Kategoriarkiv: Hage

Hagearbeid på frossen mark

Det er sen vår, men det forhindrer ikke at fingrene begynner å klø etter hagearbeid. Og nød lærer naken kvinne osv.. Her en dag fant jeg ut at jeg ville lage meg en hagebok. Det er fryktelig praktisk å ha en plan – og en oversikt over hva som har skjedd og skal skje.

Og så ønskelister da, du… Det trengs en hel bok bare for det!

Det var nettopp slik jeg snublet over hva jeg selvfølgelig kunne gjøre av hagearbeid nå selv om bakken er frossen og det ligger snø rundt omkring. Jeg skulle til å skrive opp et punkt som så ut som dette:

– Bark, grus eller annet til å lage stier

Når man skriver slike punkter sukker man gjerne tungt etterpå. Skakker på hodet, biter seg i underleppa og tenker: «Det blir dyrt, det».

For stier vil jeg gjerne ha – i massevis Jeg er lei av gress og ugress som vokser seg inn i bed og rundt pallekarmer. Og så drømmer jeg om en liten vandrevei i skogholtet. Om det blir bare 30-40 meter – så vil det likevel være litt fint. Men altså… alt det der vil bety mye grus eller bark… eller…

Jeg satt på verandaen, løftet blikket og så løsningen rett foran meg. Den var så åpenbar at det bare var flaut. Vi har tynnet det lille skogholtet som skal inn i hagearealet i år. Og etter at trestammene er fjernet for å bli til ved ligger det mye kvist tilbake.

En eller annen gang i løpet av året kverner jeg allerede kvist. Det er en fin måte å bli kvitt en kvisthaug i hagen eller på beitet. Noe har jeg lagt rundt bærbusker. Noe har jeg bare fylt hull og ujevheter med. Noe har jeg forbedret stien i skogen etter at den ble ødelagt av litt vel mye ridning en vår.

Nettopp…. sti. Kvernet kvist er jo perfekt også for stier i hagen. Panneklask!

Så i dag har jeg startet hagearbeidet med å kverne kvist etter vinterens trefelling. På kort tid hadde jeg kvernet kvist som sikkert tilsvarer ti-tolv sekker bark. Det blir ikke det samme – jeg innser det. Men det er ingen grunn til at det skal bli så mye dårligere.

Det er plenty kvist igjen – så det skal vel kunne bli noen meter med sti i hvertfall. Nå blir det bare å skaffe masse aviser til å legge under så kvisten ikke bare eter seg ned og forsvinner i bakken eller gresset vokser tvert igjennom med det samme.

Og det fine er at aviser og kvist = stier som kan gå tilbake til naturen om man ikke vil ha dem lenger.

 

Følg og lik:

Islykter

Etter å ha blitt inspirert av Anne Havåg Holter-Hovind som driver Moseplassen, lager jeg islykter i kulda.

Det er mine første forsøk så kvaliteten er litt varierende. Temperaturen varierer fra – 8 på dagen til – 22 på natten. Månen skinner stor og kald på natta og sola steiker hele dagen. Så jeg jobber litt med å beregne hvor lenge de skal stå for å bli passe tykke. Og så har jeg ikke fått tak i store ballonger.

For å kompensere for amatørmessig produksjon lager jeg rett og slett veldig mange. Noen blir fine og planen er at de som er litt rare bare forsvinner i mengden.

Lekre blir de uansett. Og når jeg får noen uten bunn fordi jeg har vært utålmodig… så har jeg en metallplate hvor jeg setter dem. Det funker som juling. De fryser seg fast på den. Ikke at det er nødvendig for såvidt. Hadde de stått i snøen hadde det funket det også.

Det har vært en del moro med det. Jeg klarte å sprekke noen ballonger – fulle av vann – inne på vaskerommet. Så nå er det reint også. Neeesten fra gulv til tak og fra topp til tå. Plutselig så jeg hvorfor det er moro å kaste vannballonger…

I kveld har jeg hatt kosestund på verandaen. Foreløpig med bare fire ferdige lykter. Jeg rigget til med saueskinn, ulltepper, varm te og både islykter og andre lykter… Det var 11 grader kaldt og litt vind. Bikkjene lå på sine madrasser og gnagde ben og sammen så vi mørket legge seg over bygden.

Man trenger jo ikke sitte en evighet. Bare lenge nok til å roe tankene og ikke lenger enn at man holder varmen. Her i huset har vi nylig blitt ferdig med influensaen, så det er ikke nødvendig å friste skjebnen med å fryse. Jeg satt til det ikke lenger var lys på himmelen og alt jeg så var glimtene av lys fra hus og heim i Vikvarvet.

Herved erklærer jeg da hagesesongen som påbegynt.

Lær hvordan du lager islykter av Anne, på hagebloggen Moseplassen: Gjør som en kvart million, se islyktvideoen og lag kunstverk!

Følg og lik:

Kroppen dirigerer og noe må i vent

Så har vinteren kommet. Kroppen er mye vondere og trenger mye mer hvile. Jeg klarer ikke helt å følge – eller engang huske – mine egne planer. Det er lenge siden jeg lærte at da må aktiviteten ned. Å si «det må bli en annen gang» er nødvendig og høyst akseptabelt.

Dette har resultert i at jeg – tross gode planer – oppgir å drive bokashi over vinteren. Jeg har det meste klart, men ikke musesikringen. Og jeg trenger ikke å lage en egen forringsstasjon for dem verken rett innenfor eller utenfor låve og hus. På ønskelisten for neste sesong tilføyes musesikre kompostbeholdere til jordfabrikk.

Det er tid for å innta nye småbiter kunnskap
Imens jeg venter på bedre tider leser jeg om jord og jordforbedring. Og i dag kom jeg en veldig spennende artikkel om å lage kull selv. Denne kan man mette med næring – f.eks. bokashivæske – og tilføre jorden. Det har en rekke miljømessige fordeler. Klikk på lenken for å lese mer.

VEKST I GRØNT KULL.

Så nå vet jeg hvilket kurs jeg kunne tenkt meg å prioritere til neste år!! På siden God Jord kan du lese mer.

Vi har alltid mye kvist som må kvernes og brukes på et eller annet vis. Så dette kunne fungert flott for oss. Bare vi lærer hvordan vi får det fra flis til kull på best mulig måte.

 

Følg og lik:

Vårforberedelser og høstgleder i hagen

I år har jeg en liten følelse av at jeg er for tøff med bedene mine. Men det er aldeles på tide. Så får det som overlever overleve, rett og slett. For nå holdt alt på å drukne i ugress. Eller egentlig mest – i gress. Flere stauder har krympet og noen har alt forsvunnet.

Jeg har mye god ferdigkompostert hestemøkk uten ugress like under toppen av haugene hos hestene. Toppen ser ut som «hestskit» enda, siden det der har vært så tørt at det ikke har vært med ordentlig i prosessen. Og under er jorden feit og god. Selv etter dager med tørke, kan jeg presse ut fuktighet med neven. Og det lukter himmelsk, svart jord. Denne kjører jeg bak i hagen.

I kassene med løk og urter har jeg gravd opp alt, fylt den komposterte jorden opp til karmene og så har jeg satt ned løk og urter igjen. Løken skal berge. Den er erfaringsmessig veldig robust og uansett settes det småløk imellom. Om urtene fikk for hard behandling skal jeg uansett fylle på med nye urter til våren.

Kassene før

Etter

I bedene har også staudene fått litt tøff behandling. Jeg håper ikke det blir så mange hull til våren. Heldigvis har jeg stauder andre steder som jeg da kan fylle på med.

Bed nummer 1
Før

Etter (i motsatt retning. Jeg er jo konsekvent, skal vite…)


Bed nummer 2
Før

Etter


Så er det et par villvokste bed igjen. Jeg er litt mer i tvil om hvor tøff jeg tør være der. Og ikke minst NÅR jeg tør gå løs på dem.  Men det er fremdeles fin høst her i Trøndelag. Det er forventet mye godt, varmt vær og det vokser fremdeles rundt omkring. Blant annet kommer det solsikke i hestemøkka utpå beitet. Og det er mye som er grønt, selv om det nå drysser løv.

Så jeg får se om jeg våger meg på dette bedet også. Jaiks – kaos.


Hagen er god og frodig nå. Jeg har latt gresset vokse seg tykt før vinteren.  Rullestolen setter glade spor. På vei forbi bærbuskene snapper jeg rips og stikkelsbær som eksploderer i munnen.

Vinden hadde revet ned tre fine epler. Åhh herlige overflod.

På morgenrunden på beitet til hestene tok jeg med rognbær til hønene. Etter noen timer med vurdering fant de ut at det faktisk var spisende. Kanskje…

Fine dager!

Følg og lik:

Bokashi – litt magi

Etter en sesong med bokashi har jeg konkludert med at dette er litt magisk og VELDIG moro. Jeg syntes vanlig varmkompostering var tungvint. Men det skal sies at jeg hadde min varmkompostdeby da jeg var på det nesten-sykeste. Så røring og lufting og stell var et herk. Komposten ble illeluktende og full av insekter før jeg fikk sagt amen.

Men… bokashi! Det er så lettvint!

Bokashi er en form for kompostering der matrestene tilsettes mikororganismer via bokashistrø. Den første delen av prosessen skal foregå uten lufttilgang. Så man fyller på daglig eller med noen dagers mellomrom så man ikke åpner lokket for ofte. Overskuddsvæske tappes av underveis og kan brukes til blant annet gjødsel. Når bøtta er full skal den hvile minst to uker mens fermenteringsprosessen fortsetter helt lufttett. Så graves matrestene ned i jord hvor neste del av prosessen – med lufttilgang – starter. I løpet av få uker er maten blitt næringsrik jord. Full av proteiner, vitaminer, mineraler, næringsstoffer, mikroorganismer og meitemark. Les mer på f.eks. bokashi.no

 

Vi har bokashien på vaskerommet inntil det skal ut i hagen. Dette  funker selv med det sedvanlige rot rundt (bare se hvor rotete det er på bildene under .. humre). Vi investerte i to bokashibøtter. Her i kommunen får man ikke støtte til innkjøp av utstyr til bokashi. Men det er det mange kommuner som gjør – så sjekk i din!

Først legger vi matrester i en isboks. Så har jeg dette over i bokashibøtta sånn ca annenhver, tredjehver dag etter hvordan det passer med mengden matrester vi har. Jeg strør over litt bokashistrø og lukker lokket godt. Kaffegrut samler vi ved siden av. Dette er rett og slett fordi det blir så mye grut her i gården at det fyller boksene litt vel fort.

Når bøtte nummer en er full setter jeg den på hvile på gulvet mens jeg begynner med toeren. Når to er full, går eneren i jord og jeg begynner på nytt i den tømte boksen nummer 1.

Hver gang man letter på lokket eller tømmer bokashivæske, er det litt lukt. Noen liker den ikke, men jeg synes det lukter nydelig. Når bøtten står på benken med lokket på, lukter det ikke.  Jeg vet ikke enda hvordan det vil bli om man har jordfabrikk inne på vinteren. Men det blir vel testet i vinter.

 

Disse bøttene har egen tappeplugg. Væsken bruker jeg til å vanne blomster. En bitteliten skvett bokashivæske i masse vann og vips… enda mer magi. Plantene elsker det. De på trappa har fått jevnlig og er veldig fine. Planten ved siden av flasken har gått litt for lut og kaldt vann inntil nylig, dessverre. Men etter noen skvetter begynner den å trives.

 

Ute har jeg satt opp pallekarmer, tre i høyden, som er vinterisolerte. I år har jeg bare fylt med bokashi uten å plante i – for å kjenne litt på det. Alt går litt lavt og sakte, som vanlig.

 

Nede i bøttene har ikke maten forandret seg mye før man har den i jord.

Jeg tar med den fulle, ferdig hvilte bøtten med fermenterte matrester og rører restene ned i jord. Jorden henter jeg fra ferdigkompostert hestemøkk.

 

Jeg trenger ikke røre så mye. Bare så det er sånn passe kontakt mellom jord og matrester. På toppen har jeg enda litt mer jord så ikke maten skal stikke opp og tiltrekke fugl eller annet.

Det har vært mus i bokashien i sommer. Det var nok en tabbe å bruke en kasse som er vinterisolert. Musa bor i isolasjonen, rett ved siden av matfatet og blir god og fet og lat. Men pytt. Det er jo ikke noe farlig. Det er nok ikke slik at vi får flere mus på gården. De er her allerede for vi lever jo midt i naturen. Bor hun ikke der, bor hun ikke langt unna uansett.

Likevel tenkte jeg nå å prøve med et lett «lokk». Jeg har brettet til hønsenetting som er presset litt inntil på kantene. Så klarer hun ikke å grave seg ned til maten og jeg håper hun gir opp.

Etter bare noen få uker er maten borte og alt har blitt fantastisk jord.  Til neste år skal den fordeles i potter. Jeg gleder meg allerede. Den er rett og slett tykk av meitemark og lukter fantastisk.

Har du lyst til å prøve bokashi – så kan du lese mer på http://bokashinorge.no/ eller for eksempel se de svenske videoene på youtube. Her er en av dem: Bokashi i trädgården

PS – man kan ha bokashi rett i potter helt fra begynnelsen. Eller i bed i hagen. Men da kommer nok bikkjene til å herje vilt med det, så jeg gjør det slik som dette foreløpig.

 

Følg og lik:

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Følg og lik:

Varmebenker, fermentering og gode bakterier i jorda

Vinteren har vært lang, men så er det da også en ypperlig tid å forberede seg på vår og sommer. Og ikke minst en tid til å lære noe nytt. Og i vinter har jeg hatt litt fokus på mat, dyrking og gode bakterier.

Jeg har tre forskjellige ting jeg er nysgjerrig på for tiden.

VARMEBENK
Å starte våren litt tidligere enn egentlig mulig er jo utrolig fristende. I flere år nå har jeg jobbet med å kompostere hestemøkk på sommeren. Og jeg er allerede dypt fasinert over hvor fort det går og hvor utrolig levende jord det gir. Da jeg leste om å bygge varmebenker av hestemøkk og halm føltes det som et naturlig neste skritt.

Varmebenkoppbygging og oppstart blir etterhvert egne innlegg for jeg ble avbrutt av noe skikkelige forkjølelsesgreier, så jeg er ikke helt i mål. Men her er en liten forhåndsvisning. Jeg har fått pallekarmer av gode venner og har kjøpt lokk nok til tre binger (plantasjen).

Det mangler isolering og så skal det igangsettes kompostering ved å blande møkk og halm godt og tilføye litt varmt vann. Selve komposteringen vil gi varme og mulighet for å plante om noen få uker. (ps – det blir et påfyll av litt finere jord øverst når alt er godt i gang så det kan plantes i dette.)

Les gjerne mer om hvordan der jeg henter råd og tips, på bloggen til bokashi.no: Varmebenk av pallekarmer.

 

FERMENTERING
Samtidig med interesse for å få tidlig vår, har jeg forsiktig begynt å snuse på å lage og konservere god, sunn mat ved hjelp av melkesyreproduserende bakterier.  Sånn i tilfelle jeg får noe å lage noe av, mener jeg..

Jeg har gått et lite kurs som ble arrangert av Selbu Bygdekvinnelag. Etterpå syntes jeg dette var så interessant at jeg har bestilt meg bok, som i dag kom i posten.

Dessverre gikk mitt første fermeteringsforsøk rett vest siden jeg la meg ned i forkjølelse og glemte å stelle det i noen dager. Da jeg begynte å få pusten igjen oppdaget jeg at det var litt for sent å redde det. Det var forsåvidt greit nok siden jeg ikke hadde så lyst til å putte forkjølelse på boks heller. Og det hadde det føltes som hvis jeg hadde drevet på med det mens det sto på som verst..

Det luktet imidlertid fremdeles utroooolig godt. Og sterkt! Men jeg tok ikke noen sjanse. Dermed fikk min (sannsynligvis) fermenterte førsteforsøk til en av de første forsøkene på noe helt annet.

Bokashi.

 

BOKASHI
Jeg har i det siste vært litt småfrustrert over at vi sender vekk alle de gode matrestene. Og ikke minst – at vi sender den vekk i plastikkposer. Men varmkompostering er litt tungt. Jeg har prøvd det før og jeg fikk ikke rørt rundt nok til å få god jord jeg kunne bruke, syntes jeg. Istedet ble det stående så lenge at det forsåvidt ble jord uansett, men da endte det med at jeg bare veltet det ut et sted og ferdig med det. Lei av hele greiene.

Så leste jeg om bokashi – kompostering via fermentering.

Du trenger ikke røre, lufte eller vende en bokashikompost. Bokashi er en anaerob fermenteringsprosess, den er kald (ingen forbrenning) og bokashimikrobene vil ha så lite luft som mulig. Bokashien trenger ingen oppfølging. Kilde: bokashinorge.no

Det må jo bare prøves.

I dag kom våre bokashi bøtter og strø. Og det første matavfallet er på plass og straks i gang med å bli fermentert.

Om noen uker har vi flott jord. Og det er på grunn av det som skrives om den at jeg ble vunnet helt over.

Det organiske materialet brytes opp (men det skjer ingen forråtnelse) og beholder alle proteiner, vitaminer mineraler og næringsstoffer i nedbrutt form. Når det fermenterte matavfallet kommer i kontakt med jord siden, går omdanningen til jord svært raskt. Og all næring og energi føres tilbake til jorden. Kilde: bokashinorge.no

Sunn jord! Les mer på bokashinorge.no

 

MÅLSETTING OG AMBISJONSNIVÅ
Så hvis jeg nå klarer alt dette (og man skal aldri si aldri) så kan jeg snart lage god jord som jeg kan produsere grønnsaker i fra ettervinteren til langt utpå høsten. Av dette kan jeg lage sunn mat som gir god helse. Det er dessuten miljøvennlig.

Hehe – jeg skal være så snill med meg selv at jeg sier det mer slik: Kanskje får jeg faktisk varme i varmebenkene. Jeg skal i hvertfall prøve! Og uansett får jeg fin jord jeg kan bruke, for hvis ikke starter komposteringen når våren kommer.

Kanskje klarer jeg å så eller sette noe der. Jeg får se om energien holder. DA kommer jeg til å bli lykkelig da!

Til slutt –  å fermentere litt – enten det er av egenprodusert eller innkjøpte råvarer – DET skal jeg klare. Jeg lærte i hvertfall en ting av erfaringen fra mitt første forsøk. Det ER lett. Man må bare huske det man holder på med…

Og det jeg likte med det jeg lærer om fermentering av mat er at dette ikke trenger å være noen store livet-på-hodet greier. Man kan lage litt sunn fermentert mat som man tar en bit av litt sånn i ny og ne. Som tilbehør, som egen godis eller som nye vaner – og alle monner drar når det gjelder helse og trivsel. Og så kan man la det balle på seg derfra.

Lært blir lært og erfart blir erfart. Livet er i hvertfall morsomt og interessant når man gjør noe nytt.

HER – Bokashi kökskompostering– finner du noen videoer jeg også har sett på før jeg bestemte meg for å begynne med bokashi.

Jeg oppdaget forresten underveis at også Moseplassen har prøvd det. Les hennes erfaringer her.

Følg og lik:

Det kryr av dyr

Deiligste årstiden!!

I dag telte jeg mininum 69 gråsisik. Dette er en av dem. Satt og småduppet i sola og sjarmerte vingene av meg.

gråsisik en av 69a

En annen liten en som skremte meg istedet, var en granmeis som fløy seg på vinduet. Den lå oppned på verandaen og blunket da jeg kom ut. Jeg huket den opp og satte den for seg selv i et stille rom, slik jeg pleier. De fleste klarer seg fint. Men ikke hvis de blir liggende i hagen sammen med to hunder og en katt…

Etter en hvilestund under ei kjøkkensil på vaskerommet, var den i full gang igjen. Derfra er det bare å åpne vinduet og vippe sila opp, så er de ute i lønna uten mer stressende menneskekontakt. Denne lille klarte seg flott – heldigvis. Og siden jeg vet hvor mange granmeis jeg har kunne jeg raskt telle den på foringsplassen igjen. Å kjenne den igjen, var imidlertid noe annet. Kanskje det var denne? Eller var den en av de andre *klødde meg i hodet*. Neste gang får jeg sette et lite kryss på dem… humre.

granmeis på foringsplassen igjen

Sidensvansgjengen var også tilbake.

sidensvans i gran

Jeg kastet ut epler til dem. Det var det kjøttmeisen, blåmeisen og kråka som ble mest glad for. Sidensvansen ignorerte det fullstendig. Men jeg synes alltid det er litt ekstra kos når kråka kommer nedom og ikke bare sitter og gløtter utenfor gjerdet. Så det var helt greit.

kråke med eple

Jeg kokte nytt meisbollefett og hadde i silene. Det var det trekryperen som satte mest pris på. Den er en merkelig figur, egentlig. Med sitt lange spisse nebb og alvorlige uttrykk.

trekryper koser seg

Utpå dagen dukket det opp to elg.

elg på tomta

elg i alle

Etter en runde på jordet gikk de opp og beskar litt hos naboen.

elg hos naboen 2

elg hos naboen 1

Naboen hadde sikkert bestilt dem, for de kom ikke bare opp i hagen vår og beskar sånn uten videre. Men det var tydelig at de syntes vi også trengte beskjæring. De la igjen visittkortet sitt før de dro, så vi kunne ringe…

elg visittkort

Så tuslet de tilbake inn i skogen – i et herlig snøvær. Filler så store at man så de la seg på ryggen deres.

elg i snøvær

Ikke så veldig mye senere ble det opphold og så kom det to rådyr. Iiii – det var litt skummelt at de følte seg observert fra kjøkkenet. De ble ikke riktig enige i hvilken vei de skulle rømme. Så de roet seg tilslutt ned og gikk og puslet langs kanten. De var der en god stund, om vi skal tro på bikkjene.

rådyr 2

rådyr en

En flott dag!

Følg og lik:

Luftløk på vinteren

Jula er over med alle sine koselige tradisjoner. Huset er ryddet og sola skjærer inn vinduene med løfte om å komme for fullt med sommer om noen måneder.

Akkurat nå er det likevel fint å være i vinter. Etter uker med bitende kulde og brannfarlig barmark har vi endelig passe med snø og temperaturen er vennlig.

Men det er deilig med grønt i vinduene. Og på denne tiden har jeg som vanlig kommet igang med luftløk i potter. Etter at løken er puttet i jord, tar det ikke mange dagene før de er oppe og fyker i været som om det er det letteste i verden.

luftløk i vindu 1

luftløk i vindu 2

Disse kan høstes utover hele vinteren. Til salat og som krydder.

Det beste er likevel å bare plukke en stengel litt distre og putte den i munnen. For så en stund etterpå lure på hva det er for noe godt man har spist som vaker i munnen med sin smak så lenge.

Jeg er fryktelig distre for tiden.

Luftløken trives ypperlig i Eva Solo potter. Men de liker seg i vanlige potter også. De blir ikke så kraftige og flotte som de blir ute på sommeren. De blir mer som gressløk når de står inne slik. Smaken er uansett like deilig.

Når våren kommer og de har vært høstet flere ganger, fortsetter de å gro om man bare tar dem ut og stapper dem i jorda.

Om det er noen igjen etter sommerens innhøstinger kan man plukke de nye løkene inn og legge dem klar til å settes i potter igjen til vinteren. Eller man kan sette dem der ute til neste år. Faller de ned ordner de det uansett selv.

Det kan hende denne vinterens planter ikke setter løk i toppen før andre sesong ute. Men det er lett å komme i urytme så man alltid har.

høst løk

luftløk som kan plantes

 

 

Følg og lik: