Kategoriarkiv: Natur

Her finner du innlegg om naturen. Først og fremst fra gården og distriktet, men det kan også plutselig dukke opp mer enn som så. Det kan til og med dryppe inn litt fakta iblant :-)

Fjellvåk og hestehov

Det er nyankomne overalt for tiden.

I går fant jeg første hestehoven rundt gården. De har nok stått en liten stund på de enda mer gunstige stedene rundt i bygda. Men her på gården har de holdt igjen ganske lenge. Jeg fikk ikke tatt bilde før i dag. I herlig vårregn nektet de å åpne seg mer enn bare på en gløtt.

Under en liten kjøretur i dag så vi denne flotte fjellvåken sitte og speide etter mat. Mon tro om det er mye å se? Etter et litt vel muserikt år i fjor (i hvertfall innomhus 😉 ) virker det til å være mye mindre i år. Det er nok imidlertid nok. Og kanskje er de så heldige at det blir lemenår i år?

 

April 2017 og 2018

Hvor kort eller langt har våren egentlig kommet? Det føles som om det går SÅ sent i år! Jeg gikk ut i dag for å ta bilder og sammenligne – som jeg pleier på denne tiden av året….

Og det er mye mer snø enn i fjor.
Myyyye!
Ææææ!! Jeg vil ha våååår!!
Nuh!

Beitene til hestene
5. april 2017             og             9. april 2018

Hagen
5. april 2017             og              9. april 2018
(bildene tatt av samme del av hagen – fra forskjellige vinkler)

Rabarbra
5. april 2017            og             9. april 2018

Luftløk
5. april 2017            og              9. april 2018
Luftløken bryr seg egentlig ikke så mye om snøen. Den er det eneste som ha kommet nesten like lagt.

Men nå tør jeg ikke vise mer. For der det i år er snø var det i fjor på denne tiden massevis av løker, hestehov og vekst. Sukk. Det var ikke en hestehov i sikte i dag gitt.

Men jeg kan jo vise at det heller ikke i fjor var fritt for sent snøfall. Dette var 9. mai 2017 – formiddag med snø og ettermiddag bar. Snøen kom og gikk samme dagen.


Hm.. nå ble jeg veldig usikker på om det føles som noen trøst. Det kan kanskje telle som trøst å vite at snø kan forsvinne fort? Så får man bare satse på at gammelsnøen også går fort.

Jeg håper imidlertid trekkfuglene er tilbakeholdne i år. I fjor var det fullt av traner på jordene allerede rundt denne tiden. I år er det vel ikke landingsplasser for dem enda en gang. Til og med de svømmende fuglene vil ha problemer fremdeles på grunn av all isen på Selbusjøen.

Dette langtidsvarselet er godt nytt akkurat nå.

 

Hvordan står det til hos dere? Føles det som om det er langt unna vår enda? Eller har dere hestehov i hagen, den gode følelsen av småsko på bena og lukten av varm strøsand som feies av veiene i nesa allerede?

Av alle rare ting gleder jeg meg som en unge til å finne den første meitemarken. De første trostene er allerede på leting.

Vakre trærne

Som følge av at vi rydder vekk trær langs jordene dukker trærne frem. De har faktisk nesten ikke syntes for bare trær, rett og slett.

Denne store, som ser ut til å ha en god del år på ba(r)ken, er for tiden en ny favoritt. Foreløpig ikke så lett å rettferdiggjøre med et bilde, så vi får betrakte det som et «før» bilde. Jeg skal prøve å huske å foto-følge det utover sommeren. For jeg gleder meg til snøen trekker seg unna og det blir fremkommelig til å rydde unna kvist og lete frem skogbunnen, fjerne noen småtrær til om nødvendig.

Selv om det «bare» er en jordekant så er det trivelig å gjøre det fint.

Noen klager over at trær skygger, noen synes de er i veien. Jeg elsker å gå under og rundt og titte gjennom. La trærne få være viktige elementer både helt inntil og lenger ute der i utsikten. For de skygger jo ikke for utsikten om de er en del av utsikten.

Slik er det også i hagen.

Etter et sidelengs snøfall kom sola frem her om dagen. Og lønna nærmest lyste. Et bilde kan overhodet ikke vise hvor vakkert det var, men jeg kan prøve. Utsikten hadde vært flott også uten treet. Men slettes ikke den samme.

Og på denne årstiden – når jeg først snakker om trær og hva de kan gi utover å bare være et tre – må jeg få nevne det ene litt uttafor treet vi har i alleen.

Det burde jo vært bjørk hele veien, men alleen er bare halvveis fullført. Og på ene siden, sånn ca midt på et sted og helt ute av rytme og orden, står det en poppel. Det er kanskje litt for villig til å sette kratt og spre seg, men det er ikke noe problem når det likevel slås gress rundt det.

Så jeg har fredet det, tross at det egentlig er et litt vanskelig tre. Selv om en storm nappet toppen av det for bare noen år siden er det så vakkert! Og det lukter FANTASTISK på våren.  Det er også en av trærne der sevja stiger tidlig . Midtvinters en gang bare MÅ jeg ned og kjenne på de store knoppene som begynner å bli klisne. Lenge før de fleste har begynt å tenke på vår.

Og når våren først har kommet og knoppene har blitt til unge blad, da stopper jeg ofte på vei hjem fra tur og bare sitter der og ser oppover grener og løv som beveger seg dovent eller ivrig alt etter vær og vind… og jeg snuuuuser.  Nyyyter.

På vinteren lyser grenene blekgrønt mot blå himmelen på de der klare finværsdagene.

Og finværsdager skal det visst komme mange av i påsken i år. I de nærmeste dagene og ukene kommer det til å skje mye i naturen.

Det er spesielt moro å følge med på trærne på akkurat denne årstiden. Selv der det er mye snø fremdeles skal man se det finnes vårtegn. De henter våren dypt der nede under telen. En svulmende knopp, sevje som glitrer litt i sola der det sipler ut av en liten sprekk i barken. En anelse fargeforandring. En forsiktig glød i mose og lav – deres mikroklima varme i sola. Duften av tre og duften fra bakken der snøen trekker seg sakte vekk fra stammen og bakken stikker frem lenge før den gjør det utpå flatene.

Ren lykke.

Ha en riktig god påske alle sammen!!

 

 

 

 

Dyr(e) timeshare: rådyr i dag

De kan til nød være fremme på maten samtidig, disse dyrene. Men de trives mest med timeshare. Og i dag var det rådyrene sin tur. Da jeg sto opp i halv syv tiden lå gjengen nederst i hagen. Planen er å flytte ut gjerdet der i sommer. Der nede er det alltid masse spor av elg og rådyr. Det er til og med en egen grevlinglatrine. Så vi må finne på en løsning for timeshare med bikkjene også når det kommer så langt.

Ser du alle fire rådyrene?

De er så søte små-gutan.

En av dem tok seg en runde og sjekket ut noe gammelt høy, men holdt godt øye med hva de andre holdt på med. Da de rørte på seg var han raskt til å bli med.

De forsvant en stund, men så dukket de opp i granbar-haugene.

Til slutt samlet alle seg og bestemte seg for at de skulle dra. Dermed toget de avgårde.. til de forsvant inn i skogen lenger oppe en etter en.

 

Elg i granbar

Vi driver å rydder langs jordekantene og det blir mye deilig mat for elg og rådyr. I helgen har vi hatt mest nærkontakt med dette fine paret – elgku og kalv.

Kalven er småleken og det er moro å se på.

«For høyt for meg?»

«Ædda bædda, nei da!»

Mmmm – mat! Og den fortæres mens han har øye på noe annet moro som kan gjøres straks.

Den lille krabaten er veldig glad i mamman sin. Det er mye synkronbevegelse. Og innimellom gnir han seg og koser ordentlig med henne. Men jeg glemmer å knipse når de er på det søteste. Jeg bare nyter synet.

Sjekk manken til kalven! Et flott syn.