Kategoriarkiv: Vårtegn

Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo «overanstrenge meg med måte» og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Følg og lik:

Fjellvåk og hestehov

Det er nyankomne overalt for tiden.

I går fant jeg første hestehoven rundt gården. De har nok stått en liten stund på de enda mer gunstige stedene rundt i bygda. Men her på gården har de holdt igjen ganske lenge. Jeg fikk ikke tatt bilde før i dag. I herlig vårregn nektet de å åpne seg mer enn bare på en gløtt.

Under en liten kjøretur i dag så vi denne flotte fjellvåken sitte og speide etter mat. Mon tro om det er mye å se? Etter et litt vel muserikt år i fjor (i hvertfall innomhus 😉 ) virker det til å være mye mindre i år. Det er nok imidlertid nok. Og kanskje er de så heldige at det blir lemenår i år?

 

Følg og lik:

Alle burde hatt skit i hagen

I dag kom linerla! Og selv om det meste av naturen rundt oss fremdeles er dekket av snø finner den mat her hos oss. For vi har nemlig hestehage. Med hesteskit. En hel haug eller fem fulle av fluer og annet som summer og kryper.

Når våren er slik som nå burde ALLE hatt en haug skit i hagen – til alle insektspisende små som kommer litt tidlig for sesongen. Og vet du – tross den sene våren er årets første linerle kommet tidligere enn noe annet år jeg har registrert.

På disse datoene har linerla ankommet tidligere:

Linerle 2010 – 14. april
Linerle 2011 – 21. april
Linerle 2012 – 22. april
Linerle 2013 – 26. april
Linerle 2014 – 21. april
Linerle 2015 – 15. april
Linerle 2016 – 20. april
Linerle 2017 – 18. april
Linerle 2018 – 13. april

Følg og lik:

April 2017 og 2018

Hvor kort eller langt har våren egentlig kommet? Det føles som om det går SÅ sent i år! Jeg gikk ut i dag for å ta bilder og sammenligne – som jeg pleier på denne tiden av året….

Og det er mye mer snø enn i fjor.
Myyyye!
Ææææ!! Jeg vil ha våååår!!
Nuh!

Beitene til hestene
5. april 2017             og             9. april 2018

Hagen
5. april 2017             og              9. april 2018
(bildene tatt av samme del av hagen – fra forskjellige vinkler)

Rabarbra
5. april 2017            og             9. april 2018

Luftløk
5. april 2017            og              9. april 2018
Luftløken bryr seg egentlig ikke så mye om snøen. Den er det eneste som ha kommet nesten like lagt.

Men nå tør jeg ikke vise mer. For der det i år er snø var det i fjor på denne tiden massevis av løker, hestehov og vekst. Sukk. Det var ikke en hestehov i sikte i dag gitt.

Men jeg kan jo vise at det heller ikke i fjor var fritt for sent snøfall. Dette var 9. mai 2017 – formiddag med snø og ettermiddag bar. Snøen kom og gikk samme dagen.


Hm.. nå ble jeg veldig usikker på om det føles som noen trøst. Det kan kanskje telle som trøst å vite at snø kan forsvinne fort? Så får man bare satse på at gammelsnøen også går fort.

Jeg håper imidlertid trekkfuglene er tilbakeholdne i år. I fjor var det fullt av traner på jordene allerede rundt denne tiden. I år er det vel ikke landingsplasser for dem enda en gang. Til og med de svømmende fuglene vil ha problemer fremdeles på grunn av all isen på Selbusjøen.

Dette langtidsvarselet er godt nytt akkurat nå.

 

Hvordan står det til hos dere? Føles det som om det er langt unna vår enda? Eller har dere hestehov i hagen, den gode følelsen av småsko på bena og lukten av varm strøsand som feies av veiene i nesa allerede?

Av alle rare ting gleder jeg meg som en unge til å finne den første meitemarken. De første trostene er allerede på leting.

Følg og lik:

10-årsjubileum og årets første trekkfugl

I dag dukket svarttrost hannen opp på fugleforingsplassen som årets første sikre trekkfugl.

Jeg har fulgt med på trekkfuglene i hagen i mange år. Det er faktisk ti-årsjubileum på vårtegnregistreringer.

Her er alle registreringer på svarttrost hannen:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars

Han kommer alltid tidligere enn hunnen.

I går dukket det opp tre grønnsisik. Men jeg er ikke så sikker på at akkurat disse individene har kommet med  trekk da vi ser grønnsisik en gang iblant gjennom vinteren. Siden de ikke har vært her på en god stund, gjør jeg en anmerkning på det likevel. Særlig når de kommer så tett på hverandre. Jeg har sett tidligere også at disse dukker opp sånn ca på samme tid som svarttrost.

Registrerer du vårtegn? Det er en veldig trivelig vane. Du kan registrere for deg selv eller på f.eks. Miljølære.no. Da bidrar du også med data som kan komme til nytte for forskning senere.

Og så kan du selvfølgelig registrere på artsobservasjoner.no – til glede for både forskning og alle andre som registrerer. Det er ikke sjelden jeg er innom artsobservasjoner nettopp for å se hva andre har sett i nærområdet. Det er veldig gøy!

 

Følg og lik:

En dag i mai

I dag våknet vi til full vinter. Blomstene i hagen gispet etter luft og fuglene lette forvirret på bakken etter maten som var der i går.

Da snøen ga opp igjen med et vått sukk hentet den først frem blått.

Og nesten før vi hadde snudd oss rundt hentet den frem fargen grønn og vi hadde stormet enda noen skritt inn i våren.

Noen dager kan rett og slett ta pusten fra deg.

Det var så mye småfugl som jeg nesten ikke har sett i hagen før. Bare grønnsisik telte langt over 50 individ.

Noen av de vakre små var pjuske i snøværet, men syntes ikke å bry seg om det. Lyset fryder dem så mye mer enn vann på noe vis kan dempe.

Ekornet så ut til å sjekke gresset. Var det virkelig vårgrønt under alt det hvite?

Da bikkjene og jeg tok rullestolen ut på tur ramlet det inn med nye opplevelser. Først traff vi tre rådyr, snart fire.

Vi snudde forsiktig for å la dem beite videre i fred. Da vi passerte et vått lite område på tomta, smatt det opp en snipe av noe slag. Ny art på beitet! Men jeg kunne ikke se hvilken. O oppslukende mysterium! En god stund satt hundene tålmodig og ventet på matmor som jaktet med kamera.

Da dukket det opp en art til som jeg sjelden ser her hos oss. En jeg heller ikke er hundre prosent sikker på, men jeg mener det er en pipelerke. Jeg er ikke sikker på hvilken. Det var en hel lite gruppe som smøg rundt i gresset og jaktet på mat.

Mens jeg ventet på at de skulle vise seg ordentlig, dukket vårens store favoritt opp. Svarthvit fluesnapperen! Ikke bare en, men to! Nå er det ikke mange av våre trekkende arter som ikke har kommet. Og jeg har funnet ny aktuell plass å sette opp kasser. For å ikke snakke om at jeg stadig får ny forståelse for hvor viktige de små fuktige biotopene våre er.

Full av godt humør dro vi videre. Og gjett hvem vi traff! En hare inne på hestenes beite. Så usjenert som bare det.

Matmorkjerringa trodde nesten ikke sine egne øyne i dag. En dag som ble avsluttet med en fantastisk konsert. Rødstrupen var ikke en av de mest høylydte, men absolutt en av de flittigste.

Dagen har vært så full av opplevelser at kroppen sitrer og verker utmattet. Men sjela? Sjela er så fornøyd at jeg tror mauringen under huden egentlig må være den som vrir seg fnisende og fjollete.

I natt sover nok kjerringa like godt som nissen på loftet.

 

Følg og lik:

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Følg og lik:

Svarttrost – første trekkfugl i hagen

Når først vårtegnene starter kommer de på rekke og rad. I dag dukket vår første trekkfugl opp i hagen. En vakker svarttrost hann.

I 2014 og 2015 kom også svarttrost hannen på denne tiden. Ellers har den gjerne kommet en uke eller to senere.

Her er tidligere registreringer:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars

Da er det vel på tide å lage vårtegninnlegg på bloggen. Kartlegger du vårtegn? Det er veldig trivelig. Våren blir så intens tilstedeværende når man har fokus på hvordan den kommer snikende for så plutselig eksplodere i så mange endringer at man rent glemmer at vinteren var der.

Du kan kartlegge for deg selv og også rapportere vårtegn på siden til Miljølære.

Følg og lik:

Vårtegn tidlig i mars

I dag har det atter en gang vært en strålende soldag. Og selv om det har vært frost om nettene, snøen ligger og vi bare er i begynnelsen av mars er det mange tegn på at det snart er vår.

Allerede i går oppdaget jeg at det har begynt å komme kattlabber.

Så dukket det opp sidensvans. Jeg gikk rundt og rundt lønna for å se hva de spiste. Og det gjorde de ikke. Spiste altså. De drakk. Lønnesaft. I dag fikk jeg knipset dem ordentlig.

Det er slettes ikke bare sidensvans som er der.

Og da jeg kikket ordentlig etter så jeg jo at knopper allerede svulmer på treet.

Så dukket det plutselig opp enda en som ikke har vært her på lenge. Spettmeisen. Og denne lille var ekstremt våryr. Den jaktet mellom grenene og på husveggen. Se forresten hva slags merkelig liten gren lønna har satt. Like over spettmeisen. Mon tro om den prøver å beskytte seg mot alle de bevingede røverne med pigger? Humre.

Selv om ikke jeg så det med blotte øyet var det ikke stor tvil om at det var insekter spettmeisen fant. Når den ikke spiste, sang den. Fra tretopp til tretopp så den overdøvet alle de andre. Att og frem langs jordekanten fløy den i jublende buer.

På låvetaket sitter gråspetten jevnlig og trommer. Hun får SÅ mye finere lyd der enn hva de stakkars små flaggspetthannene får av metallet på toppen av telefonstolpene, synes hun.

I skogkanten henger rådyrene igjen i sola midt på formiddagen. Dagene er dovne, men de føler vel også at sevjen stiger så de kan springe fra hva det skulle være om det skjer noe.

Og i grøftekanten til naboen fant jeg det ultimate vårtegn.

Følg og lik:

Et lite blått vårtegn til

Vårtegn første krokusI går fant jeg hagens første krokus.

Det ligger masse løk nedi jorda – på bristepunktet. Bare denne ene har lurt seg frem.

Våren har ikke kommet stormende etter de første vårtegnene. Den kommer trippende. Det er 5-6 bokfink hanner og 5-6 svarttroster her. Snøen krymper og vårfølelsen vokser.

Følg og lik: