Kategoriarkiv: Natur

Fettboller til fuglene

Fuglene er veldig fornøyde med hjemmelaget fettboller fylt av mandler, hasselnøtter, fuglenøtter, solsikkefrø, lettkokt havregryn og villfuglblanding. Jeg bruker en fettblanding av Flott, Delfia kokosfett og Melange uten salt. Husk at alt skal være uten salt.

Jeg smelter fettet, kverner mandler og hassenøtter og har i alt det tørre. Dette setter jeg i en stor bolle til avkjøling. Først når det begynner å bli stivt og ikke er dryppende lenger, tar jeg det over i silene som henges ut.

Ekorna synes også dette er supergodt. De ikke bare sitter i matfatet, men ser noen ganger også ut til å prøve å omfavne det.

Katta gidder ikke å gå ut og bølle med dem, men følger med inne fra varmen.

 

Følg og lik:

Foringsplassen begynnelsen av november

Vi er i gang med fugleforingen, men har ikke satt inn for fullt enda. Foreløpig er bare solsikkefrøene på plass. Og det nærmere seg at jeg begynner med hjemmelagede fettboller.

Alle trekkfuglene er ikke borte enda. Og de som skal bli over vinteren og som hamstrer flyr dobbelt for å hente både dagens måltid og den maten som skal gjemmes rundt oss.

I løpet av siste uka har vi hatt disse på besøk i hagen:

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Grønnfink
  • Bjørkefink
  • Dompap
  • Gulspurv
  • Gråsisik
  • Flaggspett
  • Trekryper
  • Spettmeis
  • Rødstrupe
  • Svarttrost
  • Nøtteskrike
  • Skjære
  • Ekorn

Det ser ut som om det har vært en god sesong for meisene. Det er flere av dem enn det vanligvis er på denne tiden.

Hvordan står det til hos dere? Full foring og godt besøk allerede?

Følg og lik:

Mus i hønsehus og levendefangst

Når man har høns er det vanskelig å ikke få mus i hønsehuset. I hvertfall når hønsene er inne i en låve som er «lekk i alle ender».

Musa trekker dit fordi de finner mat. Selv om vi er flinke til å oppbevare selve forsekkene utenfor rekkevidde, får hønene mat i foringsautomater og dette sprer de lykkelig omkring ved hjelp av både nebb og bein.

Foruten mat er det også ly og massevis av hamstringsplasser i låven. Som oftest er det såpass lite mus at katten likevel holder det i sjakk. Men enkelte sesonger ryr det plutselig inn. I høst har vi stadig oftere sett noen smette unna når vi kom inn. Og plutselig en dag oppdaget jeg små fine reder nede i redene til hønene. Luringene. Der hadde de dundyne.

I høst er det tydeligvis en slik musetopp.

Så hvordan bli kvitt dem?
Inne i hønsehuset hvor hønene tripper overalt er det ikke lett å sette opp musefeller. Klappfeller får vi ha utenfor hønsehuset.

Vi vil helst ikke bruke gift, for det er vist at slik gift dukker opp hos andre dyr som spiser mus.  Vi har mye rovfugl og små rovdyr rundt oss, vi har katt og vi har hund. Alle spiser mys. Jeg har til og med sett hønene spise mus. I verste fall kan vi altså ende opp med giften i eggene i eget kjøleskap. Så det alternativet velger vi lett bort.

Istedet har vi kjøpt levendefeller. Disse «lader» vi med peanøttsmør eller annet godt og setter dem langs veggene hvor musa springer rundt til og fra hønsematen.

Hønene kommer ikke til inne i fella. De kan ikke skade seg selv eller musa og de får heller ikke tak i maten inni. Murstenen la jeg på for at ikke hønene skal kakkepå glasset når de ser musa bevege seg. Dette ville nok bli stressende.

Musa går inn og kommer ikke ut igjen fordi åpningen ut lukker seg etter dem. Og der får de være i fred – med matpakke – til vi kommer.

Fellene må ha tilsyn minst 2 ganger om dagen så musa ikke blir skadet av stress eller slossing.

Så hva gjør man når musa er i fella?
Når de først er fanget uskadd ser jeg ingen grunn til å avlive dem. Det vil ikke gjøre noe fra eller til i den store musebestanden. Jeg vil bare ikke ha dem i hus. Så musa vi fanger blir fraktet langt ut i skogen. Jeg fant tips om «mer enn 2 km» så jeg tar dem enda litt lenger.

Jeg tar selvfølgelig hensyn til andre sine eiendommer på lik linje som vår. Jeg setter musa ut langt unna alle bygninger. Midt i deilige skogen hvor de hører hjemme.

Og du – er de ikke søte der de sitter og venter på at jeg skal ta dem med ut på reise?

Avliving får man liksom nok av når man har både dyr og gård. Noen ganger er det deilig å kunne ordne opp uten at det absolutt må ende fatalt for den ene parten.

Siden jeg måtte sette kameraet fast mens jeg slapp dem ut fikk jeg dessverre bare filmet det første gigantiske hoppet. Mens jeg selv fikk gleden av å se dem løpe langs grener og snuse inn skogduften mens de orienterte seg litt før de smatt ned i undervegetasjonen (hvor jeg har lagt ut litt havre som overgangsniste).

Vi fanget 14 mus på ca fire døgn. Så ble det stille. Men siden det selvfølgelig vil komme flere til, vil vi jevnlig lade med ny mat og flytte dem litt. Vi er jo alikevel i hønsehuset et par gang er om dagen så vi får sjekket ofte nok. Men om du prøver slike også – husk å ikke sette dem med lokket på et sted hvor du glemmer dem og det kan være risiko for at mus blir stående å sulte/tørste ihjel. Ved lagring vil jeg anbefale å enten ha dem i en musesikker boks eller å ha lokket helt åpent.

Følg og lik:

Grønnspett finner godis i blomsterbedet

Vi hadde fint besøk i hagen igjen i dag. En grønnspett årsunge så ut til å rane en maurtue i blomsterbedet. Etterpå hoppet den opp og poserte littegrann. Har du sett noe så vakkert? Som voksen vil den bli mye mer klar i fargene.

Det var ikke så lett å se den nede i all vegetasjonen. Men her er en liten sniktitt. Se hvordan den legger hodet på skakke for å komme til under en sprekk. Den stikker tunga inn for å snappe det som smaker godt der inne. Den kaster også småting rundt seg for å renske opp og komme bedre til. Det var moro å se den in action rett utenfor stuevinduene.

Følg og lik:

Danse med ugler

Denne videoene må dere ha lyd på! Hvordan det føltes å stå midt i denne opplevelsen kan jeg nesten ikke forklare. Det var rett og slett fantastisk. Og ja – det ble en liten gledesdans.

Dere hører minst fire hornugler.

Følg og lik:

Skjæreunger ute av redet

I dag kom skjæreungene ut av redet. Det var mildt sagt overraskende. Redet ligger midt i hagen og vi har ikke hørt noe spesiell småprat derfra, så vi trodde de var mye yngre fremdeles.

Jeg vet ikke hvor mange det er. Vi så i hvertfall to. Men bare en av dem poserte.

Så nå er Bibbipus forvist til musejakt på låven. Ungene er ganske raske til å klare seg, men akkurat nå er de ganske klønete. De ser mer ut som apekatter enn flygende små vesen der de svinger seg rundt i trærne.

Så Bibbi kan godt holdes unna en liten stund. Det første hun gjorde i morges var å gå ned og sjekke, til skjæreforeldrenes store forskrekkelse. Men heldigvis hører hun på matmor når hun kommer med strengstemmen, peker på verandadøra og sier: Ha deg inn, din umulius! Katta sprang som om hun hadde styggen i hælene og ble veldig villig med ut i låven etterpå. Det spørs om skjærene fikk kakket henne litt. Jeg håper det. Flinke foreldre.

Nå ser jeg frem til at ungene blir godt flygedyktige. Akkurat nå er jeg mest nervøs for de første skjøre dagene og jeg sitter og lytter etter vill skvatring for å komme dem til unnsetning hvis det skjer noe.

Men det pleier å gå bra – og snart har vi en hel liten pøbelgjeng her.  En liten familie som jeg er veldig glad i.

Herlige livet :-).

 

Følg og lik:

Gjøk spiser meitemark

Det er ikke lenge siden den første koko hørtes over gården for sesongen. Den 28. mai om jeg skal være nøyaktig. I går hadde vi stor underholdning. Da var det tre gjøk som spiste meitemark på jordet – stort sett hele dagen.

Det var gjøk både her og der og til tider virket det som om de selv også syntes det ble litt vel mye.

Innimellom kokket det friskt rundt oss.

Det er første gang vi ser tre på en gang. Dessverre fikk jeg ikke alle med i ett bilde. To av dem var så ivrige at de stort sett bare vek såvidt unna når de så folk. Den ene virket litt mer forsiktig og var ofte å se nedi veien når de to andre var på jordet. Eller… byttet de på? Det var ikke lett å se hvem som var hvem.

Den fulgte med på hva jeg drev med. Gjerne fra litt nedi gresset.

Eller på god avstand. Ser du den? Til venstre for poppelen.

Trost og skjærer var veldig opptatt av dem. De var vel redd for redene sine. Skjærene prøvde å jage dem flere ganger.

Til slutt ble de visst enige om en slags timeshare. Noe gjøken rett som det var utfordret.

At gjøk jakter meitemark omtrent på samme vis som trost, var moro å se. De hoppet rundt, skakket på hodet og lyttet før de stupte frem og huket opp godbitene. Igjen og igjen.

Det ble en dag full av opplevelser. Og jeg gjetter meg på at det vil bli  gjøkunger i annemanns rede i år også.

Følg og lik:

Salamander og firfirsler

Opplevelsene står i kø om dagen. I går traff bikkjene og jeg på en salamander. Midt i vegen i kulda. Helt stiv og frossen. Og jeg som ikke visste at det fantes salamander i nærheten en gang!

Så nå er det om å gjøre å finne salamanderdammen. Et kjempetrivelig sommerprosjekt.

Salamander lever både på land og i vann. Og de overvintrer. De kan visst gå opptil en kilometer for å komme tilbake til dammen de ble klekket i for å legge eggene sine på våren. Dammen må være stor nok til at den ikke tørker opp i løpet av sommeren. Og den bør være fri for fiender, som f.eks. fisk.

Jeg satte den på siden av veien siden det var trafikk en del trafikk på veien.

——-

Så – i dag – traff vi på en firfisle. En nordfirfisle. Det vil si – bikkjene traff den først. Og den ble så redd at den slapp halen stakkars.

Og FOR en strategi for å slippe unna!! Verken bikkjene eller jeg så selve dyret. Istedet ble vi helt fokusert på halen som hoppet og spratt.

 

Følg og lik:

En dag i mai

I dag våknet vi til full vinter. Blomstene i hagen gispet etter luft og fuglene lette forvirret på bakken etter maten som var der i går.

Da snøen ga opp igjen med et vått sukk hentet den først frem blått.

Og nesten før vi hadde snudd oss rundt hentet den frem fargen grønn og vi hadde stormet enda noen skritt inn i våren.

Noen dager kan rett og slett ta pusten fra deg.

Det var så mye småfugl som jeg nesten ikke har sett i hagen før. Bare grønnsisik telte langt over 50 individ.

Noen av de vakre små var pjuske i snøværet, men syntes ikke å bry seg om det. Lyset fryder dem så mye mer enn vann på noe vis kan dempe.

Ekornet så ut til å sjekke gresset. Var det virkelig vårgrønt under alt det hvite?

Da bikkjene og jeg tok rullestolen ut på tur ramlet det inn med nye opplevelser. Først traff vi tre rådyr, snart fire.

Vi snudde forsiktig for å la dem beite videre i fred. Da vi passerte et vått lite område på tomta, smatt det opp en snipe av noe slag. Ny art på beitet! Men jeg kunne ikke se hvilken. O oppslukende mysterium! En god stund satt hundene tålmodig og ventet på matmor som jaktet med kamera.

Da dukket det opp en art til som jeg sjelden ser her hos oss. En jeg heller ikke er hundre prosent sikker på, men jeg mener det er en pipelerke. Jeg er ikke sikker på hvilken. Det var en hel lite gruppe som smøg rundt i gresset og jaktet på mat.

Mens jeg ventet på at de skulle vise seg ordentlig, dukket vårens store favoritt opp. Svarthvit fluesnapperen! Ikke bare en, men to! Nå er det ikke mange av våre trekkende arter som ikke har kommet. Og jeg har funnet ny aktuell plass å sette opp kasser. For å ikke snakke om at jeg stadig får ny forståelse for hvor viktige de små fuktige biotopene våre er.

Full av godt humør dro vi videre. Og gjett hvem vi traff! En hare inne på hestenes beite. Så usjenert som bare det.

Matmorkjerringa trodde nesten ikke sine egne øyne i dag. En dag som ble avsluttet med en fantastisk konsert. Rødstrupen var ikke en av de mest høylydte, men absolutt en av de flittigste.

Dagen har vært så full av opplevelser at kroppen sitrer og verker utmattet. Men sjela? Sjela er så fornøyd at jeg tror mauringen under huden egentlig må være den som vrir seg fnisende og fjollete.

I natt sover nok kjerringa like godt som nissen på loftet.

 

Følg og lik:

Kamera på magen og fugl i lufta

Jeg elsker denne årstiden når trekkfuglene våre kommer. Da er kameraet med over alt. Og man får slike opplevelser som dette når man legger ut på tur hjemmefra: En fjellvåk som ligger i vinden og studerer det halvtinede landskapet etter bytte.

Langt opp på himmelen ligger en hønsehauk og betrakter den. Det er bare såvidt jeg finner den mot skylaget med zoomen. Men småfuglene har sladret om at den er der forlengst.

Her hjemme sloss stand- og trekkfugl om maten.

Tross at spetten var der først, var det trosten som vant. Vår fine spettefrøken lot seg sige sakte bakover mens hun hakket i seg så mye mat hun rakk før hun stakk. Trosten triumferte ikke så lenge før den fortsatt videre. De er årvåkne der ute hele tiden. De har vel fått med seg at rovfuglene er mer aktive. De siste dagene har foringsplassen hatt jevnlig besøk av spurvehauken. Den har vært her hele vinter. Men nå som hønsehauken er her, er det dobbelt så farlig og nå må de største også passe seg. Men det går som oftest bra.

 

Følg og lik: