Kategoriarkiv: Hage

Kategorien «Hage» inkluderer skogshagen, rotehagen og kjøkkenhagen. Her finner du også den del av dyrelivet som besøker selve hagen.

fra vintersådd til sommerkos

Jeg sådde en del solsikke i vinter. I begynnelsen av sesongen står de bare litt anonymt et sted og vokser. De kommer ordentlig først på denne tiden. Neste vinter må jeg rett og slett så mye mer. Jeg tror ikke det går an å få nok av solsikke, egentlig.

Jeg sådde både solsikken og kornvalmuen i plastikkbokser med hull som jeg satte ute på vinteren (fra mars). Der fikk de stå i kulden og snø ned, tine og snø ned igjen så lenge vinteren rakk. Godt beskyttet inni boksene. Dette var noe nytt for meg og det føltes egentlig veldig rart. Skulle det bli noe av dette liksom? Det ble det. Og når de begynte å komme utover våren var de sterke og robuste.

Nysådde blomster i plastbakker i mars. Jeg la snø på toppen av jorda, lukket lokkene og glemte dem inntil våren begynte å komme. Da flyttet jeg dem litt etter lys, men fremdeles i ly så de verken skulle koke eller blåse bort.

Etterhvert plantet jeg dem over dit jeg ville ha dem. Solsikkene i diverse bed i grupper på to-fire. Her har de fått selskap av en som har selvsådd seg etter fugleforingen også.

Kornvalmuen plukket jeg ut av plastbakkene i små bunter og dyttet dem bare i jorda mellom løken i kjøkkenhagen i slutten av mai.

De har blitt kjempestore. Faktisk så er det litt vanskelig å finne løken… kremt…

Å så slik vinterstid i plastbakker blir noe jeg kommer til å gjenta. Noe så lettvint «som går av seg sjøl» skal man lete lenge etter.

Middagsgrønnsaker

Å lage mat blir mer og mer givende med årene. Jeg misunner nesten alle som oppdager denne gleden allerede i ung alder. De har et langt spennende matlagingsliv foran seg.

Vi elsker ovnstekte grønnsaker og alt man kan tilføre for nye deilige smaker. I går høstet jeg grønnsakene rett fra kjøkkenhagen.

Trøndersk hylla. De har tålt godt å stå litt tett.
Pastinakken står litt grunnere i år (to pallekarmer istedet for tre), men ser ikke ut til å slite med det.

Jeg hentet:

  • gulrot
  • pastinakk
  • sellerirot
  • kålrot
  • charlottløk
  • knutekål
Sellerirot. Den er litt tidlig å høste, men vi måtte bare ha en smak. Og igjen kan vi konkludere at jeg har satt aaaaaalt for lite sellerirot!! Dette er så godt!
Bittelitt smågnag på kålrota fra noen-som-konkurrerer-i-matfatet. Men ikke noe å bry seg om.

Vi renset og kuttet alle grønnsakene i små staver. Løken tok vi av topp og bunn på og delte dem i to til fire siden de var så små.

Alt ble lagt på en plate med smør med litt rapsolje over. Og så krydret godt med salt, pepper og timian.

Dette ble stekt på varmluftsfunksjon (evt kan man bruke over og undervarme) så lenge at grønnsakene fikk en gylden farge og myknet. TIPS: Vi setter noen ganger på grillfunksjon i noen strakser på slutten fordi vi liker den godt stekte/litt brente smaken på noe av grønnsakene.

Dette er gjerne hoveddelen av måltidet, ca 2/3. Vi har som oftest kjøtt til og gjerne en deilig brun saus laget på stekeskyen fra kjøttet. Bearnaisesaus blir også godt til, men kombinasjonen blir ganske mektig. Om man ikke vil ha kjøtt til, så står også dette seg godt som hovedmåltid. Kanskje med hvitløksbrød til? Eventuelt som det varme innslaget i en god salat, med en god dressing til.

De rå restene kjøres i mikser og gis til hønene. Så innbiller jeg meg at vi får nytte av enda litt mer av vitaminene og mineralene. Kanskje noe av det blir å finne i eggene? Uansett får i hvertfall hønene nytte av det. Det fortjener de.

Perfeksjon?

Hvordan klarer folk det? Å rydde i bedene mellom sesongene så høstblomstene får plass? Jeg ser jo at jeg burde klippe ned avblomstrede stauder. Men det er så mange av dem som setter frø og da må jo frøstanden stå til den modnes. Dermed blir det slik, da:

Innimellom alt dette står det frø og modnes. Kanskje spesielt akeleie. Jeg elsker akeleie! Og for hver ny staude funderer jeg… mon tro om den frøsprer seg også? Jeg må jo nesten vente og se..

Jeg er nok ikke noen perfeksjonist.

Eller… Hvorfor ikke egentlig? Jeg vil ha en perfekt hage på den måten at den passer for naturen og for oss. Jeg begynner å finne mer og mer frosk og padde i hagen for eksempel. Og villniss er gull for så mange forskjellige. Alt fra biller og meitemark- til fugler og små pattedyr. Litt villniss gir ly, fuktighet, visnende og råtnende materiale og mer biologisk mangfold. Jada, det dukker opp mer snegler også. Men kanskje er det nettopp derfor det kommer mer frosk og padde? Perfekt!

Åh – jeg skal nok en dag få til en liten dam til dem. Mellom plommetrærne og rabarbraen et sted, tror jeg. For der trives de, amfibiene våre.

En salig blanding av ugress, avblomstrede stauder, busker og frukttrær under et halvtak av furu. Det kan nesten ikke bli mer sjarmis. Eller – kanskje? Om det kommer en liten dam?

Dekke monner mye mot tørke og mot ugress. Her og der må det fylles på litt igjen. Men det haster ikke… Når kroppen vil ha pause har hagen masse vennlighet i seg til å gi pauser.

En morsom følge av å bruke halm og høy som dekke slik jeg gjør, er forresten at det dukker opp forskjellige kornslag over alt. Jeg synes det er vakkert. Der hønene får tak i det, synes de det er skikkelig smakelig og spennende. Det vil nok også viltlevende fugler synes. Såh… igjen er det jo perfekt? Dessuten er det jo også veldig praktisk. Fortsetter dette får jeg snart til å plukke mine egne julenek i hagen.

Har jeg forresten fortalt at jeg har funnet enda en årsak til at grønnsakene ser ut til å klare seg merkelig godt mot utøy? Flere dager nå har jeg stått og sett «noen» smette rundt nedi kjøkkenhagen. Fra skygge til skygge innimellom råtnende dekke og struttende blad. Det er gjerdesmett, trost, sangere og rødstrupe! MANGE gjerdesmett, trost, sangere og rødstruper. Det er nok ikke lett å være hverken flygende eller krypende insekter der nede.

Mangfold er nydelig.

Kjøkkenhagen bak bærbuskene, sett fra hagesiden.

Jeg har definitivt hatt mislykkede hageprosjekt i år. Her skulle det komme en herlig norsk blomstereng. Jeg luket og avmagret og sådde i blomsterengfrø. Spesialinnkjøpt fra Midt-Norge for formålet. Men det som kom var bare ugress. Og det verste var at jeg fikk lukevegring (jeg får lett lukevegring) fordi jeg ble usikker på om det kunne være engblomster innimellom. Å luke dette ville bety å fjerne ALT. Da ville jo hver lille riktige spire også forsvinne…. Så – nåhhh får det stå til neste år. Men jeg skal klippe det ned og fjerne det grønne. Det får bli jorddekke et annet sted.

Ops… her skulle det blitt blomstereng.

Men – innimellom alt sensommerkaos blomstrer nye og gamle stauder. Og det er mange skatter å finne der ute enda.

Echinacea, Meditation White

Solsikkene sådde jeg allerede i vinter. Det føltes liksom som noe som ikke kom til å bli noe av for de har vokst leeeenge innimellom alt det andre. Men nå kommer de ordentlig og fyller store tomrom med vakre bladverk og begynnende blomster. Endelig kommer de helt til sin rett. Jeg håper på masse frø til fuglene!

Noe blomstrer lenge. Det er fremdeles noen prestekrager igjen og den nye salvien liker seg visst. Og noe har etablert seg i flere år – som pipeløken og høstbergknappen – og er som gamle venner.

Nå kommer dessuten bærene.

Jeg kan garantere en ting. Når det kommer til høsting så kommer jeg ikke til å rekke og heller ikke ha krefter til alt. Langtfra alt. Men du? Det er også helt perfekt. For da blir det enda mer på fuglene og andre små skapninger som finner godis rundt i hagen når vinteren kommer.

Hvitløksconfit

Det er en ordentlig regnværsdag. Formen har ikke vært på topp i noen dager. Så i dag ble det litt rolig eksperimentering (oppskrift som er ny for meg) på kjøkkenet før frokost.

Jeg har prøvd meg på hvitløksconfit. Hvitløksfedd som har kokt sakte i nøytral olje i 40-60 minutter. Dette has over i sterile glass og har en holdbarhet på 14 dager + litt i kjøleskap. Oljen og feddene kan brukes til myyye godt ser jeg. Så jeg fant ut at dette må jeg begynne å prøve meg frem med.

Jeg så straks at om dette blir en favoritt, kommer jeg til å trenge mye mer hvitløk i årene som kommer. Jeg tok denne gangen bare en liten porsjon som jeg har øremerket til en ny liten oppskriftstesting i ettermiddag/imorgen. Hvis formen vil. Om ikke så har jeg altså ca 14 dager på meg. Det burde gå :-).

Det er morsomt å lete oppskrifter på internett.