Kategoriarkiv: Småbruk

Småbruket vårt er på 268 mål og ligger i Selbu, Sør-Trøndelag. Slikt som er knyttet til beiter, skog og til gårdsdyra (hest, høns, hund, katt..) finner du under denne kategorien. Noen ganger går småbruk, hage og natur aldeles i ett og da havner gjerne innleggene også her.

September-glimt

Kjøkkenhage en kjølig natt. Det glimter av dugg i lyktelyset.

Kyllingene har vaglet for kvelden. De vokser fort og er allerede inne i flokken, men fremdeles litt på avstand. Motet vokser imidlertid for hver natt og allerede etter noen dager begynte de å spre seg litt innimellom de andre. I går satt en av dem godt og lunt delvis inne i fjøra til ene hanen og sov.

Kyllingene er for unge til egglegging, men de voksne verper flittig og egghenting er definitivt en av dagens koseligste oppgaver.

Om man ikke lot det slippe til ugress ville det heller ikke sluppet til utemmede blomster. Så kjøkkenhagen får være litt fri, med de vakreste følger av denne holdningen. Disse luringene presser seg ut i sprekkene i hjørnet på pallekarmene.

Nå om dagen drysser det frø fra blomster rundt i hele kjøkkenhagen så til neste år blir det nok kaos. Men et blomstrende kaos og jeg gleder meg.

Grønnsaksblanding med egendyrkede erter og gulrøtter med kjøpt mais på boks i tillegg har SÅ fersk og god smak! Noe helt annet enn kjøpt blanding. Erter skal vi ha masse av til neste år! Det er så morsomt når jeg oppdager noe som vi virkelig liker. Det må nødvendigvis bli litt prøving og feiling i hva som «passer oss» også. Hva vi faktisk spiser i motsetning til hva jeg ønsker at vi skulle spist…

Plommer fra hagen. Jeg venter på noe spesielt krydder for å lage plommesaus. Det kommer i posten fra Verdensmat.no ganske snart.

Purreløken er underholdende liten. Jeg har ikke lyktes så godt med størrelsen. Men smaken er fantastisk, så hva gjør det om de er små?

Det blir mange deilige middager for tiden. Med minst halvparten grønnsaker fra hagen til de fleste. Noe må fremdeles kjøpes til, men her har vi kun egenprodusert grønt. Hjemmelagede kjøttkaker med pastinakk, knutekål, kålrot, sellerirot og gulrot. Krydret med deilig timian.

Når kyllingene ikke kan gå ut..

.. kommer ut til kyllingene.

For et par dager siden hentet jeg en liten flokk nye venner til gårds. Seks fine små hønerkyllinger av rasen Silverudds blå (Isbar).

Den første tiden blir de stående i et bur inne i hønsehuset så de ikke skal få så tøft møte med de gamle hønene. Jeg foretrekker alltid at nykomlinger introduseres litt over tid.

Jeg vil også at de skal roe seg helt ned og være vant til nytt miljø før jeg begynner å tenke på å slippe dem ut. Siden luka ut i hønsegården er åpen (og det er bratt på utsiden) er dette også en grunn til å holde dem i bur en stund.

Inne i buret har de mat, vann, sand og skjellsand, halm, flis og vaggel med en liten stige opp.

De gamle studerer kyllingene med stor interesse.

Siden de ikke kan gå ut, hentet jeg i dag «ut» inn til dem ved at jeg spadde opp en god tue med gress og la inne i buret deres. DET var spennende, kan du tro!

Vi skal nok få mye kos sammen i årene fremover. Denne gjengen kommer til å legge grønne egg etterhvert.

Første natten lå de i en haug i halmen og sov. I natt vaglet to i stigen, en på selve vaggelen og de andre lå i halmen. Det var litt klaging ved leggetid for alle ønsket at «alle skulle gjøre som dem». De på vaggel mente de andre skulle komme opp og de som lå nede syntes at DE kunne komme ned igjen.

Det er mye å oppleve og finne ut av når man er liten.

Nytt hønseHUS

Siden jeg begynte med høns for 18-19 år siden har jeg savnet en del ting.

  • direkte utgang til hønsehage uten at de må via flere rom
  • lettvint rengjøring
  • lettvint oppvarming
  • å se mer til dem!
  • mulighet for musesikring

I fjor fant vi en spennende løsning som ser ut til å dekke mange av disse ønskene. Det ble noen justering, men grunnlaget hadde vi allerede. Blant annet var dette et hjørne som var relativt lett å musesikre.

Så – for noen dager siden – fikk hønene flytte inn i nytt hønsehus. Eller… i nytt rom inne i låven.

Absolutt første møte med det nye hønsehuset.

Vi har laget en åpning i veggen så de kan komme rett ut i hagen. Dette fikk vi først gjort i vinter så kun en av hønene har fått prøvd den enda. Til våren skal vi finne en måte å skjerme dem akkurat på vei ut.

I år kan hønene komme seg direkte ut i hønsegården… når bare våren kommer.

Vi delte av rommet med vinduer over en eksisterende halvvegg. Så når man nå holder på i låven kan man gløtte så mye man vil på dem. På sommeren ser man jo hønene ute hele dagen. Men på vinteren er de mye mer inne og jeg savner dem. Jeg er jo der og mater og steller, men jeg savner å se dem gjøre sitt. Gå rundt og kose seg utenom å springe rundt bena mine når det er foringstid.

Interiøret er fremdeles litt midlertidig. Vi venter flere høner og har delt rommet i to så de to flokkene får gå seg til uten å måtte sloss den første tiden. Men denne skilleveggen skal bort og da kommer endelig innredning på plass. Det vil si… Min erfaring med dyr er vel at ingenting er endelig. Det dukker alltid opp nye muligheter som man ikke har tenkt på før.

Siden de flyttet har det vært mye godlyder der ute. Det høres når de har det godt. De hummer og mumler og summer fra klare høye toner til dype gode lyder. Det er en stor glede for en matmams å høre på dem. Og ikke minst å se dem mye, mye mer.


Litt om sommereksem på vår Vilje-hest

Vi har en liten sommereksemhest. På bildet til venstre er det vår og hun har delvis vinterpels enda.

Nå er det sommer og sommerutfordringer. Insekter. Spesielt knott, som er det hun reagerer på. Vilje reagerte mye mer på insekter tidligere. Da måtte hun ha dekken nesten hele sesongen. Første sesong fikk hun også veterinærbehandling.

De siste par årene ser det ut til at hun tåler mer og jeg prøver å følge henne på den veien. Jeg balanserer mellom skjerming og eksponering med tanke på at jeg tror hun trenger litt, men ikke for mye møte med insekter. PS – dette gjelder ikke alle eksemhester. Er de hardt rammet må det legges vekt på skjerming.

Jeg tenker også atferd – på det å gi henne mulighet til å gjøre noe selv. Og jeg jobber med å balansere huden hennes. Det vil si at jeg tenker luft, fuktighet og fett.

I år har vi vært så heldige at hun stort sett har unngått sår. Insektene finner henne. Hun har en allergisk reaksjon med vekslende opphovning og rødhet. Akkurat i dag var det hissig, se bildet. For noen dager siden var det bedre, litt før det igjen var det sånn som i dag. Dette kan reflektere hvor flink jeg er til å følge opp, hvor flink hun er til å gå i stallen, hvor mye hun har klødd seg eller hvor mye insekter det er.

Huden holder seg likevel frisk nok til å tåle at hun klør seg og hun virker avslappet og fornøyd. Jeg fant kun ett sår på størrelse med en lillefingernegl i dag. Og det var fint dekket med skorpe og ikke hissig.

Hun kan imidlertid se litt rufsete ut for en tilfeldig observatør. Hun klør av seg den flotte vintermanen sånn bit for bit. Og jeg kan la det ligger litt salverester i pelsen hennes for når hun klør blir denne massert godt inn.  Samtidig samler jo fett litt støv og skitt så hun kan se møkkete ut. Dette skader ikke huden sålenge jeg følger med på at det ikke er gammelmøkk. Det er derfor stort sett bare en visuell greie. Jeg følger selvfølgelig med.

Jeg prøver å unngå å vaske henne så ofte for det fjerner jo beskyttende lag som er bygget opp. I dag fikk hun imidlertid en av de nødvendige vaskene. Etterpå ble hun smurt godt. Siden jeg har en serie hvor vi ser hvordan hun går fra svart til hvit (skimmel født svart) burde jeg jo fortet meg å ta bilde av den «hvite hesten».

Men sånn så hun ut fem minutter etter at vi slapp henne ut på beitet :-D. Dette er en lykkelig og fornøyd hest. Så pytt med matmams bildebehov.

Hun er egentlig nå ganske jevnt lys. Bare nedover bena har hun igjen en del svart. Men eh….

Og nei, det er ikke noe mørkt i manområdet… egentlig.

Kan man si at hester sandbader? Som høns? Jepp, jeg tror vi absolutt kan si det. Og denne sandbehandlingen har nok også en funksjon. Det er også en grunn til at jeg ikke vasker henne for ofte. Jeg ser at den «skitne» hesten faktisk mestrer ganske mye selv nettopp slik.

Hun har pleid å HATE bading og smøring. Men etterhvert har hun funnet ut at det ikke er så verst. Så matmams fikk kos i dag selv om hun nettopp har vært umulig med vann og såpe og salve. Så hvit som på hodet er hun egentlig de fleste steder nå.


Sommereksem er et kjempeproblem for visse hester. Det er altså en allergisk reaksjon på insekter, egentlig knott. Men jeg ser at når Vilje først er irritert reagerer hun også på andre stikk.

Akkurat nå er vi kjempeheldige med mange faktorer som gjør at hun ikke er så plaget. Det kan nok også bety at hun driver og får økt immunitet, noe som visstnok kan skje.

Her er en liten oppramsing av våre tiltak:

  • Fri tilgang til insektsfrie områder. For oss er det stallområdet. Vi har industriplast i åpningene som gjør at hestene kan gå inn mens insketene stort sett holder seg ute. Vilje går selv inn i de verste periodene (morgen, kveld, etter regn).Har man ikke denne muligheten bør hesten tas inn i en lukket stall i perioder der det er mye insekter, som enkelte dager eller tider på døgnet.

  • Insektsdekken som hun får på når det er mye insekter.PS: Vilje er ikke en hardt angrepet eksemhest lenger og for henne – med min måte å gjøre ting på – balanserer vi godt når hun også eksponeres litt. MEN har man en skikkelig eksemhest, en med nylig oppstått eksem – eller kanksje bare en hest som reagerer annerledes/verre enn henne – så er det å anbefale å begynne med dekken FØR insektene plager dem og FØR de utvikler eksem.

  • Ikke for intens vasking så hun får beholde beskyttende hudfett og møkk hun selv «legger på». Men NOK vask så ikke eventuelle sår blir infisert av møkk. Og også noen ganger vask med lindring når det kommer et ekstra irritert utbrudd. Børsting og fliing bruker jeg kun for å fjerne hår som alt har løsnet eller hvis jeg vil «hente frem» fett og ikke for å fjerne beskyttende fett.
  • Når jeg vasker, bruker jeg milde såper for dyr – helst med aloe vera.
  • Smøring av huden så den holder seg smidig. Jeg veksler litt på salver og kremer jeg bruker. Jeg holder meg mye til naturlige remedier som aloevera krem, ringblomstsalve (Landlig Velvære), salver med kokos, honning, kanskje hvitløk osv. Jeg har også forskjellige andre hestesalver, f.eks, den med tjære.
  • Vi har flere beiteområder og kan stenge de hvor det er mest knott i de verste periodene så hestene blir stående på mer luftige og tørre områder – med mindre eksponering.
  • Beiter med innslag av mye urter og «ugress» så de i hvertfall har mulighet til å naturlig finne mat som virker innenfra. Jeg er tilhenger av mest mulig naturlig hestehold for jeg tror på naturlige instinkter (det skal selvfølgelig aldri bety at ikke hesten får den hjelp den trenger fra meg også).
  • Jeg følger spesielt godt med i perioder og er føre var med dekken når jeg vet det kan være mye eksponering. F.eks. kan jeg ta på henne dekken i regnvær for å unngå at hun blir mye bitt i timene etter – da knotten gjerne er ekstra aktiv. Dette avhenger av når på året vi er. Vår og høst kan være spesielt ille.

Det finnes andre ting man kan gjøre som også påvirker. Man kan ha på insektsmidler for hest, men jeg har ikke funnet noe jeg synes virket godt. Det er også ting man kan gi hesten innvortes – som f.eks. urteblandinger. Jeg syntes ikke jeg så effekt av ting jeg ga henne å spise. Vi har som nevnt over heller lagt vekt på store uteareal hvor de kan finne forskjellige urter selv.

Det finnes også enkelte tiltak veterinær kan gjøre så har du en hardt rammet hest snakk med dem.

Det er individuelt hva som virker, så man må nesten snakke med mange hesteeiere med sommereksemhester og også prøve seg litt frem (pass på å ikke eksperimentere med ting som påvirker negativt på andre måter).

Dekken og insektsfritt inneområde er etter min erfaring alltid gode tiltak. For oss fungerer det også godt sosialt, da hestene er frittgående og ikke føler seg stengt vekk fra hverandre. De får en slags flokk-rytme som følger Vilje.

Har du erfaring med sommereksem på hest så legg gjerne igjen komentarer :-D.

Hund + hest = sant

I påsken har vi hatt en nabo’s hund –  Meshka – her i noen dager mens familien hennes var bortreist.  Meshka er en ung labrador tispe full av energi og moro. Hun har lekt så taket har hoppet, Kimmimela har hylt av frustrasjon fordi hun aldri vant og Kira har sett oppgitt ut.

Kimmimela har lært bort noen triks – som å gå på bordet. Men egentlig mistenker vi at hun trodde hun skulle klare å gjemme seg oppå der.


Meshka er så vennlig at man bare må gi seg ende over. Ingenting rokker ved optimismen. Selv da Bibbipus slo henne minst ti ganger i hodet med begge labbene smilte hun like bredt og gned katteskinnet videre til jeg måtte gå imellom og si at nå tror jeg pus vil ha litt fred. Det er greit, peste Meshka like fornøyd og gikk. Blikket på katta da hun satt og så etter henne var bare kostelig. En blanding av forfjamset fasinasjon og frustrasjon over at hun hadde glemt å lade labbene med skarpt.

Men det var ikke før siste dagen Meshka virkelig fant kjærligheten.

Vi har jo naboens fine Hellstrøm-hest her hos oss. Han går sammen med våre to hester. Hestene er inngjerdet på beitet og hundene i hagen. Et stykke har de felles gjerde. Og da Meshka plutselig ble sporløst «borte» i går var det nettopp der hun var.

Kjærligheten var tydelig gjensidig. Det er så moro å se hva dyr kan finne på når man snur ryggen til et øyeblikk. Hvilke vakre forhold som kan komme ut av det.


Og du – du må bare klikke på denne videoen og se på dem. Så søte at man bare smelter.