Kategoriarkiv: Mat

Brokkoli – lett å få som favoritt

Siden jeg bare har hatt kjøkkenhage i tre år er jeg midt i den eventyrlige “ååååååh – en ny favoritt!” fasen. Jeg mistenker at den fasen ikke går over med det første. Det er moro å lese innlegg fra kjøkkenhageveteraner og se hvordan de også frydes over nye sorter rett som det er.

I år har jeg forsøkt meg på tre variasjoner av brokkoli. Apollo F1 setter mange, litt langstilkede buketter gjennom hele sesongen. Den setter flere jo mer man høster. Det gjør det lett å hele tiden ha passende mengde helt nyhøstet brokkoli på kjøkkenbenken for man står liksom ikke der med et diiigert hode når man skal ha en liten salat. Man tar heller inn flere små.

Jeg har også sortene Broccoli F1 Green Magic og Broccoli Romanesco natalino. Begge er svært gode og Romanesco er i tillegg veldig dekorativ. De jeg har hatt i år har hatt en kraftig og god kålsmak. Jeg bryter av biter når jeg går forbi og putter dem i munnen.

Green Magic tok jeg hovedstilken på ganske tidlig og den begynte også å sette mange små, tette buketter som jeg har kunnet ta inn jevnlig. Jeg høstet noen for bare noen dager siden. Friske flotte grønnsaker.

Green Magic. Vanndråper glimter lysegrønt og gir inntrykk av at den snart blomstrer, men de er fremdeles langt unna å gå over i blomst.

Romanesco oppførte seg helt annerledes. Den tok lang tid på å utvikle det ene hodet og vokste sakte og lenge. Jeg har latt det gå litt langt for å lære litt om dem. Hadde jeg tatt dem første gang jeg trodde at “nå… nå var de vel ferdigvokst” hadde jeg gått glipp av myyyye brokkoli.

Jeg tror nok Green Magic er min absolutte favoritt av de tre, med Apollo veldig nært opptil. Men alle blir nok med i såingen også til neste år.

Helse i hver bit
Brokkoli er ikke bare godt, men også godt for oss. Den er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Den kan også virke forebyggende mot en rekke sykdommer eller effekten/alvorligheten av sykdommer selv om den ikke kurerer noe i seg selv. Det er ikke måte på lovord når man leser litt her og der. Sjekk for eksempel ut hva de skriver på norsk helseinformatikk (NHI) . Det er ikke tvil om at dette er en grønnsak det lønner seg å ha som favoritt.

Brokkolisalat
Jeg synes denne lette lille salaten er god som et mellommåltid eller som tilbehør til middagen. Man kan ha oppi litt flere forskjellige ingredienser som feks. spekemat eller bacon, men jeg føler ikke egentlig at det er nødvendig.

Brokkoli i Creme Fraiche
Så mye brokkoli som du ønsker, kuttet i litt små biter
Litt løk, gul eller rød etter som man vil
En boks Creme Fraiche
1 ts balsamicoeddik
Noen dråper sitron
En klype sukker
Rosiner
Pinjekjerner eller solsikkekjerner

tomater tross Ugressgift

Det er midt i september og tomatene begynner å modnes. Det er mitt første år med tomater og alle tomater mottas med undring og glede. Men veien hit ble litt vel lang og humpete. Plutselig ble alle de fine plantene mine aldeles forkrøplet – helt i begynnelsen av sesongen.

Mitt først år med tomater
Jeg har aldri dyrket tomater før og gledet meg veldig til å gjøre det i år. Jeg kjøpte to sorter, SuperSweet og Tiger, begge er små tomater og jeg håpet det skulle gjøre det lettere å rekke å få dem modne i løpet av sesongen. Jeg sådde dem i midten av februar for å være ute i god tid og ordnet drivhuset så jeg kunne sette dem ut når det ble tid for det.

Gift i gjødsla!
De vokste som juling og ble sterke planter. Inntil jeg begynte å gjødsle dem med flytende økologisk gjødsel. Til å begynne med gikk det bra, men så begynte de å vise tegn på at noe alvorlig galt var på gang. Etter å ha googlet og snakket med folk på facebook forsto jeg at de høyst sannsynlig ble skadet av sprøytemidler fra den økologisk gjødsla jeg brukte. Jeg sluttet øyeblikkelig å bruke den, men da var skaden allerede skjedd.

Plantene krøllet seg, ble tynne og forkrøplede og sluttet mer eller mindre å vokse. Kontrasten fra da de var friske og fine var ekstrem. Skadene kom i april/mai en gang, da det burde begynne å komme blomster og tomater. En eneste plante hadde et par små tomater. Men den stoppet også der – i mange lange uker.

Jeg klaget til kjeden som hadde solgt meg gjødsla. Og jeg spurte om hva jeg skulle gjøre. Svarene fra kjeden handlet mest om at det ikke var noe galt med deres gjødsel. Og de ville i hvertfall ikke erstatte noen skader. Jeg kunne få levere inn flaska og få igjen for den, hvis jeg ville. Men da måtte jeg reise til butikken først.

Mine planter var ikke de eneste som var rammet av dette. Over hele landet og i våre naboland hadde mange opplevd det samme og det var ikke første gang. Flere fikk slike skader også i fjor. De mistenkte giftstoffene var klopyralid og aminopyralid og det var flere såkalte “økologiske” gjødseltyper som ble mistenkt. Det så ut som det fulgte enkelte serier/batch, noe som tydet på at det kom fra enkelte råvarer som f.eks. dyregjødsel. Både hobbydyrkere og profesjonelle var rammet. Prøver av forskjellige typer gjødsel ble til slutt sendt til analyse fra de forskjellige kjedene.

Noe kunne kanskje reddes?
Mens saken gikk sin gang bestemte jeg meg for å se om jeg kunne få noe ut av noen av mine planter. Det var uansett for sent å så på nytt og få en god sesong ut av det. Hva ville skje etterhvert som de ikke fikk mer av den mistenkte gjødsla?

Jeg begynte med å klippe ned alt som var forkrøplet, for det var tydelig at det ikke ville bli noe ut av de stengler og blader. I juni satte jeg ut beskårede planter og avleggere/tyver av skadede planter. Alle planterester og potensiell forurenset jord ble kastet i søpla så jeg skulle være sikker på at jeg ikke fikk gift i jord jeg senere skulle bruke til noe annet. De mistenkte stoffene brytes ned svært sent og kan skade videre i lang tid.

Mine stakkars “planterester” fortsatte å komme med krøllede, misformede blad som jeg beskar og beskar. Jeg vannet, kalket og gjødslet med annen gjødsel. Når det dukket opp rene tyver, tok jeg disse igjen som avleggere, satte dem i vann så jeg fikk røtter og plantet dem. Planter som ikke kom seg, kastet jeg. Slik begynte jeg egentlig på nytt flere ganger.

Jeg fikk også tak i noen rene planter på plantebyttedag som jeg lot vokse opp i et eget bed i drivhuset.

Jeg beskar eller “laget” nye planter til jeg sluttet å se skader av plantegift. Til slutt hadde jeg relativt greie planter som enten var
1) skåret hardt ned og hadde kommet opp igjen fra sitt opprinnelige rotsystem med en gren/tyv utvalgt som ny hovedstamme
2) tyv som er tatt som avlegger av en skadet plante (altså ny rot)
3) tyv av tyven fra en skadet plante (altså to ganger ny rot)
4) nye fra plantebytte.

Det tok selvfølgelig da tid før plantene ble kraftige nok til å sette blomst og tomat. Men etter godt stell, masse lys og gjødsel og altså hard beskjæring eller ny-rotsetting så ble de store og flotte.

