Kategoriarkiv: Hage

Vårforberedelser og høstgleder i hagen

I år har jeg en liten følelse av at jeg er for tøff med bedene mine. Men det er aldeles på tide. Så får det som overlever overleve, rett og slett. For nå holdt alt på å drukne i ugress. Eller egentlig mest – i gress. Flere stauder har krympet og noen har alt forsvunnet.

Jeg har mye god ferdigkompostert hestemøkk uten ugress like under toppen av haugene hos hestene. Toppen ser ut som «hestskit» enda, siden det der har vært så tørt at det ikke har vært med ordentlig i prosessen. Og under er jorden feit og god. Selv etter dager med tørke, kan jeg presse ut fuktighet med neven. Og det lukter himmelsk, svart jord. Denne kjører jeg bak i hagen.

I kassene med løk og urter har jeg gravd opp alt, fylt den komposterte jorden opp til karmene og så har jeg satt ned løk og urter igjen. Løken skal berge. Den er erfaringsmessig veldig robust og uansett settes det småløk imellom. Om urtene fikk for hard behandling skal jeg uansett fylle på med nye urter til våren.

Kassene før

Etter

I bedene har også staudene fått litt tøff behandling. Jeg håper ikke det blir så mange hull til våren. Heldigvis har jeg stauder andre steder som jeg da kan fylle på med.

Bed nummer 1
Før

Etter (i motsatt retning. Jeg er jo konsekvent, skal vite…)


Bed nummer 2
Før

Etter


Så er det et par villvokste bed igjen. Jeg er litt mer i tvil om hvor tøff jeg tør være der. Og ikke minst NÅR jeg tør gå løs på dem.  Men det er fremdeles fin høst her i Trøndelag. Det er forventet mye godt, varmt vær og det vokser fremdeles rundt omkring. Blant annet kommer det solsikke i hestemøkka utpå beitet. Og det er mye som er grønt, selv om det nå drysser løv.

Så jeg får se om jeg våger meg på dette bedet også. Jaiks – kaos.


Hagen er god og frodig nå. Jeg har latt gresset vokse seg tykt før vinteren.  Rullestolen setter glade spor. På vei forbi bærbuskene snapper jeg rips og stikkelsbær som eksploderer i munnen.

Vinden hadde revet ned tre fine epler. Åhh herlige overflod.

På morgenrunden på beitet til hestene tok jeg med rognbær til hønene. Etter noen timer med vurdering fant de ut at det faktisk var spisende. Kanskje…

Fine dager!

Følg og lik:

Bokashi – litt magi

Etter en sesong med bokashi har jeg konkludert med at dette er litt magisk og VELDIG moro. Jeg syntes vanlig varmkompostering var tungvint. Men det skal sies at jeg hadde min varmkompostdeby da jeg var på det nesten-sykeste. Så røring og lufting og stell var et herk. Komposten ble illeluktende og full av insekter før jeg fikk sagt amen.

Men… bokashi! Det er så lettvint!

Bokashi er en form for kompostering der matrestene tilsettes mikororganismer via bokashistrø. Den første delen av prosessen skal foregå uten lufttilgang. Så man fyller på daglig eller med noen dagers mellomrom så man ikke åpner lokket for ofte. Overskuddsvæske tappes av underveis og kan brukes til blant annet gjødsel. Når bøtta er full skal den hvile minst to uker mens fermenteringsprosessen fortsetter helt lufttett. Så graves matrestene ned i jord hvor neste del av prosessen – med lufttilgang – starter. I løpet av få uker er maten blitt næringsrik jord. Full av proteiner, vitaminer, mineraler, næringsstoffer, mikroorganismer og meitemark. Les mer på f.eks. bokashi.no

 

Vi har bokashien på vaskerommet inntil det skal ut i hagen. Dette  funker selv med det sedvanlige rot rundt (bare se hvor rotete det er på bildene under .. humre). Vi investerte i to bokashibøtter. Her i kommunen får man ikke støtte til innkjøp av utstyr til bokashi. Men det er det mange kommuner som gjør – så sjekk i din!

Først legger vi matrester i en isboks. Så har jeg dette over i bokashibøtta sånn ca annenhver, tredjehver dag etter hvordan det passer med mengden matrester vi har. Jeg strør over litt bokashistrø og lukker lokket godt. Kaffegrut samler vi ved siden av. Dette er rett og slett fordi det blir så mye grut her i gården at det fyller boksene litt vel fort.

Når bøtte nummer en er full setter jeg den på hvile på gulvet mens jeg begynner med toeren. Når to er full, går eneren i jord og jeg begynner på nytt i den tømte boksen nummer 1.

Hver gang man letter på lokket eller tømmer bokashivæske, er det litt lukt. Noen liker den ikke, men jeg synes det lukter nydelig. Når bøtten står på benken med lokket på, lukter det ikke.  Jeg vet ikke enda hvordan det vil bli om man har jordfabrikk inne på vinteren. Men det blir vel testet i vinter.

 

Disse bøttene har egen tappeplugg. Væsken bruker jeg til å vanne blomster. En bitteliten skvett bokashivæske i masse vann og vips… enda mer magi. Plantene elsker det. De på trappa har fått jevnlig og er veldig fine. Planten ved siden av flasken har gått litt for lut og kaldt vann inntil nylig, dessverre. Men etter noen skvetter begynner den å trives.

 

Ute har jeg satt opp pallekarmer, tre i høyden, som er vinterisolerte. I år har jeg bare fylt med bokashi uten å plante i – for å kjenne litt på det. Alt går litt lavt og sakte, som vanlig.

 

Nede i bøttene har ikke maten forandret seg mye før man har den i jord.

Jeg tar med den fulle, ferdig hvilte bøtten med fermenterte matrester og rører restene ned i jord. Jorden henter jeg fra ferdigkompostert hestemøkk.

 

Jeg trenger ikke røre så mye. Bare så det er sånn passe kontakt mellom jord og matrester. På toppen har jeg enda litt mer jord så ikke maten skal stikke opp og tiltrekke fugl eller annet.

Det har vært mus i bokashien i sommer. Det var nok en tabbe å bruke en kasse som er vinterisolert. Musa bor i isolasjonen, rett ved siden av matfatet og blir god og fet og lat. Men pytt. Det er jo ikke noe farlig. Det er nok ikke slik at vi får flere mus på gården. De er her allerede for vi lever jo midt i naturen. Bor hun ikke der, bor hun ikke langt unna uansett.

Likevel tenkte jeg nå å prøve med et lett «lokk». Jeg har brettet til hønsenetting som er presset litt inntil på kantene. Så klarer hun ikke å grave seg ned til maten og jeg håper hun gir opp.

Etter bare noen få uker er maten borte og alt har blitt fantastisk jord.  Til neste år skal den fordeles i potter. Jeg gleder meg allerede. Den er rett og slett tykk av meitemark og lukter fantastisk.

Har du lyst til å prøve bokashi – så kan du lese mer på http://bokashinorge.no/ eller for eksempel se de svenske videoene på youtube. Her er en av dem: Bokashi i trädgården

PS – man kan ha bokashi rett i potter helt fra begynnelsen. Eller i bed i hagen. Men da kommer nok bikkjene til å herje vilt med det, så jeg gjør det slik som dette foreløpig.

 

Følg og lik:

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Følg og lik:

Varmebenker, fermentering og gode bakterier i jorda

Vinteren har vært lang, men så er det da også en ypperlig tid å forberede seg på vår og sommer. Og ikke minst en tid til å lære noe nytt. Og i vinter har jeg hatt litt fokus på mat, dyrking og gode bakterier.

Jeg har tre forskjellige ting jeg er nysgjerrig på for tiden.

VARMEBENK
Å starte våren litt tidligere enn egentlig mulig er jo utrolig fristende. I flere år nå har jeg jobbet med å kompostere hestemøkk på sommeren. Og jeg er allerede dypt fasinert over hvor fort det går og hvor utrolig levende jord det gir. Da jeg leste om å bygge varmebenker av hestemøkk og halm føltes det som et naturlig neste skritt.

Varmebenkoppbygging og oppstart blir etterhvert egne innlegg for jeg ble avbrutt av noe skikkelige forkjølelsesgreier, så jeg er ikke helt i mål. Men her er en liten forhåndsvisning. Jeg har fått pallekarmer av gode venner og har kjøpt lokk nok til tre binger (plantasjen).

Det mangler isolering og så skal det igangsettes kompostering ved å blande møkk og halm godt og tilføye litt varmt vann. Selve komposteringen vil gi varme og mulighet for å plante om noen få uker. (ps – det blir et påfyll av litt finere jord øverst når alt er godt i gang så det kan plantes i dette.)

Les gjerne mer om hvordan der jeg henter råd og tips, på bloggen til bokashi.no: Varmebenk av pallekarmer.

 

FERMENTERING
Samtidig med interesse for å få tidlig vår, har jeg forsiktig begynt å snuse på å lage og konservere god, sunn mat ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier.  Sånn i tilfelle jeg får noe å lage noe av, mener jeg..

Jeg har gått et lite kurs som ble arrangert av Selbu Bygdekvinnelag. Etterpå syntes jeg dette var så interessant at jeg har bestilt meg bok, som i dag kom i posten.

Dessverre gikk mitt første fermeteringsforsøk rett vest siden jeg la meg ned i forkjølelse og glemte å stelle det i noen dager. Da jeg begynte å få pusten igjen oppdaget jeg at det var litt for sent å redde det. Det var forsåvidt greit nok siden jeg ikke hadde så lyst til å putte forkjølelse på boks heller. Og det hadde det føltes som hvis jeg hadde drevet på med det mens det sto på som verst..

Det luktet imidlertid fremdeles utroooolig godt. Og sterkt! Men jeg tok ikke noen sjanse. Dermed fikk min (sannsynligvis) fermenterte førsteforsøk til en av de første forsøkene på noe helt annet.

Bokashi.

 

BOKASHI
Jeg har i det siste vært litt småfrustrert over at vi sender vekk alle de gode matrestene. Og ikke minst – at vi sender den vekk i plastikkposer. Men varmkompostering er litt tungt. Jeg har prøvd det før og jeg fikk ikke rørt rundt nok til å få god jord jeg kunne bruke, syntes jeg. Istedet ble det stående så lenge at det forsåvidt ble jord uansett, men da endte det med at jeg bare veltet det ut et sted og ferdig med det. Lei av hele greiene.

Så leste jeg om bokashi – kompostering via fermentering.

Du trenger ikke røre, lufte eller vende en bokashikompost. Bokashi er en anaerob fermenteringsprosess, den er kald (ingen forbrenning) og bokashimikrobene vil ha så lite luft som mulig. Bokashien trenger ingen oppfølging. Kilde: bokashinorge.no

Det må jo bare prøves.

I dag kom våre bokashi bøtter og strø. Og det første matavfallet er på plass og straks i gang med å bli fermentert.

Om noen uker har vi flott jord. Og det er på grunn av det som skrives om den at jeg ble vunnet helt over.

Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden. Kilde: bokashinorge.no

Sunn jord! Les mer på bokashinorge.no

 

MÅLSETTING OG AMBISJONSNIVÅ
Så hvis jeg nå klarer alt dette (og man skal aldri si aldri) så kan jeg snart lage god jord som jeg kan produsere grønnsaker i fra ettervinteren til langt utpå høsten. Av dette kan jeg lage sunn mat som gir god helse. Det er dessuten miljøvennlig.

Hehe – jeg skal være så snill med meg selv at jeg sier det mer slik: Kanskje får jeg faktisk varme i varmebenkene. Jeg skal i hvertfall prøve! Og uansett får jeg fin jord jeg kan bruke, for hvis ikke starter komposteringen når våren kommer.

