Stikkordarkiv: Dyreliv i hagen

Hagefugltelling 2019


Nå er det snart hagefugltelling. Den går av stabelen lørdag 26. og søndag 27. januar. Hagefugletellingen er et verdifullt verktøy til å se hvordan det går med fuglene våre. Jo flere som deltar, desto bedre!

Til dere som har vært med før: Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvordan dere teller? Har dere noen strategi? Den første gangen gikk det aldeles rundt for meg. Men etterhvert har jeg fått litt mer teken på det.

Ånei, ånei… nå telte hun meg også.

Til deg som er helt ny i hagefugltellingen. Her er noen tips fra meg:

  • Det første og beste tipset finnes på en måte allerede i reglene for hagefugltellingen. » Noter det høyeste antallet du ser av hver art samtidig.» Så – for å gjøre det enkelt – det første tipset er å telle nettopp en art av gangen. F.eks. alle kjøttmeis. Prøv å ikke la deg distrahere av de andre en stund. Jeg kan telle samme arten flere ganger og så bruker jeg det høyeste tallet jeg ser av samme art til samme tid den helgen.
Bare kjøttmeis. Hadde det bare vært så enkelt hele tiden!
  • Tydelige kjønnsforskjeller er rene tellehjelpen. Tell gjerne ett kjønn av gangen. Det gjør det lettere å få med alle. Det er for eksempel merkelig mye lettere å telle 10 + 10 dompap enn 20.
To hunn dompap og en hann.
  • Lag deg en liste over hvilke arter du forventer, så du bare kan skrive et tall ved siden av dem. La det være plass til å erstatte tallet med høyere tall om det dukker opp flere fugler av arten litt senere.

Tell, stryk og kluss i vei akkurat slik det er best for deg.

Et telleark fra 2018. Det kunne godt vært enda bedre plass, men dette holdt.
  • Har fugleforingsplassen din en egen dynamikk? Det kan du få nytte av. Her hos meg kommer artene litt i puljer. Gulspurven kan være dominerende en stund av dagen. En annen periode kan det være mest meis. Noen arter foretrekker morgenen og andre kvelden.

Om arten ikke har spesielle tider som preferanse, kan de ha andre mønster. Enkelte arter liker å være sammen med spesifikke andre arter. Når skjærene er her dukker det f.eks. gjerne opp tilfeldige kråker. Kanskje de hører sladder om mat? Mens nøtteskrika vår stikker av når skjærene kommer. Har vi sjeldne gjester kan de henge sammen med en gruppe. For eksempel har vi en bjørkefink som virker som om den kommer når grønnfinken er her. Så da følger jeg ekstra godt med.

Det kan være greit å følge med på slikt og telle arter når de har «sin tid» og ikke prøve å telle den arten når de fleste av dem egentlig gjemmer seg i en busk og venter eller er ute på bygda et sted og holder på med noe annet interessant.

  • Så – for å gjøre det litt komplisert…. Du kan bruke kamera som hjelpemiddel. Pass på å ha en innstilling som gjør at du faktisk kan kjenne igjen artene på bildet. Og igjen – pass på at du ikke teller samme fugl to ganger.

Dette kan være veldig greit for arter som har veldig mange individ på besøk. Man kan f.eks. telle de man har i trærne rundt foringsplassen og så i samme tidspunkt knipse de som sitter på bakken rundt maten. Bare hold tunga rett i munnen.

Bruker man den metoden bør man også konsentrere seg om en art av gangen. I dag var det minst 64 gulspurv på besøk her på en gang. Jeg hadde ikke en sjans til å telle ordentlig uten et bilde.

PRAKTISK TIPS: Ta f.eks. bilde av gruppen på bakken og noter tallet fugl du ser som IKKE er med i bildeutsnittet. Deretter – ta bilde av tallet du har notert. Så vet du senere at tallet hører sammen med bildet foran på filmfilene.

  • Er du usikker på artene? Ha fugleboka i nærheten eller – enda bedre – bilder av de vanligste artene slått opp foran deg. Man kan f.eks. få kjøpt fugleplakater.
  • Og sist, men ikke minst. Pass på å rapportere inn tellingen din! Det er stadig flere hageeiere som deltar og det er synd om man glemmer det aller siste. Å rapportere (jeg holdt på å glemme det et år).

    Følg oppskriften på fuglevennen: Hvordan deltar man. Om du ikke får det til, be om hjelp fra andre som teller eller på nettet. 

For inspirasjonens skyld – spar på de årlige tellearkene dine og følg med på de nasjonale resultatene når de kommer. Det er gøy!

Her ser du resultatene av tellingene mine og utviklingen i nettopp vår hage.

Og så vil jeg benytte anledningen til å skryte av hvordan de får ut de nasjonale resultatene ganske raskt. Med fine sammendrag og trender.

