Kategoriarkiv: Dyreliv i hagen

Fettboller til fuglene

Fuglene er veldig fornøyde med hjemmelaget fettboller fylt av mandler, hasselnøtter, fuglenøtter, solsikkefrø, lettkokt havregryn og villfuglblanding. Jeg bruker en fettblanding av Flott, Delfia kokosfett og Melange uten salt. Husk at alt skal være uten salt.

Jeg smelter fettet, kverner mandler og hassenøtter og har i alt det tørre. Dette setter jeg i en stor bolle til avkjøling. Først når det begynner å bli stivt og ikke er dryppende lenger, tar jeg det over i silene som henges ut.

Ekorna synes også dette er supergodt. De ikke bare sitter i matfatet, men ser noen ganger også ut til å prøve å omfavne det.

Katta gidder ikke å gå ut og bølle med dem, men følger med inne fra varmen.

 

Følg og lik:

Foringsplassen begynnelsen av november

Vi er i gang med fugleforingen, men har ikke satt inn for fullt enda. Foreløpig er bare solsikkefrøene på plass. Og det nærmere seg at jeg begynner med hjemmelagede fettboller.

Alle trekkfuglene er ikke borte enda. Og de som skal bli over vinteren og som hamstrer flyr dobbelt for å hente både dagens måltid og den maten som skal gjemmes rundt oss.

I løpet av siste uka har vi hatt disse på besøk i hagen:

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Grønnfink
  • Bjørkefink
  • Dompap
  • Gulspurv
  • Gråsisik
  • Flaggspett
  • Trekryper
  • Spettmeis
  • Rødstrupe
  • Svarttrost
  • Nøtteskrike
  • Skjære
  • Ekorn

Det ser ut som om det har vært en god sesong for meisene. Det er flere av dem enn det vanligvis er på denne tiden.

Hvordan står det til hos dere? Full foring og godt besøk allerede?

Følg og lik:

Grønnspett finner godis i blomsterbedet

Vi hadde fint besøk i hagen igjen i dag. En grønnspett årsunge så ut til å rane en maurtue i blomsterbedet. Etterpå hoppet den opp og poserte littegrann. Har du sett noe så vakkert? Som voksen vil den bli mye mer klar i fargene.

Det var ikke så lett å se den nede i all vegetasjonen. Men her er en liten sniktitt. Se hvordan den legger hodet på skakke for å komme til under en sprekk. Den stikker tunga inn for å snappe det som smaker godt der inne. Den kaster også småting rundt seg for å renske opp og komme bedre til. Det var moro å se den in action rett utenfor stuevinduene.

Følg og lik:

Skjæreunger ute av redet

I dag kom skjæreungene ut av redet. Det var mildt sagt overraskende. Redet ligger midt i hagen og vi har ikke hørt noe spesiell småprat derfra, så vi trodde de var mye yngre fremdeles.

Jeg vet ikke hvor mange det er. Vi så i hvertfall to. Men bare en av dem poserte.

Så nå er Bibbipus forvist til musejakt på låven. Ungene er ganske raske til å klare seg, men akkurat nå er de ganske klønete. De ser mer ut som apekatter enn flygende små vesen der de svinger seg rundt i trærne.

Så Bibbi kan godt holdes unna en liten stund. Det første hun gjorde i morges var å gå ned og sjekke, til skjæreforeldrenes store forskrekkelse. Men heldigvis hører hun på matmor når hun kommer med strengstemmen, peker på verandadøra og sier: Ha deg inn, din umulius! Katta sprang som om hun hadde styggen i hælene og ble veldig villig med ut i låven etterpå. Det spørs om skjærene fikk kakket henne litt. Jeg håper det. Flinke foreldre.

Nå ser jeg frem til at ungene blir godt flygedyktige. Akkurat nå er jeg mest nervøs for de første skjøre dagene og jeg sitter og lytter etter vill skvatring for å komme dem til unnsetning hvis det skjer noe.

Men det pleier å gå bra – og snart har vi en hel liten pøbelgjeng her.  En liten familie som jeg er veldig glad i.

Herlige livet :-).

 

Følg og lik:

Kamera på magen og fugl i lufta

Jeg elsker denne årstiden når trekkfuglene våre kommer. Da er kameraet med over alt. Og man får slike opplevelser som dette når man legger ut på tur hjemmefra: En fjellvåk som ligger i vinden og studerer det halvtinede landskapet etter bytte.

Langt opp på himmelen ligger en hønsehauk og betrakter den. Det er bare såvidt jeg finner den mot skylaget med zoomen. Men småfuglene har sladret om at den er der forlengst.

Her hjemme sloss stand- og trekkfugl om maten.

Tross at spetten var der først, var det trosten som vant. Vår fine spettefrøken lot seg sige sakte bakover mens hun hakket i seg så mye mat hun rakk før hun stakk. Trosten triumferte ikke så lenge før den fortsatt videre. De er årvåkne der ute hele tiden. De har vel fått med seg at rovfuglene er mer aktive. De siste dagene har foringsplassen hatt jevnlig besøk av spurvehauken. Den har vært her hele vinter. Men nå som hønsehauken er her, er det dobbelt så farlig og nå må de største også passe seg. Men det går som oftest bra.

 

Følg og lik:

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Følg og lik:

Kong Vinter kom i hvertfall ikke opp alleen

Matmor sa at Kong Vinter kom tilbake i natt. Han kom i hvertfall ikke opp alleen, for der var det ikke et spor…

Uansett hvor han kom fra så var det veldig fint. Han var sikkert fornøyd med at det var pyntet overalt.

 

Da vi kom inn igjen satt matmor så lenge og så på fuglene at hun sa hun ble svimmel. Det kom noe som het stillits sammen med mange grønnfink og gråsisik. Og så kom det plutselig en spurvehauk.

 

Det var rett og slett en veldig fin dag. Spesielt siden vennene våre var på besøk med godis til oss. Mmmm – vi er bortskjemte sier matmor. Det synes vi er fint.

 

 

 

Følg og lik:

Resultater fra hagefugltellingen 2017

Da har de nasjonale resultatene kommet – og som lovet legger jeg ut lenke: Hagefugltellingen 2017

Her er et lite sammendrag fra landsoversikten:
Det ble telt fugler i over 6800 hager og i år var det i gjennomsnitt 48,9 fugler per hage. Det er det laveste gjennomsnittet siden de startet fugletelling her i landet i 2008. Det er ca sju fugler færre per hage enn normalt. Og de har konkludert på samme måte som meg – nedgangen kan forklares med at man teller færre i hagen når vi nå har en uvanlig mild vinter. Da er det flere som ikke har behov for å komme på foringsplassen siden de finner mat i terrenget.

Når det er sagt, så virker det som om meisene er omtrent tilbake på normalen etter nedgangen i fjor. Det var få finker. Dette kan være både det milde været eller ha sammenheng med frøsetting hos de treartene de spiser frø fra. Dompap har et godt år. Arter som spiser på bakken (trost, gulspurv, rødstrupe) har det vært færre av i hagene enn vanlig. Dette kan også være fordi det ikke er så mye snø på bakken og de finner mat i skogen og andre områder.

Men når det gjelder gulspurven er de fremdeles usikre på om det er en reell (ytterligere) nedgang i bestanden eller om det er tilfeldige variasjoner i telling. Altså om de er borte-borte eller om de bare er andre steder og spiser. Det kan virke som om ikke alt er bra for gulspurv fremdeles.

Dette var jo noe jeg også funderte på. Her viste det seg at de dukket opp så snart jeg hadde ut rikelig med havre. Men ikke så mange som enkelte andre år lell. Og jeg ser at det er enkelte individ som virker reduserte i holdet.

Les mer om resultat fra den nasjonale tellingen ved å følge lenken på toppen av innlegget. HER er innlegget om mine egne resultater og tanker om dem.


Apropo «mine» hagefugler

Siden tellingen har gråspetten kommet tilbake. Og vi har hatt noen fine nye gjester: stilits og bjørkefink.

Her om dagen fikk jeg dessuten endelig observert en brunsisik i hagen. Siden den er en egen art her i landet (det diskuteres gjerne om gråsisik og brunsisik er den samme) er det dermed en ny art i hagen. Da er vi oppe i 61 arter innenfor hagegjerdene, art nummer 87 på gården

Brunsisik (Carduelis cabaret)
Jeg lærer meg for tiden forskjell på brunsisk og gråsisk. Og det er ikke lett. Når det gjelder kjennetegn på brunsisik vs grå, har jeg forstått det slik at det går på det generelle brune inntrykket, at vingestreken er brun og ikke hvit slik den er hos gråsisik, at nebbet er lengre? og ikke så trekantet som hos gråsisik. Det nevnes også at panneflekken er mindre rød/blassere evt mer oransje hos brunsisk. Men – dette er det andre som er flinkere på enn meg! Så jeg har sjekket ut denne på Fugl og ID (facebook). Og dette er altså en brunsisik (bildene er tatt av meg på vår foringsplass. Jeg har bare glemt å sette inn navnet mitt på dem)

Gråsisik
I dag kom det en hel flokk gråsisik. Jeg telte opp til 25 og det kan ha vært flere. Er det ikke vakre fugler?!

Følg og lik:

Nye gjester i hagen

Det ramler inn en og annen ny gjest i hagen for tiden. Gråspetten som jeg har savnet, har vært innom igjen.

Her om dagen var det bjørkefink.

I dag kom det en stilits.

Jeg får den der deilige følelsen av at snart kommer det mange, mange flere. De nye gjestene er overvintrere, men om ikke lenge får de selskap av trekkfuglene. Solen skinner på foringsplassen og hakkespetten konkurrerer om plassen så småfuglene rømmer i flokk og følge for så å reorganisere på foringsautomatene igjen.

På kveldene tuter kattugla og vi vet de snart er igang med årets kull.

Enda er det vinter, men man lukter nesten at det snart blir noe annet.

Følg og lik:

Det er sol, sol, sol!

Sola har lurt seg inn vinduene for første gang i år. Inn i hodet ramler det ord som «fosser» og «gyllent» og «oi, så mye støv :-)». Øyeblikkelig lager jeg skyggetegninger med hendene. Jeg bare MÅ! Fingrene bjeffer på kjøkkenveggen. Er hund med ører av tomler. Og all gleden inni velter ut så smilerynkene gjør blikket smalt og jeg får nys i nesa.

Det er sol, sol, sol!!

Etter en nærmest svart vinter til nå og mye is, koser hestene seg med snø. Jeg går jevnlig og sjekker gjerdene. Vi har en del rådyr og elg som krysser gården og beitene og jeg vil se hvordan de behersker de nye gjerdene. Det går uten problemer. De smyger att og frem som om de kan gå rett igjennom.

De to småtassene var med det meste av veien rundt. Det er så kos å se hvordan de trives og leker.

På foringsplassen er det enormt med liv. Og i dag dukket det opp en varsler som prøvde å ta noe av det der livet for å få litt mat i livet. Men han lyktes ikke, tross en liten stund med intens jakting. Det er fasinerende å se, for den er ikke stort større enn de den jakter på.

Ikke lenge etterpå stupte det en hønsehauk inn på foringsplassen. Den mislyktes også i jakten og skjærene fulgte den pent «vekk» etterpå. Det er en ungfugl som har slått seg ned. Vi har sett den noen ganger. Så i år får nok ikke hønene slippe ut uten tilsyn med det første.

Det dukket også opp en sisik i dag. Det er en stund siden vi har sett disse små, så det var et trivelig gjensyn.

Det er en rekke arter her nå. Spesielt glad er vi for at vi kan hjelpe gulspurven, som er en av de som er nær truet.

 

I dag har vi sett disse:

  • Gulspurv
  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Svartmeis
  • Granmeis
  • Dompap
  • Grønnfink
  • Gråsisik
  • Flaggspett
  • Ekorn
  • Skjære
  • Nøtteskrike
  • Hønsehauk
  • Varsler
  • Trekryper

Det har vært en vinter med mye fugl, egentlig. Blant meis og dompap ser det ut til å være flere individ enn vanlig.

Gråspetten er jo innom, som jeg har fortalt tidligere. Spurvehauken ser vi også iblant.  Like inne i skogkanten på beitet til hestene har jeg sett en liten flokk fuglekonger i det siste. Her er et bilde fra romjula. Dette er bare en, men jeg telte fem og mistenker at det var minst 7 individ. Nå som snøen ligger tung, har de nok trukket lenger inn i skogen.

Like før jul lå to flotte havørn og fløt på luftstrømmen like utenfor gården. Det var en dag jeg var spesielt ojusk og lei meg, så jeg skalv for mye til å få til noen gode bilder. Et langtunnaknips ble det imidlertid. Og dette synet… det hjalp på humøret!

På ettermiddagen i dag kom frosten ordentlig. Brrrr. Hestene sender fuktigheten ut fra kroppen og der fryser den i vakre mønster. Helt inne ved huden er de varme og gode.

Dyrene og vinteren er fasinerende.

Følg og lik: