Kategoriarkiv: Hage

Kategorien “Hage” inkluderer skogshagen, rotehagen og kjøkkenhagen. Her finner du også den del av dyrelivet som besøker selve hagen.

Tomatsesongen er over

I dag ble tomatsesongen avsluttet her på gården.

Nå hadde noen av plantene brått begynt å bli slakke. MEN de har vokst og modnet helt til nå, selv om det meste fremdeles er grønt. Jeg synes det er imponerende. Helt til 16. oktober i Selbu. De har riktignok stått i drivhus,men de har hatt det kaldt. Uten oppvarming og med luka til hønene oppe til langt utpå kvelden.

Nå har jeg fått kjempetøffe “gardiner” på kontoret. Der skal de få henge og ettermodne ordentlig. Jeg er fremdeles spent på å få se fargen på Tiger.

Mais fikk jeg ikke til

Jeg hadde vel ikke regnet med å få til mais heller, men jeg måtte jo bare prøve! Det er jo så gøy å lære.

Jeg hadde to sorter, noe man ikke skal ha siden de kan tulle til hverandres pollinering. Men akkurat det ble ikke noe problem, siden den ene ikke klarte seg så lenge og jeg hadde satt dem på hver sin side av tomta.

De to sortene jeg hadde var: Sukkermais Ashworth (Solhatt.no) og Painted mountain (Plukkselv.no). Om Ashworth skriver solhatt at de er veldig tidlige, robuste og passer i kjølig klima. De kan bli ca 1,5 m høye. Om Painted mountain finner jeg på en annen nettside (Runåberg) enn plukk selv (jeg finner den ikke hos dem lenger) at de også skal være tidlig sort og tåler kjølig klima. De kommer opprinnelig fra fjellene i Montana, USA og skal også tåle vind ganske godt. De kan bli ca 1,5 m høye.

Ashworth sådde jeg veldig tidlig. Det hadde kanskje gått om jeg hadde fått dem ut tidlig på sesongen, men de vokste så kraftig på slutten at de ikke tålte utplantingen. De var over halvmeteren lange og hadde begynt å blomstre. Da de kom ut sto de en stund og sturet på stedet hvil og så døde de.

Ashworth har kommet langt allerede i april.
Ashworth kom seg ikke ut før i juni og da var det egentlig lenge siden jeg hadde skjønt at dette ikke kom til å gå bra. Men jeg måtte jo bare “slippe dem ut” og se om noe mot formodning ville overleve. Det gjorde det ikke.

Painted Mountain sådde jeg også inne, men nærmere utsettingstidspunkt. De var relativt små, kraftige og fine da de kom ut og begynte med en gang å gro godt. Mais er visst ikke så glad i å få forstyrrelse på røttene når de ble plantet ut så jeg var forsiktig og tror jeg klarte å få alle plantene ut i god behold såvidt jeg husker. Jeg plantet dem tett for at pollenet skal nå frem. De ble satt litt i skygge, noe de trivdes med. MEN de ville kanskje trivdes enda bedre i sol.

Hunnblomsten kommer nedpå stilken hvor de sitter i et bladhjørne (inn mot stammen der blad kommer ut). De har masse lange fine tråder, kalt silke, som stikker ut i en bunt øverst på det som kommer til å bli maiskolben (se bildet lenger nede også). De lange trådene er griflene og arrene. Hver slik tråd går til ett maiskorn som da skal befruktes av hannblomsten som sitter øverst.

Her kommer det kolbe. Du ser godt silken som venter på pollen

På toppen sitter hannblomstene som produserer pollenet. Dette drysser ned på silkene og befrukter maisen. Vind rusket godt i dem iblant, så jeg trodde pollenet skulle falle fint.

Hannblomster sitter i toppen.

Kolbene var ikke ferdige i august og det hjalp ikke å vente myyye lenger heller. Facebook grupper er fine greier når man sitter og funderer og driver å lærer seg noe nytt. Jeg oppdaget denne lenken om hvordan man kan håndpollinere mais.

