Stikkordarkiv: Foto

Nålefilting: Litt mer om bruk av bilde

Å bruke bilder når man skal hente ut formene til et dyr man skal nålefilte, er ganske moro. Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler til.

Man kan bruke penn og papir. Siden jeg har bildene digitalt bruker jeg et enkelt tegneprogram, som f.eks. standardprogrammet Paint på pc’en. Først legger jeg inn bildet. Så skisser jeg rundt. Det hender jeg må prøve meg litt frem for å finne akkurat de strekene som «gjør» dyret. For å få det tydeligere har jeg visket vekk bildet etterpå.

Da min vakre Sylvester Godzilla O’Malley levde laget jeg denne skissen av ham. Litt mer forskrekket på bildet enn på tegningen.

Når du først har en tegning i et program du kan leke litt med, kan du imidlertid også se på hva som skjer om du drar i deler av bildet. Her har jeg strakt hodet. Vips – en mye mer forskrekket katt.

Slik kan man «finne former» på flere dyr. Det kan være moro å lete med få streker. Denne må jeg prøve å filte en dag!

 

Enkelte dyr blir veldig nusselig når man tegner dem sånn. Og det er også slik vi gjerne oppfatter dem når vi ser dem. Det er nok ikke for ingenting at ekorn er populære Disneyfigurer.

Gjerne tiltrekkes vi av det runde, søte.

Som snarest kan vi også se på hva som gjør forskjell på voksent og barnlig.

Her ser du en filtet katt som gir inntrykk av at den er ung. Ser du hvorfor?

Jeg la bildet over i Paint og prøvde meg frem. Når jeg tegnet på rundinger, trekanter og firkanter så var de ikke særlig utstrakte.

Unge individ har gjerne rundt ansikt, stort hode, store øyne (men her er de jo lukket), store og runde ører, liten knappenese og rund kropp (Hvorfor søte dyr gjør oss tullete: forskning.no).

Det var ikke egentlig meningen å gjøre denne pusen så søt. Det var et mer voksent dyr som var modell. Jeg har oppdaget at jeg ofte ender opp med at vesenene mine ser yngre ut enn meningen er så jeg jobber med å gjøre trekkene mer voksne. Da nytter det å vite hva som gir inntrykket «ung» og hva som gir inntrykk av «voksen».

Jeg tok et bilde av vår godt voksne Bibbi for å se hvordan det var med henne. En katt er en katt, liksom.. Hva gjør at jeg ser at hun er voksen?

Ved å tegne litt sånn, får jeg noen ahaopplevelser. Hun er visuelt «bygd opp» av mer langstrakte trekk enn den unge katten over. Jeg har prøvd å illustrere det her. Om det ikke er aldeles perfekt vist, så synes det forhåpentligvis likevel.

Jeg kan altså med fordel overdrive noen av trekkene litt. Dra dem ut mer enn jeg først tenker. Da oppveier jeg kanskje min tendens til å gjøre dem litt for søte. Men ikke øyner og ører! Da går jeg mot det barnlige igjen.

Jeg elsker å bruke bilder for å forstå mer av hva jeg ser. Det er på en måte en like spennende del av nålefiltingen som selve utformingen.

Jeg håper andre også kan ha nytte av dette tipset.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Notatbøker til inspirasjon

edderkoppunger cPå samme måte som musikk kan bilder påvirke uventet mye. Få en til å miste pusten og fotfeste og litt av seg selv. … Eller finne pusten og fotfeste og litt av seg selv. De kan  lage støy eller de kan vake umerkelig i bakgrunnen. Nesten. Men hvor ofte er et bilde et punktum og bare noe å hvile blikket på?

Jeg bruker bilder hele tiden. Enten jeg bruker dem konkret eller de fyker rundt i mitt indre. De som finnes i bakgrunnen, har jeg stor respekt for. Plutselig ser jeg at de har påvirket meg – mye.

I dag har jeg bestilt egendesignede notatbøker på nett. Vanlig linjerte med mine bilder på front, inni omslaget og bak.

Målsetning: Ha inspirerende bøker å skrive ned ideer i.

Jeg har holdt meg litt innenfor den sjangeren jeg jobber med for tiden. Uten at bildene kan relateres direkte til tekst.

Men det er … noe.

Får fornemmelsen av stanken av den halvråtne lemmenskallen og en rusten syl deg til å rynke på nesen? Gir det deg en nesten umerkelig anelse av en brekning som fyker ned mot magen fra det myke av ganen for så å forsvinne som om det aldri var noen brekning der? For det var ikke så sterkt, var det vel?

I kontrast lukter den andre skallen solvarmt svakt av kalk. Forunderlig.

Forresten – hvem lukter på dem, liksom?

skaller skalle 2

katt på stigeEgne bilder gir meg mye inspirasjon. De er jo allerede skapt ut av  noe som har inspirert meg. Ut av det jeg har blikk for. Det som får meg til å stusse og tenke mens jeg drar fingeren over en rusten egg, blåser distre på en støvdott som har festet seg i noe spisst eller bøyer meg frem og titter inn i en øyehule på jakt etter det som var.

Kjenner du smaken av rust på fingrene etter å ha ryddet? Hører du knirkingen av hengselen? Var det den gamle mannen som gikk?

øks lin

hengsel nett 3

Støvete, spunnet og rustent. Jeg har ikke vært i toppform i det siste, så støv og edderkoppnett finnes det nok av. Rusten kom lenge før meg.

Jeg bare drar det inn. Møblerer med det.

For – helt ærlig – så elsker jeg alt dette.

fluer

Snart våkner fluene. Dovne og dårlig til å navigere etter vinterdvale dunker de borti meg på leting etter en vei ut. Jeg vil kjenne igjen følelsen hvis de treffer meg i munnviken. Eller om de klasker ned på nakken og forviller seg summende inn i en hårlokk.

Åh – den lyden!

Det har skjedd før. Jeg konsentrerer meg om å ikke slikke i munnviken. Plukker dem alltid forsiktig og slipper dem ut. Ser for meg hvordan den friske luften fyller dem med energi. Tenk hvor lenge de har sovet i mitt hus og ventet på akkurat det.

Hvis de havner i nettet, blir de hengende til de blir funnet av flittigere vesen enn meg. De som også har mange flere ben å stå på enn meg.

Noen lager nett og noen blir til støv.

Noen kommer bare med masse tøv.

—-

De neste bøkene jeg skal lage skal være myke, varme og magiske. Det blir spennende å se om tekstene inni notatbøkene viser seg å reflektere det de omfavnes av. Hva tror du?

(bilder av bøkene kommer så snart de er i hus)