 50 individ.

Noen av de vakre små var pjuske i snøværet, men syntes ikke å bry seg om det. Lyset fryder dem så mye mer enn vann på noe vis kan dempe.

Ekornet så ut til å sjekke gresset. Var det virkelig vårgrønt under alt det hvite?

Da bikkjene og jeg tok rullestolen ut på tur ramlet det inn med nye opplevelser. Først traff vi tre rådyr, snart fire.

Vi snudde forsiktig for å la dem beite videre i fred. Da vi passerte et vått lite område på tomta, smatt det opp en snipe av noe slag. Ny art på beitet! Men jeg kunne ikke se hvilken. O oppslukende mysterium! En god stund satt hundene tålmodig og ventet på matmor som jaktet med kamera.

Da dukket det opp en art til som jeg sjelden ser her hos oss. En jeg heller ikke er hundre prosent sikker på, men jeg mener det er en pipelerke. Jeg er ikke sikker på hvilken. Det var en hel lite gruppe som smøg rundt i gresset og jaktet på mat.

Mens jeg ventet på at de skulle vise seg ordentlig, dukket vårens store favoritt opp. Svarthvit fluesnapperen! Ikke bare en, men to! Nå er det ikke mange av våre trekkende arter som ikke har kommet. Og jeg har funnet ny aktuell plass å sette opp kasser. For å ikke snakke om at jeg stadig får ny forståelse for hvor viktige de små fuktige biotopene våre er.

Full av godt humør dro vi videre. Og gjett hvem vi traff! En hare inne på hestenes beite. Så usjenert som bare det.

Matmorkjerringa trodde nesten ikke sine egne øyne i dag. En dag som ble avsluttet med en fantastisk konsert. Rødstrupen var ikke en av de mest høylydte, men absolutt en av de flittigste.

Dagen har vært så full av opplevelser at kroppen sitrer og verker utmattet. Men sjela? Sjela er så fornøyd at jeg tror mauringen under huden egentlig må være den som vrir seg fnisende og fjollete.

I natt sover nok kjerringa like godt som nissen på loftet.

 

Følg og lik:

Kamera på magen og fugl i lufta

Jeg elsker denne årstiden når trekkfuglene våre kommer. Da er kameraet med over alt. Og man får slike opplevelser som dette når man legger ut på tur hjemmefra: En fjellvåk som ligger i vinden og studerer det halvtinede landskapet etter bytte.

Langt opp på himmelen ligger en hønsehauk og betrakter den. Det er bare såvidt jeg finner den mot skylaget med zoomen. Men småfuglene har sladret om at den er der forlengst.

Her hjemme sloss stand- og trekkfugl om maten.

Tross at spetten var der først, var det trosten som vant. Vår fine spettefrøken lot seg sige sakte bakover mens hun hakket i seg så mye mat hun rakk før hun stakk. Trosten triumferte ikke så lenge før den fortsatt videre. De er årvåkne der ute hele tiden. De har vel fått med seg at rovfuglene er mer aktive. De siste dagene har foringsplassen hatt jevnlig besøk av spurvehauken. Den har vært her hele vinter. Men nå som hønsehauken er her, er det dobbelt så farlig og nå må de største også passe seg. Men det går som oftest bra.

 

Følg og lik:

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Følg og lik:

Svarttrost – første trekkfugl i hagen

Når først vårtegnene starter kommer de på rekke og rad. I dag dukket vår første trekkfugl opp i hagen. En vakker svarttrost hann.

I 2014 og 2015 kom også svarttrost hannen på denne tiden. Ellers har den gjerne kommet en uke eller to senere.

Her er tidligere registreringer:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars

Da er det vel på tide å lage vårtegninnlegg på bloggen. Kartlegger du vårtegn? Det er veldig trivelig. Våren blir så intens tilstedeværende når man har fokus på hvordan den kommer snikende for så plutselig eksplodere i så mange endringer at man rent glemmer at vinteren var der.

Du kan kartlegge for deg selv og også rapportere vårtegn på siden til Miljølære.

Følg og lik:

Vårtegn tidlig i mars

I dag har det atter en gang vært en strålende soldag. Og selv om det har vært frost om nettene, snøen ligger og vi bare er i begynnelsen av mars er det mange tegn på at det snart er vår.

Allerede i går oppdaget jeg at det har begynt å komme kattlabber.

Så dukket det opp sidensvans. Jeg gikk rundt og rundt lønna for å se hva de spiste. Og det gjorde de ikke. Spiste altså. De drakk. Lønnesaft. I dag fikk jeg knipset dem ordentlig.

Det er slettes ikke bare sidensvans som er der.

Og da jeg kikket ordentlig etter så jeg jo at knopper allerede svulmer på treet.

Så dukket det plutselig opp enda en som ikke har vært her på lenge. Spettmeisen. Og denne lille var ekstremt våryr. Den jaktet mellom grenene og på husveggen. Se forresten hva slags merkelig liten gren lønna har satt. Like over spettmeisen. Mon tro om den prøver å beskytte seg mot alle de bevingede røverne med pigger? Humre.

Selv om ikke jeg så det med blotte øyet var det ikke stor tvil om at det var insekter spettmeisen fant. Når den ikke spiste, sang den. Fra tretopp til tretopp så den overdøvet alle de andre. Att og frem langs jordekanten fløy den i jublende buer.