Under ser du en kolbe jeg sjekket i august. Denne synes jeg vel ser ut til å være befruktet og kanskje det hadde blitt den ene som ble noe om jeg hadde latt den stå?

Kolbe i august, slettes ikke ferdig.

Slik ser hele avlingen ut i oktober. Du ser det buler der det liksom burde vært en kolbe inni, men det er ikke så veldig lovende. Jeg kikket på to og dette så ikke bra ut.

Resten av “avlingen” i oktober.

Og hvordan ser alle ut inni?

Her var det mye som ikke hadde gått som det skulle. Disse er ikke befruktet. Men det var veldig lærerikt!

Disse er i hovedsak ikke befruktet, ser det ut til. Kanskje det er ett korn ett og annet sted, men da skal man være villig til å lete godt..

Et tips for å vite om alt går som det skal (uten å måtte høste og åpne slik jeg har gjort her og sannsynligvis tidligere på sesongen normalt sett) er at silkene blir brune og visne og at man kjenner på kolbene at de blir store og modent myke inni. Disse var visne, men bare i tuppene og de var riktignok myke men ikke oppsvulmede og modne. Dette kunne kjennes utenpå egentlig.

Min amatørkonklusjon
På nett sier noen at man må så mais inne tidlige og andre at de MÅ sås ute fordi de ikke skal flyttes. Jeg tenker at det går an å så mais inne og sette dem ut selv for amatører som meg hvis man er forsiktig og de IKKE har fått komme så altfor langt inne. Jeg antar det vil være nødvendig med forsåing om man skal prøve seg i områder med kort sesong. Men altså: har de vokst for mye tåler de lite. Neste gang kommer jeg til å prøve å potte dem i papp, som jeg kan sette nedi jorda hele fordi potten komposterer uten at jeg forstyrrer røtter. Men da må man følge godt med på at vannbalansen inne, så man unngår tørke, drukning, mugg etc så det er jo ikke sikkert det heller er beste løsning.

Mais krever lang sesong og mye varme, akkurat som de sier. Og her presser vi vel grensene, men det er nok ikke umulig.

Man bør hjelpe til med pollineringen i den første tiden når silkene kommer. På videoen jeg lenker til over sies det at man bør gjøre dette i løpet av de første 10 dagene etter at silkene er kommet. Da får de jo også lenger tid til å gro og modnes etter at de er befruktet.

Det jeg nå fikk var noen flotte, dekorative planter som i etterkant har gitt grønn masse til å blande i jorden. Jeg fikk ikke noe å høste, men jeg har fått litt verdifull erfaring. Jeg kommer nok til å prøve Ashworth igjen (hvis jeg finner dem) og gi dem en bedre start. Om jeg da ikke finner noen som er kjent for å være enda mer robuste og klimasterke og som passer bedre i Selbu. Ellers vil dette kanskje være noe jeg kan klare i drivhus her i Selbu. Det må jo også prøves. Men da må jeg vente til jeg får et bedre drivhus pga høyden.

Selv om dette er et amatørinnlegg om noe som ikke gikk, håper jeg det var lærerikt for flere enn meg.

Gresskaravlingen

Kremt… avling og avling. Det ble i hvertfall mer enn en! Hele to fine gresskar ble det.

Jeg var akkurat litt for sen, så den tredje hadde begynt å råtne. Antagelig fikk den seg en knekk da vi fikk en overraskende kald natt her for en stund siden. Ellers så lå den for vått oppi kassa. Den gikk i hvertfall rett i bokashien.

Gresskarplanten blomstrer fremdeles, men har begynt å råtne fra “andre enden”. Ikke helt bestemt på om den skal være optimist eller gi seg for sesongen. De fleste nye tilløp til frukt har nå falt av. Så nå blir resten snart til grønngjødsling i pallekarmen, som skal gjøres klar til neste sesong.

Det var veldig moro å prøve med gresskar. Forsøket har egentlig vært ganske halvhjertet. Plantene ble satt i delvis kompost, men har ikke blitt gjødslet ordentlig gjennom sesongen. Så dette vil bli prøvd igjen til neste år. Med bedre stell og håp om nye, flere og større gresskar.

Dette er gresskar hvor frøene skal brukes og ikke kjøttet. Jeg vet ikke hvor vellykket det egentlig er før de er ferdig modnet og jeg har åpnet for å sjekke frø. Men jeg synes selve planten har vært så dekorativ og morsom at jeg uansett er fornøyd. Det er et helg greit førsteforsøk.

Svinn i kjøkkenhagen?

Jeg har blitt spurt om vi klarer å spise alt jeg dyrker. Svaret på det er ganske enkelt nei. Men jeg lar meg ikke stresse av det. Det er en grunn til at naturen er bygget opp som den er og det er ikke HER – i det grønne, levende – at “overflod” er en uting.

Men hvorfor spiser vi ikke alt?
Først og fremst er det fremdeles vanskelig å vurdere hvor mye vi trenger og hva vi kommer til å like. Jeg er jo amatør og noen ganger undervurderer jeg hvor mye bedre det som kommer i åkeren er enn det i butikk – og at det går MER av det. Andre ganger overvurderer jeg hvor glad vi egentlig er i en grønnsak eller hvor flinke vi er til å få inn nye rutiner. Dessuten driver jeg jo å prøver ting vi aldri har smakt.

En annen faktor er at jeg sår mer enn jeg tror vi trenger fordi jeg tenker at alt ikke lykkes. Spireprosenten kan være uforutsigbar. Værforhold kan gjøre at planter går i stokk/blomstrer eller andre dårlige forhold gjør at plantene blir mye mindre enn de skal. Men så plutselig kanskje nesten alt lykkes og blir så riktbærende at det blir litt overveldende.

Jeg prøver meg også med litt mengdeproduksjon for i tilfelle jeg får til å begynne å selge litt. Klarer jeg å få det til i det hele tatt? Det er ikke sånt jeg klarer å si på forhånd uten å prøve meg frem.

Når dette toppes med at jeg kan få uforutsigbare nedeperioder med sykdom innimellom – kanskje akkurat i de viktige ukene når noe er høstingsklart – så vil det bli ting som ikke kommer i hus.

Men det er ikke svinn! Tvert i mot! Og det er det mange grunner til.

Gi bort, bytte og etterhvert kanskje selge
Det er alltid mulig å gi bort noe som er i overflod. Det er hyggelig å sende med folk avleggere eller noe til maten når man har besøk i hagen, for eksempel hvitløk, luftløk eller gulrot og bær i ivrige barne-never. I et par år nå har ei venninne kommet og høstet litt rabarbra til sykehjemmet. Bærbusker man selv ikke høster fra vil kanskje en nabo høste fra. Det er mange muligheter og kan gjøre hagen til en trivelig sosial arena og ikke bare dyrkeplass.

En annen morsom måte å dele på er ved å bytte. Jeg har i år gledet meg masse med flere stauder som jeg byttet til meg i forsommer.

Det tredje alternativet er etterhvert å selge. Dette har ikke vært enkelt å komme i gang med på grunna v helsa, men det er absolutt noe jeg har lyst til. Vi har fått en lokal REKOring, så jeg må “bare” få registrert meg og legge en plan. Bare bare er jo aldri bare bare, men kanskje jeg får til noe en dag. Det fine med REKOringen er at man får en arena også for småskala-produksjon.

Husdyra skal også ha
En god del av overskuddet og ikke minst restene når vi lager mat går til hønene som alltid er klare til å ha fest, sommer som vinter. Det har hele tiden vært en drøm å ha en overflod av grønt å gi dem. Nesten “krydre egga” om man kan si det sånn, selv om det vel ikke går over i dem akkurat. Jeg bruker hønene også til å plukke vekk utøy av grønnmasse som jeg skal ha i bedene som dekke.

Noe gir jeg dem helt og annet kverner jeg.

Jeg skulle gjerne gitt mer til hestene, men siden en av dem har fått en metabolsk sykdom er vi restriktive på det. Husk at menneskemat ikke trenger være så bra for dyrene våre og ting som vi er vant til å tenke på som sunne slik som gulrot og epler kan være farlige for dyr med underliggende sykdom.

