Kategoriarkiv: Mat

Bakedag: sansedag

I dag våknet jeg i dårlig form. Trist, full av uro, muskelspenninger og smerter. Det fornuftige da er å hvile. Men hvile er også vondt. Så istedet gjorde jeg noe som gjør meg glad.

Jeg bakte.

Så får kroppen bare ta det som det kommer. Jeg fyller alt godt jeg kan i dagen. Slipper meg selv bort, ned, på plass. I en sansefest.

Jeg beveger meg rolig og ryddig. Tømmer tankene og er klar til å avslutte når som helst. Tar inn alle detaljer. Duft av hakket valnøtt, lunken væske klar til gjæret, fargen av oljen, seigheten i honningen som drypper. Frø som risler, havregryn som sveller. Følelsen av deigen – først våt og seig, så smidig og til slutt luftig, levende og sårbar.

Valnøttscones (oppskriften ). I mens de første brødene hever er det pause med brunost på. Fantastisk. Mettende. Og nesten for søtt.

 

Vann over brøddeigen like før den skal inn. Et varmt pust når døren slår opp. Så – hvile.

Tikk tikk tikk tikk.
Takk takk takk takk.

Jeg suger energi. Det er 28. november og sol på kjøkkenet.

Kanskje tåles alt litt bedre nå.

Dagen går sakte. Den lukter godt. Brød blir ferdig, brød står i ovnen, brød står og hever. Tankene svever inn… og ut. Inn og ut.. Som frost og varme. Honning og pepper.

Neida, ikke pepper noe sted. Ikke det. Men så mye annet.

En rotte av ull sier ingenting.

Noen brød blir fantastisk. Noe blir bare passende. Det gjør ikke noe. For neste gang blir det noe nytt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg og lik:

Hjemmebakte grovbrød

Forrige dagen hadde jeg bakedag. Det er ikke tungt for jeg har godt utstyr. Men det tar hele dagen fordi jeg roer ned og slapper av mye innimellom (så mye at jeg også kan finne på å glemme at jeg baker og lar de stå litt lenge i ovnen….).

Det er gode dager med mange sanseinntrykk når det er bakedag.


I går prøvde jeg meg på nye selvkonstruerte «oppskrifter». Jeg husket å notere (det pleier jeg å glemme) og jeg husket å merke dem (det glemmer jeg også vanligvis). Men jeg glemte å måle. Jeg dæsjet igjen… Så jeg legger ikke ut noen ordentlige oppskrifter her.

Men her er en grovbeskrivelse på ganske eh… grove brød.

Denne gangen satte jeg helkorn i vann i over ett døgn først. Jeg synes det gir så deilig småsyrlig smak og litt seighet. Kornene blir myke og gode. Jeg satte også linfrø i vann i et halvt døgn eller så. I tillegg brukte jeg uvannet, knust linfrø. Dette hadde jeg i brøddeig 1, 2 og 3. Så var det gjær, rapsolje, salt, havrekli, solsikkefrø og havregryn. Og tjukkmelk fra Røros blandet med vann.

I deig 1 hadde jeg sesamfrø og så speltmel. Fin og grovmalt.


I deig 2 hadde jeg hvetemel med fullkorn, litt byggmel, litt rugmel og sesamfrø.


I deig 3 hadde jeg hvetemel, sammalt hvete grov og fin, litt byggmel og litt rugmel. Samt 2 store ss med mørk sirup.


Deig 4 var annerledes: vann, raps- og olivenolje, salt, gjær, solsikkefrø, oregano, rug-, bygg- og hvetemel.


Det ble fire veldig forskjellige brød.


Her i nummerert rekkefølge:

 

 


Etterpå ble det prøvesmaking. Brød nummer 1 var nyyyydelig med honning. Jeg gleder meg til å smake med brunost og syltetøy. Nummer 3 ble veldig spesielt med sirup i. Det vil jeg nok foretrekke kjøttpålegg til. Nummer 2 lå mer midt i – med masse smak.

Brød nummer fire er kanskje den som er mest mat-brød. Det kan egne seg til f.eks. suppe. Med godt smør på. I dag lagde jeg ostesmørbrød med det. Det var også virkelig godt.


Alle passer selvfølgelig til det meste. Det er veldig godt å variere litt. Da kan man glede seg til brød til frokost hver dag, uten å bli lei. Jeg har flere oppskrifter jeg varierer med fra før. Med appelsinjuice, kulturmelk eller bare vann (tjukkmelk fra Røros ga forresten veldig god smak). Jeg varierer også typen mel jeg bruker. Men stort sett har jeg mye forskjellig av frø og nesten alltid havre.

