Kategoriarkiv: Våre husdyr

Litt om sommereksem på vår Vilje-hest

Vi har en liten sommereksemhest. På bildet til venstre er det vår og hun har delvis vinterpels enda.

Nå er det sommer og sommerutfordringer. Insekter. Spesielt knott, som er det hun reagerer på. Vilje reagerte mye mer på insekter tidligere. Da måtte hun ha dekken nesten hele sesongen. Første sesong fikk hun også veterinærbehandling.

De siste par årene ser det ut til at hun tåler mer og jeg prøver å følge henne på den veien. Jeg balanserer mellom skjerming og eksponering med tanke på at jeg tror hun trenger litt, men ikke for mye møte med insekter. PS – dette gjelder ikke alle eksemhester. Er de hardt rammet må det legges vekt på skjerming.

Jeg tenker også atferd – på det å gi henne mulighet til å gjøre noe selv. Og jeg jobber med å balansere huden hennes. Det vil si at jeg tenker luft, fuktighet og fett.

I år har vi vært så heldige at hun stort sett har unngått sår. Insektene finner henne. Hun har en allergisk reaksjon med vekslende opphovning og rødhet. Akkurat i dag var det hissig, se bildet. For noen dager siden var det bedre, litt før det igjen var det sånn som i dag. Dette kan reflektere hvor flink jeg er til å følge opp, hvor flink hun er til å gå i stallen, hvor mye hun har klødd seg eller hvor mye insekter det er.

Huden holder seg likevel frisk nok til å tåle at hun klør seg og hun virker avslappet og fornøyd. Jeg fant kun ett sår på størrelse med en lillefingernegl i dag. Og det var fint dekket med skorpe og ikke hissig.

Hun kan imidlertid se litt rufsete ut for en tilfeldig observatør. Hun klør av seg den flotte vintermanen sånn bit for bit. Og jeg kan la det ligger litt salverester i pelsen hennes for når hun klør blir denne massert godt inn.  Samtidig samler jo fett litt støv og skitt så hun kan se møkkete ut. Dette skader ikke huden sålenge jeg følger med på at det ikke er gammelmøkk. Det er derfor stort sett bare en visuell greie. Jeg følger selvfølgelig med.

Jeg prøver å unngå å vaske henne så ofte for det fjerner jo beskyttende lag som er bygget opp. I dag fikk hun imidlertid en av de nødvendige vaskene. Etterpå ble hun smurt godt. Siden jeg har en serie hvor vi ser hvordan hun går fra svart til hvit (skimmel født svart) burde jeg jo fortet meg å ta bilde av den «hvite hesten».

Men sånn så hun ut fem minutter etter at vi slapp henne ut på beitet :-D. Dette er en lykkelig og fornøyd hest. Så pytt med matmams bildebehov.

Hun er egentlig nå ganske jevnt lys. Bare nedover bena har hun igjen en del svart. Men eh….

Og nei, det er ikke noe mørkt i manområdet… egentlig.

Kan man si at hester sandbader? Som høns? Jepp, jeg tror vi absolutt kan si det. Og denne sandbehandlingen har nok også en funksjon. Det er også en grunn til at jeg ikke vasker henne for ofte. Jeg ser at den «skitne» hesten faktisk mestrer ganske mye selv nettopp slik.

Hun har pleid å HATE bading og smøring. Men etterhvert har hun funnet ut at det ikke er så verst. Så matmams fikk kos i dag selv om hun nettopp har vært umulig med vann og såpe og salve. Så hvit som på hodet er hun egentlig de fleste steder nå.


Sommereksem er et kjempeproblem for visse hester. Det er altså en allergisk reaksjon på insekter, egentlig knott. Men jeg ser at når Vilje først er irritert reagerer hun også på andre stikk.

Akkurat nå er vi kjempeheldige med mange faktorer som gjør at hun ikke er så plaget. Det kan nok også bety at hun driver og får økt immunitet, noe som visstnok kan skje.

