Kategoriarkiv: Uten merkelapp

Sånt som kommer utenfor hovedtemaene :-)

gjør ting jeg ikke kan

I dag har jeg holdt på med slikt jeg ikke kan. Igjen. Det er noe av det beste jeg vet, for da lærer jeg myyyye. I dag har jeg rustbehandlet bil.

Min gamle, gode bil har etterhvert fått mye smårust her og der. Når det først begynner, eter det veldig fort på seg. Det har erget hull i hodet på meg og tæret hull i metallet på bilen.

I dag, da jeg EGENTLIG var på vei ut for å høste grønnsaker, ble jeg distrahert av lyst til å se på rust-saken. Bare ta en titt liksom.

Først måtte jeg, med ganske mye hjelp, finne verktøy som kunne egne seg. Ikke for grovt, men tøft nok til å komme seg gjennom ganske tøffe rustbobler. Hvis og når jeg skulle se på det liksom. Og så måtte jeg nesten prøve meg frem litt. Det var ganske moro.

Dermed gikk jo dagen.

Jeg var rå nok til å prøve å virkelig fjerne rusten jeg så. Jeg ser på bilder etterpå at jeg nok ikke var flink nok til å «se» alt. Aldeles alderstypisk sjonglerer jeg av og på med briller og sliter med å få med kroppen på kryping og forskjellige arbeidsstillinger, så det ble nok noen småfeil. Men en ting er sikkert. De feila kommer ikke til å gå sin vei, så dem finner jeg nok igjen en annen dag. Jeg får bare gå løs på dem igjen da.

Etter å ha slipt vekk rusta som jeg så, sprayet jeg med et middel som både omgjør rust , stopper videre rust og beskytter mot nye rustangrep.

Etterhvert kan jeg spraylakkere oppå det hele. Jeg har sikkert ikke rette fargen, men det vil nok bli mye penere enn rustflekker. Og bilen har uansett gått over sin skjønnhetstid. Nå er det helsa som gjelder.

Litt som med meg.

Og akkurat som med meg så har vedlikehold på enkelte deler startet litt vel sent. Det er bra det bare er drivstofflokket og ikke selve bilsiden som ser sånn ut. Lokk kan jeg jo tross alt bytte om jeg finner noe på en eller annen delesjappe/vrakplass. Foreløpig har jeg ikke hatt hell med meg når jeg har ringt rundt.

Etterpå gikk resten av dagen med smertestillende smørt utenpå og smertestillende inni kroppen, med varmeflaske der det var vondest og flere PEMsymptomer enn vanlig. Men jeg er KNALL fornøyd med å ha fått gått over sånn ca halve utsiden av bilen. Nå gjenstår andre halvsiden. Og jeg skulle sikkert tatt en titt under. Kanskje en annen gang..

Alle monner drar, uansett. Og så – noe som jo også er viktig når man har en ganske uelastisk økonomi – overlever bilen kanskje litt lenger.

Vanskelig å begynne på igjen

Det er en utfordring å holde bloggingen ved like. Jeg prioriterer å «gjøre» en del ting. Når jeg da setter meg ned og skal skrive noen ord, blir hodet tomt. Om ikke med en gang så i hvertfall midtveis i et innlegg. Et kort facebookinnlegg blir lettere enn et blogginnlegg bare fordi opplastingsrutinene er forskjellige.

Bedre blir det ikke når det går lenger og lenger tid siden forrige innlegg og jeg føler for å ha noen hva-har-skjedd-siden-sist innlegg først. Men noen slik oppdatering får jeg bare skippe tror jeg. Jeg må bare begynne.

Sånn kort: gård, hage og kjøkkenhage har hatt prioritet også i år. Det er godt for kropp og sinn og er lett å aktivitetsavpasse så det føles sunt, fornuftig og matnyttig å holde på med.

Se innlegg om hvitløkhøsting!

God jul!

Vi ønsker alle en riktig god jul med en hilsen fra oss og disse to små.

Den hvite store rotta ble i sin tid laget for å selges til inntekt for MEforskning via innsamlingen MEandYou.

Hun satt på vent inne i det store gamle skapet mitt sammen med en rekke andre ting jeg hadde laget (det kommer reprise om skapet i neste innlegg). Og hver gang jeg åpnet skapet for å sette inn en ting til, kjente jeg sterkere og sterkere på at hun ikke ville forlate oss. Det var den merkeligste følelse..

Det var kanskje bare en liten rar ullrotte. Og innsamling til forskning på ME var så viktig for meg og så mange andre. Men da tiden kom, lot jeg henne få bli igjen her hos oss. Jeg kunne ikke annet.

Og det tok ikke lang tid før jeg oppdaget hvorfor hun ikke ville dra. En dag jeg åpnet hadde hun en liten rottebaby i armene. Og jeg sto der og sa høyt «Aha! Så det var den lille du ventet på!»

Siden har hun fått bo i julekransen med sin kjære. Hun holder så godt på henne og ser så fornøyd ut at det er umulig å ikke kjenne den der gode julestemningen hvis man bare tar seg tid til å gå helt bortil for å se på dem.

Juleønske
Mitt ønske for alle denne julen er at hver gang vi åpner en dør til en slik magisk liten historie, så stuper vi rett ut i den med hele vårt hjerte – bare fordi det føles riktig.

Plastnissedekorasjon: stygg eller fin?

Et år fant jeg denne rare plastikknissen på et bruktmarked. Jeg kunne ikke helt bestemme meg for om den var helt fryktelig eller veldig fin. Jeg er egentlig for naturlige materialer og koselige, gammeldagse nisser.

Men i det siste har det… kremt… kommet så mange ikke-naturlige nisser på markedet og i hagene rundt omkring at denne ble rent nostalgisk. Så den kom ned fra loftet, fikk et lys opp .. eh.. pipa. Og fikk komme på (nesten) hedersplass.

For nå har jeg bestemt meg. Jeg synes den er riktig så trivelig.

Og når det gjelder plastikk-diskusjoner er det vel bedre at den får leve så lenge som mulig enn at den kastes.

Hvordan pynter du i hagen? Hva synes du om plast vs naturmaterialer i julepynt?

 

De der små rare øyeblikkene – og Trollbiler

Kjenner jeg er litt sliten når jeg begynner å stortute fordi jeg blir rørt av et intervju på tv av mannen som bygget Troll-bil nummer 6. Hihi. Men det er jo ikke verste bivirkning av aktivitet at man bli lettrørt.
 
Troll er en norskbygget bil (1956-1958). Det ble opprinnelig kun bygget fem av dem. Nummer 6 ble bygget av en som fant deler nok til et eksemplar til. Etter et langt liv blant flere eiere ble den kjørt og «brukt» godt inntil den ble restaurert til sin fordums stolte form igjen av en ny eier.
 
«Nummer 6» var veldig vakker der den sto og hilste NRK toget i dag. Og han som opprinnelig bygget det var så stolt. Kamerater dyttet ham forsiktig frem for å fortelle. Slike små perler av både menn og biler må man bare bli glad av.
 
Vi var på Norsk Vegmuseum, Lillehammer og så Troll bil nummer 1 i helga, faktisk. Legger med bilde av den her. Det er den nærmeste (hvite) av disse tre norskbygde bilene som sto utstilt.