Kategoriarkiv: Hage

Kategorien «Hage» inkluderer skogshagen, rotehagen og kjøkkenhagen. Her finner du også den del av dyrelivet som besøker selve hagen.

det var jo gresskar!

Da jeg for noen dager siden sjekket om det kom gresskar på min store plante lette jeg altså SÅ dårlig! Når jeg går tilbake på bilder så har jeg til og med fotografert et gresskar – uten å se det. I går gikk jeg forbi og så plutselig rett på den. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Hvor kom liksom den fra?

Ser du den? Den gjemmer seg jo ikke akkurat, men henger så fint i løse luften bak benken.

Jeg må ta en vurdering på hvordan jeg skal støtte den opp for den skal jo bli mye større om vi er heldige. Nå er det meldt varmere vær, men i natt var det 4 grader. Høsten lurer seg raskt innpå nå.

Det var minst ett til nedi bladverket som jeg kunne se. Og mange nye små tilløp til gresskar. Humlene er ivrige nå så kanskje blir det flere små før høsten?

Dette er nakenfrøgresskar. De dyrkes først og fremst for frøene som kan brukes direkte i mat. De skal være greie å lagre og trives i romtemperatur.

gressrydding padde og frosk

Jeg er glad i mye og selvfølgelig også padde og frosk. Jeg har vært veldig lei meg for at vi har sett mindre av dem noen år, men nå begynner det å monne. Jeg prøver da også å gjøre alt jeg kan for å tiltrekke dem.

Frosk og padder er trivelige og de er nyttige i hagen. Men det er et problem. Hvordan skal jeg klare å rydde gress rundt oss uten å ta livet av dem?

I går brukte jeg gressbladet på krattrydderen til å legge ned gress som jeg skal ha inn som dekke i kjøkkenhagen. Gress og urter som komposteres i bedene gir masse næring til plantene. Men – i dette gresset må jeg jo også anta det finnes frosk og padde.

Jeg har funnet noen små strategier som jeg regner med monner en del. Jeg beveger meg sakte og bruker blikket. Spesielt når jeg klipper med gressklipperen kan jeg da oppdage dem før jeg skader dem og la dem hoppe unna veien. I langt gress der jeg umulig kan få sett, slår jeg ikke helt ned til bakken så det er mulig for et lite dyr å trykke når kniven fyker over hodet på dem. Og jeg lar det stå igjen en kant med gress i kantsoner hvor jeg antar de kanskje holder seg. Både inne i hagen og på beiter.

Jeg lar det være igjen gress langs kanten av gjerdet.

I dag så jeg at min strategi kan redde slike små liv. For like bak det arbeidende bladet som akkurat hadde feid over gresset litt unna et gjerde, klemte en stor flott padde seg så flat den bare kunne. Og den var like hel og uskadd. Og ikke bare det, men dens lille «hule» var relativt uskadd.

Jeg er alltid overforsiktig når jeg går med maskiner som «rusker rundt i gresset» rundt meg, så bikkjene var innendørs og jeg sjekket at katta ikke var i nærheten mens jeg slo. Etterpå fikk de være med ut og Haydée sjekket padda. Hun er rask til å finne ut av om jeg er interessert i noe. Heldigvis er hun også flink til å lytte, så det var med god avstand mellom nese og padde.

Å se, men ikke røre er en god strategi for de som ser «med munnen». Spesielt når det gjelder padder som har et giftstoff i vortene på huden som vil irritere voldsomt. Giften smaker vondt og vil gi brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og mye slimproduksjon i munnen. Slikt vil vi gjerne unngå.

Men de er fiiiiine! Så fine at man kan bli helt myk i blikket (når man bare undertrykker lysten til å bite litt i dem) Det er vi skjønt enige i, hun og jeg (bortsett fra den delen med å ha lyst til å bite litt i dem).

stekte blomster av hvitløk

Vi er – som mange andre – egentlig litt trege på å endre vaner. Men stekte blomster av hvitløk tror jeg blir en ny liten lekkerbisk vi kommer til å glede oss over i fremtiden. Vi spiste opp alt fra årets avling i ett måltid. Humre – at det var SÅ godt kan man vel virkelig ikke klage over!

Jeg høstet inn toppene og la dem løst i kjøleskapet litt for mange døgn før vi fikk tilberedt det, så det grønne begynte å visne. Men lagt i en pose skal disse toppene ha svært lang holdbarhet. Jeg fjernet det meste utenom selve blomsten. Om det var ferskere kunne vi latt den lange toppen være med i stekepanna.

Disse toppene er fra hardneckhvitløken Unikat.

