Kategoriarkiv: Natur

Her finner du innlegg om naturen. Først og fremst fra gården og distriktet, men det kan også plutselig dukke opp mer enn som så. Det kan til og med dryppe inn litt fakta iblant :-)

Gjøk spiser meitemark

Det er ikke lenge siden den første koko hørtes over gården for sesongen. Den 28. mai om jeg skal være nøyaktig. I går hadde vi stor underholdning. Da var det tre gjøk som spiste meitemark på jordet – stort sett hele dagen.

Det var gjøk både her og der og til tider virket det som om de selv også syntes det ble litt vel mye.

Innimellom kokket det friskt rundt oss.

Det er første gang vi ser tre på en gang. Dessverre fikk jeg ikke alle med i ett bilde. To av dem var så ivrige at de stort sett bare vek såvidt unna når de så folk. Den ene virket litt mer forsiktig og var ofte å se nedi veien når de to andre var på jordet. Eller… byttet de på? Det var ikke lett å se hvem som var hvem.

Den fulgte med på hva jeg drev med. Gjerne fra litt nedi gresset.

Eller på god avstand. Ser du den? Til venstre for poppelen.

Trost og skjærer var veldig opptatt av dem. De var vel redd for redene sine. Skjærene prøvde å jage dem flere ganger.

Til slutt ble de visst enige om en slags timeshare. Noe gjøken rett som det var utfordret.

At gjøk jakter meitemark omtrent på samme vis som trost, var moro å se. De hoppet rundt, skakket på hodet og lyttet før de stupte frem og huket opp godbitene. Igjen og igjen.

Det ble en dag full av opplevelser. Og jeg gjetter meg på at det vil bli  gjøkunger i annemanns rede i år også.

Salamander og firfirsler

Opplevelsene står i kø om dagen. I går traff bikkjene og jeg på en salamander. Midt i vegen i kulda. Helt stiv og frossen. Og jeg som ikke visste at det fantes salamander i nærheten en gang!

Så nå er det om å gjøre å finne salamanderdammen. Et kjempetrivelig sommerprosjekt.

Salamander lever både på land og i vann. Og de overvintrer. De kan visst gå opptil en kilometer for å komme tilbake til dammen de ble klekket i for å legge eggene sine på våren. Dammen må være stor nok til at den ikke tørker opp i løpet av sommeren. Og den bør være fri for fiender, som f.eks. fisk.

Jeg satte den på siden av veien siden det var trafikk en del trafikk på veien.

——-

Så – i dag – traff vi på en firfisle. En nordfirfisle. Det vil si – bikkjene traff den først. Og den ble så redd at den slapp halen stakkars.

Og FOR en strategi for å slippe unna!! Verken bikkjene eller jeg så selve dyret. Istedet ble vi helt fokusert på halen som hoppet og spratt.

 

Nesten der..

Rådyrsporene går på kryss og tvers i snøen. Kanskje er de interesserte i maten til hestene. Kanskje er de bare rastløse i kulda.

De er vant til både oss og dyrene, men i dag rømte de da de hørte skrittene mine knase i snøen.

Straks jeg stoppet dempet de farten.

Nesten der
Noen ganger får jeg den der rare følelsen av at det bare er et tynt slør mellom oss. Et urgammelt instinkt søker å sanse hvordan det er å være dem. Nysgjerrig, lekne, værende og rastløse. Pusten går fort og hjertet hamrer, pelsen stritter i kulden og fukten fryser på mulen. Jeg lytter til den myke lyden av snø som blir spiddet av spisse klover.

Før de dukker inn i den snøtunge skogen snur de seg og ser seg tilbake.

Og så vips – er jeg tilbake i meg selv.

Men jeg var nesten der.
Eller overhodet ikke.
Hvem vet.