For friske dyr finnes det mange flere muligheter til å gi rester fra kjøkkenhagen, men tenk på hva du gir bort. Snakk alltid med dyreeieren som kjenner sine dyr og du må ha kunnskap om plantene. Visste du for eksempel at kirsebær og plommer er potensielt dødelig?

Insekter
Blomstrende grønnsaker er populære hos insekter, akkurat som andre blomster. Nå som mange pollinerende insekter trues av utrydding, kan man vel egentlig vanskelig tenke seg noe bedre enn at en viss prosent av grønnsakene blomstrer istedenfor å bli bare menneskemat?

Man burde vel egentlig la det stå igjen en viss prosent av grønnsakene til de blomstrer. For biene, humlene og de andre insektene sin skyld.

Jordfornying … og forbedring!
I “verste” fall – som egentlig er toppers fra naturens side – går mer av grønnsakene rett tilbake til jorda som da blir rikere og rikere på næring, struktur og ikke minst meitemark og andre som bidrar til nedbrytning.

Det som spises og skites og dør og råtner gir næring til nye vekster.

Jeg bruker grønnsaksrester i bokashi og også direkte i jorda når jeg forbereder bed til neste såing og planting. Jeg graver ned sammen med hestemøkk og gress og løv eller jeg legger oppå som dekke. Større biter klipper jeg litt opp. Mengden meitemark som kommer og jobber i slike bed er rent eventyrlig.

Jeg ser at jorda jeg begynte med, som var direkte fra et beite, blir rikere og rikere for hvert år jeg gjør det slik. Det er stor forskjell også på grønnsakene fra år til år, siden de får mer næring fra jorda i tillegg til det jeg gjødsler.

Dette er ikke svinn. Det er vinn vinn og atter vinn.

10 vårforberedelser som kan gjøres på høsten

Høstarbeid i hagen handler mye om å høste, men det handler også mye om å forberede våren. Både i fjor og i år tenkte jeg at DENNE høsten skal jeg rekke å gjøre mye mer! Så gjenstår det å se hva jeg får til.

Her er 10 punkter med ting jeg har lyst til å gjøre ute før vinteren:

Høste inn frø fra av egne planter
Det er stooore mengder blomsterfrø å høste i år. Hva skal jeg med så mye blomsterfrø, kan man tenke. Vel, blomkarse og ringblomst er utrolig vakre, de kan spises, de blir grønnmasse til å gjødsle med etter at sesongen er over og dessuten okkuperer det steder som ville blitt dekket av ugress om de ikke var der. Så jeg tenker at her er det bare å kjøre på.

Vaske potter til vintersåing inne
Dette er en sånn greie man kan gjøre ute og inne. Men spesielt hvis pottene er fulle av rusk og rask er det greit å ta hovedjobben ute. Rigg opp med en stor balje lunket vann og hageslangen. Og så er pottene både sunnere (mht utøy f.eks) og koseligere å så i på vinteren.

Sette løker
Å sette løk er bittelitt kjedelig, men løk på våren er det liiiite av her i gården så i år tar jeg et krafttak. Løken skal helst ned ganske raskt etter at man får tak i dem og de skal helst kjøpes ferske. Hvitløken skal også ned nå på høsten, men den venter jeg med å sette til litt nærmere frosten.

Forberede for vintersåing i pallekarmer og smådrivhus
For å kunne så på vinteren er det nødvendig å ha det nogenlunde klart der man skal så, for midt på vinteren er alt frosset og kanskje nedsnødd. Å få jorda glatt om den er klumpete eller luket hvis det er ugress, er stort sett umulig. Jeg har en liten liste:

  1. Gjøre klar pallekarmer for såing der jeg vil ha dem
  2. Fylle godt med jord, gjødsel og evt kalk eller annet som trengs
  3. Dekke så dyr ikke graver opp (spesielt hvis det er bokashi i)
  4. Gjøre klart til evt lokk for å lage drivhusvirkning
  5. Ha noen sekker jord inne som er tinet og kan strøs oppå når jeg har sådd midtvinters.