Under ser du bilder fra drivhuset i juli (til venstre) og så nå, litt uti september (til høyre). Nå må jeg bøye meg for å komme inn. Så når de først begynte å vokse, skjøt de fart. Videre krølling av blad stoppet stort sett på slutten av midtsommeren.

Tenk hvor flott sesongen hadde blitt om jeg ikke mistet alle de første ukene!

Denne første gang med tomater har vært litt av en reise fra spenning til raseri og skuffelse og så over i innbitt arbeid med plantene for å prøve å berge noe. Nå går jeg ENDELIG og plukker tomater og putter dem rett i munnen.

Men alt merarbeidet, all den frustrasjonen har vært trist og det har vært en ren økonomisk kostnad i dette som jeg synes er sur. Og nå er det langt på sensommeren. Hva med alle tomatene som ikke rekker å modnes?

Jeg kommer til å prøve å ettermodne dem i vinduskarmen. Men jeg gleder meg til neste sesong der jeg kan begynne på ny frisk.

Var det gift i økologisk gjødsel da?
Jeg har ikke hørt noe personlig enda tross kjedens forsikring om at vi som kunder skulle få beskjed så snart de visste noe. Derfor kan jeg jo ikke si med sikkerhet hva det var i “min” flaske. Skadene er imidlertid så typiske at det ikke egentlig er noe tvil. Jeg vet at resultater foreligger og synes det er på tide at de sender det til kundene sine.

Og du… gå gjerne inn på lenkene og les litt om hvorvidt man har lov å selge såkalt økologisk gjødsel i Norge. Her er det så mye galt å peke på at man blir helt matt.

NIBIO skrev den 9. september: Høyt innhold av ugrasmiddelrester i plantenæring godkjent for økologisk dyrking. Denne sommeren har hobbydyrkere både i Norge og Sverige opplevd at tomat- og agurkplanter som skulle blitt store og kraftige, har blitt stående og sture med krøllete blader. Ugrasmidler i flytende organisk plantenæring ble tidlig utpekt som en mulig årsak. (les mer ved å klikke på teksten)

Sitat: “Urovekkende høye verdier i blandinger rett fra butikkhylla i hagesentrene
– Vi har testet metoden på noen produkter innkjøpt i lokale hagesentre, og har påvist 992 µg klopyralid per kg i en flytende plantenæring godkjent for økologisk dyrking og 73 µg/kg i pelletert gjødsel, forteller Almvik.”

Og Økologisk Norge skrev dette den 11. september: Ugrasgift påvist i “økologisk” gjødsel. Nå er det bevist. Gjødsel som har vært solgt som «økologisk», inneholder ugrasmiddelet klopyralid som brukes i konvensjonelt landbruk. – Fullstendig uakseptabelt, mener Økologisk Norge og krever innskjerping av reglene. (les mer ved å klikke på teksten)

Sitat: “En «økologisk», flytende plantenæring inneholdt så mye som 992 µg klopyralid per kg. Undersøkelser har vist at klopyralid kan ha negativ effekt på plantenes vekst ved så lave konsentrasjoner som 1 µg/kg i jord/vekstmedium. Aminopyralid kan ha effekt ved enda lavere konsentrasjoner, skriver NIBIO i sin omtale av saken på sin nettside.”


Når sesongen er over kommer jeg til å kaste alle planterester i søpla og ikke bruke det ut i kjøkkenhagen, for sikkerhets skyld. Jeg kommer heller ikke til å flytte jorda de sto i ut i kjøkkenhagen, men la den være der og tenke litt smart i forhold til hva jeg dyrker der til neste år. Men jeg tror det skal gå bra da disse midlene visstnok brytes ned litt fortere i jord enn i selve planten.

Men – jeg kommer til å være overforsiktig.

Om de som godkjenner bruk av gift i landbruket også hadde vært overforsiktig hadde man sluppet denne… ja, ærlig talt… sluppet denne dritten! Fy skam, sier jeg! Snakker om at vi ødelegger for vår egen matproduksjon!

det var jo gresskar!

