Mais fikk jeg ikke til

Jeg hadde vel ikke regnet med å få til mais heller, men jeg måtte jo bare prøve! Det er jo så gøy å lære.

Jeg hadde to sorter, noe man ikke skal ha siden de kan tulle til hverandres pollinering. Men akkurat det ble ikke noe problem, siden den ene ikke klarte seg så lenge og jeg hadde satt dem på hver sin side av tomta.

De to sortene jeg hadde var: Sukkermais Ashworth (Solhatt.no) og Painted mountain (Plukkselv.no). Om Ashworth skriver solhatt at de er veldig tidlige, robuste og passer i kjølig klima. De kan bli ca 1,5 m høye. Om Painted mountain finner jeg på en annen nettside (Runåberg) enn plukk selv (jeg finner den ikke hos dem lenger) at de også skal være tidlig sort og tåler kjølig klima. De kommer opprinnelig fra fjellene i Montana, USA og skal også tåle vind ganske godt. De kan bli ca 1,5 m høye.

Ashworth sådde jeg veldig tidlig. Det hadde kanskje gått om jeg hadde fått dem ut tidlig på sesongen, men de vokste så kraftig på slutten at de ikke tålte utplantingen. De var over halvmeteren lange og hadde begynt å blomstre. Da de kom ut sto de en stund og sturet på stedet hvil og så døde de.

Ashworth har kommet langt allerede i april.
Ashworth kom seg ikke ut før i juni og da var det egentlig lenge siden jeg hadde skjønt at dette ikke kom til å gå bra. Men jeg måtte jo bare “slippe dem ut” og se om noe mot formodning ville overleve. Det gjorde det ikke.

Painted Mountain sådde jeg også inne, men nærmere utsettingstidspunkt. De var relativt små, kraftige og fine da de kom ut og begynte med en gang å gro godt. Mais er visst ikke så glad i å få forstyrrelse på røttene når de ble plantet ut så jeg var forsiktig og tror jeg klarte å få alle plantene ut i god behold såvidt jeg husker. Jeg plantet dem tett for at pollenet skal nå frem. De ble satt litt i skygge, noe de trivdes med. MEN de ville kanskje trivdes enda bedre i sol.

Hunnblomsten kommer nedpå stilken hvor de sitter i et bladhjørne (inn mot stammen der blad kommer ut). De har masse lange fine tråder, kalt silke, som stikker ut i en bunt øverst på det som kommer til å bli maiskolben (se bildet lenger nede også). De lange trådene er griflene og arrene. Hver slik tråd går til ett maiskorn som da skal befruktes av hannblomsten som sitter øverst.

Her kommer det kolbe. Du ser godt silken som venter på pollen

På toppen sitter hannblomstene som produserer pollenet. Dette drysser ned på silkene og befrukter maisen. Vind rusket godt i dem iblant, så jeg trodde pollenet skulle falle fint.

Hannblomster sitter i toppen.

Kolbene var ikke ferdige i august og det hjalp ikke å vente myyye lenger heller. Facebook grupper er fine greier når man sitter og funderer og driver å lærer seg noe nytt. Jeg oppdaget denne lenken om hvordan man kan håndpollinere mais.

Under ser du en kolbe jeg sjekket i august. Denne synes jeg vel ser ut til å være befruktet og kanskje det hadde blitt den ene som ble noe om jeg hadde latt den stå?

Kolbe i august, slettes ikke ferdig.

Slik ser hele avlingen ut i oktober. Du ser det buler der det liksom burde vært en kolbe inni, men det er ikke så veldig lovende. Jeg kikket på to og dette så ikke bra ut.

Resten av “avlingen” i oktober.

Og hvordan ser alle ut inni?

Her var det mye som ikke hadde gått som det skulle. Disse er ikke befruktet. Men det var veldig lærerikt!

Disse er i hovedsak ikke befruktet, ser det ut til. Kanskje det er ett korn ett og annet sted, men da skal man være villig til å lete godt..

Et tips for å vite om alt går som det skal (uten å måtte høste og åpne slik jeg har gjort her og sannsynligvis tidligere på sesongen normalt sett) er at silkene blir brune og visne og at man kjenner på kolbene at de blir store og modent myke inni. Disse var visne, men bare i tuppene og de var riktignok myke men ikke oppsvulmede og modne. Dette kunne kjennes utenpå egentlig.

Min amatørkonklusjon
På nett sier noen at man må så mais inne tidlige og andre at de MÅ sås ute fordi de ikke skal flyttes. Jeg tenker at det går an å så mais inne og sette dem ut selv for amatører som meg hvis man er forsiktig og de IKKE har fått komme så altfor langt inne. Jeg antar det vil være nødvendig med forsåing om man skal prøve seg i områder med kort sesong. Men altså: har de vokst for mye tåler de lite. Neste gang kommer jeg til å prøve å potte dem i papp, som jeg kan sette nedi jorda hele fordi potten komposterer uten at jeg forstyrrer røtter. Men da må man følge godt med på at vannbalansen inne, så man unngår tørke, drukning, mugg etc så det er jo ikke sikkert det heller er beste løsning.

Mais krever lang sesong og mye varme, akkurat som de sier. Og her presser vi vel grensene, men det er nok ikke umulig.

Man bør hjelpe til med pollineringen i den første tiden når silkene kommer. På videoen jeg lenker til over sies det at man bør gjøre dette i løpet av de første 10 dagene etter at silkene er kommet. Da får de jo også lenger tid til å gro og modnes etter at de er befruktet.

Det jeg nå fikk var noen flotte, dekorative planter som i etterkant har gitt grønn masse til å blande i jorden. Jeg fikk ikke noe å høste, men jeg har fått litt verdifull erfaring. Jeg kommer nok til å prøve Ashworth igjen (hvis jeg finner dem) og gi dem en bedre start. Om jeg da ikke finner noen som er kjent for å være enda mer robuste og klimasterke og som passer bedre i Selbu. Ellers vil dette kanskje være noe jeg kan klare i drivhus her i Selbu. Det må jo også prøves. Men da må jeg vente til jeg får et bedre drivhus pga høyden.

Selv om dette er et amatørinnlegg om noe som ikke gikk, håper jeg det var lærerikt for flere enn meg.

2 kommentarer til “Mais fikk jeg ikke til”

    1. Hihi – det var jo ikke meningen :-D. Men jeg føler vel jeg beveger meg på grensen av hva som er fornuftig å prøve jeg også, så jeg forstår det godt :-D. Det er bare det at det hadde vært så moro å få det til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.