Jeg har vært usikker på når jeg skulle høste det. Det var godt med en slik fylde som dette så det ble litt i munnen. Men slik jeg forstår det vil planten bruke mer energi på løken nede i jorda om man høster den tidligere. De vil også være litt mildere. Et sted har jeg lest at man kan høste det når stengelen med blomsten har laget en ring. Jeg har ikke noen gode bilder av dette, men får heller poste det jeg har (litt ute av fokus) så dere ser hva jeg mener. Slik var de nesten en måned før vi høstet dem.

Vi valgte en litt røff tilberedning, brukte både smør og olje og stekte det mørkt og ganske… ja, la oss kalle det rustikt, humre. Det er akkurat slik vi liker det.

Stekt godt var de – selv så sent i veksten – mer dempet enn selve hvitløken og de fikk en nydelig rundt smak. Likevel med tydelig hvitløksmak. Rå var de imidlertid blitt vel kraftige til å spise direkte For meg i hvertfall. Jeg gleder meg til å smake en tidligere høstet topp til neste år og kjenne på hvordan de er når de er enda mildere.

Aller best ble det slik vi serverte det, med stekte godt krydrede staver av knutekål, stekt lett saltet palmekål(svartkål) og honningstekte små nypoteter. Det ble rett og slett fantastisk. Vi hadde kjøtt ved siden av, men igjen så kunne dette godt serveres som eget måltid.

Sommerblomstene

Jeg har alltid beundret hvordan noen får til et VELL av de ettårige sommerblomstene i hagen. Det bugner i bed, henger utover verandaer, pryder inngangspartier, henger på veggene… Og det føles alltid som om andre har ekstra store blomster ekstra tidlig.

Et år kjøpte jeg store hengeampler med blomster og koste meg masse med det. Men ærlig talt. Jeg har virkelig ikke råd til mange slike kjøp. Så nå prøver jeg å dyrke frem noe selv. Det var ikke så vanskelig oppdaget jeg i fjor.

Fjorårets valmuer i kjøkkenhagen.

I år fikk jeg lyst til å få til enda mer.

Plastkassene med lufte- og dreneringshull ble sådd da det var frost og jeg toppet pottene med snø, satte på lokk og lot det stå lyst, men i skygge. Planter som kommer slik blir veldig solide og kommer «når de selv finner at våren har kommet». Man kan gjøre det med blomster av frø som kan tåle overvintring. Da tåler de litt frost så lenge de får stå i sitt miljø inni kassen og ikke har kommet altfor langt. Når de skal ut i vårsola herder jeg dem litt først.

Dette er en fin måte å så på når man sliter med tid eller form. Såingen kan gjøres midtvinters. Og når det er sådd kan man bare glemme det til det begynner å bli så varmt at man må tenke på vanning. Og som dere ser kan man være litt somlete med utplanting også. Da kan man med fordel gjødsle litt for da bruker de opp næringen i jorda.

Noe som jo er typisk for denne kroppen, er perioder der jeg ikke klarer å få unna stort. Selv om våren gjerne er en fin tid for formen, ble de små plantene i år stående altfor lenge og stampe før jeg fikk dem ut. De sto fremdeles i kassene 6. juni. Men da fikk jeg noen av dem i jord i et bed.

Noen andre spede planter fikk jeg også satt ned i potetkassa ved gårdsveien vår og noen rotet jeg ned i noen ampler. Det ser virkelig stusselig ut når man setter det ut. De små grønne dottene bakerst på bildet er valmue. Resten er kornblomst, en urt som jeg mener å huske var tyrkerdragehode og så blomkarse. Valmuen var liksom bare et småvissent vas av tynne spirer.

De nederste bedene har jeg holdt på å fylle med jord siden jeg ble ferdig med dem i fjor. Det ble ikke ferdig i en fart i år heller. Jeg hentet litt her og litt der (kommer i eget blogginnlegg) og når bedene var fyllt kalket og gjødslet jeg rikelig.

Ca 23. juni fikk jeg plantet ut de siste stakkars plantene som fremdeles sto i plastbakker. 28. juli hadde blomstene begynt å vokse fint til.

Den øverste etasjen som var plantet til først bugnet allerede og valmuene som hadde sett så små og pjuske ut var digre.

Deretter ble det rene veksteksplosjonen. Frem til 21. august ble det slik som dette.

PS – bikkja er ikke plantet. Hun kan flyttes på når man vil ;-).

Og fremdeles vokser det og vokser det. Blomkarsen strekker seg utover på sidene, langt mot neste bed. Ringblomsten og valmuene kommer med stadig nye skudd. De stakkars solsikkene i de store bedene fikk ikke støtte nok, så de har dumpet ned i blomsterhavet, men de ser ikke ut til å ha det minste vondt av det.

