Nytt hønseHUS

Siden jeg begynte med høns for 18-19 år siden har jeg savnet en del ting.

  • direkte utgang til hønsehage uten at de må via flere rom
  • lettvint rengjøring
  • lettvint oppvarming
  • å se mer til dem!
  • mulighet for musesikring

I fjor fant vi en spennende løsning som ser ut til å dekke mange av disse ønskene. Det ble noen justering, men grunnlaget hadde vi allerede. Blant annet var dette et hjørne som var relativt lett å musesikre.

Så – for noen dager siden – fikk hønene flytte inn i nytt hønsehus. Eller… i nytt rom inne i låven.

Absolutt første møte med det nye hønsehuset.

Vi har laget en åpning i veggen så de kan komme rett ut i hagen. Dette fikk vi først gjort i vinter så kun en av hønene har fått prøvd den enda. Til våren skal vi finne en måte å skjerme dem akkurat på vei ut.

I år kan hønene komme seg direkte ut i hønsegården… når bare våren kommer.

Vi delte av rommet med vinduer over en eksisterende halvvegg. Så når man nå holder på i låven kan man gløtte så mye man vil på dem. På sommeren ser man jo hønene ute hele dagen. Men på vinteren er de mye mer inne og jeg savner dem. Jeg er jo der og mater og steller, men jeg savner å se dem gjøre sitt. Gå rundt og kose seg utenom å springe rundt bena mine når det er foringstid.

Interiøret er fremdeles litt midlertidig. Vi venter flere høner og har delt rommet i to så de to flokkene får gå seg til uten å måtte sloss den første tiden. Men denne skilleveggen skal bort og da kommer endelig innredning på plass. Det vil si… Min erfaring med dyr er vel at ingenting er endelig. Det dukker alltid opp nye muligheter som man ikke har tenkt på før.

Siden de flyttet har det vært mye godlyder der ute. Det høres når de har det godt. De hummer og mumler og summer fra klare høye toner til dype gode lyder. Det er en stor glede for en matmams å høre på dem. Og ikke minst å se dem mye, mye mer.


Kjernebiter – endelig en ny art

Det er så moro med alle fuglene i hagen og det må innrømmes at det er bittelitt mer stas hver gang det dukker opp en helt ny art. Kjernebiteren ble art nummer 84 som har satt sine ben på gården mens jeg har observert det. Med de som har flydd over innenfor grensen, er det art nummer 92.

Og så vakre de er alle fuglene. Også denne krabaten.

Det er så mye trekkfugl her nå at de spiser oss ut av huset. Men det er helt ok. Vi kommer til å savne dem når de drar. Vi har fremdeles både bokfink og bjørkefink i mengder. Og mye grønnfink. Noen av grønnfinken kan jo finne på å bli over vinteren.

I dag dukket det også opp en løvmeis. Den er nok på vei sørover. Mens granmeisen – som den hopper rundt sammen med i dag – kanskje blir. På en måte er det like spennende å se hvem som blir her i vinter som hvem som kommer til våren.

Høsting av potet og gulrot

Nå om dagen høster jeg fra kjøkkenhagen og koser meg.

Jeg begynte med løk for et par uker siden. Det ble ca 6 kg løk i fra tre pallekarmer. Jeg ser at jeg kunne satt det mye tettere. Det var jo også et mål i år – å lære slikt.

Jeg har tatt  opp en av tre små-åkre med Caroleus potet. Det var mye deilig stor potet som kan bakes. Det som er så godt da gitt!

Midtveis i høstingen:

Det har vært vellykket med halm over grunt satte poteter. Det var genialt under tørken, da halmen holdt fuktigheten som kom iblant. Og når det har regnet som juling i etterkant har det tørket fortere i halmen. Til slutt ble det også SÅ lett å høste!

De aller fleste potetene har vært fine og skadefrie. Men jeg ser det er en god del snegl-egg i halmen. Så til neste år må jeg få meg padder… ;-). Det er kanskje lettere å få tak i ender, men er jeg heldig kommer paddene av seg selv.

Av Beate blir det mye mer småpotet enn i åkeren med Caroleus. Men det er også kjempeflott! De små er virkelig, virkelig nydelig marinerte og stekte i ovnen!

Til nå har vi tatt opp:

  • 9-10 kg Caroleus
  • En full kasse, kanskje 15 kg (?) Beate. Jeg skal veie det senere.
  • Et par poser på 2-3 kg og 5-6 middager tidligere i sommer.

Og da er ikke halvparten oppe enda. Når vi er bare to er det plenty, plenty nok potet.

Gulrot
Jeg har hatt to pallekarmer med gulrot. En med en kort, bred gulrot og en med fargemiks. Jeg har nå høstet halvparten. Det var stor størrelsesforskjell.

De minste er fantastisk gode. Jeg har litt sånn følelsen av å glede meg til «tiden før gulrota blir stor» til neste år.

Til nå har vi tatt opp 4,5 kg gulrot + uvisst kg rett-i-munn gulrot.

Sakte men sikkert
Det som er igjen av potet skal tas opp i løpet av uken. Høstferietid er jo tradisjonelt tid for potetopptak.  Men på grunn av denne kroppen må jeg ta det over tid, selv i en liten kjøkkenhage.

I gulrotpallene har jeg dekket den siste halvparten med halm så det får stå igjen en stund til. Det grønne får stikke opp. Sellerirot og pastinakk får foreløpig stå i fred. Det vokser enda og skal tåle godt at det blir kaldt. Vi har allerede smakt litt av pastinakken og den gror godt.

Dette er bare en liten kjøkkenhage-oppstart. Men det er spennende nok! Nå er det bare om å gjøre at jeg får til å lagre det vi har høstet til godt til et stykke utpå vinteren.  Det blir også læring.

Snart skal jeg forberede åkeren til vinter og vår. Blant annet med å blande nedi løv og halm og mer hestemøkk der potetene har stått, fylle pallekarmer og tildekke til neste års potetåker. Det skal settes løk og sås litt av det som godt kan sås nå.

Og om jeg ikke får til alt… vel, så går det aldeles greit det også :-D.


Sånn ps bruker jeg rullestolen att og frem til kjøkkenhagen under høstingen. Det er ganske tungt med løft og graving, så kreftene blir fort tomme. Men den gledelige greia i sommer er at jeg generelt går MYE bedre enn på lenge. Jeg går tur med bikkjene nesten hver dag! Jeg må bare nevne det :-D. En god ting med sykdommer som svinger er at de noen ganger svinger oppover en stund. Selv om det er enkelte ting som er verre enn før for tiden er i hvertfall gangen bedre. Og det er en veldig viktig bit for meg! Nå er jeg mye å finne i skogen, hvor jeg elsker å være.

Etter et par døgn fugleforing

Det er oktober og vekslende vær. Og det er mye liv i luften.

Av forskjellige grunner forer vi ikke fugler på sommeren. (hvis man vil kan man godt gjøre det). For to dager siden hang jeg opp en frøautomat med solsikkefrø. Første dagen ble den bare sjekket forsiktig ut. Dag to eksploderte besøket. Fugl tiltrekker fugl enten de spiser på automaten eller ei. Det har vel antagelig med flere ting å gjøre. For eksempel 1) de hører og ser at hagen tiltrekker fugler og kommer for å se om det er noe godt til dem også. og 2) det er trygghet i antall.

Og vi gjør jo også mye for å tiltrekke fugler. Vi beholder mange trær av forskjellige slag, selv om det betyr at vi ofrer litt på utsikten. Vi har mye vekster (busker, stauder, ettårige blomster, ville blomster) i hagen og en stor del får lov å være ugress. Vi har mye bærbusker og plukker ikke inn alt. Svartsurbæra er da også en veldig fargerik glede.

I år har vi fått en halvkaotisk grønnsakshage – med rikelig tilgang på meitemark. Jeg legger også vekt på å lage områder som kan være insektsgunstige. Både for insektenes egen del og fordi vi slik tiltrekker insektsetere.  Rødstrupe må ha hatt et godt år for disse har det vært rikeligere besøk av hele sommeren enn hva jeg noengang har sett. De holder gjerne til ved grønnsak og bærbusker sammen med trosten, men kommer oppom og viser seg frem iblant.

Disse dagene med fuglemating har vi følgende fugler innom.

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Spettmeis
  • Bokfink
  • Bjørkefink
  • Grønnfink
  • Gulspurv
  • Rødstrupe
  • Gjerdesmett
  • Munk
  • Dompap
  • Flaggspett
  • Skjære
  • Svarttrost
  • Rødvingetrost
  • mulig ringtrost

Det er fremdeles flere trekkfugler her med andre ord. Og det er en glede å fylle dem med litt energi på veien sørover. Det er overraskende mange av hver art.

Gjerdesmett er en litt sjeldnere gjest i hagen, men for noen dager siden var det minst tre her på en gang.

Det er en fryd å følge fuglene på tett hold igjen!

Snart blir imidlertid mange av dem borte for sesongen. Det går småfuglflokker og ploger jevnlig.  For noen få dager siden gikk jeg meg rett inn i en gjeng med duer som var nesten eventyrlig. Bikkjene og jeg var kommet godt inn i skogen da det begynte å flakse og røre seg overalt. Da de kom seg på vingene tok de en runde før de gikk over oss i en stor flokk som laget skygger på skogbunnen.

Dype brystkasser og sterke vingeslag. God tur! God tur!

Skogstur sopp og sportegn

I år har jeg vært så heldig å kunne gå gode skogsturer. Og man skal ikke langt før det er mye å oppleve.

Hvem tror du har vært på ferde her? Det er en gammel maurtue som nok møtte sitt endelik for lenge siden. Sannsynligvis er det en grønnspett som har fikset den biffen.

For noen få dager siden hadde vi en ung grønnspett i hagen. Og den fant også insekter. Når den blir voksen vil den bli renere grønn på kroppen og beholde et rødt, fint hode.

 

Har du vært på soppskog enda? Vi er skikkelig trege og rotet oss ut først i dag. Det var tydelig at det hadde vært andre sopp-elskere ute og gått. Noe var plukket. Mye var allerede tatt av sau. Likevel fant vi masse. Det er et fantastisk soppår mange steder i år. Og elendig andre steder. Vi er nok i den heldige enden av den skalaen.

Da vi kom opp mot soppskogen begynte en fjellvåk å skrike. Det er en herlig lyd. De varsler at vi kommer på lang avstand.

På stien lå en spennende bæsj. Her var det stort sett kun blåbær. Så mye at blåfargen hadde rent ut og farget stien. Jeg er ikke god nok til å tolke skit, men synes den er spennende. Det har vært bjørn i området. Mon tro…? Vel, om det var bjørnen som slo og herjet, så er den i hvertfall borte nå.

Innimellom trærne sto steinsopp i alle aldre. Denne unge fantastiske fikk bli med hjem.

Mens denne edle gamle årgangen fikk lov å bli igjen. Dette er ikke matsopp. Den så ut som om den kommuniserte med maursamfunnet ved siden av. Nikket sindig og alvorsamt. Kanskje den advarte dem mot grønnspett?

Vel ute av skogen igjen så vi en hauk som jaktet uten å lykkes. Den satte seg på en gren og pustet på. Irritert i blikket. Jeg prøvde å ikke lage mentale spor rett opp i hønsegården til oss. Vi får håpe den holder seg unna.

Her hjemme kryr det av småfugl for tiden. I dag har jeg blant annet sett munk, jernspurv, bokfink, flere av trosteartene, sangere, rødstruper og de vanlige meisene. Ja og så skjærefamilien vår da.

Rødstrupene gjør nesten mest av seg akkurat nå.

Sensommer.
Vakreste sensommeren.
En tid for absolutt alle sansene.