Rådyrbesøk

Jeg kan ikke for det, men jeg synes det er kos med besøk i kjøkkenhagen. Også av rådyrene som spiser av maten “vår”.

Alt avhenger vel av hvor OFTE de kommer på besøk, kanskje. Og at de er så tidlig på’n som i oktober kan tyde på at vi vel får holde et lite øye med hvor mye skade de kan finne på å gjøre.

Jeg har, litt med vilje og litt pga formen, ikke ryddet i jordbærplantene i år. Vilje-biten går på at jeg vet at rådyra elsker dette. Når det er overflod med planter kommer vi til å ha planter igjen til en god sesong for oss til neste år selv om de tar mye. Hvis det blir litt for heftig beiting, legger jeg på dekke og berger det siste på den måten. Utover jordbærplantene har de ikke vært så ivrige på så mye annet. De tar litt kål, men ikke før de synes det er det siste valget. Humre. Og da har vi gjerne tatt det vi vil ha uansett.

Men – hvorfor ta sorgene så mye på forskudd? Vi har jo altså ny vakthund i lille Haydee og hun funket knall. Riktignok er hun ikke så stor, men hund er hund sier rådyra (bildet av henne er fra litt tidligere i høst).

Hun tør ikke gå ned dit, men står her oppe og varsler med ivrig bjeffing. Rådyra blir akkurat passe skremt til å finne beste rømningsvei og klare gjerdene uten problem.

I dag hadde Haydee sikkert vokst en liten cm i bare stolthet da hun kom inn igjen. Kimmimela holdt seg inne i varmen. Noen fordeler må det være med å få ungdom i hus. Humre. Jeg er dessuten veldig fornøyd med at det ikke ser ut til at noen av bikkjene ivrer etter å jage. De bare “jager ut”. Og altså helst fra avstand sier den minsten.

3 kommentarer til “Rådyrbesøk”

    1. De er heldigvis ikke så ille i kjøkkenhagen her heller.. foreløpig :-). Det kan sikkert endre seg med mange forhold. Vi har også elg som kan svippe innom, men de er verst på frukttrærne midtvinters. Og litt skumlere hvis bikkjene kommer ut mens de er i hagen og vi ikke har sett det. De gidder imidlertid ikke å bråke så de hopper stort sett bare ut og heldigvis har bikkjene hittil vært fornuftige nok til å bjeffe på avstand.

      Hjort blir det også mer av med tiden her. Jeg så spor av hjort inne ved den nye dammen vi har gravd i sommer og håper ikke de også finner kjøkkenhagen med det første. Eller… jeg vil jo gjerne dele litt, så jeg får vel heller håpe at de ikke gjør så stor skade om de kommer :-). Og at det ikke blir en stor flokk med det første. Det gjør det nok ikke, siden hjorten ikke er så veldig gammel i faunaen her enda og er i færre antall enn litt lenger sør.

      Det er kos med disse dyra. Men som du sier så er det fordeler med om de ikke er der også. De verste gjestene vi begynner å få her, noe hjorten muligens bidrar til og som vi ikke setter så stor pris på, er flåtten. DET skulle vi gjerne sluppet for når klimaet blir varmere nå så er det vel plutselig mye her. Men det er lenge til forholdene langs kysten enda, så vi får bare være glade for det vi har av kulde fremdeles.

      Og så er det urettferdig å skylde på hjorten. Flått kommer visst også med fugl. For å ikke snakke om at VI jo reiser rundt og henter med oss flått om vi er uheldige. Mennesker er jo verstingene med reisingen vår, egentlig.

      Jaja, det var morgenfilosoferingen. Nå skal jeg opp og hoppe og se om jeg rekker å gjøre noe smått i hagen i dag. Vi har plutselig fått deilig varme igjen og det er rene ekstrabonusen å kunne sette spaden i jorda så lenge :-D.

      1. Ja, flått er noe herk. Kunne ikke falle meg inn å skylde på dyra. Helt enig med deg i at det er daa vi som reiser mest rundt som smittebærere. Særlig nå i 2020 har vi vel fått merke det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.