Bedene jeg skal vinterså i får ha naken jord når frosten setter inn så jeg skal slippe å slite med å fjerne noe som sitter fast i jorden. Kasser jeg skal så eller plante i så snart jorda har blitt varm, dekker jeg med avispapir og halm. Disse “lokkene” kan jeg fjerne før jeg tar i bruk kassene om jeg vil.

Stelle opp bed til såing og planting på våren
Denne jobben kan gjøres på våren, kanskje bortsett fra et par rader som er klar til de tidligste plantene. MEN om jeg får gjort det med en gang, blir det SÅ mye lettere til våren. Ca sånn gjør jeg:

  1. Dekke plen som skal bli bed eller rense jord i gamle bed for ugress
  2. Fylle på med jord, gjødsel og evt kalk eller annet som trengs
  3. Dekke så det ikke kommer til ugress, så ikke det vaskes ut og for at materiale som skal kompostere og gi bedene næring kommer igang med en gang.

Gjøre klart duker til kålplanter
Et arbeid som passer sent på høsten når det er for kaldt ute, men ikke enda for kaldt på verkstedet, er å bygge småtteri som man trenger til våren. I år håper jeg å få laget rammer med insektsduk for kålåkrene mine. Jeg har kjøpt duker på ikea som skal være egnet og må se om jeg trenger flere. Det er rom får å gjøre det bedre og lettere enn i år for de bedene hvor plantene vil bli veldig høye. Resten kan jeg bruke buer på igjen.

Dekke ugressområder hvor jeg ikke har planene klare
Verdens kjeeeedeligste jobb. Spesielt fordi det aldri monner så lenge av gangen som man gjerne vil. Men her i hagen må det til hvis jeg i det hele tatt skal finne frem til jorda gjennom alt ugresset. Så i høst og til våren er det bare frem med aviser, duker, papp, halm, ull og annet jeg kan dekke jorda med for å holde ugresset nede lenge nok til at det trekker seg litt tilbake.

Og om jobben er kjedelig og evig så er likevel resultatet morsomt. For det ER gøy når en skvallerkål-side ser ut som dette en stund. Ugresset har litt konkurranse når det skal trenge seg opp gjennom dette.

Samle og evt bearbeide dekkemateriale
Jeg håper å få til en tur til kysten og hente tang en gang. Kanskje i høst? Dessuten har jeg fått godt med ull. Men eh… det viste seg å ikke være så lett å bruke ull som jeg trodde. For nå har vi unghund i hagen og det blir ull absolutt OVERALT. Her må jeg nok tenke litt alternativt. Ellers er det en fin tid å samle materiale som det finnes rikelig av nå. Jeg har bestilt fermenteringsvæske for å forsøke å forbedre komposteringen. Det blir spennende.

Sile såjord som jeg lagrer i sekker inne
Såjord skal for mange planter helst være litt mager. De har nok energi i frøet til å klare seg en stund. Andre planter vil gjerne ha næringsrik jord helt fra begynnelsen. Men for de som liker litt mager jord er gammel “brukt” jord ypperlig. Såjord skal være litt finfordelt og ikke ha mye kvist og materiale i seg. Man kan sile litt jord av den fra gamle bed ute. Man kan også – som jeg har gjort i år – spare jord fra planter som ikke kom seg eller fra ompotting og sile og stelle den. Såjorden lagrer jeg i sekker inne. De kan jo godt lagres ute også, bare man tar det inn tidlig nok til at det tines og får en god temperatur før bruk.

Fikse opp ganger og bedkanter
Å ta spaden og rette opp bedkanter er en veldig tilfredsstillende jobb. Jeg graver en liten “grøft” rundt så vegetasjon ikke står helt inntil bedet. Slik blir det litt vanskeligere for ugress å invadere bedet. Jeg gjør det samme rundt pallekarmer og langs ganger. Jorda jeg får til overs kaster jeg der jeg evt skal dekke for å drepe alt gress og ugress og så plante eller så oppå.