Kategoriarkiv: Dyreliv i hagen

Kjernebiter – endelig en ny art

Det er så moro med alle fuglene i hagen og det må innrømmes at det er bittelitt mer stas hver gang det dukker opp en helt ny art. Kjernebiteren ble art nummer 84 som har satt sine ben på gården mens jeg har observert det. Med de som har flydd over innenfor grensen, er det art nummer 92.

Og så vakre de er alle fuglene. Også denne krabaten.

Det er så mye trekkfugl her nå at de spiser oss ut av huset. Men det er helt ok. Vi kommer til å savne dem når de drar. Vi har fremdeles både bokfink og bjørkefink i mengder. Og mye grønnfink. Noen av grønnfinken kan jo finne på å bli over vinteren.

I dag dukket det også opp en løvmeis. Den er nok på vei sørover. Mens granmeisen – som den hopper rundt sammen med i dag – kanskje blir. På en måte er det like spennende å se hvem som blir her i vinter som hvem som kommer til våren.

Etter et par døgn fugleforing

Det er oktober og vekslende vær. Og det er mye liv i luften.

Av forskjellige grunner forer vi ikke fugler på sommeren. (hvis man vil kan man godt gjøre det). For to dager siden hang jeg opp en frøautomat med solsikkefrø. Første dagen ble den bare sjekket forsiktig ut. Dag to eksploderte besøket. Fugl tiltrekker fugl enten de spiser på automaten eller ei. Det har vel antagelig med flere ting å gjøre. For eksempel 1) de hører og ser at hagen tiltrekker fugler og kommer for å se om det er noe godt til dem også. og 2) det er trygghet i antall.

Og vi gjør jo også mye for å tiltrekke fugler. Vi beholder mange trær av forskjellige slag, selv om det betyr at vi ofrer litt på utsikten. Vi har mye vekster (busker, stauder, ettårige blomster, ville blomster) i hagen og en stor del får lov å være ugress. Vi har mye bærbusker og plukker ikke inn alt. Svartsurbæra er da også en veldig fargerik glede.

I år har vi fått en halvkaotisk grønnsakshage – med rikelig tilgang på meitemark. Jeg legger også vekt på å lage områder som kan være insektsgunstige. Både for insektenes egen del og fordi vi slik tiltrekker insektsetere.  Rødstrupe må ha hatt et godt år for disse har det vært rikeligere besøk av hele sommeren enn hva jeg noengang har sett. De holder gjerne til ved grønnsak og bærbusker sammen med trosten, men kommer oppom og viser seg frem iblant.

Disse dagene med fuglemating har vi følgende fugler innom.

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Spettmeis
  • Bokfink
  • Bjørkefink
  • Grønnfink
  • Gulspurv
  • Rødstrupe
  • Gjerdesmett
  • Munk
  • Dompap
  • Flaggspett
  • Skjære
  • Svarttrost
  • Rødvingetrost
  • mulig ringtrost

Det er fremdeles flere trekkfugler her med andre ord. Og det er en glede å fylle dem med litt energi på veien sørover. Det er overraskende mange av hver art.

Gjerdesmett er en litt sjeldnere gjest i hagen, men for noen dager siden var det minst tre her på en gang.

Det er en fryd å følge fuglene på tett hold igjen!

Snart blir imidlertid mange av dem borte for sesongen. Det går småfuglflokker og ploger jevnlig.  For noen få dager siden gikk jeg meg rett inn i en gjeng med duer som var nesten eventyrlig. Bikkjene og jeg var kommet godt inn i skogen da det begynte å flakse og røre seg overalt. Da de kom seg på vingene tok de en runde før de gikk over oss i en stor flokk som laget skygger på skogbunnen.

Dype brystkasser og sterke vingeslag. God tur! God tur!

Jernspurv saboterer .. eller aktivitetsregulerer?

Jeg beklager at det er så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det er vår. Gård og hage har høy prioritet. Jeg prøver å lage kjøkkenhage, se neste innlegg. I den anledning balanserer jeg ekstra våraktivitet og hvile. Og balansegangen tar en del fokus. Dessuten bommer jeg en del og blir overanstrengt – og da blir det ekstra hvilehvile og ikke blogging.

Men nå regner det så her kommer noen ord.

Jernspurv til glede eller besvær
Jeg begynte tidlig med kvistkverning i år – før fuglene kom. Men med denne kroppen blir det lange pauser og jeg har ikke kommet langt i haugen. Den ser omtrent ut akkurat som under fremdeles.

Og det er da man får disse små sabotørene – eller hjelperne – eller hva man kan kalle dem. For når det gjaldt kverningen så sa jernspurven «den gang ei». Og så flyttet et par rett inn i kvisthaugen. Nå er det muligens et rede der inne et sted. Jeg er ikke sikker, men jeg vil ikke ta sjansen på å ødelegge. Så da ble det stopp. Heldigvis (hm…) har jeg mye løs kvist å ta av så lenge.

Jeg kan jo virkelig ikke klage. Hele poenget med denne hagen er at det skal være liv i den! Da får man bare finne seg i at livet flytter inn før man er ferdig med enkelte prosjekt.

Annet dyreliv i hagen
Jeg har sluttet å fore ekorn og fugl nå – og har dårlig samvittighet. Men det er veldig mye mat igjen på bakken her i hagen, så det blir ikke bråstopp akkurat. Jeg slenger ut litt sånn sporadisk iblant enda. Avslutningen er dessuten timet med at dyrene allerede av seg selv har dempet påtrykket ettersom våren gjør inntog.

Men ekorn-mor er fremdeles sulten, sier hun. Det er bare det at jeg ikke vil at hun skal ta med ungene til hagen når de er små pga mine «rovdyr». Så jeg har noen små triks på lager. Hun kan jo heller ta med maten ut!

Jeg har satt ut masse nøtter. Hun jobber nå med både spising og hamstring. De første nøttene ble hamstret i blomsterbedet mitt. Men hun drar gradvis lenger med dem. Så nå vet jeg at hun har mat mye lenger enn jeg forer.

Nøttene var skumle først.

Men så gikk det unna…

For sikkerhets skyld har katta uansett innetid – fast – det meste av dagen nå. I hvertfall de tidene katter OG små byttedyr er mest aktive. Bibbi er veldig flink til å følge matmors natur-skjermings-regime og trives like godt med det som med å ha full tilgang ute. Hun er jo fremdeles ute på høylys dag.

 

Alle burde hatt skit i hagen

I dag kom linerla! Og selv om det meste av naturen rundt oss fremdeles er dekket av snø finner den mat her hos oss. For vi har nemlig hestehage. Med hesteskit. En hel haug eller fem fulle av fluer og annet som summer og kryper.

Når våren er slik som nå burde ALLE hatt en haug skit i hagen – til alle insektspisende små som kommer litt tidlig for sesongen. Og vet du – tross den sene våren er årets første linerle kommet tidligere enn noe annet år jeg har registrert.

På disse datoene har linerla ankommet tidligere:

Linerle 2010 – 14. april
Linerle 2011 – 21. april
Linerle 2012 – 22. april
Linerle 2013 – 26. april
Linerle 2014 – 21. april
Linerle 2015 – 15. april
Linerle 2016 – 20. april
Linerle 2017 – 18. april
Linerle 2018 – 13. april

Så kom endelig flere spetter

Ikke før har jeg sagt høyt at det er lite spetter i år, så dukker de opp. Noen dager etter hagefugltellingen fikk jeg se to flaggspett som kranglet i poppelen nede i alleen. Dagen etter var det to forskjellige hanner på foringsplassen. Hver sin gang, men tydelig forskjellige i fargene.

Dette er den nyankomne hannen. Den andre er større med mye hvitere bryst.

Ikke lenge etter kom det en fin lita jente.

At de dukker opp på foringsplassen nå, kan komme av at vi måtte ta ned noen insektsangrepne trær inne på hestebeitet. Kanskje har de funnet nok der i vinter? Det blir jo bare spekulasjoner. Men nå er de i hvertfall her. Kjempekos.

Og denne luringen satte seg endelig ned en stund så jeg fikk knipset ham. Eller henne. Jeg er ikke god på kjønnsforskjellene. Den har vært her jevnlig, men ikke så vi har fått kost oss og sett litt på den.

Smør fuglefett rett på treet

Jeg gir fuglene hjemmelaget fuglefett med masse godt i. Dette serverer jeg i ulike beholdere så alle skal få tak i. Men man trenger ikke å putte alt i holdere. Se dagens tips under bildene.

 

Dagens tips er å også smøre en del av fettet på trestammen. Dette er veldig populært hos mange av fuglene.  Jeg bruker steder på stammen som er litt rufsete, hvor det har stått grener så det er fordypninger og grenkløfter. Jeg passer på å smøre litt høyt pga hundene og katten.

PS – pass på at fettet er størknet når du smører på, så ikke fuglene får masse fett i fjørdrakten.

Har du fått med deg når årets Hagefugltelling holdes? Se under bildene.

 

Hagefugltelling i 2018 holdes neste helg, 27. januar–28. januar!! Du kan lese mer på arrangementets side på facebook eller på Fuglevennen. Om du ikke har vært med før, så hiv deg på. Det er veldig trivelig. Og med årene gir det en fasinerende statistikk for hagen din.

Her finner du min statistikk fra 2010 til 2017

 

 

Fettboller til fuglene

Fuglene er veldig fornøyde med hjemmelaget fettboller fylt av mandler, hasselnøtter, fuglenøtter, solsikkefrø, lettkokt havregryn og villfuglblanding. Jeg bruker en fettblanding av Flott, Delfia kokosfett og Melange uten salt. Husk at alt skal være uten salt.

Jeg smelter fettet, kverner mandler og hassenøtter og har i alt det tørre. Dette setter jeg i en stor bolle til avkjøling. Først når det begynner å bli stivt og ikke er dryppende lenger, tar jeg det over i silene som henges ut.

Ekorna synes også dette er supergodt. De ikke bare sitter i matfatet, men ser noen ganger også ut til å prøve å omfavne det.

Katta gidder ikke å gå ut og bølle med dem, men følger med inne fra varmen.

 

Foringsplassen begynnelsen av november

Vi er i gang med fugleforingen, men har ikke satt inn for fullt enda. Foreløpig er bare solsikkefrøene på plass. Og det nærmere seg at jeg begynner med hjemmelagede fettboller.

Alle trekkfuglene er ikke borte enda. Og de som skal bli over vinteren og som hamstrer flyr dobbelt for å hente både dagens måltid og den maten som skal gjemmes rundt oss.

I løpet av siste uka har vi hatt disse på besøk i hagen:

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Grønnfink
  • Bjørkefink
  • Dompap
  • Gulspurv
  • Gråsisik
  • Flaggspett
  • Trekryper
  • Spettmeis
  • Rødstrupe
  • Svarttrost
  • Nøtteskrike
  • Skjære
  • Ekorn

Det ser ut som om det har vært en god sesong for meisene. Det er flere av dem enn det vanligvis er på denne tiden.

Hvordan står det til hos dere? Full foring og godt besøk allerede?

Grønnspett finner godis i blomsterbedet

Vi hadde fint besøk i hagen igjen i dag. En grønnspett årsunge så ut til å rane en maurtue i blomsterbedet. Etterpå hoppet den opp og poserte littegrann. Har du sett noe så vakkert? Som voksen vil den bli mye mer klar i fargene.

Det var ikke så lett å se den nede i all vegetasjonen. Men her er en liten sniktitt. Se hvordan den legger hodet på skakke for å komme til under en sprekk. Den stikker tunga inn for å snappe det som smaker godt der inne. Den kaster også småting rundt seg for å renske opp og komme bedre til. Det var moro å se den in action rett utenfor stuevinduene.

Skjæreunger ute av redet

I dag kom skjæreungene ut av redet. Det var mildt sagt overraskende. Redet ligger midt i hagen og vi har ikke hørt noe spesiell småprat derfra, så vi trodde de var mye yngre fremdeles.

Jeg vet ikke hvor mange det er. Vi så i hvertfall to. Men bare en av dem poserte.

Så nå er Bibbipus forvist til musejakt på låven. Ungene er ganske raske til å klare seg, men akkurat nå er de ganske klønete. De ser mer ut som apekatter enn flygende små vesen der de svinger seg rundt i trærne.

Så Bibbi kan godt holdes unna en liten stund. Det første hun gjorde i morges var å gå ned og sjekke, til skjæreforeldrenes store forskrekkelse. Men heldigvis hører hun på matmor når hun kommer med strengstemmen, peker på verandadøra og sier: Ha deg inn, din umulius! Katta sprang som om hun hadde styggen i hælene og ble veldig villig med ut i låven etterpå. Det spørs om skjærene fikk kakket henne litt. Jeg håper det. Flinke foreldre.

Nå ser jeg frem til at ungene blir godt flygedyktige. Akkurat nå er jeg mest nervøs for de første skjøre dagene og jeg sitter og lytter etter vill skvatring for å komme dem til unnsetning hvis det skjer noe.

Men det pleier å gå bra – og snart har vi en hel liten pøbelgjeng her.  En liten familie som jeg er veldig glad i.

Herlige livet :-).