Brødene kan bli litt flate fordi jeg gjerne lar deigen være litt fuktig og heve og etterheve godt. Det er lett at de faller sammen når jeg setter dem i ovnen fordi jeg ikke pensler, men har over dem vann like før de settes inn. De blir imidlertid ikke tunge, så det gjør ikke noe om de flater litt ut.

PS – hvis noen vil ha litt mer «dæsjenøyaktig» oppskrift kan jeg sende sånn ca hvor mye jeg har i av hvert på epost. Brødene står på ca 180 grader, lavt i ovnen i 45-50 minutter.

Følg og lik:

Varmebenker, fermentering og gode bakterier i jorda

Vinteren har vært lang, men så er det da også en ypperlig tid å forberede seg på vår og sommer. Og ikke minst en tid til å lære noe nytt. Og i vinter har jeg hatt litt fokus på mat, dyrking og gode bakterier.

Jeg har tre forskjellige ting jeg er nysgjerrig på for tiden.

VARMEBENK
Å starte våren litt tidligere enn egentlig mulig er jo utrolig fristende. I flere år nå har jeg jobbet med å kompostere hestemøkk på sommeren. Og jeg er allerede dypt fasinert over hvor fort det går og hvor utrolig levende jord det gir. Da jeg leste om å bygge varmebenker av hestemøkk og halm føltes det som et naturlig neste skritt.

Varmebenkoppbygging og oppstart blir etterhvert egne innlegg for jeg ble avbrutt av noe skikkelige forkjølelsesgreier, så jeg er ikke helt i mål. Men her er en liten forhåndsvisning. Jeg har fått pallekarmer av gode venner og har kjøpt lokk nok til tre binger (plantasjen).

Det mangler isolering og så skal det igangsettes kompostering ved å blande møkk og halm godt og tilføye litt varmt vann. Selve komposteringen vil gi varme og mulighet for å plante om noen få uker. (ps – det blir et påfyll av litt finere jord øverst når alt er godt i gang så det kan plantes i dette.)

Les gjerne mer om hvordan der jeg henter råd og tips, på bloggen til bokashi.no: Varmebenk av pallekarmer.

 

FERMENTERING
Samtidig med interesse for å få tidlig vår, har jeg forsiktig begynt å snuse på å lage og konservere god, sunn mat ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier.  Sånn i tilfelle jeg får noe å lage noe av, mener jeg..

Jeg har gått et lite kurs som ble arrangert av Selbu Bygdekvinnelag. Etterpå syntes jeg dette var så interessant at jeg har bestilt meg bok, som i dag kom i posten.

Dessverre gikk mitt første fermeteringsforsøk rett vest siden jeg la meg ned i forkjølelse og glemte å stelle det i noen dager. Da jeg begynte å få pusten igjen oppdaget jeg at det var litt for sent å redde det. Det var forsåvidt greit nok siden jeg ikke hadde så lyst til å putte forkjølelse på boks heller. Og det hadde det føltes som hvis jeg hadde drevet på med det mens det sto på som verst..

Det luktet imidlertid fremdeles utroooolig godt. Og sterkt! Men jeg tok ikke noen sjanse. Dermed fikk min (sannsynligvis) fermenterte førsteforsøk til en av de første forsøkene på noe helt annet.

Bokashi.

 

BOKASHI
Jeg har i det siste vært litt småfrustrert over at vi sender vekk alle de gode matrestene. Og ikke minst – at vi sender den vekk i plastikkposer. Men varmkompostering er litt tungt. Jeg har prøvd det før og jeg fikk ikke rørt rundt nok til å få god jord jeg kunne bruke, syntes jeg. Istedet ble det stående så lenge at det forsåvidt ble jord uansett, men da endte det med at jeg bare veltet det ut et sted og ferdig med det. Lei av hele greiene.

Så leste jeg om bokashi – kompostering via fermentering.

Du trenger ikke røre, lufte eller vende en bokashikompost. Bokashi er en anaerob fermenteringsprosess, den er kald (ingen forbrenning) og bokashimikrobene vil ha så lite luft som mulig. Bokashien trenger ingen oppfølging. Kilde: bokashinorge.no

Det må jo bare prøves.

I dag kom våre bokashi bøtter og strø. Og det første matavfallet er på plass og straks i gang med å bli fermentert.

Om noen uker har vi flott jord. Og det er på grunn av det som skrives om den at jeg ble vunnet helt over.

Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden. Kilde: bokashinorge.no

Sunn jord! Les mer på bokashinorge.no

 

MÅLSETTING OG AMBISJONSNIVÅ
Så hvis jeg nå klarer alt dette (og man skal aldri si aldri) så kan jeg snart lage god jord som jeg kan produsere grønnsaker i fra ettervinteren til langt utpå høsten. Av dette kan jeg lage sunn mat som gir god helse. Det er dessuten miljøvennlig.

Hehe – jeg skal være så snill med meg selv at jeg sier det mer slik: Kanskje får jeg faktisk varme i varmebenkene. Jeg skal i hvertfall prøve! Og uansett får jeg fin jord jeg kan bruke, for hvis ikke starter komposteringen når våren kommer.

Kanskje klarer jeg å så eller sette noe der. Jeg får se om energien holder. DA kommer jeg til å bli lykkelig da!

Til slutt –  å fermentere litt – enten det er av egenprodusert eller innkjøpte råvarer – DET skal jeg klare. Jeg lærte i hvertfall en ting av erfaringen fra mitt første forsøk. Det ER lett. Man må bare huske det man holder på med…

Og det jeg likte med det jeg lærer om fermentering av mat er at dette ikke trenger å være noen store livet-på-hodet greier. Man kan lage litt sunn fermentert mat som man tar en bit av litt sånn i ny og ne. Som tilbehør, som egen godis eller som nye vaner – og alle monner drar når det gjelder helse og trivsel. Og så kan man la det balle på seg derfra.

Lært blir lært og erfart blir erfart. Livet er i hvertfall morsomt og interessant når man gjør noe nytt.

HER – Bokashi kökskompostering– finner du noen videoer jeg også har sett på før jeg bestemte meg for å begynne med bokashi.

Jeg oppdaget forresten underveis at også Moseplassen har prøvd det. Les hennes erfaringer her.

Følg og lik:

Ovnstekt hane fra egen hage

I går hadde vi ovnstekt hane til middag. Langtidstekt i jerngryte. Våre haner gir ikke så mye mat som vi er vant til fra en butikk-kylling. Dette er smekre, sterke, flotte dyr når de blir slaktet og kjøttet er deretter. Små halvlyse fileeter og mørkt kjøtt i de muskulære delene av fuglen. Lårene har en fantastisk farge.

Skinnet er tykt og man biter ikke over sener og bein som om det er smør. Her er det ikke noe som er hurtigvokst og overforet. Dette er fra lykkelige fugler som springer rundt i hage og gård mens de vokser opp. De opplever vennskap og konkurranse, leter etter spennende ting å spise og de kryper inntil sine søsken, mor eller kamerater på vaggel på kveldene. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal vite av vondt i livet før det en kveld plutselig er over. Vi tar dem alltid når de er halvsøvnige sent på kvelden, bærer dem ut med kjærlig hånd og takker dem ordentlig for at de har vært her hos oss (hanen på bildet var en av dem som fikk bli).

Og kjøttet er – åh – så – godt!

Hanen ble godt krydret (salt, pepper, kyllingkrydder og timian, noen dråper olivenolje) og fylt med løk og bacon. Så ble den først helstekt på lav varme i mange timer med godt med vann i bunnen av gryta. Dette er kjøtt som krever lang tid.

Under langtidsstekingen lå noen baconskiver oppå brystet så det ikke skulle bli tørt. Varmen ble satt opp helt på slutten. For sikkerhets skyld delte vi den da og la den godt ned i krafta.

Så ble hanen satt til sides i jerngryta for å hvile mens grønnsakene flyttet inn i ovnen.

Som tilbehør lagde vi småstrimlet rotgrønnsaker, også krydret med salt, pepper og timian. Vi bruker gulrot, kålrot, pastinakk og ingerfærrot. Dette stekes på ca 200 grader til de er godt gjennomstekt og gjerne litt til, for vi liker det litt småsprøtt og det gjør ikke noe om noen tupper og strimler blir litt «vel» mørke. Det er sååå godt! Takk til han broren min som introduserte oss til akkurat denne miksen ovnstekte grønnsaker.

Mandelpotet ved siden av er en prikk over i-en.

