Frostnettene har begynt, sukkeret stiger og skyggene blir lange

For meg er det slik at uansett hvordan jeg har det, så kan jeg ikke annet enn å dra på smilet når jeg kommer ut i de første frostmorgenene.

frostnatt 2 frostnatt 4 frostnatt 5


Og lyset! Det er så flott lys at jeg blir matt og full av pust på en gang.

frostnatt 7

frostnatt 8


Hestene går og kysser skyggene sine. Det er en spennende beitetid i forhold til sukkermengde i gresset.

Når nettene blir kalde
og sola setter inn…
Da er det best å passe
ekstra godt på hesten sin.

Jentene er glade og friske og lekne. Og så lenge det er slik er livet bare deilig. Beitet begrenses imidlertid. Samt at jeg følger dem med skarpe øyne og «hands on» med hensyn til varme og puls i hovene og  generelt humør og bevegelighet.

beitebegrensning


Herlige hestene ser dobbelt så store ut som for bare to-tre uker siden. Vinterpelsen har kommet så fort at det er som om de har gått i skapet og hentet den istedenfor å gro den fra bunnen av.

Men tenk – FREMDELES er det knott!! I går var jeg nede i hagen og rusket i noe bed, og fikk så mange stikk at det klødde og sved som juling og jeg ga opp.

Da er det fint at Vilje, som reagerer på knott, er flink med insektsdekkenet sitt. Bildet under er tatt for få dager siden. Også etter en iskald natt. Og det var så mye knott at hun kom springende da jeg ropte og spurte om hun ville ha dekken. Hun vet hva jeg spør om. Og etter påkledningen stilte hun seg inne og pustet på en stund til kløen ga seg. Deretter var det ut for å finne de andre igjen.

Lite tips: Slike plaststrimler foran åpningene har hjulpet veldig på knottplagen hennes, forresten. Da kan hun velge å gå inn i et område hvor knotten ikke følger etter inn. For de trives jo ikke inne under tak og bak vegger slik. På sommeren bruker Vilje dette veldig aktivt.

Søteste Vilje :-).

Vilje har bedt om dekken og tar pause

 

 

For a moment I forgot..

Joda. Selv om jeg mest tenker, har jeg kommet i gang med skrivingen.

Men den der tenkingen, du. Det føles litt spesielt at jeg – når jeg kommer hjem etter tur med bikkjene – har «opplevd» å ha drept et par mennesker og fått ett til å forsvinne. Og at jeg  både har ledd litt og sørget litt over noe av det som skjer.

Er det forresten et godt tegn på engasjement når jeg gjennomleser tidligere manus og oppdager en side som mangler og brøler «neeeeeeii!» mens jeg blar febrilsk i papirer?

Jadda. Det må det vel være.

Eller kanskje ikke – når jeg ikke brøler fordi jeg tror teksten er borte, men fordi jeg er så himla distre og oppslukt av historien at jeg et øyeblikk trodde jeg ikke skulle få vite hvordan det gikk videre…

*panneklask*

For a moment I forgot that it’s all in my head.

jeg skriver

 

 

 

Tommeliten i hagen

I år har jeg sett mer gjerdesmett enn noensinne. De fleste i ei side med et bekkedrag i bunnen som jeg følger på tur med hundene.

Nå på høsten har vi også hatt dem på besøk i hagen. Og gjerdesmett er noe av det yndigste jeg ser.

Det var nok farlig å være insekt i hagen i dag. Denne lille raste rundt og rundt nede blant de visnende staudene hvor insektene var dorske i høstværet. Innimellom hoppet den rundt seg selv oppå gjerdestolpene. Som en liten sprettball med fres dirret den av overskuddsenergi.

Så mye livskraft og likevel så bittelite og sårbart.

gjerdesmett freser rundt gjerdesmett poserer

gjerdesmett på stolpe


Gjerdesmetten er vår nest minste fugl, bare litt større enn fuglekongen, og kalles også Tommeliten.

Ååå – man får eventyr i magen når man ser den.

Bloggurat

Å bygge låvedør: trinn for trinn

Jeg har fått en trivelig etterlysning av denne posten. Det ble jeg veldig glad for! Da vet jeg at den er vel verdt en reprise. Jeg fant raskt både tekst og bilder i diverse backup’er. Det morsomste er at jeg fant alle kommentarene. De er vel verdt å få med seg og ligger løpende i slutten av innlegget. Takk for tips om hva som er savnet 🙂


Hvordan bygge låvedør: trinn for trinn

Når man overtar en gammel låve, vil det som oftest være en del restaurering. Vi har tatt for oss låvedørene. Gammelt skal bli nytt, og i så stor grad som mulig – likt det gamle. Uansett – man må bare innrømme at det gamle er sjarmerende?

reparere låvedør 2

Bort med det, lell :-).

reparere låvedør 1reparere låvedør3

Aaaalt råttent skal bort. Dette er gamle karmen og dørstokken. Ser dere det tomme vindushullet til venstre? Det står for tur. Men først er det altså dørene.

reparere låvedør4reparere låvedør5

reparere låvedør 7

Godt verktøy og godt samarbeid gjør alt til en lek.

reperasjon låvedør 7 reperasjon låvedør 8

Ny impregnert ramme settes opp og plugges inn i murveggene.
Boltene skal kuttes inn til mutter til slutt.

reperasjon låvedør 9

Så måles døren. Den skal inn i rammen, så målet tas fra karm til karm med noen millimeter å gå på. Det er godt med en arbeidsplass som er litt oppe i lufta. Vi bruker pallene som senere skal inn under halm og høyballer (som ikke skal stå ned på betongen, da slår det fukt og så mugg i foret til hestene).

reparere låvedør 91

Deretter begynner flettverket av kryss og pynt. Alt kommer til å stive opp døra.

reperasjon låvedør 92

Flettverket kopieres etter gammel stil.

reparasjon låvedør 93

Og vi skrur. Vi krysskontrollererdiagonalene før vi skrur så det ikke blir skjevt.

reparere låvedør 94

reparasjon låvedør 99 reperasjon 95

Jepp – døra går godt på hengslene og passer akkurat.
Dør nr to kommer opp. Og slåen.

reparasjon låvedør 96

Så er det bare rydding igjen. Og litt justering for små skjevheter. Det er en liten skjevhet i murbygningen som vi skal justere for. Slik justering handler gjerne om å gå litt ut av vater og vurdere sprekk for sprekk så skjevhetene blir jevnt fordelt. Godt for både funksjon og for øyet.

Så skal muren pusses igjen og alt skal males. Flere dører står for tur.
Så ferdigmalt får dere se etterhvert 🙂

OPPDATERING
Det har i etterkant kommet et tips fra Småbrukeren om hvordan man kan unngå skjevheter ved å bygge etter en annen metode. Se nedover kommentarene i dette innlegget, til du finner tipset :-).