Da jeg for noen dager siden sjekket om det kom gresskar på min store plante lette jeg altså SÅ dårlig! Når jeg går tilbake på bilder så har jeg til og med fotografert et gresskar – uten å se det. I går gikk jeg forbi og så plutselig rett på den. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Hvor kom liksom den fra?

Ser du den? Den gjemmer seg jo ikke akkurat, men henger så fint i løse luften bak benken.

Jeg må ta en vurdering på hvordan jeg skal støtte den opp for den skal jo bli mye større om vi er heldige. Nå er det meldt varmere vær, men i natt var det 4 grader. Høsten lurer seg raskt innpå nå.

Det var minst ett til nedi bladverket som jeg kunne se. Og mange nye små tilløp til gresskar. Humlene er ivrige nå så kanskje blir det flere små før høsten?

Dette er nakenfrøgresskar. De dyrkes først og fremst for frøene som kan brukes direkte i mat. De skal være greie å lagre og trives i romtemperatur.

stekte blomster av hvitløk

Vi er – som mange andre – egentlig litt trege på å endre vaner. Men stekte blomster av hvitløk tror jeg blir en ny liten lekkerbisk vi kommer til å glede oss over i fremtiden. Vi spiste opp alt fra årets avling i ett måltid. Humre – at det var SÅ godt kan man vel virkelig ikke klage over!

Jeg høstet inn toppene og la dem løst i kjøleskapet litt for mange døgn før vi fikk tilberedt det, så det grønne begynte å visne. Men lagt i en pose skal disse toppene ha svært lang holdbarhet. Jeg fjernet det meste utenom selve blomsten. Om det var ferskere kunne vi latt den lange toppen være med i stekepanna.

Disse toppene er fra hardneckhvitløken Unikat.

Jeg har vært usikker på når jeg skulle høste det. Det var godt med en slik fylde som dette så det ble litt i munnen. Men slik jeg forstår det vil planten bruke mer energi på løken nede i jorda om man høster den tidligere. De vil også være litt mildere. Et sted har jeg lest at man kan høste det når stengelen med blomsten har laget en ring. Jeg har ikke noen gode bilder av dette, men får heller poste det jeg har (litt ute av fokus) så dere ser hva jeg mener. Slik var de nesten en måned før vi høstet dem.

Vi valgte en litt røff tilberedning, brukte både smør og olje og stekte det mørkt og ganske… ja, la oss kalle det rustikt, humre. Det er akkurat slik vi liker det.

Stekt godt var de – selv så sent i veksten – mer dempet enn selve hvitløken og de fikk en nydelig rundt smak. Likevel med tydelig hvitløksmak. Rå var de imidlertid blitt vel kraftige til å spise direkte For meg i hvertfall. Jeg gleder meg til å smake en tidligere høstet topp til neste år og kjenne på hvordan de er når de er enda mildere.

Aller best ble det slik vi serverte det, med stekte godt krydrede staver av knutekål, stekt lett saltet palmekål(svartkål) og honningstekte små nypoteter. Det ble rett og slett fantastisk. Vi hadde kjøtt ved siden av, men igjen så kunne dette godt serveres som eget måltid.

Julegodis: epleskiver med sukker og kanel

Vi har begynt å lage julegodis. Tørkede epleskiver med sukker og kanel er en favoritt. Til dette bruker vi Ceylon kanel. Den har mindre kumarin, er litt finere i konsistens og søtere og mørkere enn den “vanlige” grøtkanelen. Du kan lese litt om den her.

Eplegodisen er enkelt å lage. Skiv opp, fjern kjerne, dryss på ønsket mengde sukker og kanel. Tørk i ovnen på 60 grader med lufting eller i sopp- og urtetørke. En del av kanelen og sukkeret drysser av når man etterpå tar opp dette og legger det i en boks eller et glass. Vi bruker store norgesglass.

Det er også en fin liten julepresang eller gave å ha med i juleselskap.