Og du! Noen individer vil alltids gå forbi oss. Ikke bli stresset om du føler du ikke får med deg alt. Når så mange hager er med år etter år, kommer det uansett frem trender og tall som sier noe viktig om fuglene våre.

Hagefugltellingen 2019 har egen facebookside. Sleng gjerne innom og fortell om hvordan det går. Det er moro for alle som er med.

Da gjenstår bare å ønske en riktig god fugletelling! Jeg går i gang i morgen. Er du opptatt i helgen er det mulig å telle fremdeles uken etter. Du klikker bare av når du telte på innrapporteringen.

Lykke til!!

En sjelden gjest i hagen, men jeg har faktisk fått telt en som var innom på akkurat rette helgen.

Kjernebiter – endelig en ny art

Det er så moro med alle fuglene i hagen og det må innrømmes at det er bittelitt mer stas hver gang det dukker opp en helt ny art. Kjernebiteren ble art nummer 84 som har satt sine ben på gården mens jeg har observert det. Med de som har flydd over innenfor grensen, er det art nummer 92.

Og så vakre de er alle fuglene. Også denne krabaten.

Det er så mye trekkfugl her nå at de spiser oss ut av huset. Men det er helt ok. Vi kommer til å savne dem når de drar. Vi har fremdeles både bokfink og bjørkefink i mengder. Og mye grønnfink. Noen av grønnfinken kan jo finne på å bli over vinteren.

I dag dukket det også opp en løvmeis. Den er nok på vei sørover. Mens granmeisen – som den hopper rundt sammen med i dag – kanskje blir. På en måte er det like spennende å se hvem som blir her i vinter som hvem som kommer til våren.

Etter et par døgn fugleforing

Det er oktober og vekslende vær. Og det er mye liv i luften.

Av forskjellige grunner forer vi ikke fugler på sommeren. (hvis man vil kan man godt gjøre det). For to dager siden hang jeg opp en frøautomat med solsikkefrø. Første dagen ble den bare sjekket forsiktig ut. Dag to eksploderte besøket. Fugl tiltrekker fugl enten de spiser på automaten eller ei. Det har vel antagelig med flere ting å gjøre. For eksempel 1) de hører og ser at hagen tiltrekker fugler og kommer for å se om det er noe godt til dem også. og 2) det er trygghet i antall.

Og vi gjør jo også mye for å tiltrekke fugler. Vi beholder mange trær av forskjellige slag, selv om det betyr at vi ofrer litt på utsikten. Vi har mye vekster (busker, stauder, ettårige blomster, ville blomster) i hagen og en stor del får lov å være ugress. Vi har mye bærbusker og plukker ikke inn alt. Svartsurbæra er da også en veldig fargerik glede.

I år har vi fått en halvkaotisk grønnsakshage – med rikelig tilgang på meitemark. Jeg legger også vekt på å lage områder som kan være insektsgunstige. Både for insektenes egen del og fordi vi slik tiltrekker insektsetere.  Rødstrupe må ha hatt et godt år for disse har det vært rikeligere besøk av hele sommeren enn hva jeg noengang har sett. De holder gjerne til ved grønnsak og bærbusker sammen med trosten, men kommer oppom og viser seg frem iblant.

Disse dagene med fuglemating har vi følgende fugler innom.

  • Kjøttmeis
  • Blåmeis
  • Granmeis
  • Svartmeis
  • Spettmeis
  • Bokfink
  • Bjørkefink
  • Grønnfink
  • Gulspurv
  • Rødstrupe
  • Gjerdesmett
  • Munk
  • Dompap
  • Flaggspett
  • Skjære
  • Svarttrost
  • Rødvingetrost
  • mulig ringtrost

Det er fremdeles flere trekkfugler her med andre ord. Og det er en glede å fylle dem med litt energi på veien sørover. Det er overraskende mange av hver art.

Gjerdesmett er en litt sjeldnere gjest i hagen, men for noen dager siden var det minst tre her på en gang.

Det er en fryd å følge fuglene på tett hold igjen!

Snart blir imidlertid mange av dem borte for sesongen. Det går småfuglflokker og ploger jevnlig.  For noen få dager siden gikk jeg meg rett inn i en gjeng med duer som var nesten eventyrlig. Bikkjene og jeg var kommet godt inn i skogen da det begynte å flakse og røre seg overalt. Da de kom seg på vingene tok de en runde før de gikk over oss i en stor flokk som laget skygger på skogbunnen.

Dype brystkasser og sterke vingeslag. God tur! God tur!

Svarthvit fluesnapper hunn ankommet

De fleste av fuglene har kommet til hagen nå. Det er bare de seneste som mangler. Både svarthvit hannen og vi har ventet på hans frue noen dager (eller fruer – han er ikke snauere enn at han kan ta flere).