Helt ærlig talt har tanken slått meg også. Om jeg ikke bare skal la meg falle ned i dette grønne, gule og røde og ligge der og blomstre til høsten kommer og tar meg.

Gresskar I PALLEKARM i selbu

Jeg skal begynne å skrive mer om hagen, men av en eller annen grunn har det blitt som rene dørstokkmila å komme igang. Det har skjedd så mye der ute at det føles som jeg burde dra de «store linjer» før jeg skriver om enkelttema. Men jeg snubler i ordene. Så da får jeg bare begynne et sted. Og hvorfor ikke med gresskar?

Gresskar uten drivhus i Selbu – går det da? I utgangspunktet har jeg ikke peiling, for jeg er en ordentlig glad amatør. Selbu ligger litt inn i landet, gården på 282 moh og jeg finner klimasonekart som viser at akkurat her er det sone 5 (like på grensen til sone 4 lenger ned mot Selbusjøen), 6 og 7. Det har jo vært noen justeringer på klimasonekart, men det skulle ikke forundre meg om gården har en fot i alle sonene. Kanskje gjelder det samme for hagen som er både vest og sørvendt, bratt og i flate etasjer, med og uten trær og le.

Jeg har hørt og fått inntrykk av at gresskar trenger et relativt varmt klima og vet ikke engang om sone 5 er varmt nok, men jeg hadde lyst til å gjøre et forsøk så jeg fant en lun krok i hagen.

Gresskarplanter i pallekarmen til høyre for krakken. 6.juni 2020

Plantene var sådd inne tidligere i sesongen og ble satt ut i begynnelsen av juni etter herding. Jeg tror det var fem planter og at en eller to ikke kom seg. Det var litt med i beregningen. Jeg hadde hørt at de ble store…

Jeg trodde EGENTLIG at det ikke ville bli noe fornuftig ut av dette. Men noe ble det. Gresskarplantene har vokst seg kjempestore!! I kalde perioder har de fått mye skader på blader, men de har bare vokst seg forbi slike midlertidige nedturer og har blomstret flittig i hele sommer.

Men gresskar ble det mindre av. De får små tilløp til frukt som dør før de blir store. Det er nok manglende befruktning, såvidt jeg forstår. Pollinatorer skal klare jobben og vi har MYE humler. Såvidt jeg har sett har det også vært både hann og hunn blomster samtidig. Men til neste år skal jeg hjelpe til med jobben, for det er tydelig ikke bra nok.

For sikkerhets skyld skal jeg også gjødsle mer, siden det også kan være et problem.

Gresskarene vil seg ikke. Visstnok typisk for manglende befruktning, men kan også være et næringsspørsmål.


Det er kanskje ikke varmt nok. I år fikk vi sen vår, varm og tørr juni, kald og våt juli, varme i deler av august og nå ser det ut til at sommeren 2020 begynner å bli ferdig med gode temperaturer. Og det vil jo være en utfordring for en plante som kanskje setter frukt som vil modnes i september.

Jeg er uansett fornøyd, siden jeg både lærer og får MASSE grønngjødsel å mate jorden med etter sesongen (selv om det stikker som juling…). Dessuten sto de i en kasse med kompostblanding som skal bli god jord, så de har gjort god nytte for seg.

Det var verre med vannmelonplantene som tok to dype innpust og sa «det får være måte på» og så døde med en gang. Både på friland og i drivhuset. Sånt blir det lite læring og mer hodekløe av. Humre.

Gresskar eller ei, jeg synes det er lekkert! Plantene slynger seg oppover og bortover i kompostgjerdet, har lyst å erobre benken og strekker seg langt utover kassen i fremkant.


Og plantene tror også på muligheter. Med stor iver har en av dem begynt på minst ett nytt gresskar. Jeg tviler på at det blir stort, men heier selvfølgelig på den modige planten. Kanskje denne er befruktet? Mon tro om man kan se det på dette stadiet?

Min foreløpige amatørkonklusjon: Det er ikke bare lett å være gresskar utendørs i Selbu, men jeg har en mistanke om at det kan gå greit noen somre. Den store bråstoppen kommer kanskje nå, som det egentlig fremdeles skulle vokst gresskar. Så det må bli litt lange, gode somre. Men selv en litt varierende sommer som nå, vil kunne lykkes i en lun krok tror jeg. Om de bare får hjelp med pollinering så tidlig som mulig i sesongen.

Og så vet jeg nå at om jeg skal putte en i drivhuset trenger den virkelig stor plass, som de sier.