Kanskje klarer jeg å så eller sette noe der. Jeg får se om energien holder. DA kommer jeg til å bli lykkelig da!

Til slutt –  å fermentere litt – enten det er av egenprodusert eller innkjøpte råvarer – DET skal jeg klare. Jeg lærte i hvertfall en ting av erfaringen fra mitt første forsøk. Det ER lett. Man må bare huske det man holder på med…

Og det jeg likte med det jeg lærer om fermentering av mat er at dette ikke trenger å være noen store livet-på-hodet greier. Man kan lage litt sunn fermentert mat som man tar en bit av litt sånn i ny og ne. Som tilbehør, som egen godis eller som nye vaner – og alle monner drar når det gjelder helse og trivsel. Og så kan man la det balle på seg derfra.

Lært blir lært og erfart blir erfart. Livet er i hvertfall morsomt og interessant når man gjør noe nytt.

HER – Bokashi kökskompostering– finner du noen videoer jeg også har sett på før jeg bestemte meg for å begynne med bokashi.

Jeg oppdaget forresten underveis at også Moseplassen har prøvd det. Les hennes erfaringer her.

Følg og lik:

Det kryr av dyr

Deiligste årstiden!!

I dag telte jeg mininum 69 gråsisik. Dette er en av dem. Satt og småduppet i sola og sjarmerte vingene av meg.

gråsisik en av 69a

En annen liten en som skremte meg istedet, var en granmeis som fløy seg på vinduet. Den lå oppned på verandaen og blunket da jeg kom ut. Jeg huket den opp og satte den for seg selv i et stille rom, slik jeg pleier. De fleste klarer seg fint. Men ikke hvis de blir liggende i hagen sammen med to hunder og en katt…

Etter en hvilestund under ei kjøkkensil på vaskerommet, var den i full gang igjen. Derfra er det bare å åpne vinduet og vippe sila opp, så er de ute i lønna uten mer stressende menneskekontakt. Denne lille klarte seg flott – heldigvis. Og siden jeg vet hvor mange granmeis jeg har kunne jeg raskt telle den på foringsplassen igjen. Å kjenne den igjen, var imidlertid noe annet. Kanskje det var denne? Eller var den en av de andre *klødde meg i hodet*. Neste gang får jeg sette et lite kryss på dem… humre.

granmeis på foringsplassen igjen

Sidensvansgjengen var også tilbake.

sidensvans i gran

Jeg kastet ut epler til dem. Det var det kjøttmeisen, blåmeisen og kråka som ble mest glad for. Sidensvansen ignorerte det fullstendig. Men jeg synes alltid det er litt ekstra kos når kråka kommer nedom og ikke bare sitter og gløtter utenfor gjerdet. Så det var helt greit.

kråke med eple

Jeg kokte nytt meisbollefett og hadde i silene. Det var det trekryperen som satte mest pris på. Den er en merkelig figur, egentlig. Med sitt lange spisse nebb og alvorlige uttrykk.

trekryper koser seg

Utpå dagen dukket det opp to elg.

elg på tomta

elg i alle

Etter en runde på jordet gikk de opp og beskar litt hos naboen.

elg hos naboen 2

elg hos naboen 1

Naboen hadde sikkert bestilt dem, for de kom ikke bare opp i hagen vår og beskar sånn uten videre. Men det var tydelig at de syntes vi også trengte beskjæring. De la igjen visittkortet sitt før de dro, så vi kunne ringe…

elg visittkort

Så tuslet de tilbake inn i skogen – i et herlig snøvær. Filler så store at man så de la seg på ryggen deres.

elg i snøvær

Ikke så veldig mye senere ble det opphold og så kom det to rådyr. Iiii – det var litt skummelt at de følte seg observert fra kjøkkenet. De ble ikke riktig enige i hvilken vei de skulle rømme. Så de roet seg tilslutt ned og gikk og puslet langs kanten. De var der en god stund, om vi skal tro på bikkjene.

rådyr 2

rådyr en

En flott dag!

Følg og lik:

Luftløk på vinteren

Jula er over med alle sine koselige tradisjoner. Huset er ryddet og sola skjærer inn vinduene med løfte om å komme for fullt med sommer om noen måneder.

Akkurat nå er det likevel fint å være i vinter. Etter uker med bitende kulde og brannfarlig barmark har vi endelig passe med snø og temperaturen er vennlig.

Men det er deilig med grønt i vinduene. Og på denne tiden har jeg som vanlig kommet igang med luftløk i potter. Etter at løken er puttet i jord, tar det ikke mange dagene før de er oppe og fyker i været som om det er det letteste i verden.

luftløk i vindu 1

luftløk i vindu 2

Disse kan høstes utover hele vinteren. Til salat og som krydder.

Det beste er likevel å bare plukke en stengel litt distre og putte den i munnen. For så en stund etterpå lure på hva det er for noe godt man har spist som vaker i munnen med sin smak så lenge.

Jeg er fryktelig distre for tiden.

Luftløken trives ypperlig i Eva Solo potter. Men de liker seg i vanlige potter også. De blir ikke så kraftige og flotte som de blir ute på sommeren. De blir mer som gressløk når de står inne slik. Smaken er uansett like deilig.

Når våren kommer og de har vært høstet flere ganger, fortsetter de å gro om man bare tar dem ut og stapper dem i jorda.

Om det er noen igjen etter sommerens innhøstinger kan man plukke de nye løkene inn og legge dem klar til å settes i potter igjen til vinteren. Eller man kan sette dem der ute til neste år. Faller de ned ordner de det uansett selv.

Det kan hende denne vinterens planter ikke setter løk i toppen før andre sesong ute. Men det er lett å komme i urytme så man alltid har.

høst løk

luftløk som kan plantes

 

 

Følg og lik:

Plommene rakk det akkurat

Jeg trodde ikke plommene skulle rekke å modnes i år. Men de rakk det akkurat tidsnok. Det er imidlertid bare en håndfull. I år kom det ett enslig eple og plommer på bare ett av tre trær.  Under blomstringen var det nemlig så kaldt at vi knapt så insekter på vingene. Faktisk ble jeg overrasket over at det kom frukt i det hele tatt.

Plommene er nok ikke så søte og gode som i år med bedre sommervarme. Men gode nok. Blanke og fine er de i hvertfall. Det er nesten så man lurer på om vi har et pussetroll i hagen..

plommene rakk det 1

plommene rakk det 2

Jeg finner fremdeles blomster, bare jeg leter litt.

høstblomstring oktober 1

høstblomstring 2 høstblomstring 5

høstblomstring 3 høstblomstring 4

gressklipp høst

Gresset har fått høstklippen. Ikke kortklippet! Den må få være vinterrobust. Men det går godt å klippe over med bioklipp, stilt høyt. Så blir våren så mye triveligere og plenene har fått næringen av løvet istedenfor at det bare fyker vekk i løpet av høsten.

I dag er det ruskevær og godt å være inne.

Det blir nok skrivedag for matmamsen. Jeg venter bare på at vedfyringen her nede gir varme helt opp til skriverommet og gleder meg til å forsvinne inn i min egen lune verden littegrann.

I stuevinduet

 

 

Følg og lik:

Hebe Andersonii – et vakkert «bomkjøp»

I går var jeg en tur på sykehuset for en  undersøkelse. Slike dager vil jeg helst ikke skal fylles av bare au, så på veien hjem passet jeg på å toppe med noe trivelig. Jeg stakk innom et gartneri for å finne meg noen løker å sette før frosten.

