20. april 2024

Nålefilting: ett skjelett flere muligheter

I forrige nålefilteanlegg så jeg litt på å lage en kropp. Men hva er det som gjør en kropp til akkurat DET dyret?

Hvis dette var et streng-skjelett, hvilket dyr kan det bli? En hund, en katt, en hest, en elg eller et rådyr?

Sett på forskjellige typer hale (eller ingen hale), fyll på med mer eller mindre ull, og vinkle lemmene forskjellig så kan det bli alle sammen. Men kutt lengden på bena, så blir det noe helt annet. For eksempel er dette IKKE en elg.

Når jeg surrer på den første kroppsullen begynner jeg med at figuren er tynn. Med mindre det skal være en tykk gris (men den har nok ikke streng inni..)

Jeg studerer dyret både forfra, fra siden og bakfra. Har jeg surret på for mye ull og nærmer meg hesterumpa (særlig en så godt polstret en som dette) kan det være en utfordring å komme ned til en smal elgrumpe etterpå.

Å bruke bilder er et godt triks. Man kan se etter linjer. Man kan også forestille seg rundinger eller flater. Poenget er å finne det som er typisk, enten man vil lage en karikatur eller noe som er naturtro.

Elg er veldig langbent. Jeg ser etter hvor langt det er mellom leddene på bena og hvor de står i forhold til hverandre. Elgen er kort i kroppen og veldig firkantet synes jeg. Så har den kort nakke/hals og den typiske nakkekulen. Se på «låret» hvor langt det er.

Hva med hest? Det vil selvfølgelig være forskjell på hester. Tenk på en araber i forhold til en shetlandsponni! Men når det gjelder forskjellen mellom vår hengslete smårunde Pippo og elgen, synes jeg Pippo er mye mykere i linjene. Hun er lenger i kroppen. Lårmuskelen er kraftigere/rundere enn hos elgen, hun har buet og litt dyp underlinje og nedadgående ryggområde… Jo eldre hun blir desto mer buer de to linjene. Ser dere forskjellene?

Begge har langt «ansikt». Ørene til elgen er større i forhold til hodet enn Pippo sine (synes best på bildene over). Og i profil er mulen til elgen mer overhengende enn Pippo sin.

 

Hvis man ser på rådyr i forhold er kontrastet til Pippo enda større. Korte, rett linjer, firkantet… og se på hodet! Her er det ikke mye som er langt og hengete. Istedet minner hodet om en liten trekant.

 

Så – jeg har en basisfigur – hva er den?
Når man har laget en basis med en del ull på, kan man bøye og tøye litt på den og se hva som gir forskjell.  Noen ganger er det nettopp her selve individet trår frem. Og det går an å få en overraskelse når det trår frem en mynde og planen var et rådyr.

Nakkevinkel kan ha mye å si. Det samme med svaien i ryggen. For å ikke snakke om hale… Disse tingene manipulerer man ganske greit i dette stadiet av filtingen.

Kan dette være en mynde?

Eller et kattedyr? Hundedyr? Til og med en tasmansk tiger?

Eller er det en rådyrmamma? Og den lille kuvingen på ryggen er bare omsorg for de små så de kommer lettere til pattene? Som dere ser må noen tilpasninger til, men det blir vel kanskje et rådyr dette.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

 

En kommentar til “Nålefilting: ett skjelett flere muligheter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.