av Noen steder er kanskje ørna et ganske vanlig syn, men jeg jubler litt når den plutselig henger over meg og ser ut som om den ikke trenger å gjøre noe for å holde seg svevende. Så stor og mektig!!
Den snudde det store hodet og så ned på meg som snarest. Jeg skjønte at jeg bare var en liten ubetydelig detalj i det store bildet. Men jeg tenkte «Du så på meg når jeg så på deg» og så smilte jeg stort. Og følelsen var aldri så littegrann mektig.
