Fuglene samles og spiser seg opp til trekket

Midt på formiddagen i dag myldret det plutselig med fugler i hagen. Det meste var sangere og trost. Sangerne var høyt og lavt.

sanger 2

sanger 1

Mens trosten holdt seg til bærbuskene … med litt hvile utenfor iblant.

trost 3

trost 2

trost 1

Kjøttmeisen virret litt rundt iblant dem og så ut til lure på hva alt styret var godt for.  De andre var opptatt av å spise og spise og spise. Det skal mye energi til for å trekke langt og trekket er nærmere forestående enn selve vinteren.

Noen av de yngste var også innom og lette etter mat.

fra årets kull 2

fra årets kull 1

Og så dukket det opp en fin liten gjest. En gjerdesmett.

Den var blant dagens artigste hagegjester. Det er såvidt jeg husker noen år siden vi så gjerdesmett i hagen. Men jeg har sett kull i skogen i år. Noe jeg sjelden gjør. Så det har kanskje vært et godt år for dem?

gjerdesmett 1

Arbeidsbord av gammel dør

Jeg hadde et gammelt hevesenkebord som ikke passet i noe rom. Jeg flyttet benene over på en eldgammel dør. Og vips fikk jeg verdens herligste arbeids-, skrive-, male-, sy-, tove- og filtebord.

bord av gammel dør 6


Jeg la på en glassflate over deler av bordet, så jeg kan ha en jevn flate om det trengs. Ellers er døra kun børstet og grønnsåpevasket.

Jeg elsker detaljene.

bord av gammel dør 5

bord av gammel dør 4

bord av gammel dør 3

bord av gammel dør 2

bord av gammel dør 1


Bordet kan kjøres opp til bortimot albuehøyde og ned til lårhøyde – med glidende overganger. Så her kan man sitte og stå i mange forskjellige stillinger mens man holder på. Og veksle så lett og ofte man vil – for det er elektrisk justering.

bord av gammel dør 7


Vakkert ble det også. Jeg er dessverre ikke så god på å ta oversikts-interiørbilder. Men håper dere får et lite inntrykk.

Enkelte dekorative elementer ble med også. Noe av det gamle elektriske fra en kamerats hus som renoveres for tiden. Og en gammel fjøsvarmelampe.

strømkabel lampe

Stappfull av eventyr

Jeg fantaserer og finner historier omtrent overalt… eh… stort sett hele tiden. Kjører jeg forbi en arti stubbe på tur, så er det igang. Om unger spør om forklaring på noe som er litt sånn på siden er det ikke godt å vite hva jeg kan finne på av forklaring. Og skjer det noe trist eller vanskelig kan jeg godt snu det på hodet og lage et lite eventyr til trøst.

Innlegg fulle av fantasi og eventyr finner du under nettopp den tittelen i venstremargen.

Da jeg var liten og mørkeredd som juling, fant jeg ut at en god måte å mestre det på var å dra historien helt ut og så LØSE den. Det ble mange skumle vesen som fikk sin skjebne beseglet på det viset. Og sånn oppi tjureårene en gang klarte jeg å riste mørkeredslen av meg. (jadda, jadda ;-).)

Som voksen blir det gjerne små snutter her og der. Mye er bare rent eventyr. Mest humoristisk og ikke så mange monstre. Men jeg går også alltid og surrer rundt på noen større historier. Så var det bare å få dem skrevet ned da…

Det blir nok sikkert også en dag :-).

Imens koser jeg meg med alle sjelene jeg finner rundtomkring i nærmiljøet.

gråpinnen 2STAURFOLKET

– «Hva driver du med nå?», sa Robert i går kveld da han fikk se meg stå med nesa (og kamera) helt inni staurene til hestene.

– «Tar bilder av staurfolket», sa jeg distre. Langt inne i min egen verden.

Det ble noen sekunders stillhet bak meg, og så sa han – «Åja, selvfølgelig» og tuslet avgårde for å rydde og stelle videre på gårdsplassen. Ha – han tar da virkelig ting på strak arm denne kjæresten min. Selv om det er første gang han hører om staurfolket.

Det er forsåvidt ikke så lenge siden jeg oppdaget dem, heller. Og jeg ble jo ikke overrasket, så jeg skjønner ikke hvorfor han skulle bli det…. Det er jo så mange små vesen overalt, at et folkeslag som holder til i staur burde jo ikke overraske noen.

Staurfolket har merkverdig navn og er en ganske dyster gjeng. Du har Stastaur’n, Påla’n, Treskolten, Tørrpinnen, Gråpinnen, herr Stokkdøv og frøken Stokkdum…. Vel, det var bare noen av dem jeg rakk å hilse på i går kveld.

Frøken Stokkdum er f.eks. midt i åra et sted. Nå vet ikke jeg hvor gammel staurfolket blir, men hun er i hvertfall midt i de åra. Ei litt herda dame som har sett litt av hvert. Med en lei tendens til å blotte de lange hoggtennene i et skeivt glis ser hun ut til å være i stand til litt av hvert, også. Men hun er snill som dagen og forsåvidt staur’n er lang. Hoggtennene er bare til pynt, de. Og hun har ei fin lita nese som ikke stikker seg borti alt som er. Til forskjell fra staur flest, kan hun til og med holde på en hemmelighet, denne damen.

Navnet sitt, Frøken Stokkdum, har hun fått av de andre dumme staurene. De som forveksler godhet, beskjedenhet og lojalitet med dumhet. Ja, de tror at du bare er virkelig klok hvis du har noe å si om alt mellom himmel og jord.

Gråpinnen er en av lederne i staurfolket. Han ser ofte ut som om han sover. Men bøyer du deg frem og ser nøye på det lille forstenede ansiktet, stirrer du plutselig rett inn i det årvåkne blikket hans. Ingenting går ham forbi ubemerket. Han synes selv han er en veldig viktig staurmann som bør få et ord med i laget i enhver samtale, om enhver hendelse og til enhver tid.

Han syns han er så viktig av hvis han ikke passer seg, kommer nesa hans til å falle av en vakker dag. Slikt skjer, nemlig, når staurfolket stikker nesa si frem for å synse om ting og tang hele tiden.

Staurfolket er jo et reisende folk. Opp i traktorskuffer og hengere blir de lempet for å bli fraktet til nye beitemarker, sikkert minst to ganger i året. Og med en smell og en klang treffer en staur en annen staur og synser de da – ja så, vips brekker nesene av fordi de stikker for langt frem.

Stastaur’n er som navnet hans tilsier, den staeste av de stae. Han påstår fremdeles at det bare er et sagn at nesene til staurfolket kan falle av hvis de syns for mye om ting og tang. Han syns noe om alt, han. Og enten han synes det ene eller det andre, har han alltid rett og de andre tar feil.

En vakker dag sto han rett opp og ned og synset og var så sta som bare han kan være, da han plutselig ble rykket opp med roten og traff en annen staur. Og… jada – du gjettet rett. Nesa hans brakk av. Men han påstår at det heller ikke er rett og sverger at han ser en nese der nede, han. Det er derfor han alltid plirer slik: – «Det jeg sier er så sant som at nesa mi er lang og rett!!» sier han pompøst og blåser opp kinna og pruster i skjegget sitt.

Jeg fortalte ham at den nesebiten som sitter igjen er aldeles bedårende, jeg. Som en liten løvenese. – «Lang og rett! Lang og rett!» hylte han og vrikket på seg for å få staur’n til å snurre rundt og vekk fra meg. Men ikke en gang Stastaur’n klarer å flytte staur’n når vi menneskene først har fått satt den godt ned i jorda.

Jeg trakk meg forsiktig unna. Det var visst ikke pent av meg å si noe slikt, selv om jeg bare ville trøste. Jeg håper jeg ikke skremte dem vekk for jeg har veldig lyst til å snakke litt mer med dem en vakker dag. Men hvordan kunne jeg vite at staur var så hårsår….

 

 

Så mangt å finne på!

Jeg har mange hobbyer og mye jeg liker å fikse og ordne med. Men i forhold til de mange som får til å starte hele bedrifter av det de holder på med, er jeg rene amatøren. Og det er ikke mye som lekker ut av det jeg lager… Da må jeg slutte å bli så innmari glad i det jeg lager eller reparerer. Og skulle noe som helst bli en forretningside, må jeg slutte å hoppe slik fra det ene til det andre…   Problemet er jo at jeg TRIVES så godt med det .

Innlegg om det ene og det andre praktisk fantasifulle jeg driver på med finner du under «Håndlaga og hjemgjort» i venstremargen.

 

bildeserie 2 (2)Fotografering
Det er en ting som er greit å ha klart med en gang. Jeg er ingen fotograf. Jeg har lite kunnskap og amatør utstyr.

Men jeg elsker å fotografere. Jeg bruker vanligvis et enkelt kamera som jeg drar med meg over alt. Disse varer gjerne ikke mer enn et par år før jeg enten forelsker meg i noe nytt eller har slitt dem ut.

Akkurat for tiden bruker jeg et Sony Cybershot DSC-HX300 med 50x optisk zoom. Et godt alroundkamera som er et eventyr å ha med seg på tur. Og et helt greit kamera å ta de fleste bilder med.

Og så har jeg et Nikon d7000 for de der mer spesielle situasjonene. Jeg har dessverre ikke så mange objektiver og ønsker meg både for makro og bedre zoom. Det er godt med det man kan gå og ønske seg og som ikke allerede er i boks ;-).

Ja – og så vil det nok kunne dukke opp noe fra mobilkamera iblant. Den brukes mest når jeg har glemt sony’en. Det ER fantastiske kamera på mobilene for tiden. Men det er ikke helt det samme som kamera lell.

bord av gammel dør 1Interiør
Som så mange andre, må jeg vel innrømme at jeg er interessert i hjem og interiør. Stilen jeg har får nok folk finne ut av selv. Det blir som det blir og jeg følger nok følelser og rydder plass til mine andre interesseområder mer enn jeg følger trender.

Dessuten er det jo ikke bare jeg som bestemmer her i huset. For DET synes jeg ikke om. Bor man sammen så er det ikke så trivelig om bare den enes smak dominerer.

Eller – kanskje vi da er midt i tidens trend?

Det jeg vel mest kan love er at det ikke er nytt og butikk-kjøpt som dominerer her i gården.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Filting og toving i ull
Jeg elsker ull. Det er et fantastisk materiale og veldig moro å holde på med. Hobbyen startet med ull fra min søsters villsauer da hun hadde det en gang i tiden. Dette sendte jeg til et karderi langt avgårde og fikk det tilbake i digre sekker. Litt smått kardet og renset jeg selv. Men det var ikke det letteste arbeid.

magi lytteSiden har jeg gått over til å kjøpe flak med kardet ull direkte fra f.eks. Selbu Spinneri. Ull med farge kjøper jeg i småkvanta fra hobbyforetninger.

Jeg både nålefilter og tover. Det blir gjerne en vinteraktivitet så det går litt i nykk og napp. Og jeg lager det jeg føler for der og da. Noen «figurer» har begynt å følge meg. Som rottene mine. Mens andre dukker opp enkeltvis og kan bare ikke kopieres helt for de lever liksom sitt eget liv.

Diverse
majones hjemmelagetJada – mat lager man jo rett som det er.  Det er vel egentlig mer en del av hverdagen enn en del av en hobby.

Men med årene må jeg nok si at matlaging har krøpet litt inn i hobbysjangeren også. Spesielt når det gjelder å nyttiggjøre seg mat fra hagen, småbruket og skogen.

Det er vel fort noe som hører med til tiden :-). Det er mange som setter større og større pris på å utnytte råvarer man har rundt seg. Så også jeg, rett og slett. Og det er like moro å skrive litt om det i ny og ne.

Jeg er ikke spesielt flink eller spesielt flittig. Men synes det er veldig moro og gir VELDIG god mat. Så iblant dukker det nok opp noen oppskrifter eller slik-gjorde-jeg-og-det-funket innlegg.

farger 2Jeg liker å sy litt. Men … kremt … jeg er nok minst like glad i å samle materialer jeg liker. Og så samler samboer’n på symaskiner….  Jeg har jo til og med laget meg en byste som ser ut som meg. Så… nåla er fremme en gang i blant. Nok sakt…

tegning syl 2Når det gjelder å lage ting kan jeg vel først og fremst finne på å prøve hva som helst. Ser jeg noe jeg har lyst til å gjøre så gjør jeg det.

Litt hekling, litt strikking, litt forming, litt tegning….

Ja – og så samler vi ulla til hundene og får spunnet garn av det! Det blir det aller lekreste garn. Og har du hund med pels, så anbefales det på det varmeste.

Finner jeg ellers en dings eller greie lurer jeg fort på hva jeg kan bruke den til. Så det hoper seg opp litt med slikt. Og større ting som kan passe til dingser og greier…

Og så slikt gammelt skrot som kan repareres. Eller som minner meg om noe. Bruktbo på Stjørdal er et yndet besøksmål.

Livet er fullt av fristelser!

Snekring er heller ikke helt fremmed. Vi har samlet en del ting og tang i den sjangeren også. Jeg er for eksempel en forkjærlighet for staur. Og vi har som mål å få opp et snekkerverksted på gården etterhvert.

Først må imidlertid hønene flytte ut. Og DET har gjort at et spennende prosjekt ble å pusse opp en gammel brakke til hønsehus. Det gjør vi selvfølgelig også sammen.

Sånn går no daga’n..

*lykkelig sukk*. Alt man kan få lov å holde på med her i verden! Og så herlig lang tid alt tar når man må hvile mye. For sånn går det jo så absolutt an å se det. Som at man drar ut gleden ;-). Og man kan glede seg lenge til det nye man skal finne på.

Og det å holde på med håndlaga og hjemgjort er som du skjønner slettes ikke bare om kunst og håndarbeid. Hjemmereparert er HELT innafor.

brakke restaurering