Her er en liten oppramsing av våre tiltak:

  • Fri tilgang til insektsfrie områder. For oss er det stallområdet. Vi har industriplast i åpningene som gjør at hestene kan gå inn mens insketene stort sett holder seg ute. Vilje går selv inn i de verste periodene (morgen, kveld, etter regn).Har man ikke denne muligheten bør hesten tas inn i en lukket stall i perioder der det er mye insekter, som enkelte dager eller tider på døgnet.

  • Insektsdekken som hun får på når det er mye insekter.PS: Vilje er ikke en hardt angrepet eksemhest lenger og for henne – med min måte å gjøre ting på – balanserer vi godt når hun også eksponeres litt. MEN har man en skikkelig eksemhest, en med nylig oppstått eksem – eller kanksje bare en hest som reagerer annerledes/verre enn henne – så er det å anbefale å begynne med dekken FØR insektene plager dem og FØR de utvikler eksem.

  • Ikke for intens vasking så hun får beholde beskyttende hudfett og møkk hun selv «legger på». Men NOK vask så ikke eventuelle sår blir infisert av møkk. Og også noen ganger vask med lindring når det kommer et ekstra irritert utbrudd. Børsting og fliing bruker jeg kun for å fjerne hår som alt har løsnet eller hvis jeg vil «hente frem» fett og ikke for å fjerne beskyttende fett.
  • Når jeg vasker, bruker jeg milde såper for dyr – helst med aloe vera.
  • Smøring av huden så den holder seg smidig. Jeg veksler litt på salver og kremer jeg bruker. Jeg holder meg mye til naturlige remedier som aloevera krem, ringblomstsalve (Landlig Velvære), salver med kokos, honning, kanskje hvitløk osv. Jeg har også forskjellige andre hestesalver, f.eks, den med tjære.
  • Vi har flere beiteområder og kan stenge de hvor det er mest knott i de verste periodene så hestene blir stående på mer luftige og tørre områder – med mindre eksponering.
  • Beiter med innslag av mye urter og «ugress» så de i hvertfall har mulighet til å naturlig finne mat som virker innenfra. Jeg er tilhenger av mest mulig naturlig hestehold for jeg tror på naturlige instinkter (det skal selvfølgelig aldri bety at ikke hesten får den hjelp den trenger fra meg også).
  • Jeg følger spesielt godt med i perioder og er føre var med dekken når jeg vet det kan være mye eksponering. F.eks. kan jeg ta på henne dekken i regnvær for å unngå at hun blir mye bitt i timene etter – da knotten gjerne er ekstra aktiv. Dette avhenger av når på året vi er. Vår og høst kan være spesielt ille.

Det finnes andre ting man kan gjøre som også påvirker. Man kan ha på insektsmidler for hest, men jeg har ikke funnet noe jeg synes virket godt. Det er også ting man kan gi hesten innvortes – som f.eks. urteblandinger. Jeg syntes ikke jeg så effekt av ting jeg ga henne å spise. Vi har som nevnt over heller lagt vekt på store uteareal hvor de kan finne forskjellige urter selv.

Det finnes også enkelte tiltak veterinær kan gjøre så har du en hardt rammet hest snakk med dem.

Det er individuelt hva som virker, så man må nesten snakke med mange hesteeiere med sommereksemhester og også prøve seg litt frem (pass på å ikke eksperimentere med ting som påvirker negativt på andre måter).

Dekken og insektsfritt inneområde er etter min erfaring alltid gode tiltak. For oss fungerer det også godt sosialt, da hestene er frittgående og ikke føler seg stengt vekk fra hverandre. De får en slags flokk-rytme som følger Vilje.

Har du erfaring med sommereksem på hest så legg gjerne igjen komentarer :-D.

Hund + hest = sant

I påsken har vi hatt en nabo’s hund –  Meshka – her i noen dager mens familien hennes var bortreist.  Meshka er en ung labrador tispe full av energi og moro. Hun har lekt så taket har hoppet, Kimmimela har hylt av frustrasjon fordi hun aldri vant og Kira har sett oppgitt ut.

Kimmimela har lært bort noen triks – som å gå på bordet. Men egentlig mistenker vi at hun trodde hun skulle klare å gjemme seg oppå der.


Meshka er så vennlig at man bare må gi seg ende over. Ingenting rokker ved optimismen. Selv da Bibbipus slo henne minst ti ganger i hodet med begge labbene smilte hun like bredt og gned katteskinnet videre til jeg måtte gå imellom og si at nå tror jeg pus vil ha litt fred. Det er greit, peste Meshka like fornøyd og gikk. Blikket på katta da hun satt og så etter henne var bare kostelig. En blanding av forfjamset fasinasjon og frustrasjon over at hun hadde glemt å lade labbene med skarpt.

Men det var ikke før siste dagen Meshka virkelig fant kjærligheten.

Vi har jo naboens fine Hellstrøm-hest her hos oss. Han går sammen med våre to hester. Hestene er inngjerdet på beitet og hundene i hagen. Et stykke har de felles gjerde. Og da Meshka plutselig ble sporløst «borte» i går var det nettopp der hun var.

Kjærligheten var tydelig gjensidig. Det er så moro å se hva dyr kan finne på når man snur ryggen til et øyeblikk. Hvilke vakre forhold som kan komme ut av det.


Og du – du må bare klikke på denne videoen og se på dem. Så søte at man bare smelter.

Nye mysterier i hønsehuset

Ny farge på hønseeggene! Vi har nå bare godt voksne høner. De legger hvite, svakt gulhvite eller mørkebrune egg og har gjort det i årevis. Riktignok i veldig varierende hyppighet og med tidvis lange pauser. Men de bytter jo ikke farge på egga.

Eller – det er akkurat det noen har gjort! For en stund siden begynte det å dukke opp grønne egg!

Er det noen som vet hvorfor og hvordan? De er godt innestengt og det er midtvinters. Det er ikke sånn at en fremmed høne kan lure seg inn akkurat.

Helt sprøtt!

Jeg er av den formening at mystiske ting kan skje. Men når to mystiske ting skjer sånn ca i samme tid, er det gjerne stor sannsynlighet for at de har en sammenheng med hverandre.

Så jeg funderer litt på om dette kan ha sammenheng med høna som begynte å gale? Husker dere jeg fortalte at det kan komme av at ene eggstokken dør/blir syk. Så tar den andre – som egentlig ligger inaktiv – ta over og begynne å vokse. Dette gir hormonforstyrrelser og kan få høna til å uttrykke haneatferd.

Kan det kanskje også få høna til å begynne å legge egg fra et annet sted i hennes «genpool»? Kan hun ha et snev av en rase som legger grønne egg i seg. Og så er denne aktivert?

Jeg må visst luske i hønsehuset igjen. For foreløpig vet jeg ikke hvilken høne det er. Jeg vet bare at alle som er der la hvite eller brune egg før. Ingen la grønne. Jeg har hatt grønnleggere før, men de er døde og jeg fikk aldri kylling fra grønne egg.

Det kan jo være en av de andre hønene og ikke den toppede… Hm. Vel… må ut og surfe på nettet igjen. Det er rart hvordan det ofte dukker opp artikler om slike fenomener når man leter. Men jeg har aldri hørt om det. Har du, så legg igjen en kommentar da!

Kvist som vintermat

Når det blir tatt ned løvtrær midtvinters er det veldig mange som blir glade. Trærne hadde ikke ligget på bakken lenge før det begynte å dukke opp dyr.

Elg

Rådyr

De første par døgnene fikk jeg lurt unna litt til hestene.

Men deretter var det jammen meg ikke mye småkvist igjen. Rådyr og elg hadde spist det meste av grenspisser ned til grovere diameter. Hvor godt kvistene fordøyes minker nemlig med diameter. Og mat skal ikke bare spises. Den skal også fordøyes så dyrene overlever vinteren. Derfor spiser de det med minst diameter først.

Hestene er det jo egentlig ikke farlig med. De får mat nok av oss. Men for hestene er det viktig med litt spenning og variasjon i hverdagen. Både ved at det skjer ting, at de får noe å tenke på og pusle med. For å ikke snakke om variasjon i kosten. Og kvist settes stor pris på. Til slutt begynte de å barke stammene.

Snart skal vi ta flere trær inne på beitet deres og da får de masse å kose seg med. En del av det er granbar, noe de også liker. Ellers er det litt rydding av løvtrær.

Jeg drømmer om å plante til litt nytt forskjellig av løvtrær på deler av beitet. Det blir et langtidsprosjekt og det må nok gjerdes unna. Ellers blir det spist før det vokser opp. Men jeg får prøve meg på rasktvoksende trær. De er også gjerne populære hos hestene.

Man ser godt hvordan styving var viktig før i tiden. Styving er en gammel teknikk der man skjærer ned løvtrær til en viss høyde og kutter store grener, så det som vokser ut er mange tynnere grener. Disse høstes inn på en tid da det er godt med næring i dem, buntes og lagres til mat for dyrene. Trærne får et karakteristisk utseende og der dette er gjort tradisjonelt får man en helt spesiell type kulturlandskap. Men det er ingenting i veien for å lage nye trær fra bunnen av. Det finnes visstnok kurs i styving. Og det er mye å lese om det på nett.

Spennende! Og absolutt noe å snuse på for oss som driver med dyr som vi ønsker skal ha et variert og så naturlig som mulig liv til tross for at de er husdyr innenfor gjerder.

Åh – om man bare kunne hatt flere liv. Det er så mye spennende man kunne gjort om man hadde tid nok og energi nok.

 

 

Høne som galer!

Vi har fått en høne som galer og i dag fikk jeg endelig filmet henne. Dessverre er det ganske mørkt, men jeg skal fortsette film-jakten på henne. Bildet er tatt mellom to film-økter og er av høna som galer.

Dette er en toppet hollender høne som har lagt egg som normalt. I vårt hønsehus betyr det at de legger i perioder og har pauser etter som lyset varierer.

I fjor sommer oppdaget jeg at hun har begynt å gale. Hun galer ikke når noen ser henne, så jeg har holdt på LENGE med å prøve å luske meg inn på henne og filme. Straks hun hører den minste lyd eller ser bevegelse fra folk, slutter hun.

Det er to haner i hønseflokken. Stort sett galer hun på morgenen FØR hanene går av vaggel. Når de har kommet ned, tier hun som regel stille og er «bare høne» igjen.

Så hva skjer når høner begynner å gale?
Jeg har surfet og lest litt. Mange mener at høner som galer egentlig er unge haner som bare ikke har vist hanepreg enda. Så folk tror bare det er høner, men det har altså vært hanekylling hele tiden. Altså at galende høner er en myte.

Og jøss ja – jeg har håpet mange ganger at alle – eller i hvertfall de fleste av – mine små søte kyllinger er høner. Noen ganger har jeg nok også håpet at de bare var litt forvirret når de begynte med klønet galing. Men når de først galer begynner de snart også å se ut som haner så dette er håp som raskt kveles. Denne damen er flere år gammel, hun har lagt egg i mange år og hun begynte med galingen først for over et halvt år siden. Så det er ikke tilfelle her.

Noen mener at det kun skjer i hønsehus hvor det ikke finnes haner. Denne høna er nå for tiden sammen med to haner, så det stemmer heller ikke.