På låvetaket sitter gråspetten jevnlig og trommer. Hun får SÅ mye finere lyd der enn hva de stakkars små flaggspetthannene får av metallet på toppen av telefonstolpene, synes hun.

I skogkanten henger rådyrene igjen i sola midt på formiddagen. Dagene er dovne, men de føler vel også at sevjen stiger så de kan springe fra hva det skulle være om det skjer noe.

Og i grøftekanten til naboen fant jeg det ultimate vårtegn.

Følg og lik:

Kong Vinter kom i hvertfall ikke opp alleen

Matmor sa at Kong Vinter kom tilbake i natt. Han kom i hvertfall ikke opp alleen, for der var det ikke et spor…

Uansett hvor han kom fra så var det veldig fint. Han var sikkert fornøyd med at det var pyntet overalt.

 

Da vi kom inn igjen satt matmor så lenge og så på fuglene at hun sa hun ble svimmel. Det kom noe som het stillits sammen med mange grønnfink og gråsisik. Og så kom det plutselig en spurvehauk.

 

Det var rett og slett en veldig fin dag. Spesielt siden vennene våre var på besøk med godis til oss. Mmmm – vi er bortskjemte sier matmor. Det synes vi er fint.

 

 

 

Følg og lik:

Mine resultat fra årets fugletelling

Jeg er ferdig med fugletellingen. Som i enkelte andre år, måtte jeg trekke det over noen dager fordi jeg mistet konsentrasjonen underveis. Hver art blir bare tellet en gang og fuglene innen arten telles når de er der samtidig – så det blir riktig.

Man vet ikke hvor mange trekrypere man har før man ser dem samtidig. Her er det to. Ser du dem? Nederst i innlegget finner du fasit – der er de ringet rundt.

I noen dager var det ikke snødekke på bakken. Da var det færre fugler her. Alle dager var det greit vær mht vind og temperaturer rundt null. Et par dager var det snø.

Jeg forer med solsikke, havre og hjemmelagde meiseboller i store siler og andre beholdere. Havre er veldig populært hos gulspurven.

———-

Resultat

———-

Litt om våre bestander
Dette er bare noen tanker om hver art hos oss. Ikke noen vitenskapelig! Jeg skal legge ut lenke til de endelige resultatene så snart de har gått gjennom hele den nasjonale fugletellingen og publisert det.

Kjøttmeis ser ut til å ha gått opp, noe vi også har hatt inntrykk av generelt. De andre meisene ligger omtrent på samme antall som tidligere år. Av svartmeis og granmeis er det nesten alltid mellom to og tre, men de fyker så fort att og frem at jeg nok aldri får med meg alle på en gang. I år kom granmeisen så snilt og satte seg fem stykker i en bus. Svartmeisen viste seg bare en eller to «av gangen». En av dem er avbildet over.

Dompap har hatt noen tøffe år, men kan se ut til å ha kommet opp i bestandantall igjen.

Gulspurv er det vanskeligere å si noe om. Når det er barmark, virker det som om de finner mat andre steder. Men rundt 17-20 fugler kan det stemme at vi har rundt her for tiden. Noe som er mindre enn vi har sett de siste to årene og mer enn årene før det. Det blir spennende å se på landsoversikten.

Gråsisiken tror jeg ikke har kommet ordentlig «til gårds» enda. Så tellingen av den viser nok mer naturlige trekkmønster enn populasjon opp- eller nedgang. Denne lille var her for seg selv, mens seks var her i flokk en gang. Denne ser litt spesiell ut. Mon tro om det er en brunsisik? Jeg klarer ikke å se forskjell. Og jeg vet jo at de lærde strides om det i det hele tatt er to forskjellige arter.

Sidensvans dukket ikke opp på foringsplassen, men jeg har sett noen i bygda siste ukene. Det er flere arter som ikke har vært innom i år. Men ikke noe som er urovekkende mht bestand. Det er heller at de tilfeldigvis har vært innom  noen år og ikke i andre.

Spurvehauken var innom. Det er den jo jevnlig. Men jeg har sjelden en sjanse når det gjelder å fotografere den.

Gråspetten savner vi. Den var her på forvinteren, men så forsvant den igjen. Det kan være fordi det er mye barmark i skogen og den finner bedre mat der.

Men vi er veldig glad for rekordhøyt besøk av flaggspett. Vi har tre hanner (en er på bildet) og en hunn for tiden. To av hannene småkranglet på foringsplassen en dag, en tredje hann er veldig gjenkjennelig med veldig svak rød flekk i nakken.

Noe som ikke ble med på tellingen, var at det var kattugle på gården på kvelden. Men da ikke på foringsplassen. Like koselig er det likevel alltid å høre den.

FASIT: Hvor er de to trekryperne?

Følg og lik:

Hagefugltelling 2017

Vi er midt i hagefugltellehelgen. Se innlegget øverst (med samme skjæra som her) Der skriver jeg litt om første telledagen.

(jeg venner meg ikke helt til at de fremhevede innleggene kun kommer i topp).

Jeg ønsker alle en god hagefugltellehelg!!

Følg og lik: