29. mars 2024

Et blikk, litt undring og et rovdyrangrep

Ei lita ei undres på om hun ikke skal få mer oppmerksomhet…

Et blikk 2

Hvis hun da ikke sitter og undres på hvem jeg har drept og gjemt bak sofaen?

hvem ligger bak sofaen

Eller hvem som har stått opp og har satt seg i stua hennes for å varme opp kroppen?

hvem har stått opp

Det er mye å undres på nå i førjulstiden.

Matmamman lurer på når bronkitten og hosten skal gi seg så hun orker å få til litt mer jul før jula er over.

Men jeg har faktisk fått en del julestemning. Og begge julekaktusene mine blomstrer til jul! Den røde og den hvite. Fantastisk! Jeg har hatt dem i mange år, men det er første gang de klaffer slik.

julestjerne hvit julestjerne rød

Ja og så kommer man i god stemning av å ha berget ALLE hønene fra hva det nå enn var av rovdyr/fugl som prøvde å ta dem i dag.

Bikkjene varslet at «noe» skjedde. Og da jeg sprang til hønene var det helt tomt på tunet. Vi sanket trykkende, vettskremte høner fra hele gården. Fra busker og steinrøyser, bak tresker og trapper og staur.

Vi fant også en stor haug fjær. Men høna som eide fjæra har tydeligvis kommet unna, for alle er på plass. Og ingen er tydelig skadd heller.

Den siste lille lette vi etter kjempelenge, motvillige til å gi henne opp. Jeg trodde til slutt hun måtte ha blitt båret vekk og drept. Da vi tok bikkjene i bruk for å søke opp, fant vi henne imidlertid bak låven. Det var heldigvis jeg som så henne først, og ikke bikkjene. Hun sto plutselig der på tærne med lang hals og så seg vilt omkring.

Åååå det var vanskelig å være god gårdshund og ikke rovdyrhund når høna begynte å oppføre seg helt sprøtt. Hun var så redd at hun kunne fly! Og hun fløy langt og høyt! Manøvrerte rundt ting som rene skogsfuglen. Jeg har aldri sett ei høne fly så godt.

Til slutt prøvde hun å lande i ei bjørk, men drysset ned blant stauren som sto i bunnen. Da fikk matmams hentet henne inn til de andre. Hun skrek som jeg aldri har hørt noe skrike før. Helt til hun så de andre. Da først skjønte hun at hun var trygg og fortet seg bort til søstra si. Det er rart hvor de to holder sammen. Det skulle nok blitt savn om hun var spist!

Så nå blir det innetid på hønene en stund igjen. Inntil vi skjønner hva som prøvde å ta dem. Vi har ikke sett noe rovdyr/fugl rundt her i høst. Men i går passerte en skygge på himmelen som Robert ikke rakk å se hva var. Omtrent samtidig landet det skjærer på foringsplassen her på andre siden av huset. Så vi tenkte det sikkert bare var en av dem. Men nå lurer vi jo på om det var noe annet.

At alle hønene gjemmer seg slik er sånn typisk etter-rovfugl-angrep oppførsel. Det skulle ikke forundre meg om det har kommet en hønsehauk på besøk.

Søren og – nå som hønene koste seg slik ute – etter den obligatoriske innetiden etter at hønsegården pakkes ned. Tidligere på høsten kan det nemlig være hauk her. Men de pleier ikke å prøve seg så sent på vinteren som dette.

Vel – da er det bare å rigge til mer kos i hønsehuset. Jeg må få tak i nettingkurver til å henge i taket, tror jeg.

Men nå – nå skal tre andre firbente ha mat. Så da er det bare å ta med hosta si og opp og hoppe. Eller i hvertfall gi hoppene høy.

Ha fortsatt god førjulstid folkens!

 

2 tanker om “Et blikk, litt undring og et rovdyrangrep

  1. Stakkars hønene dine. Vi har heldigvis fast luftegård så de slipper slike strabaser. I sommer hadde vi faktisk tre haner som løp mot kattene som kom for å fange høns. Alle de andre gjemte seg og varslet, men disse tre løp lykkelig bort for å se om katten kom med mat.

    Jeg har også en slik julestjerne i tre. Har hatt den i over tjue år. Synes den er så fin. God bedring med hosten.

  2. Takk og takk :-). Det kjennes som om det begynner å gå over, endelig.

    Haha – ja vi hadde en gang en stor rød hane som jeg fikk øye på i siste liten da han var på vei over jordet for å hilse på reven… De var helt like i fargen de to. Så det var kanskje det han ble så begeistret for?

    Reven satt fornøyd i skogkanten og slikket seg om munnen. Og hanen løp så lykkelig i mot ham. Jeg sprang fort da gitt. Ute på tunet ropte jeg høyt på hanen (han het Samson) og han bråstoppet. Så på meg.. så på reven og fant det tryggest å komme hjem igjen. Hihi. Reven var forresten ofte innom og satt og så på hønene uten å ta noen.

Legg igjen en kommentar til Kari_V_Olsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.