Jeg glemte helt å ha på litt saus før jeg tok bilde av maten. Men til dette laget vi en brun saus av krafta som hanen langtidsstekte i. I tillegg kokte jeg opp en kraft av nakken til hanen. Jeg hadde oppi litt kyllingbuljong, laubærblad, fersk timian, hvitløk og vanlig løk. Kraft fra hanesteking og fra nakkekoking ble blandet til slutt før vi tilføyde litt brunsaus posepulver og noen dråper soyasaus. Vi kunne godt ha laget en jevning fra bunn av, men jeg synes det er helt greit å bruke posesaus i tillegg til egen kraft. Helt hjemmelaget, halvt hjemmelaget… Det der blir litt sånn annenhver gang.

Det ble nydelig! Sauserester og kraft ble frosset ned til neste gang.

Takk for maten :-D.

Følg og lik:

Potet, mel og vann – en favorittmiddag uansett navn

potetball klubb 1Klubb, raspeball, raspekake, komle, kompe, potetball. Kjært barn har som alle vet mange navn. Her i Trøndelag kaller de det klubb. Jeg vokste opp i Tønsberg, men med en fot  på Vestlandet.  Der kalte de det potetball eller bare ball.

Det var ett av de ordene de elsket å prøve å få oss Vestfoldingene til å si. Baill, baill, bare baill.. potetbaill…  Jeg klarer det fremdeles ikke. (For å ikke snakke om blaindabaill… jaiks. Tungekrøll. Men nå må jeg ikke prate meg helt bort…)

Siden jeg bor i Trøndelag kan jeg jo likegodt holde meg til å kalle potetball for klubb. Det klarer jeg i hvertfall å si.

Klubb lages av potet, mel og litt salt som man koker i vann som baller. Noen har flesk i midten. Vi har det ved siden av. Mens vi har en svor i vannet mens det koker.

Vi bruker mosede kokte poteter (håndmost) og rå poteter. Mengde av det ene og det andre er litt varierende. Ofte brukes restene av kokte poteter fra dagen før. Potettypen veksler også og gir litt forskjellig smak fra gang til gang.

Svigermor lærte oss sin måte å gjøre det på. Tidligere håndraspet vi de rå potetene, men jeg synes i hvertfall at det er svært tungt. Så vi fikk oss en stavmikser med foodprosessor som er godt egnet i stedet. Først raspes det og så brukes stavmikseren.

potetball klubb 3 potetball klubb 4

Det kokte og det rå blandes godt.

potetball klubb 5

Så har vi i byggmel, salt og litt hvetemel til det får en passe fast konsistens. Vi lager ikke deigen så fast, så klubben blir av varierende form. Fasthet veksler også fra distrikt til distrikt. Og med smak og behag.

Klubben legges i kokende vann med stor skje.

potetball klubb 8

 

potetball klubb 6Vi serverer med duppe, sirup, bacon og saltflesk.

Jeg foretrekker bacon. Mens Robert foretrekker hjemmesaltet flesk: god ribbe som har ligget i saltlake i ca tre dager. Vi lager gjerne en god del av dette flere ganger i året og fryser ned i passe stykker. (Vi har som mål å prøve å røyke etterhvert. Så blir det hjemmelaget bacon også. )

potetball klubb 10

 

Duppen blir litt forskjellig i tykkelse for hver gang. Den lages av litt melk og hvetemel (jevning) og så brunost. Dette kokes til det er passe tykt og godt.

Tidligere spiste vi klubb uten duppe. Men etter at vi fikk servert det med duppe en gang, var vi solgt. Takk, Heidi!

potetball klubb 7

 

Da jeg var liten, syntes jeg potetball/klubb var mystisk mat. Klissete og rart i konsistensen. Men nå? Nå er det en absolutt favoritt!

Mmmmmm!!!

potetball klubb 12


Vi lager gjerne veldig mye når vi først er i gang. Så fryser vi ned klubben i porsjoner, liggende i den tykke sausen som fort blir når vi lager dem så bløte som vi gjør. Når vi tar porsjonene opp igjen, sper vi med vann og koker det opp til det blir gjennomvarmt. Vi steker alltid flesk og bacon på nytt. Men duppe hender det vi har nedfrosset og bare varmer opp.

Dette er ypperlig mat å ta opp fra fryseren når man har dager man ikke orker å stå og lage masse kompliserte greier. Vips er det på nytt en dag med..

Mmmmmmmm!!!

 

Følg og lik: