Kategoriarkiv: Kreative hjørnet

Her finner du litt av hvert fra ullarbeid til skriving, snekring eller bare litt matlaging. Noen ganger skikkelig kreativt, andre ganger bare håndlaga og hjemmegjort.

Finn på noe annet, sier kroppen

Å ha en kropp som ikke virker som den skal er ikke på lissom. Sykdom gjør som sykdom gjør. Den bestemmer sjøl. Man kan kanskje påvirke den litt. Men uten reell behandling så vil det bare bli litt-litt.

Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke tok opp bestillinger på nålefiltede produkter. Brått sa hender, armer og øyne ifra om for ensidig og intens aktivitet og ble overdrevent vonde. Dermed er det pause eller i hvertfall veldig nedtrapping før det drar med seg mer og blir kræsj.

Hadde jeg sittet her med bestillinger på nålefiltede dyr nå, hadde det blitt dobbelt vondt når kroppen ikke ville samarbeide mer.  Uansett er jeg alltid litt skuffet når kroppen svikter planene mine og jeg synes innsatsen (energibruk og muskelbruk) så sannelig og minsanten ikke var så stor at det skulle tilsi noensomhelst protest fra kroppen. Jeg hører nesten mini-meg skrike «Whhhaaaaat? What the fuuuck????!!» inntil jeg får kvelt den før noen hører det. Slikt språkbruk da gitt!

Men når jeg ikke har lovt bort noe så kan jeg (etter bare en liten «what the…») stille og rolig finne på noe annet. Noe for andre muskler i en litt annen stilling.

Så jeg prøver skrivingen igjen. Litt fasinert over at det plutselig skal funke for i en periode nå har jeg ikke klart å samle tankene lenge nok til bokskrivingen. Tom, distre, lettavsporet sliten hjerne. Som om mine interne diskusjoner går omtrent slik:

«Eh.. hva var det jeg tenkte på?»
«Ingenting.»
«Ingenting hva? Hva var det jeg…?»
«Hm? Neste dialog?»
«Ja, det var det ja… Skal vi se….. Eh, hvorfor gikk jeg på kjøkkenet?
«Hm?»
«Hm hva?»
«Det var ingenting. Åhhh – marsipan.»
«Hva holdt jeg på med igjen?»
«Ingenting»
«Aha… åh, hakkespett!»
«Dialogen?»
«Nei, dette er vel egentlig en monolog».
«Jammen boka!»
«Ja, ikke sant? Mhm mhm… nettopp.»
«..»
«Jeg tror jeg går ut en tur»

Men altså – nå er jeg igang igjen. Jeg bruker riktignok hendene og øynene da også. Men på en annen måte og i en bedre hvileposisjon. Bildet over er fra skriverommet i november. Nå ligger jeg i hvilestolen og skriver.

Jeg har lovet å levere et relativt ferdig utkast til min først pilotleser 20. februar!

17 dager igjen.
Gulp!

Hehe – du vet – den der fine balansen mellom å ikke love bort en ting mens man lover bort noe annet og prøver å gjøre det beste for kropp og sinn….. Sånn er livet.

Ha en god helg! Det kommer i hverfall flere innlegg om nålefilting snart, selv om jeg ikke filter akkurat nå.

 

Nålefilting del 2: Å bygge opp en kropp

Enten man lager dyrekropp eller menneskekropp kan det lønne seg å ikke begynne med en stor ball ull. Men det finnes noen unntak. Jeg begynner med unntaket. Om du vil lage en rundt høne, kan du godt begynne med en ball.

En rund form
Først ruller du altså en litt oval ball. La den være bred i endene. Så løfter du den i omtrent den formen du vil den skal ha. Begynn å filte mens du holder den i den stillingen du vil ha til den. Få inn kanter ved å filte dem innover. Da vil fibrene filte seg slik at den holder seg i stillingen etterhvert.

Underveis begynner du å forme til en liten topp til stjert og en større topp til hode. Dete gjør du ved å filte ned over ryggpartiet. Klem til slik du vil ha og filt rundt ved hodet og stjert.

Filt nedpå sidene av ryggen for å illustrere vinger. Etterhvert vil du få en slik høneform.

Legg på farger og et fjes… og vips har du en høne eller hane.
(Fjes og andre ligende detaljer kommer senere ;-).)

Menneskekropp
En mer avansert kropp kan det lønne seg å gjøre på litt annet vis. Ved å lage kroppsdeler for seg og feste dem til hverandre får man lettere en håndterbar kropp.

Du kan for eksempel lage en kropp av seks ruller/baller ull, av 15 rullerballer ull eller ved å lage et «skjelett» av streng eller piperenser. De forskjellige måtene å gjøre det på gir forskjellige rom for hvordan kroppen skal se ut. Skal den være tykk og god, trengs nok ikke streng. Skal det være en tynn ballerina som balanserer på en liten tå kan det kanskje være fint med streng som holder henne på tå lenge.

Jo hardere du klarer å rulle ruller og baller – eller surre ull på skjelettet – desto mindre filting må til senere. Men det er greit å vurdere om man vil ha kroppen hard eller myk også. Etter at du har bestemt deg vil nålestikkingen gjøre det fastere etterhvert.

En ulempe med streng inni er at man får noe som potensielt kan knekke nåla når man treffer det under filtingen. Men jeg har funnet ut at jeg relativt raskt vennet meg til å vinkle litt i forhold til strengen og at nåla tåler noen treff så lenge man ikke er for hard på hånda.

Når du skal feste lemmene sammen på figuren laget av ruller og baller, er det flere måter å gjøre det på. Man kan sy dem, men jeg liker å filte dem sammen.

Har du laget rullene og ballene faste hele veien, ser du to måter å gjøre et på under. Den til venstre synes jeg er litt vanskelig å få til uten at det blir innoverbulk – som du ser venstre nederst. Jeg liker å legge en slik leppe ull rundt som i figuren lengst til høyre. Men passer på at ikke festeområdet blir for klumpete (se høyre nederst). Tenk på din egen arm. Det går jo gjerne inn under armhulen, ikke sant? Filt både inn i den store rullen og ut i den lille rullen.

Om du lager pølsene uten å gjøre dem så fast i endene, har du mer ull å ta av når du føyer til lemmene. Under ser du hvordan jeg kan lage en slik kropp. Hodet er rullet sammen med halsen på en slik måte at jeg allerede har en antydning til hodeform og hake. Det handler litt om hvordan du pakker ulla.


Dyrekropp
Skal du lage et dyr, kan du gjøre det på samme måte. Under ser du hvordan en av mine filtede rotter er satt sammen av ruller som er lange og tynne, pæreformede og flate (ører).

Man kan velge mellom den metoden og streng på dyr, akkurat som med mennesker. Eller du kan kombinere. Halsen på rotta over kunne med fordel hatt streng i seg. Da kunne jeg avsluttet strengen med en liten bøy oppe i hodet og så et godt stykke nede i kroppen.

Her er et eksempel på rullekropp vs strengkropp på feks en hund.

 

Hvor lange skal strengene være?
Til slutt litt om å beregne når man lager et skjelett av ståltråd eller piperenser. Man må huske at kroppen bygger, så alle lemmer ser lengre ut «nakne» enn hva de blir når de får kropp rundt.

Et tips er å lage en skisse av hvordan figuren skal bli og så tegne skjelettet raskt inni. Se litt på det og få en følelse av hvor «for lange» strenglemmene må bli for å bli riktige som ferdige lemmer.

Her har jeg gjort det etter at figuren er ferdig. Slik går strengen inni. Ser du hvor lange delene er? (PS – på denne reven er halen ekstra lang fordi jeg ville gjøre henne feminin. )

Noe som ikke synes så godt på figuren over er at du må huske at hofter og skuldre er «inni der». Bena går ikke rett ned fra ryggen.

 

Et lite eksempel
Ser du hva jeg har gjort galt her? Dette ble en katt, men først måtte jeg justere littegrann på skjelettet.

Jeg hadde glemt hvor mye kroppen bygger, så både ben og hale ble for kort. Jeg forlenget dem før jeg fortsatte.


Har du noen spørsmål, så er det bare å komme med dem. Jeg skal svare så godt jeg kan. Og kanskje det er andre som har tips om andre måter å gjøre det på? Noe de synes fungerer ekstra godt? I såfall er det bare å komme med dem – her i kommentarfeltet eller på lavtogsakte sin facebookside lavtogsakte.

Nålefilting er morsomt og vi lærer av hverandre. Jeg er langtfra utlært. Men dette er noen av mine erfaringer illustrert så godt jeg kan.

Ha god nålefilting!

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Nålefilting del 1: Filtenål og ull

Jeg lovte å lage et lite kurs i nålefilting. Men først et innlegg om nålefilting.

Ved nålefilting former vi ull ved hjelp av filtenåler med små, små haker som filter ullfibrene inn i hverandre. Bearbeider vi lett, fester ullen seg «i seg selv» fint og fluffy. Mens om vi bearbeider lenge, får vi det hardt og fast.  Og med litt planlegging og omhu kan vi forme alt fra store kraftige figurer til små lette med de fineste detaljer.

Hva trenger du for å nålefilte?
Helt sånn ned til basis trenger du egentlig bare filtenål og ull.

Filtenål: Det lønner seg å ha grov, mellomgrov og fin nål (evt ekstra fin) til å begynne med. Det finnes mer variasjon enn som så, men dette behovet kan man fylle etterhvert.

Nålene varierer i antall mothaker, hvordan hakene er stilt og diameter. På siden Heidi Feathers: A guide to Felting Needles finner du en fin oversikt over forskjellige typer.

Enkelt sagt er noen nåler godt egnet til det grove arbeidet mens andre egner seg til de fine, fine detaljene. Det finnes også nål som drar fibrene istedenfor å dytte innover. Disse er egnet til å gi pelseffekt. Jeg har ikke prøvd disse enda, men har bestilt og gleder meg som en unge.

Her ser du de små hakene på to forskjellige nåler.

Og her ser du hakene litt nærmere.

 

Ull: Du vil gjerne ha litt mer enn en farge ull, så du får frem detaljer. Selv om man kan få til mye fint i en farge/nyanse også vil jeg tro.

Etterhvert vil man finne sine yndlinger også i ull. Om den er fint kardet, grov eller fin i fiberen, fra hvilke dyr (f.eks. sauerase), farget skarpt eller i jordfarger, uten å være kardet (krøllete f.eks.) osv osv. Men det er helst vasket.

Jeg jobber med et mer utvidet innlegg om ull som kommer.

Det også en del annet som er godt å ha, selv om det ikke er helt nødvendig.

 

Noe å filte på/mot: Du kan filte fritt i hånden. Men det er veldig greit å ha en filteplate eller lignende. Det finnes mange varianter – også de som ser ut som børste. Jeg har plater. Store og små. (Noen har jeg funnet i innpakning av f.eks. tv eller vaskemaskin…) Poenget er at det skal støtte prosjektet litt, du kan støte nålen gjennom ulla og nedi uten å skade nålen og – spesielt til å begynne med – så beskytter du kroppen litt.

Bare vent – du kommer til å stikke nåla inn i kroppen din på et eller annet vis før eller siden. Enten det er i fingeren, hånda, låret eller i magen fordi du glemte deg og ble for ivrig.

Saks eller liten tang: til å klippe ull noen ganger (men det er ofte best å rive) og til å stelle unna noen villstyrne ullfibre til slutt hvis man vil. Evt til å klype av streng eller piperenser, om man vil lage et «skjelett» til å nålefilte på.

Metallstreng eller piperenser: til å lage «skjelettet». Det brukes gjerne hvis prosjektet trenger litt hjelp for å holde seg opprett eller i stilling. Jeg bruker alt fra tynn streng til hesjestreng og .

Liten håndkarde: Til f.eks. å blande farger.

Holder for flere nåler: Det finnes holdere man kan feste flere nåler i. Jeg bruker ikke slike, da jeg synes det er tungvint. Om jeg vil bruke flere nåler på en gang, holder jeg dem samlet i hånden.

 

Organisering: Jeg har også laget meg en liten mappe til nåler og har forskjellige oppbevaringskurver eller poser til ulla. De nålene jeg har nå ligger i små poser med papp de er stukket ned i. Men små plasikkrør med lokk kunne vært veldig greit. En beholder/pose til små ullrester som blir til overs men kan brukes senere er også greit. Jeg har alltid en slik blandingsullsamling… eller ti.

—————


Så – hvordan former vi med nåla?
Som sagt brukes nålas små mothaker til å filtre hårene sammen. Men om du setter deg til med en stor dott ull og bare begynner å stikke i den hensikt å lage et dyr eller forsåvidt en ball, så vil du merke at dette tar tid. Selv på de groveste nålene er de små hakene veldig små.

Dette er en grov nål som går i et løst stykke ull. I et løst stykke ull er det ikke mange hår som blir med for hver gang og ikke mange hår fiberen kan filte seg inn i pr stikk.

Så her kommer det forskjellige teknikker inn. Om du først har klart å pakke ulla litt, så får nåla bedre tak og jobben blir lettere. Jo bedre du former allerede når du begynner, desto fortere gjør det. Her kommer det også inn hvilken ull du har og hvilken nål du bruker. Men selv med litt ugunstig ull og «feil» nål kommer du avgårde om du får til teknikkene med å forme ullen alt fra begynnelsen.

En måte å gjøre det på er å rulle. Eller du kan brette og surre. Jeg vil som snarest vise noen triks for forming i senere innlegg. Jeg vil også vise hvordan man kan lage noen forskjellige figurer.

Det er flere steder å kjøpe ull og utstyr.  Sånn i farten nevner jeg f.eks. Hillesvåg Ullvarefabrikk.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Nålefiltede Tobias (hund)

Jeg begynte for en god stund siden å nålefilte min søsters hunder. For et par år siden bodde jeg på gården hennes noen måneder for å passe dyrene. Da ble jeg veldig godt kjent med disse elsklingene. Noe som har gjort at dette har vært spesielt trivelig å holde på med. Jeg kjenner den sjela som dukker frem av ullen.

Nålefiltingen utvikler seg hele tiden. Her har jeg jobbet en god stund med en litt mer detaljert og forseggjort Tobias. Tobias er en miks av border collie og bernen sennen.  En veldig trivelig kar. Og jeg synes han ble veldig «lik seg».

Dette er Tobias i virkeligheten. Her har han badet oppe i skogen, noe han elsker.

Jeg har gått ut fra mange bilder for å finne akkurat «ham». Og han er ikke alltid så grå i det hvite som han ser ut her.

La meg presentere Tobias gårdshund – i ullversjon.

(Det er gøy å se hvordan de endrer seg litt med lyset. Jeg tok noen bilder på natten og noen i dagslys.)

Jeg jobbet en del med å lage tær. Resultatet er at man også «kjenner igjen følelsen» av labb når man tar tak i dem. Det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg må fremdeles jobbe med å finne best mulig teknikk. Det var litt morsomt at jeg etterpå tilfeldigvis ramlet over et blogginnlegg hvor dette ble demonstrert. Ikke på samme måte som jeg gjorde det, men bedre. Lettere, egentlig. Det er virkelig moro å lære!

Jeg gleder meg til nye nåler. De ble postet i det store utland i dag. Blant annet kommer det da nåler som kan gi pelseffekt. De har mothaker andre veien så istedenfor å dytte ullen inn, trekker den fiber ut.

Det skal bli spennende!