28. mars 2024

Interiør for den lekne: Han flytter hobbyen innomhus

«Neimen, får du lov til det da?», spør folk enten rett ut eller mer diskret med et forsiktig blikk mot meg. Interessen for motor og veteraner flytter inn på stua og det er ikke bare «ham». Jeg elsker det også.

Interiør i et felles hjem skal være like mye hans som hennes (eller hans som hans og hennes som hennes, avhengig av hvem man bor sammen med).

Så nå har vi fototapet av bilvrak på stua (det der er et av mine drømmereisemål, se video) og Norton’en har flyttet inn (jepp, den er hans).

norton-blogg-1

norton-blogg-2

Vrak, sykkel og røft interiør passer flott til peismuren synes jeg. Da jeg snakket med såkalte interiøreksperter om hvilken maling som ville passe best mot slik mursteinen for et par år siden, ble vi innstendig rådet til å male muren og ikke bare veggene. Det er et av de dårligste rådene vi har fått og vi fulgte det selvfølgelig ikke. I stedet fremhevet vi muren. Løsningen ble en gråfarge på resten av stua, som vi finner igjen blant annet i skiferen. Den lille veggen til høyre for tapeten er malt med kalkmaling direkte på sponplate. Grovt og herlig med synlige skjøter og det hele. Resten av stua er gråmalt panel.

Hengelampen foran sykkelen er en gammel fjøsvarmelampe.
Gulvet skal etter hvert stelles opp, men det er en for stor jobb for formen akkurat nå.
– 

Interiør skal være lekent og personlig. Og når noen forsiktig spør om vi ikke tror vi fort blir lei av enkelte elementer, gliser vi stort. Vi ser det som en herlig utfordring. Da kan vi jo finne på noe nytt og hente frem andre sider av det som er oss. Vi har fremdeles en skisamling, en øksesamling og en sagsamling som skal opp et eller annet sted.

Her i huset er det stadig noe som endrer seg. Det hender besøkende sier at det å komme til oss er som å dra på oppdagelsesferd. Blant alt som er ferdig og alt som står på vent. Jada – i noen rom står det rot og (etter vår mening) skatter i hauger og venter. Sinnasnekkere har vi ikke bruk for her i gården. Selv om det hadde vært supert om noen kom og pusset opp et par rom uten kostnad for oss. Men kjeft – nei, det vil vi da vel ikke ha! For vi blir nok ikke ferdig med alt vi holder på med før vi nærmer oss hundre.

Det er jo hele det herlige poenget.

Her er et lite glimt av hvor fint fototapeten glir inn sammen med resten av våre samboere og fungerer også uten «mer motor». Her ligger Kira på sin nye hundemadrass.

interior-fototapet


Fototapeten er kjøpt på Sumopix. Sponplaten er malt med Lady Minerals kalkmaling. Gulvteppet er kjøpt på Ikea. Det samme ble i sin tid bokhyllene, som rommer min store hobby, krim og thrillere. Stolen er kjøpt på Bruktbo, Stjørdal. Skinnet er fra villsau, en gave fra min tante og onkel. Madrassen til Kira er laget av en gammel overmadrass, skåret i fire og stablet. Trukket med vanntett laken innenfor stoffet (Sparkjøp), så ikke selve madrassen blir våt eller tilsmusset for det er så mye tyngre å vaske. Trekket er sydd av svigermors gamle gardiner fra.. ja, hva tror dere? Når var slike populære? Det er nok minst 20-30 år siden. Vi elsker «får nok bruk for det en vakker dag». Teppet til Kira fulgte med på et bilkjøp og passet rett inn.

3 tanker om “Interiør for den lekne: Han flytter hobbyen innomhus

  1. Stilig! Man skal gjøre (stort sett) som man vil innenfor sine egne 4 vegger 🙂
    Og du må si ifra hvis du får tatt turen til bilkirkegården! Den er ikke veldig langt fra meg, men jeg har aldri vært der, så da lover jeg å møte deg! 🙂

  2. Kjempetøft med det hjørnet i stua. Har er det også mange rom med skatter av ulike slag fordelt på 4 etasjer. Siden det er tre trapper fra gata til stua tror jeg nok mannens sykkel må bli ute. Orker nok ikke bakse min egen inn heller. Men stilig ble det og en dag kanskje i et annet hus… 🙂

Legg igjen en kommentar til Camilla i Harstad Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.