av Jeg har alltid beundret hvordan noen får til et VELL av de ettårige sommerblomstene i hagen. Det bugner i bed, henger utover verandaer, pryder inngangspartier, henger på veggene… Og det føles alltid som om andre har ekstra store blomster ekstra tidlig.
Et år kjøpte jeg store hengeampler med blomster og koste meg masse med det. Men ærlig talt. Jeg har virkelig ikke råd til mange slike kjøp. Så nå prøver jeg å dyrke frem noe selv. Det var ikke så vanskelig oppdaget jeg i fjor.
I år fikk jeg lyst til å få til enda mer.
Plastkassene med lufte- og dreneringshull ble sådd da det var frost og jeg toppet pottene med snø, satte på lokk og lot det stå lyst, men i skygge. Planter som kommer slik blir veldig solide og kommer «når de selv finner at våren har kommet». Man kan gjøre det med blomster av frø som kan tåle overvintring. Da tåler de litt frost så lenge de får stå i sitt miljø inni kassen og ikke har kommet altfor langt. Når de skal ut i vårsola herder jeg dem litt først.
Dette er en fin måte å så på når man sliter med tid eller form. Såingen kan gjøres midtvinters. Og når det er sådd kan man bare glemme det til det begynner å bli så varmt at man må tenke på vanning. Og som dere ser kan man være litt somlete med utplanting også. Da kan man med fordel gjødsle litt for da bruker de opp næringen i jorda.
Noe som jo er typisk for denne kroppen, er perioder der jeg ikke klarer å få unna stort. Selv om våren gjerne er en fin tid for formen, ble de små plantene i år stående altfor lenge og stampe før jeg fikk dem ut. De sto fremdeles i kassene 6. juni. Men da fikk jeg noen av dem i jord i et bed.
Noen andre spede planter fikk jeg også satt ned i potetkassa ved gårdsveien vår og noen rotet jeg ned i noen ampler. Det ser virkelig stusselig ut når man setter det ut. De små grønne dottene bakerst på bildet er valmue. Resten er kornblomst, en urt som jeg mener å huske var tyrkerdragehode og så blomkarse. Valmuen var liksom bare et småvissent vas av tynne spirer.
De nederste bedene har jeg holdt på å fylle med jord siden jeg ble ferdig med dem i fjor. Det ble ikke ferdig i en fart i år heller. Jeg hentet litt her og litt der (kommer i eget blogginnlegg) og når bedene var fyllt kalket og gjødslet jeg rikelig.
Ca 23. juni fikk jeg plantet ut de siste stakkars plantene som fremdeles sto i plastbakker. 28. juli hadde blomstene begynt å vokse fint til.
Den øverste etasjen som var plantet til først bugnet allerede og valmuene som hadde sett så små og pjuske ut var digre.
Deretter ble det rene veksteksplosjonen. Frem til 21. august ble det slik som dette.
PS – bikkja er ikke plantet. Hun kan flyttes på når man vil ;-).
Og fremdeles vokser det og vokser det. Blomkarsen strekker seg utover på sidene, langt mot neste bed. Ringblomsten og valmuene kommer med stadig nye skudd. De stakkars solsikkene i de store bedene fikk ikke støtte nok, så de har dumpet ned i blomsterhavet, men de ser ikke ut til å ha det minste vondt av det.
Helt ærlig talt har tanken slått meg også. Om jeg ikke bare skal la meg falle ned i dette grønne, gule og røde og ligge der og blomstre til høsten kommer og tar meg.
Så heldig du har vært. Tror jeg får hive meg rundt med sommerblomster et år. I hvert fall de spiselige. Jeg jobber fortsatt med min nye kjøkkenhage. Nå har jeg en midlertidig en, men den bugne i alle fall.
Spennende! Hvilke grønnsaker har du? Jeg tror det kommer til å ta mange år før jeg får justert meg inn på «passe mye» med akkurat de vi bruker og alle de vi bruker.
Har en god del urter, noen nyhandla solbær, squash, sukkererter og potet. Poteten regner jeg med er spist opp i november.
Mmmm – deilig. Poteter blir deg gjerne enten for lite av eller alt for mye, sånn ca annenhvert år. Tror det blir plenty her i år og jeg burde begynt å ta dem opp siden vi er så glad i småpotet.
Jeg har vært kjempedårlig på urter i år. Og det ble litt auda når jeg begynte å få lyst til å lage urtesalt. Så neste år må jeg være flinkere med dem. Løpstikka gikk i stokk i år og ble bare pjusk.
Urtesalt ja. Må huske å ta med hjem i helga.
Glemte å si: Så himla fine bed du har bygget i skråningen i huset. 🙂
Tusen takk :-D! Det kommer etterhvert et blogginnlegg om hvordan jeg gjorde det. Jeg håper det holder noen år. Og at det lille tonnet med aviser jeg hadde nedi der holder skvallerkålen unna en stund.