KOPI AV KOMMENTARER

(Fra Kari Nomeland-Strømsøe)
Hei,
dette er ikke så mye en kommentar som et spørsmål…
Jeg lager lignende låvedør til vår nye garasje i øyeblikket, fantastisk beskrivelse forøvrig!! Lurer bare på hvor du har fått tak i hengslene på låvedøren? Finner overhodet ikke noe på nettet som kan fungere…
På forhand takk:)
Kari
—————————————-
(Fra meg)
Hei Kari 🙂
Vi kjøpte hengslene på Obs bygg. Jeg vet de har slike på Maxbo og coop byggmix. Det er litt forskjell på dem, men samme prinsippet. Slåen kjøpte vi på Maxbo. Hvis man vil være litt fancy har de også stabelhengsler på Smijernsbua, med et annet feste.
Lykke til!
—————————————-
(Fra Småbrukeren)
Jeg ville ikke anbefale denne måten å lage låvedør på, selv om det skal sies at døra deres ble knallfin og det er fullt mulig å få et flott resultat, slik dere fikk. Men man får veldig fort skjevheter, og krever mye måling og nøyaktighet under prosessen. Det finnes en sikrere og bedre måte etter mitt skjønn. Dette er forøvrig måten som ble brukt i gamledager. Begynn med å skru opp den delen av hengslene som sitter i veggen, vatre over fra side til side så de sitter like høyt. Fest så gang-jernene på en tverrligger som går over hele bredden og heng dette på plass oppe og nede. (Før så tok man sågar ut et hakk i innrammingen til døra som tverrplanken skal slå inn når døre lukkes.) Spikre/skru så alle bord slik man ønsker det på tverrliggere inn mot midten. Fest skråstivere midlertidig. Skjære av midten på tverrliggerne og forspenn skråstiverne litt før du spikrer/skrur helt ferdig. Husk at skråstivere skal gå fra ytterkant opp og ned mot nedre hengsel slik at døra hviler på denne og ikke henger i den. Samme fremgangsmåte anbefales feks når man skal lage tofløyede grinder.
—————————————-
(Fra meg)
Tusen takk for tipset, Småbrukeren! Jeg skal legge inn en kommentar i innlegget over så folk leser det.
Vi har vært nøye med mål, som du skriver. Og vi har vært så heldige at vi ikke har fått noe skjevheter. Men alt som kan sikre oss enda mer og evt gjøre ting lettere, tas i mot med takk og må prøves når vi får anledning :-).
—————————————-
(Fra Andreas)
Bygde nettopp to dører inspirert av denne «oppskriften». Den ble smashing … takk.
PS: Jeg gjorde det som fortalt her, og ikke som småbrukeren gjorde. Er du nøyaktig fra start blir det lite eller ingen justering ?
—————————————-
Hei Andreas
Så morsomt, da! Takk for at du forteller 🙂
PS – vi har laget en dør til i låven etter metoden vi brukte forrige gang, og det ble også helt fint. Kunne tenkt meg å bruke Småbrukerens metode en gang, men som du sier – er man nøyaktig fra start så blir det ikke så mye justeringer. Og det var så greit å gjøre det «likens» når man først var i gang.
—————————————-
Fra Hogne Hogganvik
Jeg har nå bygd både én-fløyet og to-fløyet dør og har vært veldig nøyaktig. Likevel er de skjeve. Har noen en idé til hvordan de kan justeres?
—————————————-
(Fra meg)
Jeg har dessverre ikke noen tips. Men om noen andre har noe, håper jeg dere kommenterer!
—————————————-
(Fra Kenneth)
Skal i gang og lage ei låvedør. Kjempefint å få tips fra siden din:)
Hvilken type material og dimensjon brukte du ?
Hvor fikk du tak i hengslene ?
—————————————-
(Fra meg)
Hei Kenneth
Vi brukte vanlig 5-toms bordkledning på døra. Hengslene kjøpte vi på Obs bygg. Jeg vet de i hvertfall den gang hadde slike på Maxbo og coop byggmix. Det er litt forskjell på dem, men samme prinsippet. Slåen kjøpte vi på Maxbo. Hvis man vil være litt fancy har de også stabelhengsler på Smijernsbua, med et annet feste.
—————————————-
(Fra Kenneth)
Hva er bordtykkelsen ?
Holder døren seg fin enda ? Ingen vridninger ?
—————————————-
(Fra meg)
Bordtykkelsen er vel ca 20 mm. Og døren har ikke vridd seg :-). Men jeg ser at andre erfarer at det kan skje. Som du ser i en av kommentarene til dette innlegget, har vi fått tips av en annen leser om en alternativ måte å bygge på som skal forhindre dette.
—————————————-
(Fra Kenneth)
Er det slik «småbrukeren» anbefaler å plassere skråstiverene ?
https://plus.google.com/photos/109853609975393935972/albums/5930444386735508177?authkey=COjg9ouVsJn69wE
—————————————-
(Fra meg)
Jeg vet ikke helt. Og det er vel så lenge siden han kommenterte at det ikke er sikkert han er innom igjen. Noen andre som vet?
En annen ting med «vår» metode som kan være greit å merke seg er at vi skrudde døren og at vi brukte så mange skruer at alle fjøler ble «låst». Slik er det også mindre sannsynlig at det hele vrir seg.
—————————————-
(Fra Hopp)
funderer på å ha låvedørlook på skapdører i entreen, men å knekke dørene med et beslag på midten sånn at de folder seg inn mot seg selv, og ikke slår ut i rommet i sin fulle bredde.. Noen som ser dette for seg? tips til utførelse?noen som har sett sånn design på skapdører inne?
—————————————-
(Fra meg)
Det hørtes skikkelig spennende ut! Jeg har ikke noen umiddelbar ide om hvordan, dessverre. Kanskje noen kommer inn og kommenterer? Det hadde vært flott om du fikk det til.
Og se hva jeg fant etter et søk på nett :-):
http://www.littlelucylu.com/2013/03/from-bi-fold-to-barn-doors-maxs-closet.html
—————————————-
(Fra Krisander)
Hei. Hva kostet dette ca?
—————————————-
(Fra meg)
Det husker jeg dessverre ikke nå 🙂

 

Rødstrupa på ville veier

Dagen etter tellingen dukket rødstrupa opp igjen. I hønsehuset. Neimen, sa jeg høyt da jeg kom inn. Hva i alle dager gjør du her? Skal ikke du sørover? Den svarte med å se forvirret ut. Muligens like usikker som meg på hvordan den i det hele tatt kom seg dit.

rødstrupe i viindu


Jeg brukte god tid på å få den ut. Stille og rolig så jeg ikke skulle skape panikk hos den lille fuglen. Redd den skulle fly seg på ett av de mange vinduene der inne.

Om noen hadde sett meg hadde de vel trodd jeg var smårar der jeg gikk og pratet med den. Men jeg måtte manøvrere meg bak den for å lede den mot dørene som sto oppe – via via andre rom og ut i friheten. Og småpraten gjorde meg kanskje litt mer forutsigbar for fuglen. Jeg vet ikke. Rolig var den i hvertfall. Så rolig at den jaktet litt småfluer imens.

rødstrupa jakter rødstrupa undersøker


Det gikk bra. Da den først var forflyttet litt i rommet, ble veien ut synlig for den. Og jeg så på at den forsvant ut dit det ikke lenger var tak over hodet og vegger mellom fugl og sør.

Litt senere på dagen dukket den opp i hagen utenfor godstolen min. Så godt å se dem i frihet fremfor fangenskap!

rødstrupa ute i frihet igjen


Den så ut som om tittet på meg og lurte på om det var noe kjent med meg. Men helst fulgte den vel en sommerfugl eller to med blikket og funderte på om den kunne slå dem i en kamp.. Humre.

rødstrupa funderer

Haha – telle fugler, ja..

I helgen skulle jeg telle fugler. Og det ga jeg rett og slett opp :-). Vel, det var tusenvis av gjess… Bokstavelig talt. Lørdag gikk det ploger hele dagen. Hver plog på mellom 50 og flere hundre fugler. Jeg antar det var kortnebbgås. Men de var jo… vel, langt der oppe…

teller ploger

telle ploger 2 telle gjess

Jeg fikk ikke tatt bilde av de største flokkene, men legger med dette bildet fra noen dager tidligere hvor jeg faktisk har tellet EN flokk. 428 fugler.

428

Så – resultat første art. Tusenvis, mulig kortnebbgås.

Neste art i stort antall. Trost. Sikkert minst tusen… Igjen bokstavelig talt. Luftrommet over bygda var full av trost hele helgen og mer til. Det er mange er fremdles. Eller er det på nytt? Jeg så svarttrost og gråtrost og rødvingetrost.

Blant trosten var det småfugl. Bittesmå følgere som pilte imellom dem i luften. Umulig å se i farten hvilke arter og hvor mange.

Og hauk. Hauk som jaktet midt i matfatet. De holdt på i lange tider over Vikvarvet. Eller var det faktisk flere rovfugl? Jeg er ikke sikker for det var så lang avstand. Jeg observerte gjennom linsen.

Iblant slapp rovfuglen begge føttene ned og strakte på klørne. Jeg kan – jeg kan.. Men jeg så ikke at den fikk tak i noen så lenge jeg fulgte med.

hauk blant trost 3hauk blant trost 1 hauk blant trost 2


Jakten gikk i rasende fart. Mens jeg fulgte med på dem langt der ute, forsvant alle plutselig fra siktet. Da jeg tittet opp føyk hønsehauken over tretoppene i hagen, fulgt av en gjeng fra trosteforsvaret. Dermed kunne jeg definitivt krysse av for hønsehauk.

En stor dal blir liten når man har vinger.

Og så var det de jeg så noen få av. Det var rødstrupe. Minst to. Og så var det fire- fem sisik. Minst en var grønnsisik.

Det dukket opp en bokfink. Eller to… Blant de små der oppe i luften kan det ha vært mange, mange flere. Og plutselig dukket det opp bjørkefink.

bokfink


Ja – og så kan jeg jo ta med at jeg så en linerle og en stær i Innbygda dagen etter tellingen.

Selvfølgelig var også noen av de faste fuglene her. Skjærene våre, kjøttmeis og blåmeis. Noen av dem holdt på med sitt. Andre prøvde å jage litt på alle de besøkende. Eller bare hoppe etter dem for å betrakte dem nysgjerrig.

Konklusjon. Trekkfugler er det her. Å telle dem var en altfor stor jobb for meg. Og de faste druknet i det yrende livet og koste seg med sitt. Så jeg tellet ikke dem heller.

Men wow – som jeg koste meg!!

Mengden med trost gjorde at jeg fikk lyst til å ta med meg masser av trostemat og stille meg midt på jordet, holde maten høyt i været og vente til flokken bestemte seg for at de var mange nok til å tørre å plukke det rett ut av hendene på meg… Og så bare stå der. I en storm av hundreder glade fugler.

Tenk om det gikk an!

 

Bli med og tell fugler i helgen!

bokfinkFor å få dette innlegget ut så snart som mulig, tar jeg meg den friheten å sitere litt tekst:

«EuroBirdwatch (EBW) er et av BirdLife International sine årlige arrangement. Det handler om å registrere flest mulig fuglearter og individer i løpet av helgen.

[]…viktigheten av bevaring av verdifull natur settes i fokus opp mot det massive fugletrekket som finner sted vår og høst. Det er svært viktig å beskytte viktige trekkveier og rasteplasser for fugler. Spesielt er nedbygging og forringelse av våtmarksområder i viktige trekk-korridorer svært skadelig for fugletrekket.

Målet er å få flest mulig deltakere enten ved at man tar en fugletur på egen hånd, sammen med venner eller oppsøker et arrangement. Selv om trekkfugler er i fokus, så håper vi at folk også søker ut i skog og fjell slik at vi får flest mulig arter registrert. NOF oppfordrer at alle observasjoner legges inn i rapporteringsverktøyet Artsobservasjoner så raskt som mulig, ettersom BirdLife har satt frist til søndag kl. 17.00 med å få inn data fra sine partnerorganisasjoner. Det vil bli foretatt en ny rapportering noen dager senere slik at alle kommer med.»

Les mer på Norsk Ornitologisk Forening

De fleste trekkene har nok gått her. Men det er nok også helt sikkert noen etternølere.

Foreløpig i dag har jeg sett rødstrupe, bokfink, trost (bla gråtrost og svarttrost),  sisik, to ploger gjess tilsammen 60-70 stk (sannsynligvis kortnebbgås), flaggspett, blåmeis, kjøttmeis. Og Robert har sett hønsehauk.

I løpet av helgen får jeg se til å rapportere.

Du kan følge med ettersom rapportene kommer inn HER (artsobservasjoner, statistikk).

 

PÅ SKRIVEKURS!

ENDELIG har jeg tatt mot til meg og meldt meg på skrivekurs! Jiiiii!! Det er allerede igang. Vi har levert vår første oppgave som vi har hatt noen dager på. Så kom det en øvingsmodul med oppgaver for å få grep om egen historie. Disse har jeg jobbet med i dag.

Jeg jobber også med å komme meg mer og mer inn i skriverommet. Både bokstavelig og billedlig talt. Og det går stadig bedre. Jeg fikk så lyst til å ta dere med på en rundtur (= stå i rommet og snu seg rundt..).

Endelig har jeg fått rommet funksjonelt etter mange forsøk på møbleringer opp gjennom åra.

skriving igang 5

Jeg håndskriver stikkord til scener og handling selv når jeg holder på med andre ting. Å kjøre seg en tur med mange stopper for notering av ideer er knallfint. Disse henges opp på ei tavle eller samles i en kartotekboks straks jeg kommer hjem.

Så har jeg skrevet ned gode tips FOR selve skrivingen som jeg har hengt oppunder taket. Yndlingstipset mitt har blitt «tørre å skrive dårlig». Det vil si at man ikke skal bry seg så innmari mye om å få alt perfekt hele tiden. Det viktigste er å skrive og skrive og skrive. ETTERPÅ kan man jobbe videre med teksten. Se tips for å holde skrivingen i gang HER (forfatterskolen.no).

Jeg føler forresten at jeg har trent godt på å skrive de siste årene. Jeg fikk tatt en primitiv merk-ctrl-copy kopi av englerisneenbloggen før den knelte. Og vet dere – med bilder ble det et «manus» på 3791 sider!

I bunken med mapper som ligger på hjørnet av bordet (bak den obligatoriske godteskålen) ligger deler av «ordentlige» manus og gamle ideer. De kommer godt til nytte og jeg ser nå hvor fint det er at jeg har skrevet litt selv når jeg ikke har «skrevet» og selv om det er dårlig. Hver gammel ide setter igang nye.

Til slutt har jeg laget meg en tegnevegg hvor jeg tegner opp persongalleriet mitt og skisserer historien. Det er moro! Og viskelæret er like viktig som blyanten.

skriving igang 2


Å ja – og helt til slutt er det selvfølgelig pc’n. Jeg har ikke de helt store tekstene enda. Men til den tid har jeg kjøpt meg to minnepinner som ligger klar til å ta backup. I dag klarte jeg å knuse den herdede glassplaten jeg hadde på skrivebordet *store øyne*. Det går jo ikke an engang.. Så jeg stoler overhodet ikke på å ha bare en versjon tekst! Da knuser jeg vel hele pc’n.

Jaja…

Heve/senkebordet kommer nå i hvertfall helt til sin rett. En utfordring er denne kroppen og arbeidsstillingene som hele tiden må veksles, så jeg har trappestol, ball og muligheten til å avveksle ved å stå.  Samt hvilestolen nede, selvfølgelig. For tiden fylt med varmeflasker mot auau’er. Men vel vant til kjerring med pc i fanget.

skriving igang 1

Men tilbake til «rommet». Ser det ikke morsomt ut å skrive fra stor-blå-ball da?

skriving i gang 6

skriving igang 3

Mål og frister har jeg også hengt opp på lapper. Her er en litt stor en. Første gang noen skal se litt av mitt manus!

Og nå føler jeg at jeg VIRKELIG klatrer ut på en tynn, skjør gren ved å fortelle dette høyt. Noe så skummelt!! Tenk om jeg ikke får til noen ting? Så flaut isåfall – når jeg har fortalt at jeg prøver!

Men så tenker jeg – hva mener jeg med det da? Å ikke få til noen ting? Jeg har jo fått til noe allerede. For det er jo selve gleden ved å skrive som gjelder!

Jeg skriver!

Hvis du er nysgjerrig på hvilket kurs jeg går på – så kan du jo ta en titt på Forfatterskolen, både på hjemmeside (med link til blogg) og facebookside. Det er flere forskjellige kurs å velge mellom. Jeg går et skjønnlitterært kurs.

Kremt – noen synes visst forresten det er ganske kjeeeeedelig at matmams skriver. Eller er det bare beroligende og koselig, mon tro? (og nå fikk dere se hva barnesenga er til også 😉 ).

skriving igang 4

Hebe Andersonii – et vakkert «bomkjøp»

I går var jeg en tur på sykehuset for en  undersøkelse. Slike dager vil jeg helst ikke skal fylles av bare au, så på veien hjem passet jeg på å toppe med noe trivelig. Jeg stakk innom et gartneri for å finne meg noen løker å sette før frosten.

I utstillingen utenfor var det ett sted hvor det rett og slett mysset av bier, humler og sommerfugl.  Og der sto det noe vakkert blått og rødt noe… Dermed kom jeg hjem med to nye hebe’er. En helt ny plante for meg og jeg gledet meg til å sette dem i hagen.

sommerfugler 2

sommerfugl på blomst 2


Men så leste jeg på nett…

Det ser ut som om disse plantene (den ene heter Hebe Andersonii. Strauchveronika Jeg er ikke sikker på om begge er Andersonii) ikke er spesielt vinterherdige. Og her i Selbu trenger vi virkelig-vinterherdige-planter.

Så jeg får visst belage meg på at de står bare i høst…

Det er imidlertid verdt det! Jeg satte dem ut på verandabordet i går og det tok omtrent fem minutter før den første sommerfuglen var på plass.

sommerfugl på blomst


Og så kom nummer to og flere flakset rundt. Jeg vet ikke om de drev og byttet plass, men det var hele tiden et par sommerfugl på blomstene inntil mørket kom. Og masser av andre insekter. Også noen sultne veps.

sommerfugl på blomst 4


SÅ – selv om jeg har belaget meg på at de bare holder høsten ut: Hvis noen har noen kjempegode tips til overvintring av plantene inne (noe som visstnok er vanskelig) så vær så snill å rope ut!

Foreløpig er planen å overvintre dem ved kjellervinduet sammen med min fine lille kristorn, som overlever fint der. Så får jeg se om det går bra med disse også. Om de lever til neste år, får de forhåpentligvis et vinterliv i drivhus etterhvert.

Tørrpinner og nyoppdagede jorddykkere

(dette er et innlegg med litt reprise og litt NYOPPDAGELSE. Noe leserne av gammelbloggen sikkert forstår mens de leser (som jo lesere gjør). Men noen ting kan altså ikke fortelles for ofte. Og slettes ikke det som fortelles for første gang. Og siden de første skal komme sist og de siste først og alt det der så tenker jeg at det nyoppdagede som fortelles for første gang skal komme sist og reprisen først. Eller – egentlig kom visst paranteset aller, aller først. Så da så. *tenke tenke* Eh… vel.. God lesing…).

Tørrpinner, ja. Du har sikkert truffet på dem ute i skogen? De som får deg til å le. Eller til å snuble. De som gløtter mistenksomt ned på deg fra en åsside eller som står som grå skygger i skogkanten og skuler på deg.

tørrpinnLangt, langt inne i en skog
lever en som ei er glad
Han ble skapt da trærne falt
og deres røtter revet av

Han er full av knusktørr sinne,
det er lett at slikt kan skje

Tenk å bli en skarve pinne
når du engang var et tre

Nå om dagen går hans tanker
stort sett bare rundt i ring
Når han ikke snurrer tanker
glor han misfornøyd omkring…


Det er ikke lett å være tørrpinner. Men det er overraskende lett å la seg lure av at de ser så morsomme ut. De kan imidlertid være veldig, veldig farlige…

tørrpinn med bær

En fin gammel tørrpinn
har pyntet seg

med mose på nesa
og krave av bær

den løfter fornemt
på sin lange nese

ser fornøyelig ut
med det tøffe fjeset

vi stopper og ler
og stresser litt ned
tror alt slikt er til
for at vi skal få fred

Men i munnviken glimter
en hoggtann så fæl

under lyngen lurer
en tørrpinnehær…


Noen tørrpinner er altså små og lure. Og er det mange nok av dem kan de skaffe oss naive mennesker MASSE trøbbel. Mens andre tørrpinner er store og redde. De ser ut som om de har lyst til å skyndte seg vekk og GJEMME seg når de ser mennesker. Men så sitter de jo aldeles fast. Stakkars.

DSC08087

Det finnes like mange varianter av tørrpinner som av.. ja, som av alt mulig annet egentlig. Har du sett en tørrpinn har du bare sett en tørrpinn. Og DET er like viktig å huske som.. vel, som alt annet er viktig å huske egentlig.

Vet du forresten hvor tørrpinner kommer fra?

pinnefolkets forferdre

En dag vi var på tur traff vi på dette treet. Det var nesten som om det kom gående mot oss med svingende armer og vuggende hofter. Jeg måtte snu meg da vi var kommet forbi for å se om det krysset stien bak oss.

Jeg skjønte jo – med ærefrykt – att vi møtte en av tørrpinnenes flotte skapere.

Og forfedrenes finnes også i alle varianter. Tunge graner, elegant bjørker. Eller lekne einere fulle av musikk og dans.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du synes kanskje dette er ganske så søtt. Vel, jeg kan til nød strekke meg til å synes at de redde og forsiktige tørrpinnene er littegrann søte.

Men de andre.. De andre er altså ikke helt noen spøk.

Jeg jobber fremdeles med å finne ut av om det er hvilke forfedre de kommer fra som gjør dem mer eller mindre farlige. Eller om det er helt tilfeldig farlighet som dukker opp hos helt tilfeldige tørrpinner.

Det er det altså sannelig ikke lett å finne ut av.


JORDDYKKERE
Men nå skal jeg fortelle om noe annet mye verre jeg oppdaget mens jeg drev og jobbet med å finne ut av mer om tørrpinner!

Dette er NYOPPDAGELSE! Noe som jeg tror at ingen menneske har oppdaget før. Hm.. Eller så har de oppdaget det og holdt det skjult for å ikke skape panikk. Ja, det KAN være at mangelen på oppdagelse av dette egentlig er en eldgammel konspirasjon.

Det er ikke bare tørrpinner som lurer nedi bakken!

Det finnes noen som er enda farligere.

Jorddykkere!!

Glade, farlige, littegranne distre, tunge jorddykkere som leker helt i sin egen verden uten tanke for hvor eller når de dukker opp… Hvem som helst risikerer faktisk å stå i nærheten av en jorddykker akkurat når den bryter jordskorpa og hopper.

steintroll 1


Jeg har samlet meg så mye kunnskap som mulig om denne nye arten siden jeg oppdaget den. Men det er ikke lett, for alt man skal lære må man altså lære fra ikkenoe helt av seg selv siden de ikke er oppdaget før.. eller er oppdaget og konspirert aldeles ut i glemselen.

Og stort sett det eneste jeg har funnet er at det eneste stedet man er trygge for jorddykkere er midt ute på havet. For de kan altså ikke svømme med mindre de er i jord.

Det er mulig det er litt skummelt på grunt vann når vannet er fullt av rusk og rask. Men det har jeg ikke fått helt klarhet i.

Men være forsiktig uansett! Alle sammen! Pass dere for jorddykkere! Tørrpinner – uansett hvor farlige de er – er uten tvil  rene lettvekterne i forhold til disse.

(Phu. Jeg er så glad for at jeg fikk fortalt det. Tenk om jeg hadde blitt knust av en jorddykker før jeg rakk å si ifra!)