Kategoriarkiv: Småbruk

Småbruket vårt er på 268 mål og ligger i Selbu, Sør-Trøndelag. Slikt som er knyttet til beiter, skog og til gårdsdyra (hest, høns, hund, katt..) finner du under denne kategorien. Noen ganger går småbruk, hage og natur aldeles i ett og da havner gjerne innleggene også her.

Nydelig morgen

Nå rusker det godt i husveggene og snøfokk bygger seg opp i fonner på de merkeligste steder. Men i morges var det helt nydelig vær.

Jeg begynte dagen med å slippe hestene på «beite» ved å åpne et område som har vært stengt siden tidlig i høst. Det er passe godt med snø. De er ikke mer enn at de synes det er gøy å løpe og leke, men nok til at de blir litt slitne.

De går løs på ugressområdene ved å grave seg ned og gjør nytte ved å fjerne biologisk masse og åpne opp for arter som trenger mer lys for å gro. Den omdannede massen «bærer» de pent hjem og legger fra seg der jeg får tak i den med trillebår. Så trilles den til kjøkkenhagen.

De skal ikke gå der så ofte. Bare passe ofte. Så de ikke sliter for mye på den hvilende vegetasjonen som SKAL være der. Og så passe ofte til at det er like spennende og nytt med visse mellomrom.

Vilje har sett ut som det har vært så kjeeeedelig i det siste! Men alt blir glemt øyeblikkelig når matmor har retning mot grinda.

Hele verden blir annerledes når man ser den fra en litt annen vinkel.

Det er kos se et fornøyd fjes.

Haren hadde funnet kjøkkenhagen i natt. Den hadde ikke våget seg på kålen enda, men jeg høstet en god del og sikret meg godt med mat til hønene for sikkerhets skyld. Så ble det ny opphenging inne og «ute». Kål hengt opp i taket slik ble veldig populært.


advent, kål og høns

Det er første advent i dag. Lysene ble tent da vi gikk over midnatt i natt. Og i dag startet jeg dagen med å skjemme bort hønene.

Vi kommer ikke til å klare å spise opp kålen som står frossen ute i kjøkkenhagen. Den er full brukbar og vi kan plukke inn som vi vil. Kål tåler godt frost og kan til og med smake bedre etter å ha vært frossen (litt smak og behag det der). Men det er for mye og det er godt nytt for hønene.

Jeg bruker en god hagesaks til å klippe de frosne stilkene nede i kjøkkenhagen. Så driller jeg hull i stilkene og trer gjennom streng, lager løkke på strengen, binder på tråd og henger dem i taket hos hønene.

Det er ikke det aller-aller-aller beste som finnes, sier de. Mais er den absolutte favoritten. Og maiskolber hengende i taket forsvinner nesten før jeg rekker å trekke meg ut av hønsehuset. Men kålen er også god. Ikke minst er den spennende. Og snø på er en klar bonus.

Jeg henger alltid litt inne i hønsehuset så det ikke er noen inne-kjære høner som ikke får.

Og så henger jeg «ute». Hønene har fått seg nytt ute-inneareale som de kan bruke på vinteren! Det er uoppvarmet, med jordgulv og masse halm å grave i. Det er ikke lenge siden vi fikk det ferdig og nå går dagene med trafikk opp og ned hønsetrappa. Opp for å finne vann og litt varme, ned for å finne på noe morsomt, opp for å legge egg, ned for å grave i halmen hvor det hives litt havre iblant.

Matmor er overlykkelig. Endelig har vi fått laget det huset hun har drømt om for hønene. Når sola kommer ute i januar skal vi nok se at vi får drivhuseffekt der inne! Det blir deilig for de fjærkledde soldyrkerne. Og de skal dele arealet med tidligsådd i beskyttede arealer (så de ikke spiser opp alt). Jeg skal begynne med mer innredning etterhvert.

Høna «Fingern» studerer vinteren der ute fra dørkarmen før hun tar helomvenning og hopper inn i halmen igjen. Bortskjemte høner er veldig fint, synes matmor.

September-glimt

Kjøkkenhage en kjølig natt. Det glimter av dugg i lyktelyset.

Kyllingene har vaglet for kvelden. De vokser fort og er allerede inne i flokken, men fremdeles litt på avstand. Motet vokser imidlertid for hver natt og allerede etter noen dager begynte de å spre seg litt innimellom de andre. I går satt en av dem godt og lunt delvis inne i fjøra til ene hanen og sov.

Kyllingene er for unge til egglegging, men de voksne verper flittig og egghenting er definitivt en av dagens koseligste oppgaver.

Om man ikke lot det slippe til ugress ville det heller ikke sluppet til utemmede blomster. Så kjøkkenhagen får være litt fri, med de vakreste følger av denne holdningen. Disse luringene presser seg ut i sprekkene i hjørnet på pallekarmene.

Nå om dagen drysser det frø fra blomster rundt i hele kjøkkenhagen så til neste år blir det nok kaos. Men et blomstrende kaos og jeg gleder meg.

Grønnsaksblanding med egendyrkede erter og gulrøtter med kjøpt mais på boks i tillegg har SÅ fersk og god smak! Noe helt annet enn kjøpt blanding. Erter skal vi ha masse av til neste år! Det er så morsomt når jeg oppdager noe som vi virkelig liker. Det må nødvendigvis bli litt prøving og feiling i hva som «passer oss» også. Hva vi faktisk spiser i motsetning til hva jeg ønsker at vi skulle spist…

Plommer fra hagen. Jeg venter på noe spesielt krydder for å lage plommesaus. Det kommer i posten fra Verdensmat.no ganske snart.

Purreløken er underholdende liten. Jeg har ikke lyktes så godt med størrelsen. Men smaken er fantastisk, så hva gjør det om de er små?

Det blir mange deilige middager for tiden. Med minst halvparten grønnsaker fra hagen til de fleste. Noe må fremdeles kjøpes til, men her har vi kun egenprodusert grønt. Hjemmelagede kjøttkaker med pastinakk, knutekål, kålrot, sellerirot og gulrot. Krydret med deilig timian.

Når kyllingene ikke kan gå ut..

.. kommer ut til kyllingene.

For et par dager siden hentet jeg en liten flokk nye venner til gårds. Seks fine små hønerkyllinger av rasen Silverudds blå (Isbar).

Den første tiden blir de stående i et bur inne i hønsehuset så de ikke skal få så tøft møte med de gamle hønene. Jeg foretrekker alltid at nykomlinger introduseres litt over tid.

Jeg vil også at de skal roe seg helt ned og være vant til nytt miljø før jeg begynner å tenke på å slippe dem ut. Siden luka ut i hønsegården er åpen (og det er bratt på utsiden) er dette også en grunn til å holde dem i bur en stund.

Inne i buret har de mat, vann, sand og skjellsand, halm, flis og vaggel med en liten stige opp.

De gamle studerer kyllingene med stor interesse.

Siden de ikke kan gå ut, hentet jeg i dag «ut» inn til dem ved at jeg spadde opp en god tue med gress og la inne i buret deres. DET var spennende, kan du tro!

Vi skal nok få mye kos sammen i årene fremover. Denne gjengen kommer til å legge grønne egg etterhvert.

Første natten lå de i en haug i halmen og sov. I natt vaglet to i stigen, en på selve vaggelen og de andre lå i halmen. Det var litt klaging ved leggetid for alle ønsket at «alle skulle gjøre som dem». De på vaggel mente de andre skulle komme opp og de som lå nede syntes at DE kunne komme ned igjen.

Det er mye å oppleve og finne ut av når man er liten.