Flere skriver også at dette betyr at hun er den mest dominante – og noen sier også eldste – høna. Og at hun rett og slett tar over hane-rollen i flokken – spesielt hvis det ikke er haner. Vel, hun er slettes ikke eldst. Om hun er dominant er vanskelig å si. Hun er i hvertfall ikke mest dominant. Og som sagt – hun går sammen med to haner. Dessuten er jeg veldig usikker på om dette holder som argument. Da hadde man vel sett dette mye oftere, siden så mange høner jo nødvendigvis er dominante og så mange hønseflokker tross alt ikke har haner. Og hvorfor skal hun gale eller i det hele tatt ta over rollen som hann? Hun kan jo bare være dominant høne? En grunn til å ta over hannrollen fordi hun er «styrt av mangel på hanner» måtte være om det var for å bringe arten videre – og da må hun virkelig bli hane og kunne befrukte de andre hønene… Men kan hun det?

Hm…

Det finnes imidlertid artikler om at høner kan «skifte kjønn». Det kan skje noe i eggstokkene hos høns (cyste, defekt, sykdom el.), som gir et skifte i hormonpåvirkningene – som igjen gjør at høna utvikler hane-trekk. Slik som endring i fjærdrakt, at de får kam og de kan begynne å gale. De slutter da visstnok vanligvis å legge egg. Jeg fant også noe om at de kan produsere sæd og pare høner, men det blir ikke kyllinger.

Høna har visst normalt utviklet kun en eggstokk, til venstre. Den høyre ligger latent/uutviklet og inneholder (alltid eller noen ganger, det fant jeg ikke helt ut) også testikkelvev. Hvis den venstre slutter å fungere, utvikles istedet den høyre. Den kan også produsere testosteron nettopp fordi det ligger latent testikkelvev der.  (Det var imidlertid ikke lett å finne noen ordentlige vitenskapelige artikler. . Jeg skal lete videre etter referanser).

Men dette er altså ikke et fullstendig kjønnskifte. Det er fremdeles en hunn, som produserer mye hannlige hormoner og utvikler hannlige trekk.

Jeg er ganske sikker på at denne høna har lagt egg etter at hun begynte å gale. Men det står da også «som oftest slutter de å legge egg». Kanskje det da handler om hvor skadet den venstre er? Eller kanskje den høyre kan fungere både som mannlig og hunnlig kjønnsorgan? Jeg fant ikke helt ut av det. Som sagt skal jeg lete videre etter ordentlige referanser.

Dette «kjønnsskiftet» skjer visst ikke andre veien. Altså fra hane til høne. Jeg er ikke sikker på dette eller hvorfor heller, så jeg skal prøve å lese mer. Hormoner er i hvertfall spennende greier.

Nytt eller gammelt fenomen?
Visste du at det finnes historier og teorier om disse kjønnskiftene fra riktig gamle-gamle dager? Aristoteles beskrev blant annet fenomenet. Og før det fantes det historier. Man trodde for eksempel at dette varslet at noe ondt var på vei. Det har også vært (enda eldre) myter om at haner kan legge egg. Når de ble ruget ut ble det klekket ut en fryktelig farlig basilisk (les mer: The Crowing Hen. Early observations on Spontanous Sex Reversal in birds, )

Dette er det mulig å google mye omkring. Og jeg har mine egne eventyr om det, faktisk. Man har jo hatt sine opplevelser *blunkesmilelurtfjæs*. Men dette er i hvertfall så langt jeg har energi til å grave i det i dag.

En slags konklusjon
At vi har en høne som galer er i hvertfall et faktum. Endelig har jeg det også på film. Og like glad i henne er jeg enten hun er si eller så.

OPPDATERING: Jeg fant, jeg fant!
På siden The Urban Chicken Podcast er det masse å finne om temaet. Det skal visst  også finnes noen ekstremt få tilfeller av hane som blir høne. Samt enda mer spennende fenomen hvor ett individ er både hane og høne, delt vertikalt, i øvre og nedre halvdel av kroppen, i x form eller tilfeldig fordelt i kroppen som mosaikk! (gynandromorphs).

Jeg elsker livet – som nekter å være bare sånn som vi tenker det skal være hele tiden :-).

Du finner masse lenker der inne men du kan også gå direkte til en av dem, et faktaark om Sex reversal in chickens, Jacqueline Jacob, poultry extension coordinator, and F. Ben Mather, poultry extension specialist, Department of Animal Sciences, Cooperative Extension Service, Institute of Food and Agricultural Sciences, University of Florida

Jursvulst hos hund og flink pasient

Vår vakreste Kira begynner å dra på årene. Hun ble 12 nå i november. For et par år siden (tror jeg- tiden går så fort) oppdaget vi noen små jursvulster som ble fjernet. De var godartede. Men neste gang var det ikke så vel. (Kira bakerst på bildet. Tatt på en tur i sommer)

På siste veterinærbesøk ved AniCura, Stjørdal for noen uker siden oppdaget veterinæren de nye svulstene. Vi hadde ikke merket dem selv om vi koser mye. Vi var på besøk for vaksine og fordi Kira haltet (alderdomsrelatert). Hun fikk smertestillende og betennelsesdempende for haltingen og vi ventet et par uker før vi bestilte time for operasjon. Men så var vi tilbake. Det er viktig å ikke vente med slike svulster.

Det ble fjerning av svulster på to steder. Operasjonen gikk bra. På bildet viser Kira frem sårene ikke lenge etter operasjonen.  Det er ikke noe problem å holde et øye med at alt gror godt når damen er så avslappet til å blottlegge magen.

Etter operasjonen har hun ikke hatt noe tegn til å ha «gått gjennom» noenting som helst. Hun hoppet ut av bilen før jeg fikk sagt amen da vi kom hjem. Aldeles som normal og i full gang igjen. Men vi har holdt tilbake på lange turer og vi har fulgt med på at hun ikke slikket. De aller første dagene hadde hun kroppsstrømpe. Det meste av tiden har hun ikke trengt noe beskyttelse

Det viste seg dessverre at alle svulstene var ondartede. Vi tar det ikke som en dødsdom, da de ble tatt såpass raskt. Dette står på AniCura sine nettsider om jursvulster:

Jursvulst er den tredje vanligste kreftformen hos hunder. Det oppstår oftest hos eldre tisper som ikke er kastrerte eller som kastreres sent. Omtrent halvparten av jursvulstene er ondartede og forkommer ofte i mer enn en jurkjertel.

og

Hundens framtidsutsikter varierer avhengig av hvor store svulstene er når de fjernes. Om svulstene er mindre enn 3 cm er gjennomsnittlig overlevelse mer enn tre år. 80 prosent av tispene får tilbakefall innen ett år i de tilfeller hvor svulsten har vært større enn 5 cm. Det er derfor viktig at svulstene opereres bort så raskt som mulig, før de får vokse seg for store.

Kira sine svulster var ikke så store. Det er ingen åpenbare grunner til å mistenke spredning. Men selvfølgelig er det noe som alltid er vanskelig å si. Vi satser imidlertid på at dette går bra. Hun virker ellers frisk og fin. Hun viser alderdom, men er i godt hold, har godt humør, god matlyst og bra aktivitetsnivå.

Vi kommer til å følge godt med og ta henne til kontroll halvårlig. Så lenge formen hennes er god håper vi alderdommen blir lang og lykkelig.

Fjerne sting
I går var det 14 dager siden operasjonen og da skulle vi fjerne stingene. Vi kan få det gjort hos veterinær, men jeg pleier å gjøre slikt. Det ble først i dag fordi jeg i går fikk et anfall av usikkerhet. Jeg ville være fullt konsentrert så jeg virkelig så hva jeg gjorde.

I dag kom roen.

Og vi har verdens mest samarbeidsvillige pasient, tror jeg. Hun så skeptisk ut da jeg kom med hodelykt og briller. Vanligvis betyr det kloklipping. Men da jeg ba henne legge seg så gjorde hun det. Hun lot seg vippe lett rundt og lå på rygg og lot meg fjerne stingene uten en eneste protest. Uten at vi trengte hjelp til å holde fast i det hele tatt! Sårene ser litt mørke ut fordi jeg ikke vil dra i det som er igjen av rur. Men det ser helt fint ut.

Nå må vi bare få dem ut av soverommet igjen. Som vanlig får sjuklinger ligge inne hos oss. Og så kan vi ikke gjøre forskjell, så ble det begge to… Å få dem ut igjen når sjuklingen er frisk er verre. Matmor begynner å nå den der grensen for hvor langt hun synes det er nødvendig å strekke omsorgsstrikken. Men hun er forsiktig med å gå for hardt til verks. Da kan det være fare for at hun ender på sofaen med katta mens matfar og bikkjene tar soverommet.

 

Skimmel født svart

Jeg har hatt et årlig innlegg hvor jeg ser på hvordan vår Vilje går fra svart til hvitt. Hun er en shettis som er såkalt skimmel født svart. Det vil si at hun er født med svart pigment i pelsen. Men fargen blekes med årene så hun til slutt kommer til å bli helt hvit.

Er det ikke tøft?

2015

2016

2017
Og her er hun i 2017.  Damen begynner å bli veldig hvit (sjekk forresten gjøken på stolpen bak henne).

 

Liten gløtt

Det er grønnere på andre siden, sier Vilje.

Det blir litt Hellstrømkos på morgenen. Vi er heldige som får låne denne fine lille karen.

Pippo, rogn og blå, blå himmel.

Apropo rogn. I år er det etter min forstand mye rogn. Blir det da mye eller lite snø til vinteren? Jeg har fremdeles ikke funnet fasit. Enten bærer rogna ikke tungt to ganger… Eller så gjør hun det.

Høner med nytt liv

I år fornyet vi hønsebesetningen med verpehøner som har stått i produksjon. Da det var tid for bytte på gården som hadde dem dro vi og hentet en liten gruppe som skulle få bo resten av livet sitt hos oss.

Det har vært en stor glede å bli kjent med disse vakre damene. De første dagene var de litt forvirret og sky. Skumle nye mennesker! Men fra dag en sang de. Som jeg aldri har hørt høner synge før. Mykt, melodiøst og fullt av glede.

De første nettene sto de oppreist og sov. Klare til å rømme inn i seg selv ved den minste tegn til fare. Det var så rart med alt det nye.

Men det tok ikke lang tid før de begynte å vagle. Og når de kom opp i høyden, fikk de fritt utsyn til de andre hønsene. Og hanene. To raringer som gol!

Da de begynte å føle seg hjemme og var vant til lydene av de andre, lot vi dem få gå sammen. Det gikk aldeles problemfritt, uten slossing.

I dag var det første dag de fikk komme ut i den store verden.

Det har i skrivende stund bare vært to av åtte som har våget seg på det store grønne og blå. Men av de to var et til gjengjeld ei som så ut som om hun virkelig følte hun behersket dette.

Hun ruler!

Det er gress! Gress overalt!

De andre passerer døra og gløtter ut med visse mellomrom.

De legger ett egg hver om dagen, de nye hønene. Våre bortskjemte gammelhøns fikk fullstendig panikk da disse åtte kom og fortalte at i hønsehuset DE kom fra, blir hønene byttet ut når de slutter å legge egg…

Så nå har våre latmarker begynt å småprodusere igjen også. Resultatet er at vi nærmest drukner i egg akkurat nå.

For å passe på eggene og hønene og alt som er, har jeg ordnet tett hønsegård helt fra begynnelsen av i år. I fjor ble jo skjærene ekspert på å stjele egg og jeg måtte legge en slange i verpekassa. De nye hønene får vel slippe den forskrekkelsen.

NÅ er det ordentlig sommer!