I går ankom den første.

Jeg merket det på at sangen plutselig sprutet ivei og da jeg tittet var det vill, glad samflyging. Og kasse-sjekking! Masse kasse-sjekking. Av en  og en – og iblant begge samtidig.  Så våryre og fine.


I dag har regn plutselig hentet frem irrgrønt overalt. Utsikt og innsikt endres i en stille eksplosjon.  Alt blir lunere, nærmere og liv virker så utrolig sterkt. Når man tenker på all den energien som går fra hvile til grønt løvverk på så kort tid som på våren, kan man bli nesten overveldet. Hvordan kan man nesten glemme dette fra år til år? Vi frykter sen vår og synes det må mye til for å overmanne alt det visne grå. Og så vips – er det bare her.

Kraften må være enorm! Likevel verken hører vi den eller kjenner vi den. Luften burde dirre og bølge, bli flyttet av alt som kommer opp og ut og frem. Det burde buldret i bakken og knaket i trær! Men det bare… kommer. Løv på løv, gresstrå ved siden av gresstrå – og snart blomst etter blomst og bugnende frukt og grønnsaker.

Jeg kunne ønske jeg kunne stikke fingeren i jorda (… eller putte en gren i et øre for den saks skyld)  og bli fylt av denne energien. Istedet er kroppen rasende i dag. Jeg skulle jo «overanstrenge meg med måte» og hvile noen dager etter siste kraftanstrengelse i kjøkkenhagen. Det var planen. Jeg er god på planer. Elendig på disiplin. For så skulle jeg bare… for det er jo topp å få ned noe i åkeren like før regn. Midt i myggsvermen krabbet jeg derfor rundt i går kveld og satte potet. Det var bare dumt.

Så – nå kunne jeg ønske meg en trillebår sjokolade og et badekar for smertelindring. Ingen av delene er såvidt jeg vet på vei (og sjokoladen hadde nok uansett ikke vært så tilfredsstillende som jeg tror) .

Men jeg kan i hvertfall kose meg med fluesnapperne som jakter like utenfor vinduet.

Jernspurv saboterer .. eller aktivitetsregulerer?

Jeg beklager at det er så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden. Det er vår. Gård og hage har høy prioritet. Jeg prøver å lage kjøkkenhage, se neste innlegg. I den anledning balanserer jeg ekstra våraktivitet og hvile. Og balansegangen tar en del fokus. Dessuten bommer jeg en del og blir overanstrengt – og da blir det ekstra hvilehvile og ikke blogging.

Men nå regner det så her kommer noen ord.

Jernspurv til glede eller besvær
Jeg begynte tidlig med kvistkverning i år – før fuglene kom. Men med denne kroppen blir det lange pauser og jeg har ikke kommet langt i haugen. Den ser omtrent ut akkurat som under fremdeles.

Og det er da man får disse små sabotørene – eller hjelperne – eller hva man kan kalle dem. For når det gjaldt kverningen så sa jernspurven «den gang ei». Og så flyttet et par rett inn i kvisthaugen. Nå er det muligens et rede der inne et sted. Jeg er ikke sikker, men jeg vil ikke ta sjansen på å ødelegge. Så da ble det stopp. Heldigvis (hm…) har jeg mye løs kvist å ta av så lenge.

Jeg kan jo virkelig ikke klage. Hele poenget med denne hagen er at det skal være liv i den! Da får man bare finne seg i at livet flytter inn før man er ferdig med enkelte prosjekt.

Annet dyreliv i hagen
Jeg har sluttet å fore ekorn og fugl nå – og har dårlig samvittighet. Men det er veldig mye mat igjen på bakken her i hagen, så det blir ikke bråstopp akkurat. Jeg slenger ut litt sånn sporadisk iblant enda. Avslutningen er dessuten timet med at dyrene allerede av seg selv har dempet påtrykket ettersom våren gjør inntog.

Men ekorn-mor er fremdeles sulten, sier hun. Det er bare det at jeg ikke vil at hun skal ta med ungene til hagen når de er små pga mine «rovdyr». Så jeg har noen små triks på lager. Hun kan jo heller ta med maten ut!

Jeg har satt ut masse nøtter. Hun jobber nå med både spising og hamstring. De første nøttene ble hamstret i blomsterbedet mitt. Men hun drar gradvis lenger med dem. Så nå vet jeg at hun har mat mye lenger enn jeg forer.

Nøttene var skumle først.

Men så gikk det unna…

For sikkerhets skyld har katta uansett innetid – fast – det meste av dagen nå. I hvertfall de tidene katter OG små byttedyr er mest aktive. Bibbi er veldig flink til å følge matmors natur-skjermings-regime og trives like godt med det som med å ha full tilgang ute. Hun er jo fremdeles ute på høylys dag.