I utstillingen utenfor var det ett sted hvor det rett og slett mysset av bier, humler og sommerfugl.  Og der sto det noe vakkert blått og rødt noe… Dermed kom jeg hjem med to nye hebe’er. En helt ny plante for meg og jeg gledet meg til å sette dem i hagen.

sommerfugler 2

sommerfugl på blomst 2


Men så leste jeg på nett…

Det ser ut som om disse plantene (den ene heter Hebe Andersonii. Strauchveronika Jeg er ikke sikker på om begge er Andersonii) ikke er spesielt vinterherdige. Og her i Selbu trenger vi virkelig-vinterherdige-planter.

Så jeg får visst belage meg på at de står bare i høst…

Det er imidlertid verdt det! Jeg satte dem ut på verandabordet i går og det tok omtrent fem minutter før den første sommerfuglen var på plass.

sommerfugl på blomst


Og så kom nummer to og flere flakset rundt. Jeg vet ikke om de drev og byttet plass, men det var hele tiden et par sommerfugl på blomstene inntil mørket kom. Og masser av andre insekter. Også noen sultne veps.

sommerfugl på blomst 4


SÅ – selv om jeg har belaget meg på at de bare holder høsten ut: Hvis noen har noen kjempegode tips til overvintring av plantene inne (noe som visstnok er vanskelig) så vær så snill å rope ut!

Foreløpig er planen å overvintre dem ved kjellervinduet sammen med min fine lille kristorn, som overlever fint der. Så får jeg se om det går bra med disse også. Om de lever til neste år, får de forhåpentligvis et vinterliv i drivhus etterhvert.

Følg og lik:

Stakkars sensommerhagen har blitt ignorert

Gresset gror, blomstrene visner og ugresset bugner. DET er også en helt vanlig sensommerhage. Mye vanligere enn vi tror, tipper jeg.

Og det er tid for å se litt på hva som mangler. Foruten krefter til å klippe plen, luke og flytte på stauder, ser jeg at jeg trenger flere sensommer og høststauder så jeg kan unngå denne nedetiden.

Det skal være fullt mulig å ha en bugnende hage nå også.

Det er bare å «springe» på nett og hente inspirasjon. For den finnes det plenty av. Moseplassen har god fokus på høstplanter. Og innlegget 50 høstblomstrende stauder for H7 er blant innleggene som er midt i blinken for oss her i Selbu.

Her er et lite glimt av min hage. Jeg kan jo løfte frem de få høststaudene jeg har, først og fremst.  Som hestemynten. Jeg har hatt den røde et par år og den «blå» er ny i år. Den trives tydeligvis godt for den blomstrer rikelig. Disse staudene håper jeg sprer seg.

hestemynte blå 2 hestemynte rød 2

hestemynte blå hestemynte rød

Den ene løytnantshjerten min trives mye bedre enn der den sto tidligere. Så jeg tror jeg skal flytte ned den andre også. Se – denne blomstrer så vidt fremdeles.

løytnantshjerte

Og pyntegresset er like vakkert hele året.

pyntegress

Det er ikke mye mer som pynter opp for tiden. Hagen er et hav av grønt hvorav det meste er ugress. Jeg har ikke fått ryddet skvalderkålområdene enda heller. Men det er da også greiest å gjøre den jobben på våren før røttene setter seg. Jeg har brukt sommeren til å sanke aviser og annet jeg kan bruke til tildekking til våren.

ugressområde

Og så er det de plantene som ikke har blitt store nok til å være slående enda. Men de ER jo her. Og søte er de.  Alunroten blomstrer.

alunrot blomstrer

Bjørnebæra har overlevd. De er egentlig ikke tålelig nok for vår sone, så jeg er glad den i det hele tatt lever. Men den har ikke blomstret og derfor ikke fått bær i år.

Her ser man hvorfor den ikke trenger å være bare velkommen hvorsomhelst. Jaiks – som den stikker. Men spredning er jeg nok ikke så redd for her i gården.

Bjørnebær

Dessuten er jo slike «vanskjøttede» sensommerhager fulle av små vakre visne frøkapsler.

hagekunst
Men sånn generelt – vi er hagelate. Til og med humlene sovner i hagen for tiden.  Denne sitter på en scabiosa og dormer.

hagelat

Følg og lik: